(Finansavisen): Europas største investeringsbank, og Tysklands største bank, Deutsche Bank, har fått mye oppmerksomhet i det siste, skriver Finansavisen i dag.
Banken har slitt med et svakt makroklima og derav svak inntjening. Resultat etter skatt i 2. kvartal 2016 var på skarve 20 millioner euro, ned fra 818 millioner euro i samme kvartal i fjor. Netto inntekter falt samtidig fra 9.177 millioner euro til 7.386 millioner euro.
Aksjen har falt med over 67 prosent siden toppen i april i fjor, og de siste ukene har vært ekstra tunge for aksjonærene.
Det siste kursfallt ble trigget av et krav fra amerikanske myndigheter på 14 milliarder dollar, som skriver seg subprimelån som ble pakket inn som verdipapirer og solgt i årene før finanskrisen i 2008 inntraff.
Investorer frykter at selv om banken klarer å forhandle seg frem til et forlik på kun en tredjedel av kravet, kan det likevel føre til at banken trenger å hente kapital, skriver avisen.
Deutsche Bank (DB) er ingen hvilken som helst bank. I tillegg til å være Europas største investeringsbank, er den Europas tredje største bank målt i totale eiendeler etter HSBC og BNP Paribas.
Banken har verdens nest største derivatportefølje og i juni fastslo IMF at DB er den banken i verden som utgjør den største systemrisikoen.
DNB verdt 37 mrd mer
Basert på dagens kurs på Deutsche Bank, etter en oppgang på 0,65 prosent på børsen i Frankfurt i dag, en børsverdi på ca. 136 milliarder dollar. Til sammenligning har DNB, etter en oppgang på 2,6 prosent i dag, en børsverdi på 173 milliarder kroner.
Og selv om man slår sammen børsverdien på de to største bankene i Tyskland er de to til sammen bare verdt 20 prosent mer enn DNB.
DNB har dermed en børsverdi som er 37 milliarder kroner høyere enn den største banken i Tyskland. Og dette har skjedd til tross for at DNB har falt 26 prosent på Oslo Børs siden april i fjor.
Aksjekursen på Deutsche Bank har imidlertid falt hele 67 prosent, fra 33 euro i april i fjor til 10,86 euro i dag, og dermed har man den litt snodige situasjonen at den største banken i Tyskland er mye mindre verdt enn Norges største bank.
Og sammenlignet med DNB er DBs balanse seks ganger større og bokført egenkapital er tre ganger så stor. Likevel er DB nå altså mindre verdt enn vår egen DNB, delvis på grunn av usikkerheten rundt bankens evne til å betale boten, snakk om at banken trenger tilførsel av kapital og at den kan gå over ende hvis den ikke får inn mer penger, skriver Finansavisen.
- Ta ned risiko
Deutsche Bank er hovedfokuset til Swedbanks kredittanalytiker Pål Ringholm om dagen. Han tror ikke at en eventuell kollaps vil få så store smitteeffekter at det starter en ny finanskrise.
– Men dette er uansett øverst på bekymringslisten min. Min anbefaling på kredittsiden er å ta ned risikoen, sier kredittanalytikeren, til avisen.
Raw Air er navnet på den norske hoppuka i mars. Med 16 tellende hopp på rad og ingen fridager blir det en intens turnering på tampen av sesongen.
– Dette blir en fantastisk sjanse til å ta sporten et steg videre. Vi blir enda råere og tøffere, og en slik turnering kan utvikle sporten, sier landslagstrener Alexander Stöckl til NRK.
Torsdag ble planene for nyvinningen presentert. Hopprennene skal gå i fire norske bakker i løpet av ti dager. I tillegg skal resultatene fra laghopp og kvalifiseringsomgangene telle med i konkurransen.
Det største
I alt blir det dermed 16 strake hopp av betydning. Turneringen har oppstart 10. mars, som betyr at hopperne kommer rett fra VM i Lahti.
– Raw Air blir det største Hopp-Norge har sett på lang tid. Vi er stolte og ydmyke over å få skape et så viktig arrangement i Norge. Dette blir trolig Norges største idretts- og kulturarrangement og vil få stor oppmerksomhet også utenfor våre landegrenser, sier arrangementssjef Arne Åbråten i Norges Skiforbund.
Det skal hoppes i Holmenkollen, Lillehammer, Trondheim og Vikersund.
– Vi er godt i gang med planleggingen og vet at logistikken blir svært viktig. Heldigvis har vi erfarne arrangører og ikke minst frivillige med oss på laget, forteller Åbråten.
