bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet:) Gjermund Cappelen forklarte seg i dag om hvordan han ble en av Norges største hasjsmuglere og hvordan han mener den tidligere politilederen var involvert i innførselen av flere tonn hasj til Norge.

Eirik Jensen nekter straffskyld etter tiltalen.

Cappelen forklarte at han begynte å røyke sigarettet som ni-tiåring, at han deretter sluttet på ungdomsskolen og heller begynte å stjele å røyke hasj. Så begynte han å selge hasj, før han bygget opp en stor innførselsvirksomhet.

Ifølge Cappelen holdt han på med med virksomheten i over 20 år før han ble tatt av politiet og Asker og Bærum like før jul i 2013 i en topphemmelig operasjon.

I Cappelens forklaring i dag, fortalte han at den første innførselen Jensen visste om skjedde i 1993. 20 år etterpå sitter Cappelen på kroken, en pågripelse han redegjorde for i dag.

- Verden raser sammen

- Det er ganske hektisk opp mot jul 2013, mye som skjer og flere innførsler. Det er mye kontakt med gutta og mye kontakt med Jensen.

Deretter skjer det berømte «innbruddet» der politiet beslagla store mengder hasj fra en i Cappelens hasjliga i en garasje på Røa. Cappelen sier det var mye kontakt med Jensen og hasjligaen på grunn av dette.

- Jeg blir da pågrepet – jeg hadde vært så dum at jeg hadde involvert min eldste sønn i dette her og sende han med noen penger ut av landet. Kona blir pågrepet, barna blir internert, familien gikk i fullstendig oppløsning og verden raser sammen, forteller Cappelen om da han ble pågrepet.

- Etter pågripelsen skjønner jeg at noe har skjedd over hodet på både meg og Eirik.

Kildefører

Cappelen blir avhørt av politiet i Asker og Bærum, som ifølge flere kilder hadde jaktet på ham i over 15 år.

- Jeg prøver meg i avhør og sier «Jeg vil ha kontakt med kildeføreren min». Jeg ligger på cella mi og tenker hva skal jeg gjøre nå, finner en strategi på å komme meg fortest mulig ut. Jeg tilstår i et avhør ganske raskt at jeg er ansvarlig for det, men kommer med en røverhistorie for hva som er bakgrunnen for at jeg ble tatt. Jeg sa fortida hadde innhenta meg og at det dreide seg om trusler fra 90-tallet. Det var bare tøys, sier han.

- Jeg skjønte at løpet var kjørt

Cappelen sier målet hans var å få snakke med Eirik Jensen, men at han ikke fikk lov av politiet. Han sier han prøvde å innynde seg hos politiet og forklarte at han hadde hjulpet politiet og oppklart mange saker og så muligheten med å forhandle.

- Jeg sier jeg vil ha kontakt med kildefører og at han kan bekrefte at jeg har vært en solid kilde for ham. Men det er de ikke interessert i. De er mer interessert i hvorfor jeg ikke er tatt. Han ene politimannen sier han spanet første gang på meg Donsjøtoppen i 1998, sier Cappelen.

- Gikk grøsninger nedover ryggen på meg

Cappelen sier han ikke nådde ut med budskapet sitt, og at politiet ikke var interessert i informasjonen han hadde kommet med.

- Da gikk det grøsninger nedover ryggen på meg, jeg hadde filosofert mye på hvorfor jeg ikke fikk kontakt med Eirik. Han skulle beskytte meg og virksomheten min. Jeg var i en fortvilet situasjon og de kom med hentydninger om at de lurte på andre ting og hvorfor jeg aldri var tatt. Da skjønte jeg at det kunne knyttes til Eirik, sier Cappelen.

Han sier han ikke sa Jensens navn tidlig i avhør, og at de var enige om å ikke si noen navn.

- Jeg følte at Eirik hadde sviktet meg ved at jeg var tatt. Så tankene mine der var at han ikke hadde gjort jobben min overfor meg. Han skulle beskytte meg og nettverket mitt. Det var på en måte en trykkoker som eksploderte og jeg prøvde å forhandle meg ut av denne situasjonen. De var ute etter politimannen de, jeg var nesten underordnet i den sammenhengen, sier Cappelen.

