bilindustrien

fra NORSK TIPPING

• Frankrike – Norge 16-20

GÖTEBORG (Dagbladet): Thorir Hergeirsson var glad, lettet – og litt forbannet da han møtte pressen etter semifinaleseieren mot Frankrike.

Samtidig som keeperhelt Silje Solberg ble intervjuet av norsk presse, kom Hergeirsson og la en stor jakke rundt henne. Hergeirsson var nemlig misfornøyd med temperaturen og for mye trekk i pressesonen ved siden av banen.

- Dette er en ishall. Det er slett håndtverk, sa Hergeirsson til Nettavisens journalist på vei ut av arenaen.

- Hvem skal ta ansvaret for helsa til spillerne? sa Hergeirsson høyt i presseområdet.

Kontaktet EHF

Den norske landslagsledelsen har nå sagt fra til Det europeiske håndballforbundet (EHF) om situasjonen.

- Hergeirsson har sagt fra til EHF og vi bruker ikke mer energi på det nå. Så vil vi sikkert nevne det også i evalueringen til EHF etter EM. Det er ikke første gang, uavhengig av idrett, vi opplever at mixed zone (intervjusonen) blir lagt til et trekkfullt område, for eksempel en garasje. I Rio lå den sogar ute… sier mediaansvarlig for landslaget, Halvor Lea, til Dagbladet.

Hergeirsson fortalte tidligere fredag at den norske troppen er skadefri, men at det er «småting» i laget.

Finalene i EM spilles nemlig i ishallen Scandinavium i Göteborg – som vanligvis er en ishockeyarena. Og det fikk spillerne merke på kroppen, ifølge landslagssjefen.

Den norske sjefen skal ha vært rasende på vei ut fra garderoben og på vei inn i pressesonen der han også skal ha henvendt seg til en funksjonær for å løse problemene.

Ydmyk

Etter hvert ble det satt ut varmeovner i lokalet, men da var så godt som alle spillerne allerede ferdige med sine intervjurunder.

- Det er en god følelse å komme til finalen. Vi er ydmyke… Det er blitt et slags krav om å vinne absolutt alt. Det er ingen god ting. Det er lite ydmykt. Derfor er jeg glad for at vi utvikler oss gjennom mesterskapet. Nå kommer tempoet og vi har litt mer flyt i angrepet. Vi har gode målvakter, sier Hergeirsson til Dagbladet.

- Vekker det litt mer følelser i deg enn det ser ut som? spør NRKs reporter.

- Det er viktig å holde seg rolig når det koker. Stressede trener skaper stressede spillere, sier Hergeirsson.

Norge – Nederland møtes til EM-finale søndag.

fra NORSK TIPPING

• Frankrike – Norge 16-20

GÖTEBORG (Dagbladet): – Dette var veldig gøy!

Ordene tilhører Norge-målvakt Silje Solberg (26) som sto som en levende vegg i semifinalen mot Frankrike og fikk utrolige 59 i redningsprosent. Hun får 10 på Dagbladets spillerbørs.

- Det var en tøff kamp og vi sliter veldig med å score. I en periode i 2. omgang blir jeg litt stressa. Jeg tenkte: «Nå må jeg bare redde alt også», sier Solberg, og fortsetter:

- Heldigvis så gjør jeg det og tar alt. Da løsnet det de siste fem minuttene og vi løp fra dem. Det er en av våre store styrker. Vi har vært i situasjonen før, sier Solberg.

Kari Aalvik Grimsbø startet i det norske målet, men fikk en tung start. Etter 10 minutter kom Solberg inn – og fikk en superstart.

- Det er en variert følelse. Jeg følte meg kvalm og var veldig nervøs. Det pleier å være en dårlig ting, men jeg holder roen. Jeg har fokus på ball og det går veien. Kanskje min beste kamp noensinne, sier Solberg.

fra NORSK TIPPING

(Dagbladet): Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte i dag sin statistikk for inntekt og formue for norske husholdninger i 2015. Blant hovedfunnene i statistikken er at mens enkelte husholdninger fikk økt inntekt i forhold til 2014, fikk noen lavere.

Enslige og unge taper

Blant gruppene som fikk såkalt negativ inntektsutvikling ut fra medianinntekten («midtverdien», ikke å forveksle med gjennomsnittsverdien), er aleneboende i alderen 45-64 år, par uten barn under 45 år, par med små barn og enslige forsørgere.

