Archive for May 26th, 2015

Brann ydmyket av Levanger: De neste dagene blir presset på Norling uhorvelig stort


•  Levanger – Brann 4-1 (2-0)

(Dagbladet): Brann og trener Rikard Norling ble spyttet på og rullet rundt i tjære på Levanger i kveld.

Hjemmelaget vant 4-1, i det som fortonte seg som en ytterst pinlig forestilling for Brann. Spørsmålet nå er om Norling – som rykket ned med Brann i fjor – overlever dette.

- Jeg vet ikke hva jeg skal si, sa Norling til C More etter kampen.

- Dette er en stor skuffelse, naturligvis. I første omgang misset vi på to situasjoner. Det må vi leve med resten av kampen. Det er ikke godt nok. Sånn er det bare.

Stort press

- Presset på Norlig blir uhorvelig stort de neste dagene, sa kommentator Petter Veland på C More.

- Er det vinn eller forsvinn i dag? Denne ydmykelsen gjør alt langt verre. Det har kommet dråpe på dråpe. Nå må det vel renne over snart? fortsatte han.

Levanger ledet 2-0 ved pause etter scoringer av Adria Mateo Lopez og Bendik Bye. Scoring nummer to kom som følge av en horribel keepertabbe fra Brann-keeper Kenneth Udjus.

Ørjan Hopen og Benjamin Stokke scoret målene etter pause. Stokke handset ballen i mål, noe dommeren burde ha sett.

Det hadde imidlertid lite å si for kamputfallet.

Erik Huseklepp scoret trøstemålet like før slutt.

Fiasko

Brann ligger på 9. plass på ballen, ni poeng bak serieleder Sogndal. Laget har ikke vunnet siden 3. mai.

Alt annet enn opprykk er blitt sett på som en fiasko denne sesongen.

- Akkurat nå tenker jeg ikke så mye. Det er rett etter kampslutt, sier Norling til C More.

Tuesday, May 26th, 2015 Bil No Comments

- Det finnes utesteder i Oslo jeg ikke går på, for å si det sånn


(Dagbladet): I serien «Kjeltring AS» viser Dagbladet hvordan de nye kriminelle bandene i Norge påvirker samfunnet – og våre liv.

Vi tok en prat med fagforeningsledere innen de mest utsatte bransjene.

- Jeg er redd det vil ødelegge for hele arbeidslivet i Norge

Erna Hagensen, er leder av Norsk Arbeidsmandsforbund, som blant annet organsierer innen renhold:

- Dette er ikke noe nytt for oss. Det har vært sånn siden 90-tallet. Det startet med veldig mye svart arbeid, så utviklet det seg til mer kriminalitet, som hvitvasking av penger og prostitusjon.  Det har altså pågått i lang tid, men blir stadig verre.

I desember 2012 ble det innført en godkjenningsordning for renholdsbedrifter. De som bestiller plikter å sjekke at de kjøper fra godkjente bedrifter. Det er også et krav at de som jobber der har ID-kort.

- Innkjøperne sitter med nøkkelen, og det er bakgrunnen for at vi sammen med NHO har jobbet for offentlig godkjenningsordning.

Men så lenge kundene ikke sjekker hvilken bedrift de kjøper fra, er det fortsatt et marked for dem som driver med kriminalitet.

Hun sier både offentlige foretak og private bedrifter fortsatt kjøper fra ikke godkjente firmaer.

- Dette brer om seg til andre bransjer nå. De større bedriftene har et ansvar for hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge.

Politiet og arbeidstilsynet må få nok ressurser til å kontrollere og straffe, mener hun.

- Og så synes jeg det burde vært reaksjoner overfor de som kjøper tjenestene. Det er tross alt ulovilg å kjøpe tjenester fra dem som driver kriminalitet.

- Innafor byggesektoren er det et problem at man kan bestille fra et godkjent firma, mens det kan være ikke godkjente bedrifter som leverer tjenestene. Er det et problem i renholdsbransjen også?

- Vi organiserer også anleggsektoren. De siste ti årene har vi hatt en utvikling der arbeidet settes ut til mange ledd under. Jo flere ledd du får nedover, desto dårligere stilt er det. Hvis man ikke får reguleringer, er det fritt fram for kjeltringene.

Hun forteller at mange som jobber svart innenfor sektoren er innvandrere på asylmotak som ikke har arbeids- og oppholdstillatelse.

- Et sted tjener de penger, og det er blant annet på renhold. De blir utnytta på det groveste, ettersom de ikke tør protestere på dårlige vilkår.

- Jeg er redd for at hvis vi ikke får bukt med dette, ødelegger det for hele arbeidslivet i Norge

- Jeg er mest skuffa

- Jeg hørte noen si de var skremt over utviklinga. Jeg er mest skuffa over at vi må bruke så mye tid på ting det ikke er noe framtid i, sier Halvor Langseth, forbundssekretær i Fellesforbundet, som blant annet jobber med byggebransjen.

