bilindustrien

(Dagbladet): Bare i 2015 skal Vladimir Putin påkoste sine militære styrker 3300 milliarder rubler.

En sannsynligvis nært forestående økonomisk krise som følge av et dramatisk fall i oljeprisene og den russiske valutaen, stopper ikke den russiske presidenten. Eller i alle fall ikke så langt.

Det skriver Business Insider.

Vil bruke 22 000 milliarder

Da planene ble annonsert i oktober var 3300 milliarder rubler verdt 81 milliarder amerikanske dollar. I dag er det verdt litt over 60 milliarder.

På tross av de økonomiske vanskene i Russland, foreslår Kreml å bruke 20 000 milliarder rubler (drøyt 364 milliarder amerikanske dollar) over de neste fem årene på å oppgradere Russlands forsvar.

Planene inneholder store oppgraderinger både på land, til sjøs og i luften: nye missiler, nye atomdrevne ubåter og 150 nye jagerfly og helikoptre, samt mye, mye mer står på Kremls og Putins ønskeliste.

Ventet vekst

Planene ble imidlertid annonsert da myndighetene i vårt naboland i øst spådde en økonomisk vekst på over seks prosent av Russlands BNP (Brutto nasjonalprodukt).

Ifølge Reuters uttalte den russiske finansministeren Anton Siluanov seg allerede i oktober, før rubelen begynte sitt kraftige fall, kritisk til planene.

- Akkurat nå har vi ikke råd til dette, sa Siluanov da.

Bruker 80 milliarder mer

Ifølge Business Insider har Russland økt sin pengebruk på militæret med nesten 80 milliarder amerikanske dollar siden 1993. Da brukte landet drøyt 10 milliarder årlig på militæret, i 2013 var tallet på nær 90 milliarder.

Men selv om det er mindre enn for eksempel USA bruker, som i 2013 brukte 640 milliarder dollar, bruker de en større prosentandel av BNP på militæret enn det USA gjør.

I 2013 brukte Russland 4,1 prosent av BNP, mens USA brukte 3,8 prosent.

Om Russland, Kreml og Putin blir nødt til å omprioritere, gjenstår å se.

(Dagbladet): Det går mot slutten av året, og hva er vel mer naturlig enn et tilbakeblikk på nyhetsåret som har gått?

Her har vi samlet de ti kultursakene dere har klikket mest på i 2014:

1. Swinger-kunst

På førsteplass finner vi saken om swingermiljøet i Danmark, som var et fotoprosjekt av den danske fotografen Sofie Amalie Klougart. Hun dokumenterte hva som foregikk innenfor dørene i et voksende antall swingers-klubber i Danmark, og ble hyllet for å ta seksualiteten tilbake fra pornografien, pengemaskiner og sykdommer.

Les saken her.

- Dette er ikke en typisk sak som blir mye delt, men som mange likevel ønsker å lese. Den handler om sex, noe som fenger svært mange lesere. Saken vekker nok også nysgjerrighet da det er en dokumentasjon av en anerkjent dansk fotograf, som gir saken en annen dimensjon enn bare sex, sier leder i kompetanse og innsikt-avdelingen i Dagbladet, Yngvild Nesheim og legger til:

- Saken hadde tilnærmet lik oppslutning på mobil og desktop – med en liten overvekt på desktop. Saken traff godt første dagen og levde også de neste to dagene. Den er delt 244 ganger på Facebook.

Dagbladets vaktsjef Stian Haraldsen forteller at det ikke er overraskende at denne saken gikk så bra.

- Det danske fotoprosjektet gir folk innblikk i et, for de fleste, lukket miljø. Alle har hørt om swingersgrupper, men få har sett hvordan det er inne bak de låste dørene. Denne saken, og ikke minst bildene til Sofie Amalie Klougart, gir en smakebit, sier Haraldsen.

2. Dokumentar om seksuell trakassering

På andreplass finner vi nok et dokumentarprosjekt, denne gang om seksuell trakassering. Den belgisk-amerikanske dokumentarfotografen Van Loon sto bak filmen «The People’s Girls», sammen med en Colette Ghunim (22). Filmen handlet om hvilke forhold egyptiske kvinner lever under. I en trailer for filmen får filmskaperne føle seksuell trakassering på kroppen, når de tar på seg skjult kamera og går over Kairos travleste bru, uten hijab eller annen tildekning.