Sett under ett gikk både median- og gjennomsnittsinntekten svakt opp mellom 2014 og 2015, men sistnevnte økte betydelig mer. Det forklares delvis med en sterk økning i aksjeutbytter – inntekter som hovedsakelig er relevante for de husholdningene som tjener mest.

På den annen side gikk gjennomsnittlig yrkesinntekt ned for flere grupper, særlig unge husholdninger. Dette bekrefter funnene i Navs fattigdomsrapport for 2016, som også ble lagt fram denne uka.

- Ikke overraskende

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik er ikke i tvil om hva SSBs nye tall viser.

- Dette er ikke overraskende. Regjeringen gir mer til dem som har mest, samtidig som de som har minst, får mindre, sier Tajik til Dagbladet.

Ap-nestlederen mener Høyre/Frp-regjeringen har bygd ned flere sentrale mekanismer som til nå har sikret en jevnere fordeling i det norske samfunnet.

- Satsingen på høy sysselsetting, den norske modellen i arbeidslivet, velferdsgoder og omfordeling er nedprioritert; antallet jobber har ikke økt, det er blitt mindre attraktivt å organisere seg, og regjeringen hører mindre på fagforeningene, samtidig som de åpner for flere midlertidig ansatte.

- For enkelt

Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsmann Stefan Heggelund har tidligere i dag uttalt til NTB at innvandring er en hovedårsak til de økte forskjellene. Ap-nestlederen er ikke tilfreds med forklaringen.

- Det blir for enkelt. To rapporter – SSB-rapporten og den nylige Nav-rapporten – slår fast at en stadig større andel havner utenfor arbeidsmarkedet. Det er klart innvandring bidrar til økt ulikhet, men for å motvirke dette må vi satse på kompetanse og arbeid, ikke forsterke forskjellene, som denne regjeringen gjør, sier Tajik.

- Mer ulikhet med de rødgrønne

- To ganger tidligere har Ap og SV brukt rapporter for å snakke om økte forskjeller. Begge gangene handlet det om hva de gjorde da de satt i regjering – men rapportene viste at forskjellene økte under de rødgrønne, sier Høyres Stefan Heggelund til Dagbladet.

Han mener SSB-rapportens hovedfokus ikke er økte forskjeller, slik opposisjonspartiene hevder.

- Rapporten som foreligger nå, viser at vi har hatt en moderat lønnsutvikling og økte boligpriser. Norge er landet i Europa med nest minst ulikhet, etter Island. Det viser at vi er gode på tiltak og omstilling, sier Heggelund.

- Når det er sagt: Innvandringen bidrar til større forskjeller i samfunnet – derfor jobber vi med å bedre fordelingen, og fører en streng, men rettferdig innvandringspolitikk.

- Stor uro

SVs leder Audun Lysbakken mener i likhet med Tajik at Høyre/Frp-regjeringen fører en politikk for økte forskjeller.

- Økningen i inntektsforskjeller er nå den kraftigste siden sist Høyre satt i regjering, sier han til Dagbladet.

- Når regjeringen deler ut store skattekutt til den økonomiske eliten, samtidig som de svekker arbeidsmiljøloven for folk flest og kutter til de fattigste, vil forskjellene øke, sier Lysbakken.

Han framholder at økonomisk ulikhet bidrar til et samfunn med mindre tillit og stor uro.

- Så lenge denne regjeringen får styre, forandres Norge til et delt og mer urettferdig samfunn, konstaterer SV-lederen.

fra NORSK TIPPING

PÅ søndag spiller håndballjentene EM-finale mot Nederland for minst en million nordmenn. Takket være Silje Solbergs nesten ubeskrivelige målvaktspill.

Det hender vi må låne svenske uttrykk for å forklare de fineste idrettsøyeblikkene våre. For det er jo bare å innrømme; naboene i øst har historisk sett en rikere idrettskultur.

I kveld kunne vi nesten tenkt oss å låne en av de gamle prisene deres; Stora Bragdguldet, utdelt av Svenska Dagbladet siden 1925. Navnet dekker jo det som Silje leverte mellom stengene i sin gigantiske semifinale, men heldigvis har vi den helt riktige prisen selv.

Folkets Idrettspris.