- Vi er ei stor viktig næring for Norge, står for masse spennende positive ting vi kunne brukt krefter på, som å utvikle oss i forhold til klima og miljø og jobbe med digitalisering. Vi kunne gjort masse positivt, og så bruker vi masse tid til å prate om drit og lort og kriminalitet

Langseth har hørt fortellinger om mafialiknende tilstander.

- Tilbakemeldingene vi får fra våre lokalmiljø bekrefter at en del av virkeligheten er sånn. Det er klart at når du slipper fri slike krefter så klarer du ikke ta det igjen med kontroll. Politiet og arbeidstilsyn er vel og bra, men man må se på underliggende forhold.

Han mener innspillene fra byggnæringen kan peke ut veien videre.

- Fagkunnskap og investering i fagmiljøene er i ferd med å forvitre. Innspillene fra en samlet næring peker på veier ut av uføret. Man må stille kompetansekrav og sikre lærlingplasser.

I tillegg mener han det særlig nedover i organisasjonene er visse holdningsproblemer.

- Lederne vil ha seriøsitet, men man kommer ikke så langt ned i leddene før de er mer opptatt av å unngå kravene. Jeg er skuffet over holdningene i store deler av bransjen. Istedet for å bruke krefter på å innfri kravene bruker de krefter på å omgå dem.

Noe av problemene mener han ligger i systemet med anbud og kontrakter, hva man konkurrerer om.

- Hvis alternativet er å være uten jobb, vet vi hva slags krefter som vinner.

- Noen mener krav om kompetanse er proteksjonisme?

- Det er ikke proteksjonistisk å si at lover skal holdes. Proteksjonisme handler om å skaffe en fordel ved ikke å ha konkurranse. Dette handler om å unngå kriminalitet.

- Når myndigheter har stilt krav til arbeidstider er det for at det ikke skal hope seg opp på sykehusene og at folk skal bli uføre, det er jo av hensyn til overordnede samfunnsforhold. Alt henger sammen med alt. Hvis det å snyte på skatten skal bli en akseptert konkurranse, så blir det ikke statsstøtte til avisene i hvert fall.
 

- Bør ringe noen bjeller

Tore Skjelstadaune, har vært lenge i restaurantbransjen og er nå leder for Fellesforbundet avdeling 10 i Oslo og Akershus,

- Hvordan ser dere det Kripos omtaler som mafialiknende tilstander?

- Hos medlemmene merker vi ikke så mye til det, bortsett fra at det er underbetaling, og at det kan forekomme trusler.

- Men vi merker det er mange som ikke ønsker å gå videre med kravene. For eksempel – hvis det er en som jobber på pub og har jobba der et års tid og jobbet 230-240 timer i måneden til fast lønn på 25 000. Han krever ikke overtid og det han mener arbeidsgiver skylder, før han er ferdig og har fått ny jobb. Vi får aldri høre hva som er bakgrunnen men de sier «det vil jeg ikke», «det tør jeg ikke», «da blir det bare bråk».

Skjelstadaune sier de etter hvert kjenner utestedene godt.

- For å si det sånn – det er utesteder i Oslo jeg ikke går.

- Fordi du er redd eller fordi du ikke vil støtte virksomheten?

- Mest det første, men begge deler forsåvidt. Men det gjelder som regel småsteder, små puber og barer. Det skal sies at det er folk som prøver å drive redelig Spørmålet er hvor lenge de overlever.

- Hvor stor andel driver hvitt?
- Det blir rein spekulasjon. men jeg kan si som jeg har sagt før, at hvis halvliteren koster under 65-70 kroner bør det ringe noen bjeller. Det som med bilvask – det er en grunn til at det er billig. Det samme gjelder hvis du får en treretter for 250 kroner. Da bør det ringe noen bjeller.

- Hva bør gjøres?

- Jeg har ikke løsningen, hadde jeg hatt den skulle jeg brukt den for lenge siden. Kriminalitet tar politiet seg av. Men det offentlige bør nok bli mye tøffere innen bransjer som må ha bevillinger. Jeg tror ikke det er noe i veien med lovverket, heller med hvordan det praktiseres.

- Det er en del av systemet som aldri taper penger. Det er de som leier ut lokalene. Hvorfor ikke det? Jo fordi du blir hevet ut hvis du ikke betaler husleia. Men hvis du slås konkurs om morgenen og åpner på ettermiddagen, kan du holde på i seks måneder til. Spørsmålet er om det ikke bør komme en ordning av båndlegging av lokalene ved tilstrekkelig mange overtredelser. Dersom en pub går konkurs tre ganger på et år, bør kanskje bevillingsmyndighetene si at her skal det ikke drive serveringsvirksomhet på ti år. Da vil også gårdeier ha egentintereresse i at det ikke drives ulovlig.