Han sier han visste at Asker og Bærum hadde vært ute etter han mange ganger, og sier derfor han følte han måtte samarbeide for å fortelle hvordan det kunne pågå i så mange år og hvordan det hadde utviklet seg i 20 år.

- Grunnen til at jeg sitter her og han sitter der er fordi vi har hatt dårlig innflytelse på hverandre, sier Cappelen.

- Må gjøre opp alt

Cappelen beskriver saken som en tragedie, og sier han tenker at han må gjøre opp for alt. Samtidig sier han at han brydde seg mest om Jensen-saken, og mindre om oppbevaringssaken som ble etterforsket av politiet i Asker og Bærum parallellt, som nå pågår i Borgarting lagmannsrett.

- Jeg fortalte om historien mellom meg og Eirik sånn som den var. Det fortsatte i utallige avhør framover. Jeg var ikke interessert i etterforskningen i Asker og Bærum, en oppbevaring og innførselssak.

- I oppbevaringssaken har jeg forholdt meg til det har blir foreholdt, og etterhvert tok jeg ansvar der, uten at jeg sa noe om de andre. Det var ikke vesentlig for meg, jeg skulle rydde opp etter meg sjøl. Jeg har ikke villet si noe om de andre gutta

- Jeg har gjort meg mye tanker og refleksjoner rundt saken og forholdet til Eirik, og det er mye jeg har lyst til å si. Men jeg tar det på slutten. Vi tar ikke det i dag, sier Cappelen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Disneys filmatisering av animasjonsklassikeren «Skjønnheten og udyret» fra 1991, med Emma Watson og Dan Stevens i rollene som Belle og Udyret (prins Adam), er tydelig etterlengtet.

For få timer siden lastet Disney opp den «endelige filmtraileren», og responsen lot ikke vente på seg. Tirsdag formiddag er klippet spilt av 17 millioner ganger og delt over 400 000 ganger.

- Deprimerende

I november ble et ferskt klipp sett hele 127,6 millioner ganger på et døgn. De siste åra har Disney laget flere nyinnspillinger av tidligere tegnefilmklassikere, blant annet «Askepott» og «Jungelboken».

Film-anmelder i Dagbladet Aksel Kielland uttalte da at dette er en god forretningsmodell for Disney. Mye av grunnen er nostalgifaktoren, siden mange publikummere har nostalgiske følelser til originalfilmen og tar barna med på kino.

- Men det er noe deprimerende i at det de legger penger i for tiden er nyinnspillinger av gamle tegnefilmer. Alt må ha et eksisterende publikum. Man driver ikke frem nye filmer på de store budsjettene, sier han.

Kjente skuespillere

Passende nok var trailerpremieren lagt til en reklampause under det amerikanske tv-programmet «Ungkaren» mandag kveld.

Ifølge Variety er filmmusikken skrevet av åtte ganger Oscar-vinner Alan Menke, som også har skrevet musikken til «Aladdin» og «Den lille havfruen».

Ut fra bildene ser det ut til at Disney og regissør Bill Condon hyller den originale filmen i stor grad, til stor glede fra fansen.

I andre roller finner vi blant annet Ewan McGregor som Lumiere, Luke Evans som Gaston, Ian McKellen som Cogsworth og Emma Thompson som Mrs. Potts.

Norsk premiere er 17. mars, ifølge Filmweb.

fra norsk tipping

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) starter nå opp en ny fireårig bachelorutdanning i tolking i offentlig sektor. Denne utdanningen er den eneste av sitt slag i norsk og europeisk sammenheng.

Dagbladet har i en rekke artikler fortalt om forhold i norske rettssaler, hvor det har blitt tolket feil. Det er også avdekket eksempler hvor kriminelle har fått tolke i norske rettssaler.

- Det er ikke bare i rettsvesenet, men også i helsevesenet og i skolesammenheng det ar vært problemer med tolkning, sier førsteamanuensis Tatjana Radanovic Felberg, ved HiOA til Dagbladet.

56 språk

Nå forsøker høgskolene å gjøre noe med problemet.