Stolt
Daglig leder for Holmenkollen Skifestival, Kristin Vestgren Sæterøy, ser fram til å innlede hoppuka.
– Vi er stolte over å få være først ut i dette spennende prosjektet og ser fram til å sette vårt preg på det. Jeg har stor tro på at dette vil løfte hoppsporten til nye høyder, og jeg tror vårt publikum og våre frivillige vil bidra stort til at det blir en suksess allerede fra år én, sier Sæterøy til skiforbundet.no.
President Stig Hamstad i Skiflyvning Vikersund følger opp: – Vikersund-publikumet, og ikke minst de tusen frivillige i Vikersund, vil uten tvil sette sitt preg på den nye turneringen allerede fra første år.
(Dagbladet): I 1984 oppdaget forskere fra Ohio State University noe overraskende på Antarktis.
1600 meter over havet, på den transatlantiske fjellkjede, fant de spor av alger, som ellers befinner seg på havbunnen.
Spørsmålet var: Hvordan hadde de kommet helt opp dit?
I 2002 fulgte en verden sjokkert med mens hele Larsen-breen på Antarktis forsvant på bare en måned. 3000 kvadratkilometer isbre løste seg opp i havet.
Samtidig har FNs klimapanel fått kritikk for at de rådende klimamodellene ikke tar hensyn til alt som påvirker isbreene, blant annet observasjoner om kalving på isbreene på Øst-Antarktis de siste årene. Forsker og professor Reed Scherer fra Norhern Illinois University og hans kolleger mener nå å ha funnet en modell som passer bedre med terrenget.
Og konsekvensene er skremmende.
- Kan utslette store byer
På nittitallet fulgte forsker Scherer, som da var bachelor-student, debatten rundt hva som egentlig skjedde i Pilocen-epoken for tre millioner år siden. Skillet gikk mellom dem som trodde algeavtrykkene de fant på 1600 meters høyde skyltes at isen på Øst-Antarktis på et tidspunkt hadde kollapset og dermed falt ned, før den seinere var løftet opp. Og dem som mente det var helt utenkelig, at det istedet måtte være vind som hadde fraktet fossilene opp på isfjellet.
Scherer fikk en idé om hvordan det kunne henge sammen, men det skulle ta 20 år å utvikle en modell som kunne testes. Til det fikk han hjelp av Rob DeConto fra University of Massachusetts og David Pollard fra Pennsylvania State University.
Sammen har de publisert en artikkel i tidsskriftet Nature, først omtalt i Washington Post med sin nye modell. Implikasjonene får andre klimaforskere til å ta fram de store ordene.
- Under høyutslippsscenarioet vil det 22. århundret bli et helvete. Det vil være en utenkelig stigning av havet. Det kan utslette mange store byer og noen nasjoner fra kartet. Det vil bli århundret for exodus fra kysten, sier Ben Strauss, som leder et program om havnivå ved Climate Central i New Jersey til Washington Post.
HAR PUBLISERT NY MODELL: Reed Scherer er tilknyttet Universitetet i Illinois, men har også forsket ved Uppsala i Sverige. Foto: Norhern Illinois University Vis mer
Fra før har FNs klimapanel anslått at dersom vi fortsetter å forurense som nå, vil havet stige med mellom 0,5 og én meter fram mot 2100. Bare det vil få store konsekvenser over hele verden, og blant annet sette deler av Nederland under vann.
Dersom den nye modellen stemmer kan det altså bli verre.
Ny modell hevdes å forklare bedre
Modellene er basert på anslag om temperatur i atmosfæren og i havene. I 2007 påpekte også norske klimaforskere at observasjonene ikke stemte med modellene.
«Det er observert økt kalving rundt kanten av både Grønland og Antarktis de siste årene. Flere fysiske prosesser som tar del i denne istransporten er ennå mangelfullt forstått. Derfor har en ikke realistiske modeller som kan beskrive det som skjer», skrev Ina Kindem og Sigbjørn Grønås i en kronikk på forskning.no.
SMELTET: De røde feltene angir områder forskerne tror ikke var islagte en periode i Pliocen. Vis mer
Hovedsynderen når det gjelder stigningen av havnivået, har man antatt var utvidelse av vannet i havet, som skjer fordi det blir varmere. Som den nest største synderen har man regnet smelting av breene utenfor polene. Grønlandsisen og Antarktis har derimot blitt regnet som ganske stabile.
I studien publisert i Nature, har forskerne (primært David Pollard) utviklet en modell for å reprodusere prosessene de mener skjer når isen smelter.