- En annen ting, er at det er for enkelt å begynne. Det stilles ingen krav for hvem som skal drive. Du trenger plettfri vandel for å få skjenkebevilling, men er bare å ansette daglig leder som har bevillingen.

- Fravær av byråkrati er vel en bra ting også?

- Jo, men bevilgende myndighet har tilstrekkelig lovverk til å nekte hvis det er saklig grunn til det. Da bør de foreta skikkelige bakgrunnsjekker av hvem som driver det. Hvem står bak, hvem står bak med penger?  Jeg lurer på om de sjekker det?

- Det er mye kontanter i omløp. Og det er stort sett innvandrere, lovlig/ulovlige som jobber i disse bransjene. Hvorfor er det sånn?

- Ja hva tenker du?

- Jeg lurer på om vi nordmenn er blitt for fine på det til å ta disse jobbene.

- Vanskelig å holde på med?

- Når en bransje begynner å få dårlig rykte, skygger folk unna. De første som skygger unna er – dette er kanskje ikke helt politisk korrekt å si, men det er etninsk norske, for de har lettere å få jobb andre steder.

- Du sier vel bare at det kan være vanskeligere for innvandrere å få jobb generelt.

- Ja, og man skal jo leve og bo. Men poenget mitt er at utelivsbransjen er en bransje myndighetene seriøst bør vurdere kontantforbud i. Det er mye hvitvasking, skatteunndragelser og svart betaling.

- Horrible forhold

- Vi må innrømme at vi har ikke full oversikt over omfanget av kriminalitet. Men jeg tror det Kripos er inne på stemmer. Det avsløres mye snusk i forbindelse med bilkontroll, som avgiftsundragelse og kjøretøy som ikke er i teknisk forsvarlig stand, sier Roger Hansen, leder av Norsk transportarbeiderforbund.

- Vi vet ikke hvem som eier bilene som dukker opp i landet, ofte er det et firma i et annet land. Det kan være en tyskregistrert bil med bulgarsk sjåfør som kjører for et firma i Litauen og kjører transport i Norge. Da er det ikke så lett å vite hvem eller hva som står bak.

- Det vi får innsikt i, er lønns- og arbeidsforhold som er horrible for mange som kommer. Men prøver vi å forfølge det bak til arbeidsgiver, er det vanskelig fordi de ofte er utleid fra bemanningsfirmaer.

- Det er ikke grunnlag for å si at det har skjedd nå, men nærliggende å tro når du ser på konstellasjonene, at det er en del kriminalitet. Og som Kripos sier – da kan det fort bre seg inn i norske bedrifter.

- Noen vei ut av uføret slik du ser det?

- Det er noe av det Anette Trettebergstuen er inne på – strengere kontroll. Og solidaransvar, hele kjeden må ha samme ansvar for at transporten foregår i lovlige former. Dessuten må kontrollene være offensive: Kontroll på grensa, rasteplasser, ved lossing og lasting, ikke i ettertid. Da kan man se hva de gjør, hva slags bedrifter det er, om de er lovlig registrert og så videre.

- Vi har ikke mål om å stanse internasjonal transport, men det må foregå på norske vilkår. Unntak i EU gjør at man mister oversikten, som ved kabotasjekjøring, altså når en utenlandsk transportør driver transport mellom to steder i Norge.

- Jeg vil oppfordre regjeringa til å satse på mer kontroll, enig med Trettebergstuen og Kripos der.  Frp er så opptatt av at politi skal ha større makt og mer innflytelse, og det er vi enige i, men da må økte ressurser rettes mot de delene av transportsektoren hvor det er problemer.

Tuesday, May 26th, 2015 Bil No Comments

Nordmenn seier «du» til alle, «hæ» i staden for unnskyld og klemmer vilt framande

Dronning Margrethe II av Danmark fyller 75 år i år. Under ein pressekonferanse i samband med åremålet får ho eit spørsmål frå journalist Michael Alsen frå Berlingske Nyhedsbureau. Midtvegs i spørsmålet blir han avbroten – av dronninga. «Undskyld, nu skal jeg ikke være meget sippet, men jeg tror ikke, vi har gået i skole sammen. Jeg tror ikke, vi er dus.» Det som ikkje skulle skje, skjer: Journalisten slumpar til med eit «du» i staden for «De». Og som om ikkje det er nok, blir han irettesett av dama, sett i forlegenheit for ein heil nasjon. Kanskje er det humoristisk meint? Sympatisk er det ikkje. Dårleg kutyme, spør du meg. Journalisten gjentek spørsmålet. Denne gongen går det greitt.

