bilindustrien

(Dagbladet): To fotgjengere ble i ettermiddag påkjørt i Rosenkrantzgate like ved Stortinget i Oslo sentrum.

De to skadde er kjørt vekk av ambulanse, og politiet jobber fortsatt på stedet.

- Jeg kjenner foreløpig ikke til hele hendelsesforløpet, men en kvinne i 70-åra er lettere skadd. Den andre personen er trolig mer alvorlig, opplyser operasjonsleder André Kråkenes til Dagbladet.

Årets nobelprisvinner er Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), og representant for fredspristakeren er generaldirektør Ahmet Üzümcü.
Siden kjernevåpenkonvensjonen trådte i kraft i 1997 har OPCW gjennom inspeksjoner, destruksjon og på andre måter jobbet for at konvensjonen blir iverksatt. 189 stater har til nå tiltrådt konvensjonen.

Nobelkomiteen skrev i sin begrunnelse at de med prisen til OPCW vil «bidra til avskaffelse av kjemiske våpen».

I tråd med Nobels testamente

Leder av Nobelkomiteen, Thobjørn Jagland mener prisen går rett inn i Alfred Nobels testamente: Han snakket både om kontrol og avskaffelse av militære våpen.

- OPCW er en organisasjon utelukkende bygget på ekspertise, og har oppnådd enorme resultater i løpet av de 16 åra de har eksistert. Nå håper vi også at Israel og Myanmar vil ratifisere avtalen, samt at Egypt, Angola, Nord-Korea og Sør-Sudan også vil bli med.

I løpet av de 16 årene OPCW har eksistert har de passet på at 82 prosent av at det som er registrert av kjemiske våpen har blitt destruert. 

Fjerner lagre i Syria

Kjemiske våpen ble sist brukt i Ghouta i Syria 21. august i år. Her ble mer enn 1400 mennesker drept i av den kjemiske gassen Sarin.
Organisasjonen nå er tilstede i Syria for å ødelegge de kjemiske våpnene. Her har de kartlagt de kjemiske lagrene, og legger planer for hvordan de skal tilintetgjøre de kjemiske materialene.

OPCW gjennomfører uvarslede inspeksjoner når og hvor som helst, og er klare for inspeksjon i løpet av 24 timer. De sjekker årlig 240 steder i mer enn 80 medlemsland.

KØBENHAVN (Dagbladet): – Jeg er redd for internett. Ingen filmer jeg har spilt i har vært så omfattende diskutert på internett som denne, og det kommer nok bare mer. Jeg står selvfølgelig for det jeg har gjort, men jeg er bekymret for barna mine, sier Charlotte Gainsbourg til Dagbladet.

Dagbladet var til stede i København der filmen «Nymphomaniac» hadde pressevisning forrige uke. Skuespillerne Charlotte Gainsbourg, Stellan Skarsgård og Stacy Martin stilte også til intervjuer. Regissør Lars Von Trier ønsket ikke selv å snakke med pressen.

Allerede i 2011 lekket Trier planer for sin nye film, og uttalte den gang at det skulle «bli en pornofilm».

Skuespillerne er klare på at det ikke er en pornofilm, men filmen inneholder likevel en rekke svært eksplisitte sexscener, der vi følger den nymfomane, kvinnelige hovedrollen Joe fra hun blir født og fram til hun blir 50 år. Filmen har allerede skapt store overskrifter og kontroverser.

Kjente foreldre

Charlotte Gainsbourg er datter av den kjente skuespilleren Jane Birkin og visesangeren Serge Gainsbourg. I 1976 spilte de begge i den franske filmen «Je t’aime moi non plus», som også ble ansett for å være kontroversiell på den tida.

- Jeg var bare fire år da filmen kom ut, men jeg opplevde at jeg led av det foreldrene mine hadde gjort. Jeg håper virkelig at barna mine ikke vil lide på samme måte av at jeg er med i denne filmen. Jeg har snakket med barna om det og håper de tilgir meg for dette. Det er vanskelig å skjerme dem når internett tar av på denne måten, sier hun.

Gainsbourg har tre barn på 16, 11 og 2 år. Hun ble mor til den yngste datteren, som har fått navnet Joe, like før innspillingen av filmen startet.