Les saken og se video her.

3. Tullesak om Marit Bjørgen

Den tredje mest leste saken på kultur var en satiresak laget for dagbladet av mediehuset 5080. De skrev en sak der de sammenlignet Marit Bjørgen med dop, som var ment kun som et humoristisk innslag. Dessverre var det flere som ikke tok spøken og det måtte senere presiseres at Marit Bjørgen ikke hadde noen tilknytning til doping.

Les den her.

4. Perfekte Facebook-liv

Shaun Higton (31) fra Holmlia i Oslo lagde en video sammen med sine to brødre, der han satte fokus på hvordan vi skaper oss perfekte liv på Facebook. Kortfilmen «What’s on your mind?» dukket opp på en rekke internasjonale blogger og nyhetsnettsteder, og Highton håpet filmen var en tankevekker for hvor mye innflytelse sosiale medier og antall «likes» har på oss. Det var tydelig at dette var et tema som apellerte til mange av oss, for det er den fjerde mest leste saken i år.

Les saken og se video her.

5. Retusjerte pupper

Den britiske fotografen Laura Dodsworth fikk nok av å se retusjerte pupper i mediene, og startet derfor fotoprosjektet «Bare Reality». Hun tok bilder av 200 nakne naturlige bryster, og publiserte bildene på sin nettside. Prosjektet fikk massiv oppmerksomhet verden rundt, og saken fengte også Dagbladets lesere. Den havnet på en femteplass blant kultursakene våre i år.

Les saken her.

6. Supermat og PFU-klage

NRK-programmet «Folkeopplysningen» lagde en kritisk sak om såkalt «supermat». John Opsahl, som har skrevet bok om mattrenden og forhandler slike produkter, ble intervjuet i programmet. Han følte seg i etterkant lurt av programmet, og mente de prøvde å fremstille han som en svindler. Han klaget derfor programmet inn til PFU. Han vant for øvrig ikke frem i PFU. Dette er den sjette mest leste saken på kultur i år.
Les saken her.

7. Superstudent og pornostjerne

Den syvende mest leste kultursaken i år handler om studenten Miriam Weeks (18). Hun skapte debatt da det ble kjent at hun finansierte studiene sine ved prestisjefylte Duke University ved å drive med pornografi under navnet Belle Knox . Flere stilte spørsmålstegn ved at et av USAs ledende universiteter hadde en student som samtidig jobbet i pornobransjen.
Les saken her.

8. Lei av Ylvis?

Ylvis-gutta sa i et intervju med Dagbladet at de trodde folk var i ferd med å gå lei av dem. Tydeligvis ikke, var denne saken ble nemlig den åttende mest leste kultursaken hos oss i år.

Les intervjuet her.

9. Knulledukke-debatten

Skribent i Fett, Maiken Andreassen, skrev en kronikk i Dagbladet der hun kritiserte «Radioresepsjonen» for svadasexisme, og viste blant annet til et radioinnslag der de tre gutta omtalte bloggeren Sophie Elise som «knulledukke». Det utløste en stor debatt, og tilsvaret fra Radioresepsjonen, der de mener de har full rett til å snakke om ungjenters pupper, ble Dagbladets niende mest leste kultursak i 2014.

Les saken her.

10. Tribunemoro på Twitter

Under årets vinter-OL i Sotsji sto statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Olav Åmås, på tribunen under herrestafetten. Like bak ham sto Russlands president Vladimir Putin, til stor underholdning på sosiale medier. Åmås er nemlig åpent homofil og Putin har fått mye kritikk for sitt syn på og behandling av homofile. Flere påpekte derfor ironien av at de to sto så tett på tribunen i Sotsji.

Les saken her.

Christoph Wernersen kom kjørende over bakketoppen til det som for få dager siden var ferieparadiset Khao Lak. Da bølgen kom satt broren Ketil (35), svigerinna Ann Kristin Wernersen (38) og deres barn Daniel (9) og Sophie (6) og spiste frokost på stranda i Blue Village. Bølgene slo inn over byen med minst ti meters høyde.

