bilindustrien

I alle de tre NATO-landene, Tyskland, Spania og Frankrike, vakte avsløringene om USAs overvåking sinne og vantro fra de politiske lederne.

Men etterpå har de tre landenes etterretningstjenester vedgått å ha samarbeidet med USAs etterretning, NSA.

Ingen spionavtale

Verst var det i Tyskland, der dokumentene viste at mobiltelefonen til forbundskansler Angela Merkel var blitt avlyttet.

Toppetasjen i den amerikanske ambassaden i Berlin skal være fylt av det mest avanserte etterretningsutstyr, og tyske myndigheter har hatt store problemer med å få ut av amerikanerne noe om omfanget av overvåkingen.

Sjefene for både den tyske innenlands- og utenlandsetterretningen var i forrige uke i Washington, og møtte NSA-sjefen Keith Akexander. Men han hadde ikke mye å gi. På spørsmål fra sine allierte spionsjefer om beskyldningene om spionasje, svarte Alexander ifølge Der Spiegel at han dessverre ikke kunne si noe.

De tyske etterretningssjefene fikk heller ikke med seg en avtale om ikke å spionere på hverandre, slik de ville.

I alle de tre NATO-landene er kritikken av USA likevel tonet ned etter at den første viraken har lagt seg. Erkjennelsen av at man trenger etterretningssamarbeid med USA er til stede i alle tre land. NSA-sjefen Keith Alexander avviste i en kongresshøring i oktober at overvåkingen i Frankrike og Spania var rettet mot disse landenes borgere.

Grammatikalske problemer

Utenriksministeren i Spania, José Manuel García-Margallo, innkalte USAs ambassasdør til Spania, James Costos, til et møte 8. november og ba om forklaringer på de påstandene som hadde kommet fram i avisene El País og El Mundo. Ambassadøren forsikret utenriksministeren om at USA «respekterer privatlivet til spanjolene og lovene», meldte det spanske utenriksdepartementet etterpå.  

Men det hang igjen tvil i lufta etterpå. Nåtidsformen «respekterer», åpner for at det tidligere ikke har vært sånn.

For det andre kan man spørre om det er USAs eller Spanias lover som gjelder når USAs etterretningstjeneste, NSA, samler inn opplysninger fra Spania.

Og for det tredje avtalte García-Margallo og Costos å overlate til de to lands etterretningstjenester «å løse de spørsmål som ennå står åpne». Alt er altså ikke avklart.  

Statsminister Mariano Rajoy og hans utenriksminister vil ha dette betente spørsmålet bort fra det politiske planet og overlate det til etterretningstjenestene for å unngå skade på det diplomatiske forholdet mellom de to landene. Rett etter avsløringene var det snakk om et alvorlig tillitsbrudd mellom venner.  

Følger USAs lover

Da general Félix Sanz, sjefen for Centro Nacional de Inteligencia (CNI), forklarte seg bak lukkede dører for Kommisjonen for Offisielle Hemmeligheter i Deputertkongressen, sa han at NSA nok arbeider etter lovene i USA. 

Men Sanz kunne garantere «99,9 prosent sikkert» at mobiltelefonen til statsminister Mariano Rajoy ikke er avlyttet, i motsetning til den som forbundskansler Angela Merkel i Tyskland bruker. 

I Frankrike har president François Hollande og hans statsråder på samme måte dempet sinnet etter de første avsløringene. Det er den franske etterretningstjenesten Direction générale de la sécurité extérieure (DGSE) som har samlet inn de erorme mengdene av metadata i Frankrike, akkurat som CNI har gjort i Spania, og så delt dem med NSA, mot å få tilsendt tilsvarende. 

Kabler i havet

Vår tids elektroniske spionasje foregår særlig undersjøisk. Fransk etterretning tapper de kablene som kommer fra Afrika og Asia på bunnen av Middelhavet til Marseille. I Spania kommer tilsvarende kabler inn til Cádiz og fortsetter derfra til et sted i Florida i USA. 

USA og Frankrike inngikk på slutten av 2011 en hemmelig avtale om utveksling av metadata mellom DGSE og NSA, skriver den franske avisa Le Monde. Den begynte å virke tidlig i 2012. Frankrike får til gjengjeld data fra deler av verden hvor Frankrike er nesten fraværende, sier kildene til Le Monde.