DER går det an å stemme fortsatt. Det skal kanskje litt til å hente inn sjakkidolet Magnus Carlsen, men noen minutter etter oppvisningen mot Frankrike er det vrient å se hva Silje Solberg ikke skulle fikse.

Før kampen var det verre. Håndballjentene har gjennom hele mesterskapet hatt et godt målvaktspar i hun og det antatte førstevalget Kari Aalvik Grimsbø. Slik var det greit nok at sistnevnte fikk starte.

Og mer enn greit at trener Thorir Hergeirssin bare trengte drøye ti minutter på å skjønne at akkurat det valget ikke stemte.

ALT for ofte kalles et spillerbytte en «taktisk genistrek». Det starter jo gjerne med en feil; den utvalgte som ikke fungerer der og da, mens det egentlig finnes et bedre alternativ som treneren ikke forstod. Altså ingen genistrek. Bare en trenerfeil som blir rettet opp.

Fullt så enkelt er det ikke på målvaktplassen i håndball. Der svinger det mer enn i alle andre plassene i lagspill:

• Ingen er mer direkte involvert i flere av konkurrentenes avslutningsforsøk enn en målvakt i håndball.

Som etter at Silje Solberg ble byttet inn og avgjorde denne semifinalen.

PÅ tjue minutter slapp hun inn to skudd. I samme periode hadde hun åtte redninger og presset åpenbart tre skuddforsøk utenfor.

Det ga en strålende statistikk, men er likevel ikke spesielt travelt for en målvakt i håndball. Akkurat det hadde etterhvert en eneste grunn:

• De franske jentene mistet det meste av lysten på å avslutte mot Silje Solberg.

Så imponerende var et par av plasseringene hennes i forhold til skytterne. Spesielt hvor offensivt hun møtte innspillene på strek. Det ga flere redninger på forsøk på lobb, og resten av det norske laget en god mulighet til å nå finalen.

DEN holdt jentene på å skusle vekk utover i andre omgang i et etablert angrepsspill uten rytme. Så skjedde det to ting.

Først justerte Thorir Hergeirsson taktikken framover, og skaffet spillerne sine mer plass til å utnytte Norges tempofordel. Det var vel den egentlige genistreken fra benken denne kvelden.

Så fortsatte Silje Solberg bragden.

I LØPET av kampens fem siste minutter var det norske målet blokkert. En arm der, et bein her, og så steg redningsprosenten opp mot 70. Og hva med straffekast? Bare glem det.

Silje var over alt, tok alt og sørget for at det norske TV-publikummet får den førjulsstemningen som hører med:

• Enda en finale for håndballjentene.

Stort mer folkelig blir ikke idretten vår enn dette. Og heller ikke særlig sportslig bedre enn denne eventyrlige fredagskvelden da Silje Solberg leverte sin største bragd.

fra NORSK TIPPING

(Dagbladet): I dag ble det kjent at CIA og FBI hevder det samme:

Russland har aktivt påvirket årets amerikanske valg i Donald J. Trumps favør.

Der Kreml har benektet dette, hevder Hillary Clinton at den Russlands påståtte innblanding er et resultat av en «personlig feide mellom meg og Putin».

New York Times siterer en tale holdt av den forhenværende presidentkandidaten.

- Et angrep på landet vårt

Clinton knytter Putins angivelige vendetta til hennes anklager om valgfusk under det russiske valget tilbake i 2011.

- Putin gikk offentlig ut og ga meg skylden for sinnet han møtte fra sitt eget folk. Det er en direkte forbindelse mellom det han sa den gang og det han gjorde under valget, sier Clinton til pressen, ifølge New York Times.

- Dette er ikke bare et angrep på meg og min valgkampanje, men et angrep på landet vårt, la Clinton til.

Obama-kritikk

Hun hevdet videre at angrepet var en trussel mot demokratiet til USA. Også sittende president Barack Obama kritiserte Putin i dag.

På en pressekonferanse hevdet han at han hadde bedt den russiske presidenten om «å kutte ut hackingen».

- Vi så ingen videre innblanding i valgprosessen, men Wikileaks-lekkasjene hadde allerede skjedd, sa Obama, ifølge CNN.

Motarbeidet Sanders

Hackersaken ble aktuell etter at en rekke ledende demokrater ble utsatt for cyberangrep under valgkampen i USA.

Styrelederen for Hillary Clintons kampanje, John Podesta, og Demokratenes nasjonale komité var blant dem som fikk e-postkontoene sine hacket.