- Jeg og min andre bror gikk og lette. Jeg husker stanken av lik, og det var flere ganger jeg holdt på å kaste opp. Men jeg måtte bare bite meg i det, jeg måtte finne ut av hva som hadde skjedd med broren min og familien hans. Jeg gikk inn på en tempelplass der likene lå, tildekt i hvite laken. Vi lette og lette blant hundrevis av døde mennesker i en ubeskrivelig lukt i 40 varmegrader.

- Lenge etterpå fikk jeg vite at broren min lå på akkurat den plassen, sier Christoph Wernersen (47) til Dagbladet.

Lette

I løpet av dagene på jakt etter familien i Thailand hadde han sett hundrevis av lik og hinsides materielle skader.

Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien 2. juledag 2004 tok over 230 000 menneskeliv i 13 land. 84 nordmenn, blant dem 26 barn, døde i naturkatastrofen.

Broren Ketil og familien hadde vært på ferie i Thailand siden lille julaften. Da Christoph Wernersen fra Nøtterøy først hørte om katastrofen, skjønte han ikke omfanget av hva som hadde skjedd.

- Jeg visste ikke hva en tsunami var engang, men da jeg ikke fikk tak i broren min, skjønte vi at vi måtte handle. Det tok et helt døgn for jeg nådde gjennom på UDs krisetelefon, og jeg måtte reise ned selv for å lete.

Kunne ikke redde familien

Sammen med broren Espen reiste han til Thailand to døgn etter at bølgen hadde truffet. De første dagene med leting ga han en vond opplevelse han aldri hadde trodd han skulle få. Han hadde aldri sett et dødt menneske før.

Andre juledag er det ti år siden bølgen slo inn, og Christoph Wernersen jobber 

- Jeg har lenge tenkt at det ikke betyr noe at det er ti år siden, men det er spesielt. Jeg skulle ønske jeg var ferdig med det. Det jeg tenker mest på er at broren min må ha følt en enorm fortvilelse han innså at han ikke kunne redde familien sin. Jeg vet han var ekstremt glad i dem, sier han.

Kjempet mot UD

1. januar 2005 går han ut av et intenst møte med norsk UD i Phuket. Han hadde presentert en liste med krav om hjelp til de pårørende. De pårørende var sinte og fortvilede, og de mente UD ikke hadde tatt de dem på alvor. Han var på vei til stille opp på intervju med NRK utenfor møterommet.

TV-kameraene var i ferd med å begynne å rulle. Så kjenner han ei hånd på skuldra, og snur seg.

Det er en helsearbeider – det så han på den røde uniformen. Helsearbeideren sier fra til NRK at de må vente på intervjuet. Han blir med helsearbeideren i en garderobe, de sier ingenting til hverandre før den fremmede mannen plutselig omfavner ham.

- Jeg så at han ville meg godt. Jeg vet ikke hvor lenge vi sto der, men han bare holdt rundt meg. Det var da tårene kom. Alt kom ut, sinnet, fortvilelsen, frustrasjonen. Det var én av to ganger jeg gråt i løpet av det her kjøret. Den andre gangen var da vi gravla mine fire familiemedlemmer i Nøtterøy kirke.

- Vi gjorde en forskjell

Christoph Wernersen ble kort tid etter katastrofen leder for Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen. I et halvt år sto han i rampelyset  for nær 800 pårørende som hadde mistet sine. De måtte komme til bunns i hva som hadde skjedd, hvor mange norske liv var gått tapt? 18. juni 2005 ble den 84. og siste norske offeret i katastrofen identifisert.

- Etter det fikk jeg meg en skikkelig knekk. Jeg hadde gjort det jeg kunne for å stille opp for andre pårørende, og hadde kanskje ikke fått muligheten til å sørge selv. Jeg kunne ikke gjøre så mye annet enn å jobbe for at de som var savna ble funnet, og å få dem hjem.

I løpet av tida som leder i støttegruppa, ble organisasjon hørt i det offentlige rom. Det kom flere rapporter på at norske myndigheter ikke var godt nok forberedt på en katastrofe av en slik omfang.

- UD ble eksponenten for alt som gikk galt, men det var også mange som jobbet livet at seg og som følte sterkt på kritikken, sier han.

