bilindustrien

(Dagbladet): I dag tar familie og en rekke andre en siste farvel med Nelson Mandela. Det skjer i hjembyen Qunu – med rundt 5000 gjester.

Begravelsesseremonien begynte klokka sju, og startet med at kisten svøpt i det sørafrikanske flagget ble båret inn til Xhosa-hymnen «Lizalis’ idinga lakho» («Hold ditt løfte»).

Fra Norge deltar tidligere statsminister Jens Stoltenberg som gjest av ANC. Stoltenberg hilste og vekslet noen ord med Storbritannias prins Charles da han ankom begravelsen.

- Jeg er blitt invitert av ANC til å delta i begravelsen i Qunu for å ta et siste farvel med Nelson Mandela, og å vise ham en siste respekt. Jeg setter stor pris på den muligheten, har Ap-lederen sagt til VG.

Statsbegravelsen er todelt. I den første delen vil rundt 4500 delta, mens rundt 500 får plass i den siste delen av begravelsen.

Det er ventet at seremonien vil inneholde mange tradisjonelle elementer. Familien hegner om den siste seremonien og ønsker at den skal bli mest mulig privat.

Etter at Sør-Afrikas tidligere president døde 5. desember har en hel verden hyllet Sør-Afrikas store mann.

Tusenvis har tatt avskjed med ham i dagene da han lå på likstrå i presidentpalasset i Pretoria.

(Dagbladet): Én person er bekreftet omkommet og ytterligere fire personer er hardt skadd etter at en buss med 17 personer om bord skled av veien på Rommen i Groruddalen i Oslo like etter midnatt.

Rullet rundt

- Det er en buss fra Ruter har kjørt riksveg 4. Den har mistet kontrollen slik at bussen kjørte av veien og rullet rundt. Det har dessverre resultert i at én person har omkommet og fire personer er kjørt til Ullevål sykehus. To av disse betegnes som hardt skadd, opplyser innsatsleder Svend Bjelland til Dagbladet på stedet.

De resterende 12 som var om bord i bussen ble brakt til legevakta for sjekk, noen lettere skadd.

Bussen har fått omfattende skader etter den dramatiske ulykka, og spesielt frontpartiet har fått hard medfart.

- Forferdelig trist

Informasjonssjef Gry Isberg i Ruter forteller at det var Ruters linje 321 til Lillstrøm, som gikk fra Oslo bussterminal klokka 23.38, som ble rammet av ulykken.

- Dette er forferdelig trist og tragisk. Våre tanker går spesielt til de som er rammet og pårørende til den som er bekreftet omkommet, men også til alle som er rammet eller berørt av denne ulykken, sier informasjonssjef Gry Isberg i Ruter til Dagbladet.

Isberg opplyser at hun har fått informasjon fra politiet om at en av de hardt skadde er bussjåføren.

- Hans kollegaer blir tett fulgt opp av sin arbeidsgiver, som er Unibuss. De har også folk på stedet som kan bistå politiets undersøkelser.

Ukjent årsak

Verken Ruter eller politiet kan foreløpig si noe om årsaken til ulykken. Politiet er på ulykkesstedet og gjør tekniske undersøkelser i natt.

Brannvesenet ble varslet om ulykken klokka 00.13 i natt. Alle nødetatene kom raskt til stedet.

• Saken oppdateres.

KONSERT: Det er en stund siden Elton John har vært i Oslo, og det er ingen ting å si på enstusiasmen verken hos ham eller publikum. Konserten ble utsolgt kjapt, og «Saturday Night’s Alright for Fighting» — eller aller helst feiring av en stor entertainer!

Samtidig er den konsert med Elton John også – alltid – en feiring av det unike samarbeidet mellom tekstforfatter Bernie Taupin og komponist Elton John.

Gjennom 46 år har de skapt en lang rekke med flotte øyeblikk i pophistorien.

«Dødsmesse»

Etter en mektig ti minutter lang åpning med hans egen «dødsmesse», «Funeral For a Friend/Love Lies Bleeding», er det stående applaus lengst der framme, og resten av gulvet følger på etter en stund. 

Men du får altså ingen store overraskelser på Elton John-konsert – utover fargen på dressen og brillene. Han kjører vel strengt tatt i store trekk det samme showet som da jeg hørte ham for eksempel i Oslo Spektrum i 1998 og i 2008 (den gang i Las Vegas-tapning).

Til og med trommis Nigel Olsson er den samme som i 1969, mens gitarist Davey Johnstone ble med fire år seinere.

Atskillig ferskere, men likevel veteran, er den ene av kveldens fire korister, Rose Stone fra bandet Sly & The Family Stone.

Det sier seg sjøl at dette sitter i fingrene, og det swinger jo som bare det.

Og – er Elton litt mer leken på pianokrakken også, litt mer barpianist?

Lett gjenkjennelig

Det er altså ikke sånn som med Bob Dylan, der du må bruke det første minuttet på å gjette hvlken sang han spiller. Her er den til å kjenne igjen ganske umiddelbart, og låtene blir framført som de alltid er blitt, verken mer eller mindre. 

At det er et par hvileskjær blant haugen med hits viser bare at Elton John også er menneskelig.

Gulldress

Antrekket denne gang er en gullglitrende dress med lang jakke. Elton John minner mer og mer om den flamboyante easy listening-pianisten Liberace, ikke minst i de partiene der pianoet får spille hovedrollen. Han reiser seg og takker etter hver eneste en av de 27 låtene, og nyter det hver gang.

Han smiler og koser seg, og det gjør publikum også.

Som konsertopplevelse er dette slett ikke grenseprengende, til det er det for enkelt. Men Elton John skaper en fin og varm stemning i det som er et uvanlig lite konsertlokale for ham. 

Det lille ekstra denne gang er det faktum at det er 40 år siden «Goodbye Yellow Brick Road» ble gitt ut.

De fire første sangene – deriblant «Bennie And The Jets» og «Candle In The Wind» og etter hvert tittellåten — er hentet fra dette dobbeltalbumet.

Han framfører, overraskende nok,  bare to låter fra årets album «The Diving Board», til tross for at det er hans beste på mange år og også har gitt navn til turneen.

Nye sanger

«Home Again» og særlig «Oceans Away» viser at Elton John og Bernie Taupin fortsatt er i stand til å skrive fabelaktige sanger. Sistnevnte er en hyllest til de som ga livet sitt i den «blodigste av alle kriger», som Elton sa.

Neste år er det 100 år siden første verdenskrig startet.

En ørliten overraskelse er dessuten «Hey Ahab» fra albumsamarbeidet med Leon Russell, «The Union», i 2010.

Publikums sang

Etter to og en halv time er det «liksom» slutt, men selvfølgelig kommer han inn igjen for å by på en av sine fineste og eldste låter, «Your Song» – så paljettene glitrer i neonlyset, før bandet kommer inn igjen.

Og dette er publikums sang — som en slags takk for god backing underveis. «Crocodile Rock» — med samnynning – får avslutte en lang seanse med en artist som holder seg veldig godt.

Han trenger ikke lenger gi så lange konserter, men han påstår at han liker det bedre og bedre. Stemmen har slett ikke tatt skade av aldring heller (han er 66).

Jo da, han er fortsatt helten Elton!