I sommer framgikk det at ledelsen i sistnevnte komité aktivt motarbeidet Bernie Sanders, Clintons motkandidat, under valgkampen.

- Jeg er ikke sjokkert, men jeg er skuffet, sa Sanders til ABC News den gang om nyheten.

Kritisk Trump

Påtroppende president Donald J. Trump har på sin side rettet harde skyts mot Clinton som følge av lekkasjene.

Tidligere i dag tvitret han følgende:

Her viser republikaneren til valgfusket knyttet til Donna Brazile. TV-ankeret lekket spørsmål til Hillary Clinton i forkant av debatter under valgkampen.

Brazile ble permittert fra CNN i juli da hun tok over som leder for Det demokratiske partiets nasjonalkomité (DNC).

I november ble det klart at hun var ferdig i kanalen. Avskjedigelsen var en følge av Clinton-skandalen.

fra NORSK TIPPING

• Norge – Frankrike kl. 20.45

GÖTEBORG (Dagbladet): Norge møter Frankrike til EM-semifinale i kveld og det norske laget står med seks strake seiere – til tross for at det har lugget litt underveis i de fleste kampene.

Likevel kan håndballjentene klare noe ingen norske lag har klart siden OL 2008: Nemlig å ta gull med strake seire. Thorir Hergeirsson har ledet Norge til fem gull – men aldri uten å tape underveis på veien.

Både Kari Aalvik Grimsbø (31) og Marit Malm Frafjord (30) var med under «det perfekte mesterskapet» i Beijing for åtte år siden.

- Det var et fantastisk mesterskap, sier Grimsbø til Dagbladet.

- Det er lenge siden nå. Vi hadde flyt, sier Frafjord til Dagbladet.

Begge har vært blant håndballjentenes mest stødige så langt i EM. Frafjord har scoret på 18 av 18 skudd. Grimsbø har gjort sakene sine bra når hun har fått sjansen i det norske målet.

Møtevirksomhet

I kveld venter Frankrike, som ble nummer to i den andre pulja. Landslagsjentene og lagledelsen har tatt grep før den viktige kampen.

Det har vært møter i spillergruppa for å bedre angrepsspillet. Spillerne har nemlig vært frustrert over manglende flyt i angrepsspillet.

- Det er ikke 100 prosent bra, sa Nora Mørk til Dagbladet etter forrige kamp.

- Vi vet vi kan mye bedre i angrep, sa Stine Bredal Oftedal.

Marit Malm Frafjord forteller at spillerne har snakket mye om hvordan kvitte seg med «angrepsspøkelset».

- Det er alltid godt å vinne kamper, men vi har ikke vært like gode i angrep. Vi har snakket om det på møter før semifinalen, at vi ikke har hatt flyt i angrepsspillet. Vi har ikke lykkes med det vi vil. Vi har gjort mye bra, men føler vi sitter med mer inne. Vi har diskutert mye hva vi skal gjøre annerledes. Vi vinner jo kamper, men flyten er ikke der vi ønsker, sier Frafjord.

- Hva har dere diskutert?

- Mye av spillet er bra, altså. Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Vi må bare blir bedre framover. Vi må få mer rytme og mer ro, sier Frafjord.

Treffsikker

- Du har truffet på 18 av 18. Hva er hemmeligheten?

- Det har vært god uttelling. Jeg har hatt mer skuddtrening enn på lenge i høst. Jeg har fått en god «flow» og alle skuddene går inn. Det er jo litt dykighet, men også litt flaks. Jeg har skaffet noen straffer, der jeg egentlig har bommet. Så litt flaks er det selvsagt, sier Frafjord.

- Hva må til for å slå Frankrike?

- Vi må spille opp mot vårt beste. Det er det ingen tvil om. Frankrike er gode, spesielt i forsvar. Derfor må angrepsspillet vårt sitte, sier Frafjord.

Kari på rekordjakt

Kari Aalvik Grimsbø kan også bli den første håndballspilleren til å ta ni mesterskapsgull for Norge. Både Grimsbø, Linn-Kristin Riegelhuth Koren og Karoline Dyhre Breivang står med åtte før EM-avsluttes. Riegelhuth er ikke med i EM-troppen, og Breivang har lagt opp.