Opptrinnet fekk meg til å gruble over dis og dus, tiltaleformer, og korleis vi vender oss til kvarandre. Er det naudsynt i dag med reglar for korleis vi snakkar til kvarandre, eller bør høflegheitsfrasene segle sin eigen sjø? Har fråværet av tiltaleformer og samværsreglar viska ut alle grenser for privatsoner og intimitetsgrenser? Og er det greitt? Nokon synest formalitetar er gøy, superviktig og naudsynt. Andre att gjev blanke, tenkjer at sosial integritet ikkje dreier seg om reglar og etikette, men om å stole på seg sjølv utan å ty til stivna samværsformer. Kvifor flotte seg med ekstravagansen når praten likevel går så lett?

Noreg har vore og er framleis eit egalitært samfunn utan djupe tradisjonar for rangordningar eller titteltradisjonar. Ja visst har det vore klasseforskjellar mellom bønder, embetsmenn og geistlege – og gruppene imellom. Dei sosiale forskjellane finst og fanst. Likevel vart storbonden aldri meir enn for- og etternamnet sitt. Slik det òg var for husmannen.

Dei geistlege har alltid vore noko for seg. I mellomalderen nytta dei sira, som tyder herre, framfor namnet sitt,. Seinare dykkar eksellense, eller nådige herre, heilage prest, salige ditt og velborne datt. Den vesle adelen vart titulert med dei same formularane som dei geistlege, eller som «herr baron», til dømes. Dei kongelege har eg ikkje eingong nemnt. På eit tidspunkt er tiltaleformene – iallfall blant folk flest – supplert med yrkestitlar, eller sivilstatus som for å tydeleggjere den sosiale forankringa. Ei vandring på kyrkjegarden fortel noko om dette. Her ligg både fylkesagronom, soldat og «læge». Og fru overrettssakførar, men ingen fattiglem, husmann eller grusarbeidar, naturleg nok.

Og i dag? I Noreg brukar vi så å seie aldri tiltaleformer i dagleglivet. Stort sett seier vi «du» til kvarandre. Sjølv er eg berre Knut. Som oftast introduserer eg meg med fornamnet mitt, og særleg om ho eller han eg snakkar med, gjer det same. Om dei andre presenterer seg med alle namna sine, ja, så gjer eg det òg. Kutymen er fleksibel. Eg tilpassar meg.

Etikette og reglar er til for å gjere livet lettare.

Eg likar tonen i måten vi vender oss til kvarandre på. Han er avslappa og inviterande. Og han er lik overfor alle, jamvel celebritetane. Trine og Hadia, Knut Arild og Trond: Vi er på hels med den politiske leiarskapen, føler at dei er ein av oss. Og kvifor gjere det meir komplisert enn det må vere? Dessutan treng dei stemmene våre. Det løner seg med andre ord å vere folkeleg. Den joviale tonen kan utløyse ein mogleg gevinst. Og makt. Men det er jo ikkje heilt sant. Ein del kvinner reagerer med sinne dei gongene dei berre blir tiltala med fornamn. Kjønnsdiskriminering og ufarleggjering, seier dei. Kanskje var ikkje ønsket om den joviale tonen så ektefølt likevel?

I heimkommunen min er eg vara til kommunestyre. Møta går greitt for seg, men ein fast prosedyre går att. Ordførar Inger Torun blir stundom irettesett av nokre av representantane fordi ho – no og då – vender seg til dei folkevalde berre med fornamnet deira. Nokon kjenner seg tydelegvis indignerte, og etter ein merknad, ein pause og så ei melding om at det aldri skal gjenta seg, er vi i gang att – under leiinga av ho Inger To … unnskyld, ordføraren.

Ein ting er kva vi seier, noko anna er kva vi gjer. Tiltaleformene heng djupt saman med måtane vi møter kvarandre på. Då eg var liten, var det skikk – iallfall på rom 25 på gamleheimen – å kysse den eldre frua på handa. Ho var sjølvsagt inga gardkjerring som dei andre gardkjerringane. Ho hadde helsa på dronning Maud, fekk vi fortalt. Kutymen har sine forklaringar. Vi kysser ikkje kvarandre på handa i dag. I staden klemmer vi, kastar oss rundt halsen på kvarandre – både dei vi kjenner og dei meir perifere. Vi er dus i ord og gjerning. Karane noko meir kameratsleg, kanskje? I tillegg til eit dunk på ryggen. Intimitetssonene skrumpar.

Men kanskje blir det for mykje dus og for lite dis? Den norske dusifiseringa får mange av oss til å senke skuldrene, men er òg ei påteken samværsform. Kanskje treng vi å vere meir medvitne om korleis vi omgåst kvarandre? Vi lever i ei grenseoverskridande tid. Intimitetstyranniet blomstrar, særleg på Facebook og Instagram. Grensene for den private sfæren flyt, er uoversiktlege. Det gjer oss òg sårbare. Er det andre måtar å vise varme og høflegheit på? Personleg likar eg å klemme. Og ofte tek eg initiativet. Men kva med dei gongene andre kastar seg over meg – og eg absolutt ikkje vil? Kanskje luktar det sveitte av meg? Eller eg gløymde dei eksklusive dropane frå Gaultier? Ingen ynskjer å vere til ufrivillig sjenanse for andre.

