bilindustrien

KONSERT: Det har vært et meget godt år for amerikaneren Jason Isbell (34), som også ser ut til å ha blitt oppdaget her hjemme.

Hans fjerde album, «Southeastern», havnet sist fredag på Dagbladets liste over årets 20 beste album.

Liten klubb

Buckleys i Oslo har vært forutseende nok til å sikre seg Isbell og hans ukulele-og felespillende kone Amanda Shires (31) til det lille konsertstedet, som også er «hjemmet» til Oslo bluesklubb – og som av Isbell omtales som et sted det føles naturlig å frekventere når du kommer hjem fra en seiltur i arktiske strøk…

Stille

Og selvfølgelig blir det raskt utsolgt, det skulle bare mangle. Det gode med det er at de aller fleste som er kommet virkelig har lyst til å høre på konserten – og ikke skravle.

Og det er bare å innse at det nok er siste gang det er mulig å høre ham spille på et så lite sted her i byen, for Jason Isbells tid er kommet.

Og – konserten blir så fantastisk som det faktisk var lov å håpe på, med årets glimrende utgivelse som bakteppe.

Drive-By Truckers

De mest innvidde vil huske Jason Isbell fra sørstatsrockerne Drive-By Truckers, og mange vil til og med hevde at det var han som skrev de beste låtene. Et par eksempler på det flettes inn denne kvelden, «Outfit» og en mektig «Decoration Day» (begge fra albumet med samme navn fra 2003).

Perfekt ramme

Den intime settingen denne onsdagskvelden er en perfekt ramme for en sånn type konsert du bare opplever en sjelden gang i blant, en seanse der alt stemmer og der du får (nesten) alle til å holde kjeft i tilsammen nesten tre timer!

Amanda Shires, som sjøl har gitt ut fire soloplater, varmer opp med egne låter – spilt på ukulele – før hun tar plass ved siden av Jason Isbell for å gi hans låter et løft med sitt kreative felespill.

Og hun gjør virkelig en forskjell, og bidrar til at dette blir mer enn en vanlig «visekonsert».

Og så henviser hun stadig til Christian Krohg (1852-1925), som sitter på sokkel rett utenfor. Christianabohemen og maleren må ha gjort et dypt inntrykk.

Kraftfullt

Isbell sjøl åpner med «Live Oak» og «Different Days» fra årets album, og åpenbarer umiddelbart en stemme med så mye kraft at du lurer på hvor han tar den fra.

Den formelig hogger tak i deg.

At stemmen overgår den du hører å plate, er noe av «velsignelsen» ved å gå ut og høre livemusikk. Om lyden er like bra som denne kvelden, vel å merke.

Triste sanger

Isbell er en formidabel låtskriver, og det er så deilig å høre en artist som lager sanger som handler om noe.

At de fleste også er triste, får så være, men det hindrer ikke Isbell fra å «spe dem ut» med humor – og rette kjærlige blikk mot sin felespillende frue, som også er duettpartner. De giftet seg i februar.

Melankolien har også et anstrøk av feelgood over seg, og applausen er uvanlig lang og varm fra et nesten andektig publikum etter hvert som både Isbell og publikum blir varme i trøya.

Etter hvert kommer perler som «Travelig Alone», «Cover Me Up», «Elephant» – og «Stockholm», som han framførte i Stockholm tirsdag og hos talkshow-vert David Letterman i sommer.

«Pancho and Lefty»

Det skal gå over halvannen time før han setter et foreløpig punktum med en fantastisk versjon av Townes Van Zandts «Pancho and Lefty».

Isbell har mye av Townes i seg, og har også hatt sin dose med levd liv – uten at det har tatt knekken på ham.

Og takk for det.

Neste gang ser vi ham på en stor scene, enten vi vil eller ikke.