- Jeg ammet fortsatt under innspillingen. Det var en veldig absurd opplevelse å være i et så dystert univers på dagtid, for så å komme hjem til kos og kjærlighet til mitt nyfødte barn på kvelden, forteller hun.

Charlotte Gainsbourg spiller den eldre versjonen av Joe, og det er også Gainsbourg som spiller i de tøffeste sexscenene, som blant annet inkluderer omfattende sadomasochistiske aktiviteter.

Den aller vanskeligste scenen synes Gainsbourg likevel var en scene der Joe utfører en blowjob.

- Vanskelig blowjob

- Blowjoben var den vanskeligste scenen å gjøre. Jeg følte meg fæl da jeg gjorde det. Jeg kan nesten ikke forklare det, for det føltes bare feil, sier hun.

Fra før har det blitt kjent at det er jukset en hel del med tanke på sexscenene og nakenheten i filmen. Alle skuespillerne har underskrevet såkalte «nakenhetskontrakter» og de har hatt «porn doubles» til å utføre selve samleiet i sexscenene.

- Det var veldig ukomfortabelt å se på vaginaen i filmen, når jeg vet den ikke er min. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det annet enn at det er litt som å få et annet fjes. Jeg er glad jeg slapp å vise meg selv så naken, men det var likevel veldig ukomfortabelt å se meg selv med en annen vagina, sier hun.

(Dagbladet): Totalt har Dagbladet funnet fem åpne og søkbare servere med detaljerte, tekniske dokumenter vedrørende aktivitet på norsk sokkel. Eierne er underleverandører eller konsulenter for store oljeselskaper som opererer i Norge.

- Vi synes dette er svært bekymringsfullt. Vi har samme forventninger til sikkerheten hos våre underleverandører som oss selv, sier informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. i Statoil når Dagbladet gir en overordnet beskrivelse av problematikken.

De er ett av flere oljeselskaper som er berørt av den sviktende datasikkerheten. Når Dagbladet gir en mer konkret beskrivelse av innholdet på de ulike serverne, ønsker ikke Statoil å kommentere saken spesifikt, fordi de ikke ønsker å uttale seg om andre selskaper. De understreker imidlertid at de har «skarpt fokus på informasjonssikkerhet».

- Absolutt ikke offentlig

På de åpne serverne Dagbladet fant i forbindelse med artikkelserien «Null CTRL», finnes blant annet detaljert informasjon om hva slags styringssystemer som brukes på ulike installasjoner i Nordsjøen, programvare, passord, tekniske tegninger og svært detaljert informasjon om oljerør, ventiler og instrumenteringsløsninger – for å nevne noe.

- Det ligger blant annet informasjon om boreutstyr her. Jeg har lenge trodd at jeg har tatt en del grep for å holde dette låst, men jeg ser jo her at dette ikke har virket så godt. Eventuelt er det et eller annet jeg har bomma på, sier en ingeniør, som hadde store deler av sin backup-disk åpent tilgjengelig på nettet.

- Er dette kritisk informasjon?

- Det kommer an på hvem som ser på det. Men dette skal absolutt ikke være offentlig, sier mannen, som blant annet har hatt flere oppdrag for Aker Solutions.

Vinsjer og boremaskiner

På disken hans lå blant annet programvare til å styre store vinsjer og boremaskiner. Dette er en oppskrift på hvordan utstyret brukes hvis det blir lastet inn på en kontroller og en operatør bruker et betjeningspanel for å operere det.

Dersom man er koblet direkte til kontrolleren, er det også mulig å simulere operatørsignaler.

En annen av de åpne serverne Dagbladet har funnet, tilhører en ingeniør i Aker Solutions. Her lå blant annet rapporter, presentasjoner og programfiler. Også denne lå åpen ved en feil.

Datatap

Dagbladet har beskrevet innholdet på serverne overfor Aker Solutions.

- Vi, som de fleste andre, har gjort oss noen erfaringer med det som kan se ut som datatap. Vi jobber fortløpende med dette, både med tanke på å søke i eksterne kilder og å øke kunnskapen til våre ansatte, skriver kommunikasjonssjef Bunny Nooryani i en e-post etter at de har gjennomgått opplysningene.