- Vi ønsket å ta kampen fordi det var meningsfylt, og vi måtte finne ut hva som hadde skjedd. Vi fikk endret på mye, og vi ville ikke gjort noe annerledes, selv om noen så oss som grådige og ble forbannet over at vi hadde krav og tok plass. Men jeg tror norske myndigheter hadde reagert raskere og bedre i dag på en sånn katastrofe, og jeg tror vi har bidratt til noe av det.

Kollektivt traume

2. juledag er det tiårsmarkering på Bygdøy i Oslo og i Thailand for naturkatastrofen. Der møter Wernersen igjen mennesker som var i den samme desperate situasjonen som han selv.

- Det var mange overlevende som hadde det vondt etterpå, enda mer enn de pårørende. Personer som hadde løpt slet med skyldfølelse, og eldre mennesker som slet med at så mange barn døde.

- Hele katastrofen var et slags kollektivt traume, og det tar tid for mange å komme over. Mange skulle visst hva og hvordan de siste minuttene var for dem som ble borte, men det får vi aldri svar på.

(Dagbladet): Sterk ving og lynnedslag på Vestlandet og deler av Sørlandet har ført til store skader på Telenors infrastruktur og kundeutstyr, melder selskapet i en pressemelding.

Enkelte området i Hordaland og Rogaland er nå uten mobildekning grunnet utfall på mobilstasjonene.

Telenor sier det vil føre til at kunder må vente unormalt lenge før feil er rettet, men at det er satt i gang en rekke tiltak for å øke produksjonsevnen hos entreprenørene i romjula.

- Det kan ta dager før stasjoner blir fikset. Hvor mange som er helt uten dekning, kan jeg ikke svare på på stående fot. Vi fikser fortløpende, men det er vanskelig å si hva som blir ordnet på hvilken dato, man må bare få det til så fort man kan, sier pressekontakt Jørgen Thaule i Telenor til Dagbladet.

Ifølge selskapet er det nå rundt 1550 enkeltfeil hos privat- og bedriftskunder bare i Rogaland og Hordaland. Normalt er det samlet rundt 1500 feil i hele landet, ifølge Telenor.

Saken oppdateres

(Dagbladet): Et lavtrykk som er ventet å slå inn over Sør-Norge kommende lørdag og søndag – 3. og 4. juledag – har endret kurs i meteorologenes oppdaterte kunnskapsbase fra i går mandag til tirsdag.

Men Meteorologisk institutt står fast på at det vil komme opp til 15 centimeter snø over hele Sør-Norge sør for Dovre og Stad i løpet av de to romjulsdagene.

Dermed er skiføret like rundt hjørnet for mange som venter på det.

I går advarte NVE mot skredfare i bratte terreng der snøen allerede ligger.

Nyttårssnø i nord

Først når nyttår nærmer seg om enda et par dager, vil nysnøen komme i alle de tre nordligste fylkene med unntak av indre strøk av Finnmarksvidda, slik vakthavende langtidsmeteorolog Eldbjørg Moxnes ved Meteorologisk institutt tolker de siste faktaobservasjonene.

Her kan du sjekke oppdatert langtidsvarsel der du skal tilbringe jul og nyttår – helt fram til 1. januar.

- Endringene det siste døgnet tyder på at lavtrykket treffer kysten av Vestlandet først og at det trekker litt lenger sør. Det betyr at det likevel ikke ser ut til å bli jule- og nyttårsnysnø i det meste av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag og kanskje heller ikke i Nord-Trøndelag, sier Moxness til Dagbladet.

Minus 15-16

Temperaturutsiktene helt fram til det nye året tyder på at det aller mest av nedbøren sør for Dovre og Stad kommer som snø. Helt ute ved kysten peker temperaturen opp mot null og derav regn eller sludd.

- Som vanlig er det indre strøk av Østlandet som vil få det kaldest i jula. Det peker mot minus 15-16 grader.

- Men temperaturen stiger mange grader også i indre strøk under lavtrykket og snøfallet lørdag og søndag, sier statsmeteorolog Eldbjørg Moxnes.

Mildere i nord

Mange fastboende og julegjester i de tre nordligste fylkene vil se ned mot minus 10 på gradestokken utfor vinduet de første juledagene.