Ein ting er klemminga. Noko anna er handhelsing, som det blir meir av særleg blant yngre. Mykje av høflegheitskulturen kjem med innvandringa, seier dei. Eit kraftig handtrykk er hjarteleg og ektefølt, og seier noko om ein sterk vilje. Og kanskje like vennskapeleg og varmt som den påtekne klemminga. Dessutan ser vi kvarandre i augo. Etikette og kutyme er vanskeleg, problematisk og irriterande, meiner mange. Det strir imot ein norsk mentalitet, råderetten eg sjølv har til å bestemme korleis eg skal te meg. Men etikette og reglar er til for å gjere livet lettare. Etikette er å vise omsyn til og respekt for andre menneske. Filosofen Ludvig Wittgenstein snakkar om språkspel, og om språklege spelereglar. Språkspelet deler vi med fleire, men ikkje med alle, slik kutymen varierer frå kultur til kultur. Kanskje treng vi å samle oss om språklege spelereglar som alle kan kjenne seg trygge i? Og er ikkje eit sett av felles normer ein føresetnad for eit velfungerande samfunn?

Kanskje er det plass til båe delar, dis og dus, slik langeleikspelaren Johannes Halden fint kombinerte det? I 1907 var han på Slottet for å spele for det nye kongeparet. Då han skulle gå, oppdaga han at dronninga sat på den stolen der han hadde lagt frå seg vottane sine. Det er då han seier: «Nådige frue og høge moder, må eg be dronninge tukke på føe si så eg får att vøttad?n mine?»

Teksten er også publisert som leder i denne utgaven av tidsskriftet Syn og Segn.

Tuesday, May 26th, 2015 Bil No Comments

Strømsgodset-treneren fikk sparken: Ikke tvil om at det er riktig at vi stopper nå


(Dagbladet): Strømsgodset har sparket trener David Nielsen (38). Det bekrefter klubben i en pressemelding. Bjørn Petter Ingebretsen overtar ansvaret ut sesongen.

- Dette har vært en prosess over flere uker. De har kommet til meg, og jeg har kommet til dem – og vi har hatt noen møter. Jeg er sånn sett ikke i tvil om at dette er den riktige beslutningen – at vi stopper her, sier Nielsen til Ekstra Bladet i kveld.

I en pressemelding utdyper han:

- Vi har variert for mye i prestasjonene. Ikke bare fra kamp til kamp, men også underveis i kampene. De tingene jeg ønsker at vi som lag skal identifisere oss med, har jeg ikke klart å få ut så langt i sesongen. Summen av dette gjør at vi er blitt enige om at jeg fratrer som hovedtrener i Strømsgodset.

Nummer én

Nielsen ble assistent under Ronny Deila i fjor. Da Deila overtok Celtic, rykket Nielsen opp som nummer én på Marienlyst.

- Det siste halvannet året har jeg hatt fornøyelsen av å jobbe med de beste spillerne i Norge. Det har vært store høydepunkt underveis. De to kampene mot Steaua Bucuresti i Champions League-kvalifiseringen, og sementeringen av 4. plass har vært høydepunktene for meg, sier han i pressemeldingen.

- Vi er blitt enige om en løsning som er til det beste for Strømsgodset, framholder sportssjef Jostein Flo.

- Hele klubben ønsker å takke David for den jobben han har gjort her, og ønsker ham lykke til videre. Det var tøft av David å overta trenerjobben etter Ronny Deila, der klubben i en lengre periode hadde prestert veldig bra. Dessverre ble det ikke som ønsket.

Takker Drammen

Overfor Ekstra Bladet sier Nielsen:

- Jeg er lei meg på spillernes vegne, at vi ikke er der vi burde være. Når den defensive tryggheten – og den ville energien forsvinner – så blir det oppoverbakke. Når mine styrker – og det jeg står for – ikke kommer fram til spillerne, så er det på tide at partene skilles, sier den sparkede treneren.

Dagbladet utvider saken

Tuesday, May 26th, 2015 Bil No Comments

Denne uka kan du bare glemme sommeren. Men så kommer endelig varmen


(Dagbladet): Godvær og en smak av sommer i sikte ? Kanskje til til og med grader på 20-tallet, som kom med en forsmak allerede i april?

Ikke på denne uka eller kommende helg, nei.

Både StormGeo og Meteorologisk institutt må bestemt beklage.

Her kan du sjekke været der du oppholder deg de nærmeste dagene.