- Vi har i 10 år hatt studenter som har tatt det som nå blir første modul av utdannelsen. Til sammen har vi utdannet over 700 personer i 56 forskjellige språk, forteller Tatjana Radanovic Felberg.

25 studenter har fått plass på det nye bachelor-studiet.

- Studiet er treårig, men lagt opp slik at det kan gjøre over fire år, sier Tatjana Radanovic Felberg.

- Mange uegnede tolker

- Språktester Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har gjennomført på tolker med erfaring fra politiet og rettsvesenet viser at 60 prosent av tolkene hadde såpass store hull i ordforrådet at de var uegnet som tolker, har direktør Libe Rieber-Mohn i IMDi tidligere fortalt til Dagbladet.

Rieber-Mohn bekreftet at det står så ille til med tolkene som brukes i rettsvesenet, at mange av tolkene selv vil trenge språkhjelp i kommunikasjon med offentlige myndigheter.

Stort behov

- Det er et stort behov for kvalifiserte tolker i Norge. Det er blant annet viktig for arbeidet i rettsvesenet, politiet, barnevernet og på sykehusene. God utdannelse er helt avgjørende for å kunne tolke riktig, sier førsteamanuensisen.

Økt migrasjon fører til at behovet for kvalifiserte tolker blir enda større i årene fremover.

- Tolker har en viktig funksjon i offentlig sektor og det er avgjørende at tolkene har høy kompetanse for å løse krevende arbeidsoppgaver, sier Tatjana Radanovic Felberg.

Kompetanse

Det nye bachelorstudiet tar sikte på å lære studentene ulike tolketeknikker: simultantolking, konsekutiv tolking hvor tolken tolker etter at taleren er ferdig, og tolking fra tekst til tale.

- Studentene lærer også hvordan de skal håndtere komplekse møter som rettsmøter og tverretatlige samarbeidsmøter i for eksempel barnevernet.

- Hvilke språk vil dere konsentrere dere om?

- Det vil bli undervist i fire språk. Somalisk, sorani (et kurdisk språk) litauisk og tigrinja (eritreisk). Seinere vil vi utdanne tolker i andre språk, sier Tatjana Radanovic Felberg.

fra norsk tipping

«Da ser det ikke ut til at det er flere spørsmål til deg. Takk skal du ha, det var en lang økt,» var dommer Kim Hegers siste ord til den tiltalte ekspolitimannen i går ettermiddag. Jensen virker sliten nå, og det er fullt forståelig. Detaljerte spørsmål om tekstmeldinger og hendelser gjennom mer enn 20 år er både slitsomt og vanskelig å svare på. Men vi er blitt klokere gjennom rettssakens 13 første dager, og en forklaring som har vart tre dager lengre enn planlagt.

Verken Eirik Jensens eller Gjermund Cappelens forklaringer er fullt ut troverdige.

Eirik Jensen forklarte i utgangspunktet at han ikke ante at hans medtiltalte var kriminell. Hadde han ant hva han gjorde, måtte Cappelen blitt tatt og kildeforholdet avsluttet, har Jensen sagt i retten. Etterhvert har forklaringen blitt mer nyansert, og som tilhører er det uforståelig at politimannen først insisterte på at han var totalt uvitende.

Jensen har likevel innrømmet at han nok har forstått at Cappelen har hatt «kriminell kompetanse» gjennom åra og fortalt om flere enkeltepisoder der rusmisbruket har ført til politisaker mot ham. Nå mener også Jensen at det er bevist at Cappelen har vært storsmugler av narkotika, men han tviler fremdeles på det store omfanget. «Hvem har sett stoffet? Ble det tatt noen gang?» spurte Jensen i retten i går.

Cappelen har i avhør påstått at han aldri har vært informant for politiet, og at hans forhold til Jensen har vært et kriminelt samarbeid til felles berikelse. At han skal ha samarbeidet med politimannen Jensen i mer enn 20 år uten å ha tystet på noen, før han nå dolker sin nærmeste samarbeidspartner i ryggen, står selvsagt ikke til troende.

I retten har det også kommet fram en lang rekke politiaksjoner, enkeltnavn og hendelser der hasj-smugleren skal ha bidratt med informasjon. Det meste av dette er presentert bak lukkede dører, men også skriftlig dokumentasjon lagt fram i åpen rett sannsynliggjør dette.