Ifølge deres modell vil isen på Antarktis smelte såpass at havnivået stiger mer enn en meter før 2100 og mer enn 15 meter i 2500. Og det med dagens nivå av global oppvarming.
- Enten var dataene feil, eller så var modellen feil.
Dagbladet får fatt i Reed Scherer mens han er i bilen på vei til Lamont Earth Observatory som tilhører Columbia University i New York.
- Enten var våre data feil, eller så var modellen feil. Nå sammenfaller det bedre, sier han til Dagbladet.
- De tidligere modellene hadde ikke med all fysikken som påvirker isen. Is forsvinner ikke bare når det blir så varmt at de kan smelte, det er mye mer komplisert.
Det som skjedde i 2002 var at vann kom ned i sprekkene i breen som allerede var der. Sprekkene ble dypere, helt til store deler av breen løsnet i store biter. Dermed går prosessen fortere enn om ved «vanlig» smelting.
- Poenget er: Det tar lengre tid å smelte is ,enn det tar å få det til å falle i vannet. Det viste utraderingen av Larsen-breen i 2002. Det lærte oss mye om hvordan prosessen fungerer og hva vi skal se etter. Det handler ikke bare om smelting, men om å komme til en terskel.
Det var da funnene fra denne hendelsen ble publisert at Scherer kom på debatten fra han var bachelorstudent.
DIATOM/KISELALGER: Slik ser fossilene av algene som ble funnet langt inn på land på Antarktis ut. Vis mer
- For tjue år siden var det bare noe jeg kunne tegne som en tegning, men nå hadde vi modellen som kunne teste det.
Det som skjer, er en liten seier til den dynamiske leiren. Det tyder nå på at isen er dynamisk og trekker seg svært hurtig tilbake så lenge den er i kontakt med vann, i motsetning til det de i den statiske leiren har trodd.
Ettersom isen trekker seg tilbake og trykket på landmassen under minker, hever den seg langs kysten av Antarktis. Der det tidligere var hav, vil sedimentene som inneholder algene tørke ut, og lettere bli fraktet av vinden opp på isen.
- Jeg vet ikke hvordan han vil ta det
Scherer er spent på tilbakemeldingen fra fagmiljøet.
- Jeg har ikke fått så mye feedback enda. Det er fortsatt noen som mener at Øst-Antarktis ikke forandret seg. Vi får se hva folk sier de neste ukene Dave Harwood var den som først fant algefossilene, og mente tilbaketrekningen av isbreen var større for tre millioner år siden. Jeg vet ikke hvordan han vil ta det. Det jeg sier her, er at han har rett men av feil grunner.
- Dette støtter synet at det ikke trengs så mye oppvarming før isen trekker seg tilbake mye.
Kan ikke stoppes, men sakkes
Nå vi spør om mulighetene for å slippe unna de verste klimaendringene er ikke svaret veldig optimistisk.
- Vi kan ikke stoppe det, men vi kan sakke ned tilbaketrekningen av iskanten.
- Hvor mye bedre må vi bli for å få til det?
- Det spørs hvor mye risiko du vil ha, hehe. Vi kommer ikke til å skru av oljekranene, og hvis du hører på Trump skal han utvide kullutvinningen fordi han ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Vitenskapsfolk er de første til å si at vi ikke vet alt. … Men det betyr ikke at vi ikke vet mer enn … folk, sier Scherer og ler.
- Men at han sier han vet ting når han ikke vet er veldig frustrerende.
- Hva pleier du å si til folk som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?
- Det første jeg sier er at klimaet bryr seg ikke om din politiske filosofi. Klimaet gjør som det gjør. Og så sier jeg at hvis du er syk, går du til den beste doktoren med den beste utdannelsen som kan mest om sykdommen din. Ikke fyren i enden av baren. Så hvorfor skal du på dette feltet tro på fyren i enden av baren og ikke en som har dedikert livet sitt til å forstå problematikken?
Det andre argumentet han får er «din egen forskning sier at det endrer seg hele tiden. Hvordan kan du da si at det er menneskeskapt?»
- Svaret er at endringen går så mye fortere enn den ville gjort i en verden med mindre karbondioksid. Jeg forsker mest på Vest-Antarktis, ikke øst, og det jeg ser der gjør meg enda mer bekymret. Men denne studien viser at det er grunn til å være bekymret over østsiden også, det er ikke bare en stabil isblokk.
- Hvorfor er du mer bekymret for vestsiden?