Men om ei drøy uke eller kanskje halvannen, fram mot helgen 5.-6-7. juni, dukker temperaturene over 20 igjen, i alle fall endel steder i Sør-Norge.

- Det beste vi kan si nå pr. tirsdag er at været vil bli det samme de nærmeste dagene over hele landet slik det er nå. Det er ingen særlige endringer i sikte før til neste uke, nei, sier vakthavende meteorolog Beathe Tveita i StormGeo til Dagbladet.

Stabile regnbyger

I veldig korte ordelag blir det fortsatt «stabilt» med regnbyger i sør. Regnbyger av mer ustabil frekvens vil også folk i restren av landet oppleve.

- I forhold til en normal mai måned, er det kaldere i sør og varmere godt nord enn det pleier å være. Troms og Østfinnmark har flere dager mellom 13 og 15 grader, sier Tveita.

StormGeos varmetopp 2. pinsedag ble ble målt til 17,6 på Gvarv i Telemark og 17,2 i Oslo.

Høyeste temperatur i nord hadde Narvik Lufthavn med 13,6.

- Sørøstlandet vil få de høyeste temperaturene de nærmeste dagen. Og skulle gradestokken vise 20, blir det nok bare kortere blaff enkelte steder, antyder vakthavende hos StormGeo.

- Unormalt kjølig

- Årets mai er unormalt kjølig. Hele landet ligger i den samme kalde luftlomma, konstaterer statsmeteorolog Ingrid Bentsen ved Meteorologisk institutt overfor yr.no.

Og hun kommer med samme konklusjonen på det samme grunnlagsmateriale som kollegaen i Bergen:

- Først skal vi gjennom en uke med lavtrykk, kjølig luft, regn og sol. Altså det samme været som vi har nå.

- Men et stykke ut i neste uke kan høytrykk være på vei. Og det er Sør-Norge som i første rekke kan nyte godt av det.

Her er tekstvarslet fra yr.no.

Tuesday, May 26th, 2015 Bil No Comments

Skjelles ut etter at hun stjal drakt fra åtte­åring: – Jeg har blitt frem­stilt som en stor idiot


(Dagbladet): Preston skal spille Championship-fotball kommende sesong etter at de slo Swindon 4-0 på Wembley i playoff-finalen søndag.

Jermaine Beckford ble den store helten med sine tre scoringer. Med 20 minutter igjen ble spisshelten tatt av banen. Og fra sin plass på innbytterbenken valgte Preston-helten å gi fra seg sin drakt.

Ved siden av sto en gjeng ivrige barn og kjempet om trøya kastet fra Beckford. Men ingen av de gikk seirende ut. I stedet kom en voksen dame og rappet drakten til seg.

Det likte ikke Beckford.

- Det er en skam. Skal jeg være ærlig, så gjorde jeg det av god vilje. Jeg regnet med at den vil havne hos noen som nøt kamp. Forhåpentligvis vil den havne hos gutten, sier Beckford ifølge Daily Mail.

En Facebook-gruppe ble opprettet i håp om å finne drakten, samtidig ble det rapportert at den var lagt ut for salg til 15 000 kroner.

Engelske medier skriver at gutten som ble tatt drakten fra, er åtte år gammel.

Kvinnen på sin har en annen oppfatning av hva som skjedde.

- Jeg har blitt fremtstilt som en stor idiot. Jeg kommer til å snakke med familien til gutten, som er gode venner av oss. Jeg kommer ikke til å kommentere all dritten som har blitt skrevet om meg. Min historie vil snart komme ut, skriver hun på sin Facebook-side.

Historien ser ut til å få en god avslutning for gutten uansett. For 8-åringen har av Preston nå blitt lovet en drakt.

- Hvis den unge mannen tar kontakt, vil Jermaine gi ham den andre drakten han hadde med på Wembley, sier en talsperson for klubben ifølge TV 2.

Tuesday, May 26th, 2015 Bil No Comments

Jay Z og Beyoncé er i Norge

Besøker Wimp-kontoret i Oslo sentrum.

Tuesday, May 26th, 2015 Bil No Comments

Nytt håp for Hope etter brutalt angrep


Forkommen, med hornet brutalt hogd
av mens hun var bedøvet av ei giftpil, fant vilvokterne det fire år gamle neshornet som nå har fått navnet Hope.

Hun overlevde krypskytternes mishandling, og i forrige uke ble hun operert, skriver AP.

Nå håper gruppen Saving the Survivors («Redd de overlevende») at hun kan bidra til overlevelsen av den truede arten.

- Statussymbol

- Hvis vi kan redde Hope og hun kan vende tilbake og få etterkommere, vil hun i sin levetid ha bidratt til at overlever, sier dr. Gerhard Steenkamp, veterinær ved Universitetet i Pretoria, til AP.

