bilindustrien

Jeg klarte bare å samle tre krus – I LOVE Holmestrand, Fitjar og Aurskog-Høland. 

Ringnes er, i tillegg til småflasker, opptatt av kvinner. Han liker at kunsten hyller kvinnen. Den type Kvinne med stor K som ikke har noe i mot et klaps på rumpa. Han er ikke så begeistra for kvinner med liten k, og det er jo en ærlig sak. Jeg har også lest at han, som eneste mann, holder en årlig middag for «sterke norske kvinner». Damene får alt gratis, og de elsker å bli dyrket som de gudinnene de er.  

Jeg har prøvd meg på noe av det samme – å samle noen damer til middag, men det har av praktiske årsaker vært vanskelig å få til (det var alltid noen som ikke kunne). Jeg fikk til en lunsj en gang, men det kom ikke mange, og de som kom var ikke særlig sterke. De fikk maten gratis og en bong hver.  

Så til kunsten, i anmeldelsen kommer jeg til å fokusere på to ting når det gjelder den: hva den forestiller, og aller viktigst, hvordan statuene er montert. La det være sagt med en gang, mye av monteringen er rett og slett ren kunst. Det er ikke mulig å se noen form for såle, og da jeg rugget på en statue som forestilte en kvinne med en unge, rikket den ikke på seg.

Og jeg rugget lenge, i flere minutter, mens jeg kjente blodsmaken og tårene komme. Men uten hell – den var bunnsolid, og det er bra når telen kommer.  

Dette med solide såler er ingen selvfølge. Jeg brukte nemlig bare fire minutter på å velte en Ivar Aasen-statue på Aasen-senteret i 2005.  

Ikke alt er montert i bakken – èn statue henger mellom to trær med solide wires, og da blir jeg imponert. Dette er utenfor boksen så det holder. Nå gjenstår det å se om den blir hengende når det kommer vind og nedbør.

Du bør vite hva du gjør når du henger ting i lufta. Statuen er noen bein som er kveila inn i en slags slange, så jeg må gi litt trekk for at det er litt uklart hva den egentlig forestiller. Med mindre den ikke skal forestille nettopp det; «bein som er kveila inn i en slags slange», da tar jeg selvkritikk for dårlig kunstforståelse. 

Kunne det ikke være en idè å sprite parken opp med levende statuer, slike som de har på Karl Johan? Hvis de kan sine saker, er det nesten umulig å se at det er mennesker bak sminken, og man blir skikkelig skremt når de beveger på seg.

Ringnes sjøl er jo homo ludens (menneske som leker), for på småflaskemuseet kan man trykke på en pupp for å få såpe. Det er gøy. Jeg håpet at noe av det samme skulle skje når jeg trykka på statuene i Ekebergparken, men det gjør det ikke. Det er synd. Det er alltid et pluss når det kommer ut noe av det du trykker på.  

Planen var å anmelde alle verk, men dessverre viste det seg at bikkja klikker på skulpturene. (Se video)