- Det meste av isen er under havnivået, og en stor andel er i kontakt med havet, som varmer det opp. Vi har funnet fisk under isen langt fra iskanten, og det skaper bekymring. Men det kommer det mer om i neste artikkel vi publiserer.
Han er ikke veldig optimistisk på vegne av politikere og velgere.
- Vi skal liksom være en intelligent art. Vi har tatt mange dårlige valg, så nå må vi ta noen gode snart.
- Spørsmålet er ikke om det vil skje
Kerim Hestnes Nisanciogluer professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen. Han sier IPCC jobber med å ta med de nye estimatene i sine modeller.
JOBBER MED FORTIDSKLIMA: Kerim Hestnes Nicancioglu er ekspert på fortidsklima, isbremodellering og havnivå og er med stort EU prosjekt på temaet. Foto: UIB Vis mer
- Det som er spesielt i Antarktis er at isen er i kontakt med havet. I et varmere klima med mer smelting, oppstår det sprekker med smeltevann, og isen brytes hurtig av og smelter langs kysten. Det er dette som gjør at noen av de nyere estimatene for iskappens bidrag til havnivå er høyere enn de var før. IPCC har ikke inkludert disse prosessene i sine beregninger, men det arbeides nå intenst med dette.
Han forteller at de fra egen forskning på Grønlandsisen ser at is som er i kontakt med vann smelter raskere enn is på land. Dette skjer frodi det blir mer smeltevann på overflaten kombinert med effektiv sprekkdannelse.
- Det vi forskere frykter er at det vi ser i dataene om havnivået i Pliosene kommer til å bli realiteten i et varmere drivhusklima, gitt at dagens nivå med 400ppm CO2 i atmosfæren vedvarer, sier han til Dagbladet.
- Spørsmålet er ikke om vi får ti meter eller mer havnivåstigning, men heller hvor raskt det vil skje.
«Egon restaurantene (sic) benytter de beste råvarer fra norske leverandører», heter det på nettsidene til Egon.
Peppes Pizza «er stolte av å kunne tilby de beste kvalitetsingredienser», mens Big Horn Steak House presiserer at de bruker «førsteklasses norske råvarer».
Matkontrollens smakspanel kan avsløre at de serverer ferdigmat.
Hemmelighold
Matkontrollen har gjentatte ganger spurt restaurantene om å få komme inn på kjøkkenet deres, men hverken Peppes eller Egon vil slippe dem inn, primært av «konkurransemessige hensyn».
Big Horn slapp matkontrollen inn, og hvordan det ser ut på kjøkkenet deres kan du se på Matkontrollen på TV2 i kveld klokken åtte.
Kokk Benedicte Eriksen reagerer på hemmeligholdelsen.
- Dersom de virkelig hadde hatt så gode råvarer som de hevder, ville de stolt vist det frem. At de ønsker å skjule det er veldig urovekkende, sier Eriksen til Matkontrollen.
- Da lurer jeg på hva de holder på med bak lukkede dører. Det er viktig med åpenhet, og spesielt for sluttforbrukeren som betaler penger for dette.
Smakstest avslører
For å avsløre om råvarene er så gode som restaurantene påstår har Matkontrollen satt sammen et smakspanel bestående av matforsker Trygve Eklund, restaurantanmelder André Blomberg-Nygård og kokk Charlotte Mohn Gaustad.
- Det er ofte noen kjennetegn for mat som er halv- eller halvfabrikata. Det brukes gjerne mer konserveringsmidler, mer salt og annet for at maten skal tåle å ligge lenger, sier matanmelder Blomberg-Nygård.
- Hvis råvarene har blitt for sterkt varmebehandlet, som kan skje industrielt, kan det lett skilles fra mat som har blitt laget i et godt restaurant-kjøkken, sier matforsker Eklund.
Konklusjonen til ekspertpanelet er at restaurantene lover for mye.
- De bruker ord som «mat lagd med kjærlighet», «hjemmelaget» og «beste råvarer». Jeg synes faktisk begge restaurantene faller gjennom på alt det, sier Mohn Gaustad.
- Har de for dårlig tid? Tas det snarveier? Er kravet til fortjeneste for høyt? Det blir i alle fall jukset underveis, sier restaurantanmelder Blomberg-Nygård. Han reagerte spesielt på de fløtegratinerte potetene fra Egon.
- Potetene hadde det jeg pleier å kalle «plast-smaken». De smakte vakuum-pose.