Ifølge nyhetsbyrået ble i fjor 1200 sørafrikanske neshorn ofre for den ulovlige jakten som skyldes at hornene i deler av Asia er et statussymbol og antas å ha en legende virkning.

Såret i Hopes ansikt dekket 50 ganger 28 centimeter, og er det største av ti liknende tilfeller som gruppen har behandlet de siste tre årene.

Steenkamp legger ikke skjul på at det var en meget vanskelig operasjon.

Tragedier

- Noen ganger står du overfor ting som du bare er nødt til å gjøre. Du vet ikke hvor du skal begynne, sier han til CNN, som også har omtalt saken. Foreløpig ser alt ut til å ha gått bra.

-Alt ser bra ut, sier Steenkamp, men legger til at det selvsagt vil ta lang tid før et så stort sår har grodd.

Han og de andre idealistene i Saving the Survivors har åpenbart en stor jobb foran seg, både med Hope og med den utbredte krypskytingen i sørafrikanske natur-reservater.

I følge organisasjonens hjemmeside har krypskytternes jakt på neshorn ført til flere dyretragedier de siste tre ukene: Den 30. april ble to hvite neshorn, en voksen ku og kalven hennes, skutt og drept i viltreservatet Lombardini i den østlige Kapp-provinsen – samme sted hvor Hope ble angrepet.

Tuesday, May 26th, 2015 Bil No Comments

Ble nektet å ta eksamen på grunn av skjørtet. Nå tar kvinner over hele verden grep


(Dagbladet): De siste ukene har en rekke Facebook-grupper blitt opprettet under parolen «Verdigheten min ligger ikke i skjørtets lengde». Dette for å støtte opp rundt en kvinnelig algerisk student som ble bortvist fra eksamenslokalene fordi skjørtet hennes var for kort.

En sikkerhetsvakt nektet henne inngang da skjørtet hennes bare gikk til kneet. Fakultetslederen ved det juridiske fakultetet ved University of Algiers, Mohamed Tahar Hadjar, sier ifølge tsa-algerie at vaktens avgjørelse var korrekt.

- Det å ha et kort skjørt på universitetets område er forbudt. Dette er en triviell sak, og vakten gjorde bare jobben sin da både gutter og jenter må ha gå med et sømmelig antrekk.

Det er derimot langt fra alle som er enige med Hadjars oppfatning av situasjonen, og etter at Facebook-gruppene begynte å se dagens lys har kvinner fra hele verden sendt inn bilder av beina sine i solidaritet med den anonyme jusstudenten fra Algerie. Det skriver Morocco World News.

Sophia Jama er en av de som har laget en støttegruppe, og hun har lagret en rekke av bildene som har kommet inn i albumet «Angry Legs».

Hun sier til France24 at dette er en viktig kamp.

- En kvinnes kropp har blitt et slagfelt i Algerie. Forblir vi tause vil kvinner miste mye av friheten til å gjøre og gå kledd som de vil i offentligheten, sier Jama.

Tuesday, May 26th, 2015 Bil No Comments

Halvparten av norske stortings­representanter har blitt stalket


(Dagbladet): En undersøkelse Dagbladet har utført blant norske stortingsrepresentanter viser at halvparten av dem som svarte har opplevd personforfølgelse, populært kalt stalking. I dag skal justiskomiteen ha ferdigbehandlet en forslag om å få på plass en ny anti-stalking lov.

- Som offentlig person er dette medaljens bakside. Jeg hadde bare én person, men det er andre som har grovere og alvorlige saker å vise til. Jeg er opptatt av at den nye loven skal komme snart, sier Lene Vågslid (Ap) til Dagbladet.

Som ung stortingspolitiker måtte Lene Vågslid ta kontakt med Stortingets sikkerhetstjeneste da en person sendte meldinger og ringte igjen og igjen i tre uker i strekk. Med ganske ekkelt innhold.

- Jeg er ikke bare opptatt av dette «fordi jeg har opplev det», men fordi tusen andre har. Folk som ikke er politikere og har et stort sikkerhetssystem rundt seg må også bli tatt på alvor. Og derfor trenger vi et klart lovverk, sier Vågslid.

- Mer utsatt

En undersøkelse fra i fjor viser at 16 prosent av nordmenn har blitt stalket. Men for offentlige personer er tallet høyere. Dagbladets undersøkelse med 44 av de 175 stortingsrepresentantene viste at halvparten hadde blitt stalket. Og at de i snitt hadde hatt tre stalkere hver.

- Det er folk der ute som har en betydelig redusert livskvalitet på grunn av folk som plager dem og ødelegger livet deres. Omfanget er mye større enn vi faktisk tror. Med Internett og sosiale medier har terskelen for å kontakte folk og gjøre livet deres surt blitt vesentlig lavere, sier Vågslid.

