bilindustrien

(Dagbladet): Kjetil Drange, lokallagsleder i Politiets fellesforbund, mener situasjonen rundt utrykningen til trippeldrapet ikke var særlig avvikende fra den normale beredskapen på kveldstid for de 108 000 innbyggerne i Sogn og Fjordane.

- Som regel er politiet siste nødetat på stedet, noe som slo ekstremt ut i denne hendelsen. Men nå var det jo faktisk en patrulje i riktig del av regionen da meldingen kom, noe som er langt fra en selvfølge. Hadde de i aktiv tjeneste vært et annet sted  kunne reisetiden vært betydelig lengre, sier Kjetil Drange, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund.

Antallet politifolk som er på tjenestestedene eller på hjul i Sogn og Fjordane til enhver tid er på ingen måte nok til å håndtere hendelser av en viss størrelse, ifølge ham.

- Gambling

Såkalte beredskapsvakter – politifolk som er hjemme men tilgjengelig på telefon — blir kalt ut når det «smeller», kombinert med innkalling av politifolk som har helt fri.

Beredskapsvaktene er en langt rimeligere form for beredskap. Sogn og Fjordane politidistrikt er helt avhengig av denne type tjeneste da det ikke er personell for å dekke hele døgnet med aktiv tjeneste.

- Det er aktiv tjeneste så langt pengene og personell strekker til. Hadde det vært nok personell hadde beredskapsvakten vært avskaffet. Nå skjedde trippeldrapet på en ukedag og en tid på døgnet da det er relativt lett å få tak i  mannskaper på fritida.  Hadde det skjedd seint en fredagskveld, ville mange færre vært tilgjengelige på fritiden og kanskje vært langt unna på hytta eller ha tatt seg et par glass vin. Sånn sett kan man si at man gambler med beredskapen, sier Drange.

Men den tillitsvalgte for politifolkene mener det er umulig med dagens bemanning å garantere noen bestemt responstid ulike steder i distriktet.

- Det er ikke knyttet noe krav til hvor raskt beredskapsvaktene skal kunne innfinne seg på et bestemt sted. Ett problem kan være at det er tilfeldig hvor aktuelle tjenestemenn er bosatt. I tillegg må de bruke tid på å bli to i bilen for en fullgod patrulje og for eksempel avtale et møtested og ta seg dit før de i de hele tatt kan kjøre mot selve situasjonen, sier Drange.

Han understreker også at politifolkene som faktisk er på jobb ofte er bundet opp av kontorarbeid i utgangspunktet.

- Sogn og Fjordane har ikke noen egen etterforskningsavdeling, med unntak av økonomisk kriminalitet, og en patrulje som har kommet over noe vil bruke mye tid i etterkant på kontorarbeid for å følge opp selv, sier Drange, som mener bemanningen er nødt til å økes betydelig for å kunne gi en forutsigbar beredskap.

- Vi er statistisk sett et trygt fylke med utfordrende geografi, men vi har jo fått erfare at alvorlige hendelser kan skje hvor som helst.
Responsen blir aldri bedre enn den til enhver tid tilstedeværende patrulje. Så lenge vi ikke har flere politiansatte vil vi fortsatt oppleve å komme sist frem av nødetatene.

- Ingen oversikt

Beredskapssjef Jan Petter Sæbø i Helse Førde peker på at også koordineringen nødetatene imellom kan være til hinder. Ambulansetjenesten vet aldri hvor politiet befinner seg idet utrykningen starter.

- Vi har ingen oversikt over hverandre eller hvem som er på vakt hvorfra fra de forskjellige etatene. Vi kjenner ikke hvor politiet er nå det kommer melding om en hendelse eller hvor lang tid de vil bruke til å komme til stedet. Det vet vi først når det har skjedd, sier  Sæbø til Dagbladet.

Han sier at enhetene fra de ulike etatene svært sjelden kommuniserer direkte med hverandre underveis til stedet.

- All kommunikasjon går i hovedsak via operasjonssentralene, sier han.

Tidligst nye krav i 2015

Politidirektoratet understreket i går at det vil komme nye krav om responstid. Men ingen har ennå godt nok sammenlignbar statistikk fra de enkelte distrikteen.

- Ved å etablere enhetlige metoder for å måle responstid vil vi skaffe oss kunnskap som gjør at vi vil bli i stand til også å sette krav, skriver politidirektør Odd Reidar Humlegård i en pressemelding.

Han opplyser at nye krav om responstid dermed ikke kan være på plass før tidligst i 2015.