Egon: Pose-potere og bakeoffbrød
Egon nekter å møte Matkontrollen for intervju, men i en e-post innrømmer de at de fløtegratinerte potetene er fra vakuumpose. «De markedsføres heller ikke som hjemmelaget», skriver daglig leder i Egon, Dan Robert Halshamn.
De innrømmer også at brødet er laget på fabrikk som såkalt bake-off, og at noen av grønnsakene er maskinkuttet.
De mener derimot at ekspertene hadde feil i at sausene ikke er hjemmelaget, de lages lokalt på hver eneste Egon-restaurant.
- Dersom de sausene er laget fra bunnen av på restauranten, hvorfor? For de smaker jo akkurat det samme som du kunne kjøpt, sier matanmelder Blomberg-Nygård.
På spørsmål om de lover for mye i reklamen gir de følgende svar: «Egon får levert sine råvarer fra Norske leverandører som Grilstad på kjøtt, Bama på grønnsaker samt Vestfoldfugl på kylling. Vi har også i år et samarbeid med Trondheim Slaktehus som leverer dryaged svinefilet.»
Peppes: Ferdiglasagna og storkjøkkenpizza
Peppes innrømmer at lasagnen er behandlet sous-vide, altså vakuumpakket slik mange kjenner fra ferdigmatprodusenter som Fjordland.
Lasagnen, og flere retter, er laget på det de kaller et «storkjøkken». Derfra blir de sendt ut til de ulike restaurantene. Pizzadeigen er produsert på et større bakeri, og blir fryst.
- At tre av mine kokkekollegaer ikke liker de tre rettene vi lagde, synes jeg er veldig trist. Vi lager våre retter akkurat på samme måte som du gjør på kjøkkenbenken hjemme med gode råvarer, bare i litt større porsjoner, sier direktør for mat og drikke i Peppes, Morten Myrseth.
(Dagbladet): TV 2 skal kutte 113 årsverk. Disse kommer i tillegg til de 64 medarbeiderne som allerede har takket ja til sluttpakker. Det skriver TV 2 i en pressemelding i dag.
– Vårt mål er å oppnå flest mulig frivillige løsninger. Nå skal vi sammen med tillitsvalgte drøfte den videre prosessen, sier administrerende direktør i kanalen, Olav T. Sandnes i pressemeldingen.
Fram mot dagens møte har spekulasjonene gått høyt om hvorvidt TV 2-ledelsen må ty til oppsigelser for å komme i mål med kuttene, og hvor mange som dermed mister jobben.
Veien mot 2020
I pressemeldingen understreker direktøren at TV 2 i for stor grad er avhengig av lineær-tv, og varsler økt satsning på TV 2 Sumo.
Letingen etter en TV 2 Sumo-direktør som skal bygge den nye organisasjonen er allerede igangsatt. Kanalen har tidgliere antydet et behov for å spare 350 millioner kroner fram mot 2020.
I følge Dagens Næringsliv skal styret ha avgjort kanalens skjebne under en telefonkonferanse mellom styremedlemmene torsdag morgen.
Kommunikasjonssjef i TV 2 Jan-Petter Dahl ønsket ikke å kommentere noe i forkant av allmøtet og pressekonferansen.
Flytter nyhetsproduksjonen
I følge medier24 flytter TV 2 i den nye organiseringen all nyhetsproduksjon til TV 2 Nyhetskanalen.
– I den nye organiseringen vil all nyhetsproduksjon foregå i TV 2 Nyhetskanalen, sier nyhets- og sportsredaktør Jan Ove Årsæther i en melding til medier24.
Nettstedet skriver videre at Karianne Solbrække, i dag redaksjonssjef i «God morgen Norge», blir nyhetsredaktør og sjef for Nyhetskanalen i den nye organisasjonen.
Fortsetter som allmennkrinkaster
I følge pressemeldingen ønsker TV 2 å fortsette som kommersiell allmennkringkaster. De skriver at de vil søke på en avtale om , og er posisjonert for daglige nyhetssendinger og hovedkontor i Bergen mot en relevant motytelse for merkostnadene.
– TV 2 vil ha Norges største redaksjonelle miljø, for NRK. Vi skal levere daglige nyhetssendinger, være en alternativ nyhetsleverandør og bidra til en opplyst samfunnsdebatt. Balansen mellom Bergen og Oslo er opprettholdt i den nye organisasjonen, sier Sandnes.
- Vi velger ikke å søke på utlysningen fordi vi ikke kan påta oss omfattende og kostbare tilleggsoppgaver i en krevende tid som nå, uten at de følges av en motytelse, uttalte direktør Sandnes i august.