Men fra mandag 29. desember blir det markant mildere i forbindelse med lavtrykket og nedbøren.

- Det vil trolig bli fra null til noen få grader pluss i nordlige kyststrøk, og dermed regn istedenfor snø de siste to-tre dagene før det nye året, sier Moxnes.

Stengt fjellovergang

I morges ble riksvei 13 over Vikafjellet mellom Hordaland og Sogn og Fjordane stengt på grunn av fare for snøras.

Lille julaften er det kolonnekjøring over E134 Haukeli, riksvei 7 Hardangervidda og riksvei 9 Hovden-Haukeli på grunn av vind, sikt og snøforhold.

Her finner du Vegvesenets oppdaterte veimeldinger for hele landet.

(Dagbladet): Hva har skjedd med Fernando Torres?

Hvordan er det mulig å gå fra å eie verden til å bli tilnærmet vrakgods som fotballstriker?

Nå sliter Torres benken i AC Milan. Han har ikke vært på banen i hele desember.

Den tidligere måltjuven har bare notert en scoring på ti kamper for Milan, som han er utlånt til fra Chelsea.

Milan ønsker at Chelsea skal ta ham tilbake.

Men manager Jose Mourinho har sagt klart fra, at det ikke er plass til Fernando Torres i klubben lenger.

Situasjonen i Milan virker fullstendig fastlåst og håpløs for den 30-årige spanjolen.

Gamleklubbene på banen

Men nå er de tidligere gamleklubbene Atletico Madrid og Liverpool på banen.

Det kan bli redningen hans.

Det er her solskinnshistoriene rundt Fernando Torres fortsatt glitrer på tribunene og i klubblokalene.

Begge klubbene har luftet muligheten for et comeback av Fernando Torres.

Nettstedet Metro skriver at Liverpool ønsker å  sikre seg Torres raskt i en såkalt shock-transfer-deal.

Spansk halmstrå

- Jeg håper det blir Atletico Madrid. Jeg tror ikke like mye på Liverpool, sier kommentator Petter Veland, spesialist på spansk fotball.

Tidligere lagkamerat Jamie Carragher er inne på det samme og sier til Daily Mail at han ikke har tro på suksess for Torres i Liverpool igjen.

Han mener spanjolen er over toppen.

Og at Liverpool trenger en sulten og ung spiss, om det skal handles.

Fernando Torres har også fått deler av britisk presse mot seg. Blant annet har Daily Mail kåret en av tabbene hans til årets store brøler.

En byrde

Veland ser på den spanske klubben som eneste redning for Fernando Torres og en fortsatt fotballkarriere.

- Torres er blitt en byrde for Chelsea. Jeg tror ikke klubben vil forlange all verden for ham ved et eventuelt salg, sier Veland.

Han tror at halmstrået befinner seg i Madrid.

 Klubben som fostret «El Nino» opp fra guttespiller til førstelaget.

- Her er han fortsatt elsket av fansen. Alle vil at han skal lykkes. Han kommer til å bli mottatt som en helt av 55.000 tilskuere på tribunen. Her er han fortsatt El Nino, sier Petter Veland til Dagbladet.

Torres er fratatt kjælenavnet i utlandet.

- Men ikke i Spania. Her er han fortsatt elsket, sier Veland.

Fernando Torres slo gjennom i den spanske klubben. Her sto han for 75 mål på 174 kamper i La Liga.

Suksessen fortsatte i Liverpool, etter at han signerte for klubben i 2007 for rekordsummen 50 millioner pund.

Torres ble første spiller etter Robbie Fowler i 1995-96 som maktet å score mer enn 20 mål i løpet av en sesong. Spanjolen ble også den raskeste til å nå 50 mål i Liverpools historie.

Livet smilte til Torres.

Han ble stemt inn som en av tre angripere av verdens profesjonelle fotballspillere i FIFA World XI i 2008 og 2009.

Samme år giftet han seg med Flori Sanz.

Så startet nedturen.

Det store fallet

- Han forlot Liverpool for Chelsea. Det ble et skjebnesvangert valg, mener Petter Veland.

Eksperten mener grunnen til det store fallet er sammensatt av flere faktorer.