Dagbladet spurte stortingsrepresentantene om de hadde opplevd stalking. 50 prosent svarte ja. Da forsker Kjersti Narud utførte en undersøkelse i fjor, spurte hun om stortingsrepresentanter har opplevd ulike former for stalking, som for eksempel uønskede mailer, telefoner, sms-er eller trusler. Hele 71 prosent hadde opplevd en form for personforfølgelse.

- Det har vist seg å være et mye mer alvorlig problem enn det politikerne tidligere har visst om. Det er dessverre et problem som har gått under radaren til lovgivere og beslutningstakere i lang tid, sier Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet til Dagbladet.

- Et ønske om hevn

Politikere drar ofte på seg hatstalkeren, som for eksempel kan være uenig i politikken og ønsker å ta hevn eller skremme.

- Stalking rammer ofte kjente personer og folk som opptrer mye i mediene. Politikere er derfor mer utsatt for stalking, sier psykologspesialist Pål Grøndahl til Dagbladet.  

Han har vurdert utallige personer, blant dem terrordømte Anders Behring Breivik under 22. juli-rettssaken. Han sier det i noen tilfeller handler om at stalkeren ønsker å bli kjent med politikeren.

- Eller forfølgeren kan være forbanna på politikeren, for eksempel. «De lovet det i partiprogrammet, nå skal jeg ta dem siden de ikke holder det de lover», sier Grøndahl til Dagbladet.

Var hjemme hos henne

I Dagbladets helgeavis fortalte seks offentlige personer sine stalking-historier. Tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold kastet de første aggressive brevene hun fikk, men de sluttet aldri å komme. På den tida var hun statsråd, Høyre-politiker og mye i media. Og så kom den første stalkeren.

- Da jeg fant ut at han ikke bare sendte brev i posten, men også leverte dem hjemme hos meg i postkassa min, der barna mine er og kommer hjem fra skolen – da ble jeg rasende, sier Krohn Devold til Dagbladet.

Da stalkeren hadde vært hjemme hos henne, kontaktet hun politiet umiddelbart. De gjorde en håndskriftsanalyse av brevene og fant ut at mannen også hadde forfulgt andre norske kvinner. Men hvem var han? Hvor nære var han? Hvordan så han ut? De aggressive  brevene kom i flere måneder.

- Politiet bekreftet at det var en person som også hadde truet en annen offentlig kvinne. Hun var ikke politiker, men hadde blitt sykmeldt eller sluttet i jobben som konsekvens. Dette var en typisk “mann som hater kvinner”. Politiet hadde en hypotese om at det var en mann som mislikte kvinnelige ledere i mannsdominerte yrker, sier Devold til Dagbladet.

I Dagbladets undersøkelse svarte 78 prosent av de kvinnelige stortingsrepresentantene at de hadde blitt stalket, mot 28 prosent av mennene. Devold begynte å snakke høyt og åpent om «hvor nære politiet var» ved å ta hennes stalker. Overalt. Ikke i mediene, men når hun var rundt omkring. Da stoppet brevene.

- At det stoppet så brått tok jeg som et helt klart signal på at han fulgte meg bredt. For jeg snakket ikke om det media, men overalt hvor jeg var. Sa at han holdt på å bli tatt av politiet. Da stoppet det, sier Devold til  Dagbladet.

Vrangforestillinger

Åtte av 44 stortingsrepresentanter oppgir at de har blitt oppsøkt personlig av sin stalker. I tillegg til hatstalkeren, har vi også den intimsøkende stalkeren, som kan lide av vrangforestillinger om at han er i et forhold med politikeren. Programleder Kathrine Sørland er bare én av norske kjendiser som har opplevd dette.

- En kjent stalking-sak var John W. Hinckley Jr., som mente at Jodie Foster og han var skapt for hverandre, men at hun ikke skjønte det. Han måtte skyte noen kjente for å få Fosters oppmerksomhet, så da skjøt han Ronald Reagan. Han stalket presidenten for å skyte ham, og Jodie Foster for å bli sammen med henne, sier Grøndahl til Dagbladet.

Regjeringen skal i løpet av høsten legge fram et forslag om en ny lov mot stalking. Justiskomiteen skal i løpet av dagen ha ferdigbehandlet et forslag om å blant annet evaluere ordningen med besøksforbud.

- Det er behov for å få en straffebestemmelse som fanger opp hele alvoret i denne handlinga og de handlingene som stalking utgjør, sier Brein-Karlsen til Dagbladet.

Under arbeidet med sakene om stalking har flere av de profilerte politikerne Dagbladet vært i kontakt med sagt at de verken kan eller vil snakke om stalking. For da blir det bare verre.

For det viktigste rådet for folk som blir utsatt for stalking, kjente eller ei, er det samme: Ikke svar.

Tuesday, May 26th, 2015 Bil No Comments
 

Recent Comments