Farlige fiender har gitt begge de tiltalte grunn til å være redde. I går antydet Jensen at dette kunne være et mulig motiv for Cappelens forklaring om ham. Politimannen har levd et liv på hemmelig adresse, med våpen tilgjengelig og har flere ganger vært mål for farlige folk. De seinere åra har Cappelen opplevd det samme, og da han ble pågrepet fortalte han selv at han skyldte 11 millioner kroner i narkogjeld. Disse pengene har han naturlig nok ikke betalt siden.

I dag er det altså Gjermund Cappelens sjanse til å fortelle sin versjon av sannheten.

fra norsk tipping

Skuespiller Ben Affleck, som spilte rollen som Batman i «Batman v Superman: Dawn of Justice», skulle i utgangspunktet både spille hovedrollen i den neste Batman-filmen, og regissere den.

Nå melder han at han trekker seg som regissør for «The Batman», skriver Variety. Affleck fortsetter som hovedrolleinnehaver og produsent.

- Det er enkelte karakterer som har en spesiell plass i hjertet til millioner av mennesker. Å spille denne rollen krever fokus, lidenskap og den beste gjennomførelsen jeg kan gi. Jeg har kommet frem til at jeg ikke kan gjøre begge jobbene samtidig, på det nivået som kreves, sier Affleck i en pressemelding.

Han fortsetter med å si at han nå er på jakt etter en partner som kan tre inn i rollen som regissør, og samarbeide med ham om filmen.

- Jeg er fortsatt med på dette, og vi skal lage filmen, men nå leter vi etter en regissør. Jeg er fortsatt ekstremt dedikert til prosjektet, og ser frem til å gi liv til historien, for fans over hele verden, sier Afleck.

En talsperson for Warner Bros. sier i en pressemelding at de støtter Afflecks avgjørelse fullt ut, skriver Entertainment Weekly.

De skriver at de fortsatt er like dedikert til å jobbe med ham for å fullføre filmen.

fra norsk tipping

Jeg er glad Venstre og Norsk olje og gass er enige om at Parisavtalen er noe av det viktigste som har skjedd de siste årene.

Klimaendringene er menneskeskapt. Det er opp til oss mennesker å løse utfordringene. Norsk olje og gass vil arbeide aktivt for å nå målene fra Paris.

Jeg er glad Venstre og Norsk olje og gass er enige om at oljevirksomheten er viktig for Norge. Jeg er også glad for at Venstre mener det er riktig å gjennomføre størsteparten av den 23. leterunden som nå settes i verk i Barentshavet.

Det følger naturlig av det at vi også er enige om at det er fullt mulig å drive produksjon av olje fra nye felt i Barentshavet, samtidig som vi skal nå målene fra Paris.

Desto mer forunderlig er det når Rebekka Borsch i Dagbladet i helga både presenterer seg som stortingskandidat for Venstre og samtidig går til frontalangrep på den politikken som hun ber velgerne om støtte til å gjennomføre.

fra norsk tipping

Jeg er mann, jeg er 36 år gammel, jeg er ansatt i en stor statlig etat – og jeg er i økende grad funksjonshemmet. Heldigvis for meg har min arbeidsgiver, staten, inngått en avtale med hovedorganisasjonene i arbeidslivet om å skape et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Det er godt å tenke på. For sykdommen jeg har er kronisk, og den vil medføre stadig større funksjonshemninger. Jeg kommer til å bli helt ufør etter hvert og ikke kunne jobbe.

Det er synd, for jeg har opplevd glede i mitt arbeid – en glede over å bidra, en nysgjerrighet i å utvikle meg selv og en tilfredsstillelse med å få utført gode endringer. Jeg har gruet meg til den dagen jeg ikke kan jobbe. Jeg ønsker å jobbe så lenge jeg kan. Å kunne bruke de evner jeg har selv om kroppen skranter betyr mye for livskvaliteten. Det samme gjør tanken på at jeg kan bidra selv om jeg ikke er frisk.

Dessverre har jeg opplevd at det står mye igjen før det er godt tilrettelagt for arbeidstakere med fysiske utfordringer.