Veland trekker fram skadehistorikk og mental svakhet.

- Torres fikk strekkskader tre-fire ganger over en ganske kort periode. Han hadde en ekstrem ferdighet, og det var å komme først på ballen. Han hadde stor hurtighet og et eksepsjonelt steg. Det voldsomme rykket forsvant. Muligens med skadene. For man kan ikke skylde på alderen. Nedturen hadde allerede startet, sier Veland.

Han er ikke så imponert over teknikken til Torres.

- Fernando Torres har aldri fått terningkast seks i tekniske ferdigheter. Uten det voldsomme rykket, er han ikke eksepsjonell lenger, analyserer Veland.

Mental knekk

I Atletico Madrid og i Liverpool var mye av spillet bygget opp rundt ham. Det mener Veland var med på å gjøre Fernando Torres god.

- Jeg tror han også har gått på en mental knekk i Milan. Nytt språk, nye spillere, nytt publikum og ny kultur. Klubben gjør ikke forskjell. Her er ikke Fernando Torres mer enn en i mengden, sier Petter Veland.

En opptur

I 2012 opplevde Fernando Torres et lite byks i selvtilliten. Han ble delt toppscorer i EM, der Spania gikk til topps, og han vant gullstøvelen.

Samme år vant Chelsea Champions League. Torres scoret det siste målet mot FC Barcelona i semifinalen. Men han fikk lite spilletid.

Nedturen fortsatte.

Torres hadde kommet inn i en ond sirkel.

- Han har ikke den mentale styrken til å snu motgang i en slik situasjon som han er havnet i, mener Veland.

Spania-spesialisten mener at Torres nå egentlig bare har et valg.

Han må bort fra Milan og Chelsea.

Det er rett og slett fotball eller ikke fotball.

Og det er økonomien som kan hindre en overgang til Atletico Madrid.

En midelirtidig løsning kan være et bytte mellom Torres og A.M.-spilleren Alessio Cerci.

Fernando Torres har en ukelønn på 150.000 pund i dag.

- Han får til salt på maten, om han halverer lønna, eller går ytterligere ned. Og jeg tror heller ikke Chelsea kommer til å forlange så mye for ham. De ønsker sannsynligvis bare å bli kvitt en byrde, mener Petter Veland.

(Dagbladet.no): Ifølge sentrale sørkoreanske kilder Dagbladet har snakket med, har Nord-Koreas diktator Kim Jong-un for noen uker siden overraskende lagt ned forbud mot bruk av motorsykkel.

Ifølge kildene, som er tett på utviklingen i nabolandet, har nordkoreanske myndigheter derfor startet inndragning av motorsykler. Det vil si at innbyggere er blitt fratatt både motorsykler og tråsykler med hjelpemotor.

Dette skal ha skapt misnøye blant innbyggerne, som oppfatter ordren fra Kim Jong-un som urimelig.

- Truer stabiliteten

Forklaringen bak Kim Jong-uns spesielle ordre skal være todelt. Den økte bruken av motorsykler blant landets snaut 25 millioner innbyggere blir delvis oppfattet som en trussel mot regimestabiliteten. Motorsykkelferdsel bidrar til større mobilitet i det lukkede landet.

Det gjør at både folk, penger og informasjon kan flyttes rundt uten at det er underlagt statlig kontroll i den strengt regulerte ettpartistaten. Frykten er at denne typen økt aktivtet kan bidra til å bygge opp under den gryende kapitalismen og svartebørshandelen i landet.

En annen vel så viktig forklaring på motorsykkelforbudet, er mangelen på drivstoff i Nord-Korea. Den er blitt mer påtakelig etter at Kim Jong-un henrettet sin onkel Jang Song-thaek for et år siden.

Det var onkel Jang som styrte handelen og det bilaterale forholdet til Kina. Etter hans død har volumet av handelen sunket og tilgangen på olje og bensin kraftig redusert.

Utrenskinger

67 år gamle Jang ble regnet som Nord-Koreas nest mektigste da han ble avsatt, og dømt til døden i desember i fjor for det regimet omtalte som «kriminelle handlinger». Da dommen mot ham ble avsagt, ble Jang beskyldt for korrupsjon og for å ha ledet en kontrarevolusjonær fraksjon.

