bilindustrien

(Dagbladet): I går ble det kjent at en kvinne har anmeldt to menn med tillitsverv i Fremskrittspartiet for voldtekt i forbindelse med et partiarrangement i august.

Nå forteller partileder Siv Jensen til NRK at også hun ble kjent med saken først i går.

– Jeg ble gjort kjent med at det forelå en alvorlig sak i vårt organisasjonsutvalg, som har medført en anmeldelse, i går formiddag, sier Siv Jensen til NRK.

Jensen sier videre at hun har vært opptatt av at kvinnen har fått den hjelpen hun trenger fra organisasjonsutvalget.

Tok kontakt valgnatta

Bistandsadvokat Hege Salomon har fortalt at kvinnen tok kontakt med Siv Jensen på valgnatta og stortingskandidat Aina Stenersen den 28. august. Ingen av de to kvinnene svarte henne direkte.

– Hun føler at hun ikke har blitt ivaretatt på en god nok måte av de to kvinnene som hun har valgt å betro seg til i denne vanskelige situasjonen, sier Salom.

Ifølge Per Arne Olsen, som er leder av organisasjonsutvalget i Frp kom e-posten fra kvinnen aldri fram til Siv Jensen.

Aina Stenersen bekrefter at kvinnen kontaktet henne.

– Jeg fikk en Facebook-melding fra henne midt på natta. Det jeg gjorde da var at jeg dagen etter tok print av meldingen på grunn av sakens karakter, og meldte den inn til Organisasjonsutvalget, sier Stenersen til Dagbladet.
Hun besvarte aldri Facebook-meldingen.

Nekter for voldtekt

De to mennene nekter for å ha voldtatt Frp-kvinnen.
Etter et møte med Organisasjonsutvalget i Frp i går, har de to mennene likevel tatt permisjon fra sine verv.

- Jeg stiller meg fullstendig uforstående til anklagene. Jeg ønsker å samarbeide med politiet slik at jeg raskest mulig får denne saken ut av verden, sier den unge voldtekts anklagede mannen til Dagbladet.

(Dagbladet/NTB): – Vi liker ikke å ha noen fengslet. Vi vil gjerne ha tomme fengsler, sa Hassan Rohani på et forum arrangert av to tenketanker i New York tirsdag.

Byttehandel

Rohani sier Iran nå har tatt et første steg på veien mot løslatelse av politiske fanger. Menneskerettsadvokaten Nasrin Sotoudeh, en av Irans mest profilerte politiske fanger, ble i forrige uke overraskede løslatt.

Fangeslippet er en del av president Rohanis diplomatiske tilnærming til USA og Vesten for å bli kvitt de lammende sanksjonene mot Iran på grunn av den omstridte atompolitikken. USAs og Irans utenriksministre møttes i FN i natt for å begynne arbeidet med å få en avtale om åpenhet og FN-inspeksjon av Irans atomproduksjon, i bytte med heving av sanksjonene.

Frie opposisjonelle

- Jeg slapp ut av fengselet i dag og er glad for det, men jeg er bekymret for mine venner som fortsatt er i fengsel, sa Sotoudeh til CNN på telefon fra hjemmet sitt i Teheran onsdag i forrige uke. Hun lovet å fortsette sitt arbeid for menneskerettighetene.

Et titall andre politiske fanger som ble arrestert under demokratidemonstrasjonene i 2009, ble løslatt sammen med henne.

Iranske myndigheter har også kunngjort benådning av 80 andre fanger, som ble dømt i forbindelse med demonstrasjonene i 2009.

Sotoudeh ble pågrepet i september 2010 og deretter dømt til elleve års fengsel for å ha spredt propaganda og for å ha konspirert for å skade statens sikkerhet. Dommen ble senere redusert til seks år.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Dvergriket Erebor, den fryktelige dragen og landskapet fullt av tusser, orker og trollmenn. Er du fan av «Ringenes Herre» husker du alt sammen. Kanskje har du til og med tatt turen til News Zealand for å oppleve noe av atmosfæren.

Etter «Ringenes Herre» og «Hobbiten» strømmet turistene til New Zealand. Omsetningen i reiselivet økte med 40 prosent fra 2000 til 2006, og rundt de tre filmpremierene er det snakk om en vekst i reiselivet på 400 prosent.

Gode filmopplevelser kan få oss til å bla opp tusenvis av kroner – og reise langt.

Mamma Mia

Tenk på kirka Agios Ioannis ytterst på klippen, den som Meryl Streep giftet seg i i filmen Mamma Mia. Hvor populær tror du den var før filmen? Ikke veldig, nei.

Mamma Mia gjorde mer for Skopelos og Skiathos enn flere tiår med hardt arbeid i reiselivsnæringen.

Et annet eksempel er Harry Potter og det skotske høylandet. Et tredje er Stockholms løft som reisemål etter filmene om datahackeren Lisbeth Salander. Stockholm skal ha tjent 960 millioner svenske kroner på filmturister til Stieg Larssons univers.
 