Veiskille
TV 2 profil Davy Wathne skriver på sin Twitter-profil at dette er en merkedag i TV 2s historie og et veiskille.
Wathne understreker til Dagbladet at han ikke vil bli berørt av spareplanene, men følger nøye med på bedriften har har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til.
- Man blir svært knyttet til kollegaene av å jobbe tett sammen slik som man gjør her i TV 2. Mange har sin første arbeidsplass her og knytter sin identitet opp mot jobben de gjør, sier Wathne.
Dagbladet kommer med mer. Har du tips i saken, kontakt oss på e-post: ifj@dagbladet.no
(Dagbladet): Den siste måneden har vært et sorgens kapittel med norske fotballøyne. Heller ikke for norske fotballdommere har den siste tiden vært ubetinget positiv.
I vår var det den omstridte scoringsregelen – med forbud mot å hente ballen etter scoring – som skapte harme i Fotball-Norge, mens Svein Oddvar Moen ble uthengt etter tabben i fotball-EM i Frankrike.
Søndag ble Ken Henry Johnsen slaktet av Vålerenga-trener Kjetil Rekdal og en rekke eksperter da han ikke viste ut Fredrik Carlsen etter skrekktaklingen mot Vajebah Sakor. Svein-Erik Edvartsen fikk enda hardere medfart etter sitt verbale angrep mot Lillestrøm-leiren.
I Champions League har det vært stille så langt i høst – helt uten norsk dommerrepresentaner.
ENIG MED RIISE. Både Molde-trener Ole Gunnar Solskjær og Molde-spiss Björn Bergmann Sigurdarson mener dommerne i England tillater mer enn i Norge. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Vis mer
- Svein Oddvar er rangert på Champions League-nivå og kommer til å få kamper der utover høsten. Grunnen til at han har hatt en liten pause nå, er at han hadde to kamper i EM som han kunne ha håndtert bedre. Men Svein Oddvar er nok snart tilbake i Champions League, sier dommersjef Terje Hauge til Dagbladet.
- Vi har ingen på nivået under Svein Oddvar nå, men både Svein-Erik, Ken Henry og Tore Hansen er rangert to nivå under Svein Oddvar og jobber for å komme seg opp ett nivå. Da kan de dømme i Europa League, forklarer Hauge.
Riise og Solskjærs dom over dommerne
Med unntak av Johnsens milde straff til Carlsen etter skrekktaklingen, ligger norske dommere på en annen og «snillere» linje enn eksempelvis de engelske dommerne. Det sier de tidligere England-proffene Ole Gunnar Solskjær, Bjørn Helge Riise og Björn Bergmann Sigurdarson til Dagbladet.
- I Norge får man gule kort for ingenting, situasjoner som ikke er i nærheten av kort i andre land, for eksempel England. Fotball er en mannfolksport. Men vi får ikke være mannfolk i norsk fotball, sier AaFK-kaptein og tidligere Fulham-spiller Bjørn Helge Riise til Dagbladet.
- Kan det være en årsak til at vi mangler duellspillere i Norge for tiden?
- Ja, det kan bidra til det når vi knapt får duellere. Det gjør oss mer pinglete og kan være en del av årsaken til tendensen som vi så da Norge ble knust av Englands U21-landslag. Vi trenger spillere med fysikk og guts i Norge. Kunstgresset gjør at denne egenskapen forsvinner. Dommernes linje hjelper heller ikke, mener Riise.
FORPLIKTET: Dommersjef Terje Hauge mener norske dommere følger UEFAs retningslinjer og at det er England som skiller seg ut fra resten. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Molde-trener og tidligere Manchester Untied-spiss Ole Gunnar Solskjær, som selv startet kunstgressdebatten i Fotball-Norge, gir Riise rett i mye.
- Dommerne tillater mer i England. Det er jeg helt enig i. Jeg ser Bjørn Helges poeng om at man tillater mindre dueller i norsk fotball sammenlignet med i England, sier Solskjær til Dagbladet.
- Samtidig er jeg sikker på at dommerne gjør så godt de kan. Jeg er 100 prosent sikker på at alle i norsk fotball gjør så godt de kan, poengterer Molde-treneren.
- Kulturen er helt annerledes i Norge enn i England
Molde-spiss Björn Bergmann Sigurdarson, som har fortid fra engelske Wolverhampton, er enig med både Riise og Solskjær.
- Ja, dommerne er mye snillere i Norge. Det samme er spillerne. Kulturen er helt annerledes i Norge enn i England, sier islendingen til Dagbladet.
