Mer kristendom er reaksjonært og respektløst

NÅR POLITISK MAKT skal fordeles, spiller de symbolske seierne en stor rolle. Det preger også regjeringsavtalen mellom Høyre, FrP, Venstre og KrF. Alle partier har fått noe nypusset de kan holde opp og vise fram som sitt trofe. For Knut Arild Hareide og KrF gjelder det særlig punkt 4 L i avtalen. Der heter det at faget RLE (Religion, livssyn, etikk) i skolen skal endre navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn, etikk). Samtidig gjeninnføres kravet om at faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom.

DET ER IKKE SIKKERT at dette vil bety så mye i praksis. Hvordan skal en lærer prosentmåle kristendommens andel i egen undervisning? Det er likevel oppsiktsvekkende at den nye regjeringen vil skru klokka tilbake. Tiltaket vil bli oppfattet som et forsøk på å befeste kristendommens politiske hegemoni i vårt land. Da er veien kort til å åpne et nytt frontavsnitt i kampen om hva som skal være norsk identitet. En økt vekt på kristendom i skolen er respektløst overfor andre religioner og livssyn. Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund har rett når han sier det ikke blir mye tid igjen andre religioner, livssyn og etikk.

DET ER OGSÅ MULIG at endringen er i strid med avgjørelser som tidligere er fattet i FNs menneskerettighetskomité og i menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Her ble Norge dømt i 2004 OG 2007 for innholdet i det daværende KRL-faget, som seinere ble endret både i form og innhold. Forslaget i regjeringserklæringen har tydelige likhetstrekk med faget som måtte omgjøres.

UANSETT ER DETTE punktet i regjeringsavtalen et skritt bakover i tid. Vi har fått en halvveis avvikling av statskirken (med større indre selvstyre for Den norske kirke) og skolens kristne formålsparagraf er fjernet. Bakgrunnen for dette er at det norske samfunnet ikke er en homogen, luthersk forsamling. Det preges av et stort mangfold av religioner og religiøse retninger og et betydelig innslag av ikke-troende. Hovedtrekket er at de som bor i Norge er blitt mer sekulære, selv om det også er tendenser til mer glød i deler av det religiøse spekteret.

RELIGION ER EN relevant del av norsk samfunn og norsk virkelighet. Det samme gjelder livssyn som ikke bygger på noen gudstro. Derfor er det selvsagt at det skal undervises i religion og livssyn i skolen. Det sier seg selv at kristendommen skal ha en sentral plass i denne undervisningen. Selv om den kristne tro i dag står svakere, har den uansett betydning som sentral del av norsk historie og kultur.

MEN TIDA ER OVER for å la kristendommen ha en overordnet rolle, både i politikk og i undervisning. Innenfor religion og livssyn finnes det nå en mangfoldighet som må være bestemmende for hvordan vi organiserer denne delen av samfunnet. Det betyr full trosfrihet, likestilling mellom alle religioner og livssyn og en sekulær stat.

I ANDRE LAND, blant dem Danmark, er kristendommen blitt en skanse i kampen om nasjonal identitet, innvandring og integrering. Selv om det ikke er noen grunn til å mistenke KrF eller FrP for å ønske en slik utvikling, finnes det krefter i vårt land som gjerne ser at det åpnes et slikt frontavsnitt. De kristne må innse at deres troshegemoni er over. Muslimer må akseptere at deres religiøse påbud og lovgivning aldri kan opphøyes til allmenne bestemmelser. De ikke-troende må gi plass for religiøs utfoldelse.

BARE DA KAN VI unngå nye konflikter og motsetninger. Å tvinge mer kristendom inn i skolen er derfor feil vei å gå. 

Wednesday, October 2nd, 2013 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
March 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Recent Comments