- Vi er ikke der ennå, og vi har bare kommet oss til en semifinale. Akkurat nå er alt fokuset rettet mot Frankrike. De har et godt forsvar og jeg må tenke hvordan være best mulig forberedt, sier Grimsbø til Dagbladet.

Landslagssjef Thorir Hergeirsson sier følgende om det norske angrepet før kampen:

- Vi jobber hele tida med å bli litt bedre. Det må vi mot Frankrike. Jeg synes vi så konturene mot Tsjekkia, selv om vi må noen hakk opp mot en bedre motstander. Jeg er spent og jeg tror vi opplever at vi må slåss og krangle for å få mål. Det blir ingen solskinnshistorie. Det blir det aldri mot Frankrike, sier Hergeirsson til Dagbladet.

Landslagssjefen forteller:

- Dette er et typisk Frankrike. De vokser fram i forsvaret. De veksler mellom 5-1 og og 6-0-forsvar. De varierer høyden, tett og aggressivt, sier Hergeirsson.

Forsvarskamp

Landslagssjefene fortalte på en pressekonferanse i går at de ser for seg en forsvarskamp.

Frankrikes landslagstrener Olivier Krumbholz:

- Forsvaret vårt har vært godt, og vi har det beste forsvaret i verden. Offensivt er vi litt ustabile, men tidligere erfaringer er at vi blir bedre og bedre. Derfor er vi fornøyde med å nå semifinalen og å møte Norge. Vi har en lang historie med kamper mot Norge, sier Krumbholz.

Thorir Hergeirsson svarer følgende:

- Jeg er ikke interessert i historien. Det er alltid vanskelig å se på forskjellen på lag fra flere år tilbake. Alt utvikler seg. Ja, Frankrike har det beste forsvaret i verden. Vi utvikler oss hele tiden vi også. Derfor blir det interessant i morgen. Begge lagene har gode forsvar. Begge lagene har gode keepere. Kanskje det blir 0-0? spøker Hergeirsson.

Semifinalen Norge – Frankrike vises på TV3 fra klokka 20.45.

fra NORSK TIPPING

(Finansavisen): – Fjoråret var selvfølgelig et bra år i likhet med 2014. Både i fjor og året før traff jeg godt på ikke å ha tro på oljeprisen. Det gjorde at det ble mye vind i seilene, sier Harald Moræus Hanssen til Finansavisen.

- Lå du med short-posisjoner som tjente på oljeprisfallet?

- Jeg vil ikke gå i detaljer, men det går an å tjene penger på at oljeprisen faller, ja. Da oljeprisen gikk i kjelleren i november 2014 smalt det godt, og derfor ble 2014 og 2015 veldig gode år for meg, forteller han til Finansavisen.

Harald Moræus Hanssen er imidlertid tydelig på at de gode resultatene også har sammenheng med at han fører regnskapene sine med norske briller.

- Dollaren sluttet fjoråret på 8,70. Jeg fører regnskapet i kroner, og det hadde selvfølgelig ikke sett like morsomt ut hvis jeg hadde før det i dollar.

Shortsmell i olje

Ellers hadde jeg jo mange posisjoner i derivatmarkedet som gjorde at det slo bra da oljeprisen gikk ned, forteller han til Finansavisen.

Men om olje-shortingen i derivatmarkedet i 2014 og 2015 ga gode resultater for Moræus Hanssen de to foregående årene, har ikke 2016 vært bra selv om finansmarkedene har vært gullkantede.

- Nei, dessverre har det ikke vært det samme i år. Det skyldes at jeg ikke har vært positiv nok til innhentingen vi har hatt i energisektoren.

- Slik at derivatene dine har slått feil?

- Ja, dessverre. Men man må se dette i sammenheng så hvis man legger sammen 2014, 2015 og 2016 så får man tåle å bomme litt også.

Varsler underskudd

- Går Uthalden med underskudd i 2016?

- Jeg tror 2016 ender med underskudd. Så da blir det mindre til kemneren også. Det ble mye i fjor. Jeg betalte over 100 millioner i skatt, påpeker han overfor Finansavisen.

Skattekostnaden utgjorde faktisk hele 150,8 millioner kroner for investeringsselskapet i fjor, mens Moræus Hanssen selv tok ut 50 millioner kroner i utbytte – 10 millioner mindre enn året før.

Uthalden-regnskapet viser at Moræus Hanssen hadde eiendeler for 2,1 milliarder i fjor, hvorav nesten én milliard var bankinnskudd og fordringer, mens investeringene utgjorde den siste milliarden. Belåningen var moderate 640 millioner.