Velvilje fra nærmeste ledere – ja, absolutt. Men vilje fra organisasjonen som helhet til å virkelig ta tak i det som kreves for å inkludere folk – nei.

IA-avtalen i praksis har for meg betydd diskusjoner mellom offentlige etater om hvem som skal betale for å tilrettelegge på arbeidsplassen min og spørsmål om hvor mye jeg egentlig trenger å bevege meg rundt på arbeidsplassen min. Ja, jeg vet hvor mye det koster å holde meg i jobb, for jeg har selv måttet signere på regninger for arbeid som er gjort på grunn av meg. Jeg vet også at jeg kunne «valgt» å slutte å jobbe og motta uføretrygd fra staten, fordi jeg er syk nok til det.

Men jeg vil ikke det, jeg vil ikke det før jeg må. Dessuten koster det penger for samfunnet at jeg er hjemme og ikke «gjør noe» også. Det er billigere for samfunnet at jeg gjør en jobb for samfunnet så lenge jeg kan. Og det kan jeg fortsatt.

«…vi tilpasser arbeidsplassen din om du har behov for det».

Bedrifter og etater som er med på IA-avtalen har ofte denne setningen i alle stillingsannonser, samtidig som de skriver at de «…er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer alle kvalifiserte til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming…».

Min arbeidsplass var ikke tilrettelagt for rullestolbrukere. Det tok nesten ett år fra jeg sa fra om behovet til det ble bedre. Det er fullt forståelig at kunnskap om tilrettelegging og prosesser kan være lav innad i en organisasjon, men kunnskap kan erverves ved å spørre noen som har det.

Enkeltpersoner på min arbeidsplass har gjort en kjempejobb, det er det ingen tvil om. Min kritikk går på manglende system og forståelse.

Jeg forventer at en den som skriver under på en avtale følger den opp, både med vilje og kunnskap. Jeg forventer at staten, som en stor arbeidsgiver, skal være en spydspiss i arbeidet med å inkludere folk i arbeidslivet – uansett alder, kjønn, funksjonshemning, religion eller etnisk bakgrunn.

Jeg forventer at muligheten til å jobbe bør være mer enn bare en setning i en stillingsannonse. Veien er lang nok å gå for folk med sykdom og funksjonshemninger. Jeg forventer at staten skal mene noe med et inkluderende arbeidsliv.

fra norsk tipping

Det politiske landskapet i det opprørske Frankrike er både forvirrende og uforutsigelig foran president-valget i april og mai. Det er splid, oppdeling og uro på alle kanter, unntatt ytterst til høyre der Marine Le Pen i Nasjonal Front (FN) står støtt og tilsynelatende usårbar, nå når hun har lagt oppgjøret med faren bak seg.

Overraskende vant «opprøreren» Benoît Hamon andre runde av primærvalget i Sosialistpartiet (PS) søndag, en seier for «venstrefløyen på venstresida», som det sies. Manuel Valls, som var statsminister inntil nylig, tapte for sin tidligere utdanningsminister, som han ga sparken i august 2014. Hamon tok et kraftig oppgjør med den økonomiske politikken til statsminister Valls og president François Hollande, som han mente sporet av i liberal retning. Etterpå har han tilhørt ei gruppe indre opprørere i partiet som har gjort livet surt for Valls og Hollande. Hollande vågde ikke å forsøke gjenvalg fordi han har så svak oppslutning på meningsmålingene, og nå er Valls slått ut. Seieren for Hamon er dermed et fullt politisk oppgjør innad i partiet med den politikken som har vært ført i de siste fem år.

Hamon vant med 59 prosent av stemmene, mot 41 for Valls, blant de rundt to millioner velgere som deltok. Men nå har Hamon nesten umulige oppgaver foran seg. Han, som har skapt så mye splid, må samle partiet og velgerne på venstresida.