Forskere og andre Nord-Korea-kjennere mener imidlertid det er mer sannsynlig at henrettelsen var en ren maktdemonstrasjon fra Kim Jong-uns side. Han skal i økende grad ha irritert seg over Jangs makt og innflytelse i regimet som den unge diktatoren arvet etter faren som døde i desember 2011.

Jang skal blant annet ha blitt straffet fordi han solgte kull til Kina for kunstig lave priser, mens han selv beholdt et mellomlegg. I realiteten nå – etter Jangs død – selger Nord-Korea kull til Kina for en enda lavere pris.

Siden Jang ble henrettet, har også flere andre av Kim Jong-uns antatte støttespillere forsvunnet, deriblant tanten Kim Kyong-hui.

Helt suveren

- Han er nå helt suveren. Konsolideringen av hans maktposisjon er fullført og han har ingen utfordrere, sier sentralt plasserte kilder Dagbladet har snakket med.

De avfeier dermed ryktene som gikk tidligere i høst da Kim Jong-un var borte fra rampelyset i flere uker. Da ble det hevdet at den unge diktatoren var avsatt og regimet var kuppet.

Da Kim Jong-un igjen viste seg igjen 10. oktober – etter fem ukers fravær – var det tydelig at han haltet og hadde vondt for å gå. Ifølge sørkoreansk etterretning hadde Kim gjennomgått en operasjon og fått fjernet en cyste i ankelen.

Nå mistenkes det at Nord-Korea, ved diktator Kim Jong-un, står bak et hackerangrep som gjør at produksjonsselskapet Sony har stanset filmen «The Interview». Filmen med James Franco og Seth Rogen i hovedrollene handler om to amerikanske journalister som får i oppgave å drepe Kim Jong-un. Filmplottet har ikke falt i god jord hos verdens yngste diktator.

(Dagbladet): Amsterdam-politiet jobber nå med å innhente opptak fra flere overvåkningskameraer i Amsterdam sentrum, slik at de kan kartlegge ruten til den 21-år gamle nordmannen som ble meldt savnet i Amsterdam natt til fredag 19. desember. 

- Vi har flere kameraer som er der for å sørge for folks sikkerhet, og vi vil jobbe mot disse nå for å  se om de har bilder av den savnede, forteller talsperson for Amsterdam-politiet Esther Izaks.

Hun legger også til at politiet så langt ikke har flere overvåkningsbilder enn de som ble innhentet fra hotellet, som var et av de siste stedene han ble observert.

Skulle ta ut penger

21 år har vært savnet i Amsterdam siden fredag. Den unge nordmannen fra Rogaland var på tur sammen med en venn og dro på nattklubben Escape i den nederlandske hovedstaden. Det var i totiden natt til fredag at 21-åringen forlot nattklubben for å oppsøke en minibank og aldri kom tilbake. 

- Vi har overvåkingsbilder av at han blir sluppet ut av en ambulanse i nærheten av hotellet i femtida om natta. Han følte seg ikke så bra. Ambulansepersonellet behandlet ham og vurderte det som ok å slippe ham av ved hotellet. Overvåkingsbilder viser at han går mot hotellet, men han kom seg trolig aldri dit, fortalte Izaks til Dagbladet mandag.

Samarbeider med familien

Politiet har også tett kontakt med familien til den savnede som dro ned til Amsterdam så fort de fikk nyheten. Dagbladet har vært i kontakt med reisekameraten som opplyser at han fortsatt befinner seg i Amsterdam med foreldrene til 21-åringen. De ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

- Vi har noe vi kaller en familieetterforsker som har tett og intensiv kontakt med familien, sier Izaks.

Trenger vitner

Politiet forteller til Dagbladet at de er avhengig av flere vitnebeskrivelser, slik at de etterhvert kan sette i gang et søk i kanalene i Amsterdam. Amsterdam består av et komplisert nettverk av mer enn 100 kanaler.

- Det er vanskelig å sette i gang et slikt søk, uten å vite hvor vi skal starte, forteller Izaks.

Politiet hadde også fått opplyst at en bussjåfør hadde sett den savnede fredag morgen rundt klokken ni, men Izaks sier at ingen av vitneavhørene har gitt resultater så langt.