Flere økonominyheter

Goldman Sachs øker oljeprisestimatene
Sunnmøringer knaller til med riggkontrakt

fra NORSK TIPPING

(Dagbladet): I kveld kommer siste episode fra tredje sesong av NRK-suksessen «Skam», til mange fans’ store fortvilelse.

Eller som en fan skriver i kommentarfeltet på skam.p3.no: «Nå må folk gå tilbake til livene sine…»

Mens henholdsvis Eva, Noora og Isak har vært hovedpersoner i de tre foregående sesongene, er det foreløpig ukjent hvem som får den største oppmerksomheten i fjerde sesong.

Spekulasjoner

Redaksjonssjef for «Skam», Håkon Moslet i NRK P3, sier til Dagbladet at nye episoder kommer i løpet av første halvdel av 2017. Han vil ikke gå nærmere inn på tidspunkt verken for offentliggjøring av ny hovedperson eller nye episoder.

- Det er bare å følge med på skam.p3.no, sier Moslet lurt.

Det betyr at det i mellomtiden er fritt fram for å diskutere hvilken karakter som bør få mer oppmerksomhet i sesong 4.

I kommentarfeltet til seriens egen hjemmeside går debatten hett allerede.

Enkelte tror at Isaks kollektiv-samboer Linn blir ny hovedperson, etter at Eskild skrev i kollektiv-chatten at 2017 skal bli hennes år.

Teorier

Flere spår at Isaks kompis Magnus blir bærende i neste sesong, blant annet fordi han har siste ord i et klipp sluppet i går.

Siste scene i forrige sesong viste nemlig Isak, så hvis serieskaper Andem velger samme grep i denne omgang – og gårsdagens klipp er sesongens siste – kan det tyde på at Magnus blir hovedperson i «Skam» i 2017.

En annen begrunnelse for denne teorien er at man tror at Andem vil lage en ny sesong med en gutt i fokus, etter at de to første sesongene dreide seg rundt to jenter.

Danmarks Radio skrev imidlertid i forrige uke at medlemmer av den danske Facebook-gruppa for «Skam»-fans spekulerer i om Vilde eller Sana vil ta over stafettpinnen etter Isak.

- Gøy

Håkon Moslet synes det er morsomt med spekulasjonene rundt den kommende «Skam»-sesongen.

- Det hører med når det er en populær serie, og er veldig gøy å lese om, sier han.

- Hvem ville du personlig sett mer av i sesong 4?

Moslet ler, før han avleverer nok en kortfattet «Skam»-kommentar:

- Det har jeg ikke lyst til å si noe om.

fra NORSK TIPPING

(procycling.no): En ny dramatisk utvikling er ventet på det kontroversielle saksområdet «mekanisk doping» like etter nyttår. Det sier den mye omtalte ingeniøren Istvan Varjas til den franske avisen Le Monde fredag.

Ungareren Varjas ses på som oppfinneren av en mye brukt motor-modell og har tidligere påstått at motoriserte sykler er blitt brukt i feltet helt siden 1998.

Ryktene om slik teknologisk juks har verset siden 2010. I år ble rykter til virkelig da UCI oppdaget en innebygget motor i en av syklene til den belgiske U23-rytteren Femke Van den Driessche under verdensmesterskapet i sykkelkross i Zolder.

Siden da har det internasjonale sykkelforbundet trappet opp innsatsen mot mekanisk doping. Ifølge tall fra UCI selv, ble det gjennomført over 2000 sykkelsjekker under Giro d’Italia. Under Tour de France var antallet 3773.

Til Le Monde sier altså Varjas at nye avsløringer om mekanisk doping kommer i januar. Ungarer hevder at saken denne gang strekker seg til det øvre sjiktet i den profesjonelle sykkelsporten. Den franske avisen spekulerer i at saken kan være like skadelig som Festina-skandalen, som avslørte utbredt doping under Tour de France i 1998.

– Jeg ble ikke betalt for arbeidet mitt. Jeg ble betalt for ikke å jobbe for andre, sier Varjas til den franske avisen.

Le Monde har besøkt ingeniøren hjemme i Ungarn. Arbeidsplassen hans i Pecs skal ifølge journalisten Clément Guillou være fullt av sykler fra kjente merker og et utall motor av ulik størrelse.