Fra før av har velgerne på høyresida avvist tidligere president Nicolas Sarkozy og tidligere statsminister Alain Juppé i primærvalget i Republikanerne (LR). Den overraskende vinneren der var tidligere statsminister François Fillon. Den konservative og strengt katolske Fillon har imidlertid kommet i hardt vær med anklager om misbruk av offentlige midler. Hans britisk-fødte kone, Penelope, skal over ti år ha mottatt rundt 4,5 millioner kroner i offentlig lønn mens hun arbeidet for ektemannen, men der er ikke klart hva slags arbeid hun utførte. Ærlighet er en verdi Fillon kjemper for i valgkampen. Han nekter å ha gjort noe galt, men han vil trekke seg dersom hans «ære blir skadd, om det tas ut siktelse», har han sagt. Trekker han seg har indre høyre, de konservative, ingen til å ta over. Hittil har Fillon og Le Pen ligget høyest på meningsmålingene, og de fleste har regnet med å se dem kjempe mot hverandre i andre valgomgang i mai. Men nå faller Fillon i meningsmålingene.

Hamon må nå samle venstresida rundt seg, forlike seg med Valls og hans folk og hindre velgerflukt inn mot midten, der Emmanuel Macron fisker med agnet «verken venstre eller høyre».

- Jeg vil foreslå å sammen bygge et samlende og varig regjeringsflertall for sosial framgang, økologi og demokrati, sa han etter seieren.

Hamon vil ha med seg Jean-Luc Mélenchon fra valgforbundet Det Ulydige Frankrike på ytre venstre, som har kommunistenes støtte, og Yannick Jadot fra De Grønne. Men vil Mélenchon, som har større oppslutning på meningsmålingene, trekke seg og underlegge seg Hamon? Hittil ligger Hamon på femteplass på meningsmålingene, etter Fillon, Le Pen, Mélenchon og Macron. Sosialistene ligger an til å bli slått ut i første valgomgang.

Tidligere partileder i PS, Martine Aubry, ordfører i Lille, gir Hamon støtte. Han «bringer en ny pust til venstresida og vårt land», sa hun etter hans seier. Hun har stor tyngde i partiet. Men det blir verre å få med støttespillerne til Valls og Hollande. «De ber oss være lojale! De gir blaffen i oss! De har fordervet livet i fem år», sier en ikke navngitt parlamentariker til avisa Le Monde. Andre, mindre rasende tilhengere av Valls, sier opprørerne i partiet har ødelagt for mye til å kunne støtte den fremste iblant dem. Valls har bedt sine nærmeste ta det med ro og vente. «Når en ser hva som skjer på høyresida med Fillon er det ingen som i dag kan si hvordan president-valget vil dreie om tre måneder, sa en av dem til Le Monde søndag. Valls trekker seg tilbake for å hvile og tenke, før han i juni stiller til valg til Nasjonalforsamlinga.

Det store spørsmålet for PS er hvor mange av deres medlemmer og velgere som tiltrekkes av Emmanuel Macron, den tidligere industriministeren under Valls som har dannet mellompartiet En Marche («På Marsj!») og som mange i PS ser som håpet for den moderate venstresida mot høyre og ytre høyre. Men for andre i PS vil dette være et knefall for en enda mer liberal økonomisk politikk enn den som Hollande og Valls har ført.

To undersøkelser viser hvordan de fattigste velgerne har flyttet sine stemmer fra venstresida til ytre høyre og Marine Le Pen. I valget i 2012 stemte de på Hollande, mot «de rikes president», Sarkozy, 52 prosent i første og 67 i andre valgomgang. I valget i landsdelene i 2015 stemte 64 prosent i denne gruppa på FN i første og 62 prosent i andre omgang. Le Pen er nå deres håp. Hun ligger an til et godt valg, men hvis alle andre slår seg sammen mot henne i andre omgang blir hun ikke president.

fra norsk tipping

I Dagbladet 26. januar har Bernt Hagtvet en artikkel som diskuterer hvorvidt nazismen hadde opphav i ledernes og de andre utøvernes psykiatri eller hvorvidt disse var å anse som helt normale mennesker. Kan det dermed bo en nazist i oss alle, gitt de rette, eller rettere, gale omstendigheter?

Denne debatten har hatt en tendens til å gjenta seg og gå i samme spor, og tar ofte utgangspunkt i noen personlighetstester som ble foretatt av nazilederne i forbindelse med Nürnbergprosessen.