- Personlig liker jeg at det er lov å trøkke til og at det er mannfolk mot mannfolk. Jeg liker ikke at det skal pirkes og blåses hele tiden, forteller Bergmann Sigurdarson.
Også fotballekspert Lars Tjærnås ønsker mindre pirkete dommere i norsk fotball.
- Vii må tillate tøffere spill, sier Tjærnås til Dagbladet.
Hauge mener det er England som ikke følger UEFA-reglene
Dommersjef Terje Hauge avviser imidlertid at norske dommere har en særegen linje i et globalt perspektiv, men Hauge bekrefter samtidig at norske dommere har en annen forståelse av regelverket enn de engelske.
Den norske dommersjefen mener imidlertid at det er de engelske dommer som har distansert seg vekk fra UEFAs retningslnijer.
- Vi er forpliktet til UEFAs og FIFAs forskrifter og følger dem. Vi er på samme linje som resten av norden og har en felles forståelse for regelverket. Men jeg kan se at lista legges høyere i England. Det inntrykket har jeg også, sier Hauge til Dagbladet.
- Er ikke engelskmennene også forpliktet til UEFAs forskrifter?
- Jo, det er de, bekrefter dommersjefen.
- Hvorfor legger de lista høyere da?
- Det er ikke jeg rett mann til å svare på. Men de engelske dommerne som skal dømme i Champions League, må senke lista til nivået resten er på, forklarer Terje Hauge.
Han bekrefter at Edvartsen ikke dømmer i Tippeligaen til helga, fordi bråket etter LSK-kampen ikke gir en optimal kampoppladning. I stedet skal han rette fokus mot U21-landskampen han skal dømme neste uke.
Saken har dominert langrennsbildet siden dommen mot Martin Johnsrud Sundby ble kjent i sommer. Det toppet seg da det ble kjent at Norges Skiforbund behandlet såkalte symptomfrie utøvere med astmamedisin.
– Det har blitt et veldig fokus på dette. Kanskje har det også vært overdrevent mye fokus på det, men selvfølgelig er det bra nå at granskingsgruppa er satt ned. Det er veldig bra. Det er mye vi kan lære av dette, sa Østberg da langrennsjentene inviterte til pressetreff på Kvitfjell tidligere denne uken.
Vanskelig
Østberg sier at hun har opplevd situasjonen som vanskelig.
– Kanskje har noen fått feil inntrykk av dette rundt omkring i Norge. Det er ikke lett for alle å vite hva som egentlig har skjedd. Det er fort gjort å lese overskriftene og ferdig med det. Det kan jeg kjenne igjen meg selv i også. Det er en av de dumme sidene med denne saken. Det er dumt for oss som legger så mye i dette som vi gjør og ikke har gjort noe galt.
Hun vet at det slett ikke er over ennå.
– Det eneste vi vil er å være ærlige og redelige, og da er det selvsagt kjedelig når fokuset blir dette. Men nå er det blitt slik, og det ser heller ikke ut til at det vil slutte med det første. Så da er det bare å stå i det. Det er bare å være forberedt på at dette vil være med oss denne sesongen.
Trøbbel
Østberg sier at hun møter en masse mennesker på gata som ønsker å snakke om det som er kommet fram de siste ukene.
– Vi trener mye for å bli best, og dette er liksom ikke oss. Men det er dette andre greiene som folk vil spørre om. Det blir fort langt og innviklet om en skal forklare dette ordentlig, og da blir det nesten bare slik at du får la de tenke som de vil og så får heller jeg konsentrere meg om å trene. Vi må bare stå i det og gjøre det beste ut av det. Dette plager meg ikke når jeg trener. Jeg er i stand til å gjøre jobben som trengs.
Fjorårets kvinnelige langrennskomet sier at treningen har gått fint helt siden den startet opp igjen siden forrige sesong.
– Det kjedelige svaret er at jeg har fått trent veldig bra, ikke har jeg vært syk og ikke har jeg vært skadd. Det er noen økter her og der som ikke har vært så bra, men det henger sammen med at vi trener såpass mye. Da er det ikke så rart om ikke alle økter er solskinnsøkter.
KrF havner på vippen mellom en borgerlig og en sosialistisk blokk på Vårt Lands partibarometer for september. Venstre og SV er under sperregrensen.
Kristelig Folkeparti får en oppslutning på 4,3 prosent – en tilbakegang på 0,6 – noe som ville gitt 8 mandater på Stortinget.