– Du må se på tråkkfrekvensen for å vite hvem som bruker motor. Små motorer fungerer best når man bruker høy kadens og små gir, sier Varjas – som tidligere har forklart at de nyeste versjonene er svært lette, kun fem centimeter lange og kan produsere opp mot 250 watt.

– (Motoren) kan aktiveres ved Bluetooth, ved fjernkontroll eller ved en klokke. Derfor kan den styres fra lagbilen, og tilmed uten at rytteren er klar over at han bruker motor. Det kan bare kjennes ut som en god dag.

Kritisk til UCI

Varjas har stilt seg kritisk til UCIs metoder for å avdekke teknologisk juks. Det samme har journalistene Thierry Vildary og Marco Bonarrigo, som i en omfattende etterforskning på vegne av det franske TV-programmet Stade 2 og den italienske avisen Corriere della Sera tidligere i år, hevdet at de avslørte flere tilfeller av innebygde motorer i to italienske sykkelritt.

Den mest avanserte formen for mekanisk doping, som omtalt av La Gazzetta dello Sport tidligere i år, er bruken av elektromagnetiske karbonhjul. Disse kan angivelig produsere 60 watt, styres ved hjelp av bluetooth og kan være vanskelig å oppdage.

Ved bruk av en magnetisk sensor installert på et nettbrett har UCI gått på leting etter slike hjul og andre innebygde motorer. Varjas har imidlertid en enklere metode for å oppdage dem.

– Man kan bare veie bakhjulet. Hvis det finnes en motor skal hjulet veie minst 800 gram mer enn normalt. Dersom et hjul veier to kilo, så må det sjekkes ved å bli tatt fra hverandre, forklarer ungareren.

Kontaktet av Ferrari

Varjas hevder også at han for tre år siden ble kontaktet av Lance Armstrongs tidligere trener, Michele Ferrari. Ifølge Varjas fryktet Ferrari at mekanisk doping var i ferd med å overskygge fysiologiske framgangsmåter som hovedveien til forbedret prestasjonsnivå.

Armstrong er utestengt på livstid og har innrømmet omfattende dopingjuks. Overfor Le Monde benekter texaneren derimot å ha noensinne brukt motoriserte sykler.

Det var dog i et intervju med L’Équipe under sommeren Tour de France at Greg LeMond tok opp dette spørsmålet. Den amerikanske Tour-vinneren mente en eller flere brikker i det sofistikerte doping-puslespillet til Armstrong ikke hadde falt på plass.

– Jeg hadde en VO2 maks på 93 og klarte aldri mer enn 400 watts. Armstrongs VO2 maks, som Ed Coyle avslørte ved et uhell, var aldri mer enn 78. Med tanke på vekten hans, 73 kg, er det umulig for han å produsere 500 watts på vei opp Madonna (-stigningen), slik han påsto, eller 475 watts på Alpe d’Huez, sa LeMond til L’Equipe.

– Med hans VO2 maks kunne han ikke overgå 375 watts. For å øke prestasjonsnivået med 30 prosent, måtte han bruke doping. Men løftet han prestasjonsnivået bare med doping? Hva slags doping brukte han som andre ikke brukte? Alt jeg vet er at det mangler 50-70 watts, som vi ikke vet kilden til. Det er noe jeg fortsatt ikke forstår.

fra NORSK TIPPING

Kina har tatt beslag i et ubemannet amerikansk undervannsfartøy i Sør-Kina-havet, opplyser en amerikansk forsvarskilde.

Det er ifølge en talsmann for Pentagon snakk om en undervannsdrone som tilhører den amerikanske marinen, og som brukes til testoppdrag.

- Det ble tatt i arrest av kinesiske myndigheter, sier kilden og legger til at dronen befant seg i internasjonalt farvann om lag 80 kilometer utenfor Subic Bay på Filippinene.

Ifølge Pentagon-kilden var undervannsdronen på et sivilt oppdrag i Sør-Kina-havet, der den holdt på å teste saltinnhold og temperatur i sjøen.

- Dronen samlet inn uklassifisert informasjon, opplyser Pentagon-kilden.

Situasjonen i Sør-Kina-havet har blitt stadig mer tilspisset de siste årene ettersom både Kina og flere andre land, deriblant Filippinene og Vietnam, har gjort krav på deler av farvannene.

(NTB)