bilindustrien

(Dagbladet): Mens norske husholdninger får stadig mer å rutte med, opplever store deler av verdens befolkning en hverdag fylt med sult og fattigdom. Alt håp synes borte.

- Tradisjonelt har flest mennesker flyktet fra land i krig eller ekstrem krise, som i Syria og Somalia. Men dette er i endring. Nå flykter mange mennesker fra land som er i dyp krise, som Eritrea. Når håpet er borte, gjør folk alt for å komme seg avgårde. Hele familier selger alt de eier for å sende en eller to familiemedlemmer mot det langt rikere Europa, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Gjør som nordmenn

Som sjef for Flyktninghjelpen, har Egeland ansvaret for 4000 hjelpearbeidere som er utplassert i de fleste krig- og konfliktområder i verden. Organisasjonen vokser stadig, og får inn over én milliard kroner fra ikke-norske donorer, som USA, EU og Storbritannia. Han blir sinna når han hører den norske debatten. 

- Det provoserer meg når feite 50-åringer i Norge snakker om lykkejegere som om dette bare er folk som kommer til Vesten for å søke lykken. Dette er dypt fortvilede mennesker som flykter, og vi hadde – og har – gjort akkurat det samme, sier Egeland i rasende fart.

Han viser til de mange nordmennene som dro til Amerika for 100 til 150 år siden.  Og det faktum at Norge sendte politiske flyktninger til Sverige under andre verdenskrig.

- De som nå drar, er mennesker som deg og meg. En hel slekt foretar vurderingen om at det ikke lenger er håp. De selger alt de eier og sender avgårde en eller flere familiemedlemmer mot håpet, sier Jan Egeland.

Desperat jakt

Å flykte er en enorm risiko. I løpet av de 20 siste årene har 25.000 mennesker dødd i Middelhavet, som igjen betyr at det dør minst tre personer i Middelhavet per dag – og at det har gjort det hver dag de siste 20 årene.

- Folk drukner i Middelhavet, de drukner midt i Atlanteren.. Folk dør i tuneller på vei inn eller til Europa, de dør i lufttette containere, på vei over hav i skip.. De dør på jernbaneoverganger. I ørkenen. Det dør folk hver eneste dag, i en desperat jakt etter et verdig liv, sier Egeland.

Han understreker at det viktigste er å få hjulpet menneskene der de bor, og at målet må å være en verden i bedre balanse. Samtidig viser han til at nordmenn lot seg opprøre og engasjere da det døde 200 personer idet de forsøkte å komme over Berlin-muren fra Sovjet.

- Burde vi ikke også bli opprørte over at titusener av mennesker dør i forsøket på å komme over muren inn til Europa? Vi har en moralsk krise for Europa. Vi i bruker mye energi på de små problemer, og vi investerer for lite tid i de største problemene og utfordringene. Hvis vi ønsker en trygg verden, må balansen gjenopprettes. Ubalanse fører til enorme folkevandringer, terror og vold. Vi må investere for å få verden i balanse, sier Egeland.

Vil endre asylregler

Egeland kritiserer Schengen- og Dublin-avtalene, hvor han mener at Italia og Hellas ble lurt. Begge landene er blant de fattigste i Europa, og de landene som mottar flest flyktninger, fordi de ligger geografisk nærmest. Schengen- og Dublin-avtalene sier at flyktningene skal søke om asyl i det første landet de ankommer, som jo oftest blir landene ved Middelhavet.

- Der rikeste landene ligger lengst borte fra der for kommer i land i Europa. Det er en stor mangel på byrdefordeling i Europa, og det er mange ting Norge kan gjøre for å hjelpe de menneskene som virkelig trenger asyl, sier Egeland.

I dag er reglene sånn at en person som er forfulgt i sitt eget hjemland må komme seg ut herfra, og søke om asyl i Norge, må personen komme seg til Norge ved egen maskin, for så å søke visum.

- Men hvis du står på en dødsliste i Aleppo i Syria, er det det ikke mulig å komme seg til Norge for å søke om asyl. Derfor burde det være lov å søke om asyl direkte på ambassadene ute i verden, sånn at de mest forfulgte og mest trengende får hjelp, mener Egeland.