Blant annet framføres igjen en nokså avleggs innfallsvinkel hva gjelder selve argumentasjonen. Dette gjelder spesielt det forholdet at en opererer med et skille mellom personlighet og individenes omgivelser og studerer nazismens opphav og årsaker ut fra dette. Imidlertid er det ikke mulig å operere med et slikt kategorisk skille. Individer er et produkt av både personlighet og miljø, og begge disse faktorene vil samhandle i utformingen av det være seg nazistiske eller andre typer personligheter.

Når det gjelder nazistene vil det være snakk om bestemte personlighetsmessige forutsetninger som under gitte miljøbetingelser, herunder historiske, sosiale og ideologiske forutsetninger, fører en del mennesker inn i nazismen, som ledere eller fotfolk. Fra det ene tilfellet til det andre kan og vil selvsagt de personlige og miljøbestemte påvirkningsfaktorene ha ulik vekt og innflytelse. Noen personligheter vil være fullstendig immune mot nazipåvirkning mens andre igjen relativt lett vil underlegge seg et slikt pervertert menneske- og samfunnssyn. Dette har jeg tidligere argumentert for gjennom artikler og diverse debattinnlegg, både i dagspresse og fagtidsskrifter.

Denne langt på vei avleggse enten/eller-argumentasjonen har, som Hagtvets artikkel viser, ofte opphav hos psykiaterne som altså for hele 70 år siden testet nazilederne, men der grunnlaget er tester og psykiatrisk kunnskap som i dag derfor må anses å være til dels foreldet. For eksempel hadde en ikke en så etablert forståelse for alvorlige personlighetsforstyrrelser som en har i dag. Psykiaternes argumentasjon som går ut på å diskutere hvorvidt «galskap» var årsak til nazismen, må i tillegg anses for håpløst ubehjelpelig. Å trekke inn Anders Behring Breivik i diskusjonen om den historiske nazismen blir også et mistak, ut fra den enkle grunn at han lever og handlet under helt andre historiske og ideologiske forutsetninger enn nazistene på 30- og 40-tallet.

fra norsk tipping

Religion eller kultur – hva er viktigst for pakistanere? Dessverre virker det som om mange fortsatt sitter fast i tanken på at kasten man tilhører definerer hva slags menneske man er. Ja, det er det samme kastesystemet som har eksistert i 3000 år. Man skulle trodd at mange lot gamle tanker ligge igjen når man flyttet rundt om i verden, men dette kastesystemet finnes også blant dagens norskpakistanere i 2017. Når er det dette er viktigst? Når det kommer til ekteskap.

Kastesystemet i Pakistan har røtter fra hinduismen som kan spores 3000 år tilbake. Dette systemet går ut på å rangere folk etter hvilken kaste de er født inn i. Kastene bygges på yrke, men kan også omfatte en religiøs sekt. Det er en arvelig sykdom som må utryddes. Det skjer ikke før den eldre generasjonen slutter å hjernevaske sine barn og tvinger dem til å gifte seg med personer fra samme kaste.

Jeg hadde ingen anelse om at kastesystemet var utbredt blant norskpakistanere fram til min egen generasjon begynte å legge vekt på det. Jeg ble overrasket da min egen venn sa han skulle gifte seg med en fra samme kaste. Hvorfor? Han visste ikke. Han kunne heller ikke forklare det. Hva med noen fra en annen kaste eller et annet land? Til sitt eget forsvar svarte han «man vet hvordan personen er innenfor sin egen kaste». Men gjør man virkelig det? Den diskusjonen var umulig å ta, han kunne ikke begrunne påstandene sine eller forsvare seg på en forståelig måte. Med andre ord var det «sånn gjør vi det bare». Mange sier de er stolte av kasten de tilhører, men de vet altså ikke hvorfor de er stolte. De bare er det.

Dette fikk meg til å virkelig sette meg inn i kastesystemet og prøve å forstå bruken av det. Foreldrene mine har aldri nevnt dette for meg eller prøvd å forklare meg det. Dette er nok fordi de er noen av de få der ute som har forstått at kastesystemet ikke er riktig og ikke har noen verdi sammenliknet med religionen vår. Islam forteller oss at alle mennesker er like mye verdt og skal behandles med respekt uansett hvordan de ser ut, hvor de kommer fra eller hva de gjør i livet.

