bilindustrien

Skjebnen til den pur unge, heroinavhengige Christiane F. som ble gateprostituert, beveget og opprørte millioner av lesere.

35 år etter at den selvbiografiske boka «Wir Kinder vom Bahnhof Zoo» kom ut, forteller Christiane Felscherinow (51) – virkelighetens Christiane F. – for første gang om hele sitt turbulente liv i en ny bok, skriver den tyske avisa Die Welt. 

Christiane Felscherinow er klar over at det som nok overrasker folk mest er at hun fortsatt lever.

- Hvem hadde trodd at jeg skulle bli 51 år gammel, men her er jeg, uttaler hun i forbindelse med nyheten om bokutgivelsen.

Christiane Fs biografi

Boka har tittelen «Mein Zweites Leben». Ifølge avisa Die Welt sier Christiane Felscherinow at arbeidet med den nye selvbiografien ikke har vært lett.

Det var mange tidspunkter hvor hun virkelig tvilte på hvorvidt skrittet tilbake i offentligheten var riktig for henne.

Boka som er på 336 sider kommer ut i Tyskland 10. oktober. Dagen etter skal  Felscherinow være til stede på den store bokmessa i Frankfurt, sammen med sin medforfatter Sonja Vukovic.

Skrekkens eksempel

Hun er Tysklands mest kjente rusmisbruker, muligens verdens mest kjente, kvinnelige narkoman.

Den rystende noka ble oversatt til engelsk og vakte stor oppsikt også i USA. Ungdommers dopproblemer ble for alvor et debattema.    

På 80-tallet ble Christiane F. også brukt i undervisning i mange norske ungdomsskoleklasser. Den tyske, pene jenta var selve skrekksymbolet, det trodde i alle fall lærerne dengang.

Christiane F. ble født i 1962 i Hamburg, men familien flyttet til en forstad til Berlin da hun var seks år. Da hun var 12 år gammel begynte hun å røyke hasj med litt eldre venner. Tenåringene begynte etter hvert å eksperimentere med sterkere stoffer som LSD og piller. Som 13-åring testet hun heroin for første gang.    

På Bahnhof Zoo

Som 14-åring var hun allerede narkoman og prostituert. Ungdommene som boka handler om, oppholdt seg på den største togstasjonen i Vest-Berlin, Bahnhof Zoo.

Ei gruppe ungdommer, mange hadde stukket av hjemmefra eller kom fra oppløste hjem, brukte heroin, andre stoffer og prostituerte seg, til og med på paradegata Kurfürstenstrasse.

Hun levde visstnok et dobbeltliv i flere år før mora avslørte henne.

Så kom filmen

De som ikke leste boka, så ganske sikkert filmen i regi av Ulrich Edel, som i 1981 kom med den fengende filmtittelen «Å være ung er for jævli» på norsk.

Filmen ble kritisert å romantisere ungdommenes tilværelse med heroin og prostitusjon i Berlin. For Christiane F. var også jenta som elsket det fri og akk så farlige livet  på diskotek gjennom natta.

Heroin chic

Etter å ha sett filmen dro visstnok mange unge jenter til Bahnhof Zoo, for paradoksalt nok å ta etter den Christiane de hadde sett i filmen. Den vakre Natja Brunkenhorst som spilte Christiane ble tidlig inspirasjon til heroin chic-looken.

En av filmens minneverdige scener er da Christiane spyr utover kjæresten Detlev idet han er i ferd med å gjøre klar ei stripe heroin.      

Men det som virkelig sjokkerte ungdommer og voksne var at filmen altså var basert på en sann historie, skrevet at to tyske journalister, Kari Herrmann og Horst Rieck.

Journalistene hadde møtte den virkelige Christine da hun i 1978 vitnet mot en mann som hadde hatt sex med mindreårige prostituerte.

Journalistene ønsket å sette søkelys på ungdommer som vanket rundt Bahnhof Zoo. En rekke intervjuer med Christine om de harde ungdomslivet ble en artikkelserie i nyhetsmagasinet Stern.

Fortellinger om jenta på 13 år som hadde blitt narkoman og prostituert, ble lest av millioner. Så ble artikelene bok – og film. 

Bowies musikk

David Bowie som selv bodde i Berlin i en periode midt på 70-tallet og som heller ikke var ukjent med dopavhengighet, sto bak soundtracket til filmen og spilte seg selv. Bowie var Christianes store pophelt.

Etter boka og filmen ble den ekte Christiane et yngdet intervjuobjekt og en A-kjendis i Tyskland og Bahnhof Zoo station ble en turistattraksjon for enkelte unge folk.

Nå søker hun selv offentligheten igjen.