bilindustrien

Irans nyvalgte president Hassan Rouhani sier mye bra, men vil bli bedømt på sine handlinger, slår utenriksminister Espen Barth Eide fast.

Han hilser tilnærmingen mellom Iran og omverdenen velkommen.

- Vi hører og anerkjenner det han sier, men kommer eventuelt til å endre politikk i tråd med det han gjør, understreker utenriksministeren overfor NTB.

Rouhani gjentok fredag at Iran ønsker en rask løsning på striden om landets atomprogram. Senere samme dag snakket han med USAs president på telefon, den første direkte kontakten på dette nivået siden 1979.

Tilnærmingen mellom de to erkefiendene gjennom over 30 år skjer etter valget av den relativt moderate Rouhani i Iran i juni.

Ny forhandlingsrunde

Nye forhandlinger om Irans atomprogram sparkes i gang i midten av oktober, og iranerne sier de ønsker å få en avtale på plass innen ett år.

Eide er spent på hvor sterk forankring Rouhani har for sine utspill i det iranske maktapparatet, hvor ayatolla Ali Khamenei troner øverst. Han understreker også at Iran, som alle andre land, har rett til fredelig bruk av atomkraft.

– Men landet må samarbeide med verdenssamfunnet og FNs atombyrå IAEA for å sikre at anrikningen ikke har andre formål, sier Eide.

Krav til USA

Iran åpner for innrømmelser i nye atomsamtaler og forventer trolig at USA gjør det samme.

- Trolig vil Iran konkretisere sine tilbud ganske raskt. I den grad det skjer og det viser seg at tilbudet er vesentlig, blir ballen liggende hos USA. Da har Obama og Kerry sagt at de er interessert i å følge opp den diplomatiske og politiske tilnærmingen, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til NTB.

Han får støtte fra seniorforsker Kjetil Selvik, som tror iranerne forventer at deres diplomatiske offensiv møtes av en tilsvarende holdning.

— Iran tenker at de viser stor velvilje og åpenhet og håper motparten også er villig til å strekke seg lenger, sier Selvik ved Chr. Michelsens institutt til NTB.

— Dragkampen i Vesten vil nok fortsatt stå om dette. Noen i Vesten vil tenke at «Iran er svekket og kan tvinges til å imøtekomme alle krav». Men Rouhani trenger en avtale han kan selge til sin befolkning, sier Selvik.

«Muligheter»

Torsdag møtte Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif utenriksministrene fra de fem vetomaktene i Sikkerhetsrådet og Tyskland i New York. USAs utenriksminister John Kerry sier den iranske ministeren la noen «muligheter» på bordet.

— Det ryktes at Iran er villig til å legge ned det omstridte anrikningsanlegget utenfor Qom, slik at anrikningen heretter bare skal foregå i Natanz, forklarer Lodgaard.

Han sier han ikke har sett noen bevegelser i posisjonene til USA, som stadig viser til februar i år.

— Da la de la fram et forslag om at Iran skulle stanse all anriking til 20 prosent og legge ned anlegget ved Qom, i bytte mot lettelser i handelen med gull og andre edle metaller. Dette var en ytterst marginal motytelse, og Iran sa det var langt fra tilstrekkelig, sier han.

NUPI-forskeren mener det er viktig med rask fremgang i prosessen for å unngå at motkreftene i Iran, Israel og USA melder seg med full styrke.

Retten til å anrike

Lodgaard tror en kombinasjon av åpenhet rundt atomprogrammet og begrensninger av det må bli utfallet av nye samtaler.

— Nøkkelspørsmålet er retten til å anrike. Den ligger nedfelt i ikkespredningsavtalen, og Iran er medlem. Iran står på den retten, og jeg tror ikke man kan forvente noen forandring der. Hvis USA anerkjenner at Iran har den retten, vil mye annet kunne falle på plass ganske fort, sier han.

Mens Vesten ikke vil at Iran skal utvikle atomvåpen, er iranske myndigheter svært opptatt av å få hevet de mange sanksjonene som kveler landets økonomi. Iran hevder landet bare har fredelige hensikter med sitt atomprogram.

(NTB)