Som regel er de fleste pakistanere muslimer, men jeg begynner å lure på om de setter kulturens verdier høyere enn religionens verdier. For de av dere som lurer og støtter dette kastesystemet, så er jeg ikke fra en lav kaste. Jeg skriver ikke av den grunn, men ønsker å sette lys på dette som en del av den pakistanske kulturarven som er helt feil. Jeg ønsker heller ikke å havne i den situasjonen hvor jeg i forhold til ekteskap ikke blir akseptert fordi jeg i andres øyne tilhører en annen kaste.

Den høyeste kasten er Syed, som ifølge dem selv har røtter tilbake til profeten Muhammed. Men en rapport viser at flertallet lyver. Under andre høye kaster finner vi blant annet Jatt (grunneiere), Rajput (prinser, grunneiere), Arain (grunneiere), Gujjar (gjetere, grunneiere) og Malik (grunneiere, militære offiserer). Mange av disse er grunneiere, men opphavet skiller dem fra hverandre igjen.

De lave kastene er blant annet Darzi (skredder), Nai (frisør) og Mirassi (musikere). Det finnes mange flere, men dette er et bilde av at hardtarbeidende klasser blir sett på som lave. Er det noe feil å ha forfedre som en gang var en skredder eller musiker? Man blir altså født inn i disse kastene, og kan ikke gjøre noe for å komme seg ut av dem. Ett stempel er nok til å vare i flere generasjoner, men når skal dette tullet ta slutt? Selv om en er utdannet lege vil folk fortsatt se på deg som en Nai (frisør) om det er kasten forfedrene dine tilhørte. Mange mennesker fra de lave kastene velger å flytte til et nytt område og si at de tilhører en «bedre» kaste. Mange lyver, og det forstår jeg godt om det gjør livene deres bedre. Men hvorfor ikke behandle alle menneskene likt?

Kastene peker tilbake på hva slags yrker forfedrene våre drev med. Det er greit å bruke dem til å se tilbake på sine røtter eller en indikasjon på hvor man stammer ifra – alle er jo nysgjerrige på det, men der bør det ta slutt. Når dagens norskpakistanere viser stolthet og tror at de er mer verdt enn andre på grunn av dette, trenger de virkelig terapi. Det er også definisjonen på rasisme, ettersom man rangerer grupper av mennesker etter deres verdi. Pakistanere er rasister mot sitt eget folkeslag, og trangsynte ved at de kan identifisere et menneske ut fra hvilken kaste det tilhører.

I Pakistan er situasjonen mye verre. Kastesystemet er som en elefant i rommet. Alle vet at problemet er der, men ingen ønsker å ta det opp. Mange uskyldige mennesker har blitt undertrykt på grunn av dette. Leger på sykehus nekter å røre sine pasienter fra lavere kaster – er man en verdig lege da? Æresdrap, tvangsekteskap og drap av uskyldige er bare noen av de få problemene som har blitt dekket av mediene.

I Norge er det derimot først og fremst én diskusjon som fører fram til kastesystemet – ekteskap. Det er en viktig egenskap for pakistanere å tilhøre den riktige kasten som potensiell brud eller brudgom. Mange bruker også denne muligheten til henteekteskap når man ikke finner noen i landet som tilhører den samme kasten som deg. Jeg skal ikke snakke for alle norskpakistanere, men ut fra min krets og det jeg hører vil jeg si at minst 70 prosent av dem ser på kaste som viktig i denne diskusjonen.

Poenget med å skrive dette er å sette lys på noe som er ganske relevant for dagens norskpakistanere. Dagens generasjon vet også at de må kjempe for «forbudt kjærlighet» når kastesystemet står i veien. Dette synet kommer ikke til å forsvinne sånn helt plutselig, men bør kunne svekkes istedenfor å forsterkes med generasjonene. Dessverre gjelder ikke dette bare norskpakistanere, men også folk fra blant annet India, Nepal, Sri Lanka og Bangladesh. Det man i det minste kan gjøre er å rette det antirasistiske arbeidet inn mot dette, og dermed sette mer lys på problemet.