Målingen, som er gjennomført av Norstat for Vårt Land , gir Høyre, Frp og Venstre til sammen 78 mandater, mens Ap, Sp, SV, Rødt og MDG sanker totalt 83 mandater. I et slikt Storting kan KrF bli tungen på vektskålen.
Fire partier får ett eller to mandater, Venstre, MDG, Rødt og SV.
Høyre går fram halvannet prosentpoeng til 26,3 prosent, mens Frp faller 2,8 til 13,7. Venstre faller 1,1 og havner under sperregrensen med en oppslutning på 3,4 prosent.
Arbeiderpartiet går fram 0,3 til 34,6 prosent og er fortsatt suverent størst, mens deres tidligere rødgrønne partner Sp står stille på 6,7 prosent. SV går tilbake 1,3 og er også godt under sperregrensen med 2,8 prosent.
Også Miljøpartiet de Grønne er under grensen med 3,5 prosent (+1,9). Det samme er Rødt, som ligger på 2 prosent (+0,5).
- Det spesielle nå er at så mange av partiene ligger rundt 4 prosent. Vi så lignende tendenser i 2013, men i et lengre historisk perspektiv er det nytt at de små sliter, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo om målingen.
Han sier det vil være dramatisk dersom tendensen holder seg, og at antall partier på Stortinget kan bli drastisk redusert.
(Dagbladet): Om i underkant en måned blir det klart hvem som kommer til å flytte inn i Det hvite hus, og om USAs 45. president heter Donald Trump eller Hillary Clinton.
Inntil da kan du følge «Trump eller Clinton», Dagbladets podkast om USA-valget i samarbeid med programleder Erik Wolds selskap Kjør Debatt AS.
Andre episode av podkasten kan du høre øverst i saken, eller laste den ned her.
Blant deltakerne i «Trump eller Clinton» var det en bred enighet i at Clinton var den klare «vinneren» av debatten.
- Hillary Clinton kom meget godt ut av det første møtet, så jeg tror at hun ligger godt an, sier tidligere Urix-programleder Bjørn Hansen.
- Selv heiagjengen i Fox News måtte innrømme at deres mann, Donald Trump, hadde rotet det til, forteller politisk kommentator i Dagbladet, Marie Simonsen.
Neste presidentdebatt er 9. oktober, men innen den tid skal de to visepresidentkandidatene møtes til debatt.
(Dagbladet): I torsdagens episode av «Live på direkten» på TV 2 tok komiker John Brungot oss med i medienes «underverden» – også kalt Dagbladet. Komikeren har laget en ellevill parodi på «Petter Uteligger» som skal «bo» hos Dagbladets papirredaksjon i 52 dager.
- Flere som sliter
Inspirasjonskilden, Petter Nyhus, hadde stor suksess med TV-serien «Petter Uteligger» som ble sendt på tv i fjor. Nyquist forlot familie og venner og levde på gata i Oslo i 52 døgn i 2014.
Til Dagbladet forteller Brungot at bakgrunnen for sketsjen var at det er flere enn rusmisbrukerne som sliter.
- Det hele startet ut ifra vår alles kjære Petter Nyquist, som har løftet fram de som sliter på gata. Når vi begynte å tenke litt, så fant vi jo ut av at det er flere som sliter, sier han.
Bakgrunnen for at Brungot havnet hos Dagbladets papirredaksjon når han skulle finne de som sleit mest, er imidlertid helt tilfeldig. Han mener at Dagbladet har takhøyde, og at noen aviser muligens har mer selvironi enn andre. Brungot mener at det trengs en debatt rundt den nye mediehverdagen.
- Det er ikke til å stikke under en stol at vi trenger en debatt rundt den nye mediehverdagen. Jeg tror det hjelper hvis vi klarer å le av den til dels håpløse situasjonen, sier han.
Komikeren forteller at det var flere som sperret opp øynene da han dukket opp på Dagbladets kontorer, og at flere trodde det var Nyquist selv som hadde tatt turen. Han roser imidlertid Dagbladets journalister for deres skuespillerprestasjoner, og har noen oppmuntrende opplysninger til dem:
- Journalistene som var med i sketsjen gjorde en eksepsjonell jobb. Det var mange store skuespillerprestasjoner, og skulle det gå helt skeis, så kan de alltid jobbe som skuespillere. Det er ingen beskytta tittel, sier han og ler.
LIKE: Her er Petter Nyquist (t.v) og John Brungot avbildet sammen på TV 2s høstlansering i august. De to er nokså like. Foto: Eivind Senneset, Dagbladet Vis mer