De ønsker ikke å gå nærmere inn på hvordan de jobber med datasikkerhet.

- Når jeg har diskutert temaet med våre sikkerhetseksperter, kommer alle til samme konklusjon: At vi ikke bør dele hvordan vi innretter oss for å beskytte oss mot denne situasjoner. Jo mer vi forteller, desto mer sårbare blir vi. Derfor ønsker vi ikke å beskrive våre erfaringer eller løsninger rundt problemstillingen.

Store oljeplattformer

En annen server inneholdt inspeksjonsrapporter og mapper med oljeselskapenes egne standarder, noen av dem med kommentarer fra selskapene og diskusjoner om krav til utstyr.

Selskapet Krohne, som leverer målesystemer til oljebransjen, hadde også interne dokumenter i en åpen server. Her fantes blant annet informasjon om prosjekter på over 30 norske oljeplattformer, som opereres av noen av verdens største oljeselskaper.

Krohne oppdaget selv feilen før Dagbladet tok kontakt.

Administrerende direktør Eivind Omarhaug forklarer at det var en server-oppgradering som førte til at enkelte mapper utilsiktet ble gjort tilgjengelig.

- Det var kun snakk om eldre, uaktuelle dokumenter, og sett i lys av at vi raskt oppdaget feilen og fikk sperret tilgang, anser vi at skadeomfanget er meget begrenset, skriver han i en e-post til Dagbladet, men presiserer at selskapet tar hendelsen veldig alvorlig.

Endrer rutiner

- Vi har endret våre interne IT-rutiner slik at vi er sikre på at tilsvarende ikke vil skje igjen.  

Dagbladet har beskrevet innholdet på serverne til Petroleumstilsynet, som på dette stadiet kun kan gi følgende, generelle kommentar:

- Det er viktig at selskapene har systemer som sikrer at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Dette er særlig viktig med tanke på sikkerhetskritisk informasjon knyttet til sikring og beredskap. Per nå vet vi ikke om informasjonen som dere viser til er av en slik art, og om dette faller inn under vårt myndighetsområde, som er sikkerhet, skriver pressekontakt Eileen Brundtland i en e-post til Dagbladet.

Forbrukerombudet ser blant annet at det i møbel- og sportsbransjen tar svært lang tid å endre praksis etter at ombudet har påpekt villedende markedsføring.

Forbrukerombudet ser på kjedene Living, Bohus, Skeidar, Anton Sport og G-sport som verstingene, skriver Aftenposten.

– Etter en opprydning i bransjene ser vi i noen tilfeller at det kan gå tre-fire år, og så må vi ta fatt igjen. Dette er skjedd i møbelbransjen, sier fagdirektør Jo Gjedrem hos Forbrukerombudet.

1 million

Møbelkjeden Living fikk vedtak om tvangsmulkt i oktober i år etter flere tilfeller der kjeden har brukt førpriser som ikke har vært reelle. I et brev til kjeden går det fram at Forbrukerombudet i flere runder siden 2005 har henvendt seg til kjeden for å få dem til å rydde opp i praksisen.

– Living er et eksempel på at vi jobber kontinuerlig med å lære opp kjedene. Det hører med til historien at vi tidligere har fattet vedtak mot Bohus og Skeidar, sier Gjedrem og legger til:

– Her har vi strukket oss veldig langt for å oppnå en frivillig ordning.

Dersom Living bryter markedsføringsloven på nytt, kan det utløse en tvangsmulkt på 1 million kroner.

Vil ikke lure kundene

Kategori- og innkjøpsansvarlig Bodil Myhrvold hos Living sier saken er beklagelig og at de ikke ønsker å opptre ureglementert. Hun forklarer bruddene med utfordringene rundt sammenslåingen av selskapene Living og Skeidar.

– Vi ønsker ikke å lure noen av våre kunder, sier hun.

Aftenposten har nylig omtalt butikkjeden Tilbords som hadde samme vare på tilbud i åtte av ni måneder. Eksisterer det ingen reell førpris, er det snakk om villedende markedsføring, mener Forbrukerombudet. Tilbords har innrømmet feilene og lovet bot og bedring fra nyttår.

(NTB)