Setjetting-guru

Filmturisme eller «setjetting» er en økende trend, ifølge Ian Brodie, verdens fremste ekspert på film- og opplevelsesturisme.

- Stadig flere velger reisemål ut fra steder og byer de har sett på film. De vil tre inn i filmens univers på nytt, gjenskape følelsene filmen skapte i dem, sier han

Brodie er fotograf, forfatter, rådgiver og markedssjef i Hobbiton Movie Set & Farm Tours, som arrangerer turer blant annet til stedet som var location for Peter Jacksons filmer om «Hobbiten».

Filmturismen på New Zealand ble utviklet ved en tilfeldighet. Meningen var å rive hele Hobbiton, men landsbyens kulisser ble ikke tatt ned på grunn av dårlig vær. 

Bonden som eide jordet lot Hobbiton stå en sesong til. Resultatet ble en enorm tilstrømming av folk som hadde sett filmen. Dette ble starten på et eventyr.

Brodies turistguider om Ringenes Herre – og Narnia-filmene har solgt i mer enn 1,4 millioner eksemplarer.

Hallingdal på hugget

Brodie besøkte nylig Norge hvor han hadde møter med en rekke Hallingdal-aktører, som i fellesskap ønsker å satse på filmturisme.

Brodie besøkte Bjørneparken i Flå, Iungsdalhytta i Ål og steder knyttet til myter og sagn fra hele Hallingdal.

- Med unntak av New Zealand har jeg aldri opplevd et land som snakker til meg så sterkt, sier han.

Norge ekte vare

Han tror Norge har en stor framtid innen filmturisme, blant annet fordi Norge har fysiske steder å reise til.

- På New Zealand er filmturismen basert på fantasi. Ringenes Herre er et landskap med kulisser. Norge har ekte bygninger og magiske steder som folk fra hele verden vil være interessert i, sier han.

Med «magiske steder» mener han særlig stemningen i norske natur: Duggfriske morgener, speilblanke innsjøer og fjell med tåka liggende lavt.

Norsk folketro, fjell, troll, huldre, natur og gamle fortellertradisjoner kan få turistene til å velge Norge som reisedestinasjon, tror han.

Bok og film

I samarbeid med Nice View Studios i Hemsedal vil Brodie bygge opp et univers sentrert rundt karakteren «Rampus», en en ti år gammel gutt av det mytiske Haugafolket.

En kortere animasjonsfilm om Rampus skal være ferdig neste vår, mens en helaftens animasjonsfilm kommer senere.

Prosjektet har fått støtte fra Hemsedal kommune, Regionrådet i Hallingdal, Buskerud Fylkeskommune, Innovasjon Norge, NFI og Sparebank1 Hallingdal Valdres.

Brodie vil selv lufte ideen med sin forlegger, gigantforlaget Harper & Collins, om en reisebok knyttet til Rampus’ verden i Hallingdal.

Skapes samtidig

Parallelt med filmen planlegges en Rampus kleskolleksjon og en egen opplevelsespark, «Rampusland», i Bjørneparken i Flå.

- Vi tenker elementene bygd opp samtidig. Toget har ofte gått når man tenker turisme etter at filmen er sluppet, sier Pål T. Rørvik, daglig leder i Nice View Studios.

Rørvik tror en barne- og familiefilm er bedre egnet til å introdusere steder og historier enn turistkampanjer.
- En turistkampanje fører ofte bare til flere gjestedøgn i kampanjeperioden. En god film når flere og vekker reiselyst i flere tiår, sier han.

Hallingdals rike sønn, Olav Thon, er positiv til filmturismeprosjektet rundt «Rampus». Thon har de siste seks årene gitt 80-100 millioner kroner i gave til  Bjørneparken. Å lage en opplevelsespark rundt Rampus frister.

- Første gang jeg hørte om prosjektet var jeg skeptisk. Jeg tenkte at dette kan være et luftslott. Etter å ha hørt Ian Brodie og hørt mer om boka og filmen er jeg sikker på at det vil lykkes, selv om det kan ta tid, sier styreleder i Bjørneparken og eiendomssjef i Thongruppen, Håvard Staff Brenno.

Gullgruve

Rørvik mener Norge har forspilt flere sjanser. Et eksempel er filmturismen etter NRK-suksessen «Himmelblå».

- Mange dro til Ylvingen i Nordland bare for å se, og ta bilde av seg selv ved siden av kiosken der. Likevel ble kiosken og andre kulisser revet etter innspillingen. Dette kunne vært utnyttet bedre, sier han.

Første skritt i Hallingdal er å la folk ta eierskap i folketroen.

- Ikke alle er klar over hvilken gullgruve av folketro, fjell, troll, natur og gamle fortellertradisjoner som ligger rett utenfor døra, sier Rørvik.

Gjennom prosjektet «Skjult i Hallingdal» oppfordres lokalsamfunnet og tilreisende til å oppsøke steder med sterk folketro, løse oppgaver, samle «merker» og gjøre seg fortjent til å gå videre.

- Slik vil fremtidige turister møte kunnskap om området de kommer til, sier Rørvik.