bilindustrien

(Dagbladet): Den 36 år gamle mannen som er siktet for bombetrusler mot Trondheim Lufthavn Værnes 16. september, og i forrige uke kom med alvorlige trusler mot en rekke norske institusjoner, ble i dag pågrepet av politi i Tyskland.

Han har oppholdt seg på kjent adresse i Berlin siden han stakk av fra tvungen psykiatrisk behandling på Ahus og ble etterlyst av politiet allerede for snart et halvt år siden.

- Jeg har fått bekreftet at han er pågrepet i dag, men vet ikke ennå ikke nøyaktig hvor eller hva som skjer videre, sier politistasjonssjef Trond Vennatrø ved Follo politistasjon til Dagbladet tirsdag kveld.

Også foreldrene har via norsk politis internasjonale kontakter fått vite at sønnen er pågrepet.

De har lenge bedt om at sønnen får hjelp og blir pågrepet på den adressen han lenge har fortalt. De har anmeldt Follo politidistrikt for tjenesteforsømmelse til Spesialenheten for politisaker.

Bombetrusselen mot Værnes utløste en samlet millionkostnad med stans i flytrafikken ved flere av landets store flyplasser.

12. november framsatte 36-åringen en rekke nye bombetrusler mot norske offentlige institusjoner.

Politimester: – Vi har ikke lykkes

Dagen etter varslet han at mer ville komme.

- Jeg beklager ulempene dette medfører for alle som blir berørt, men det er dessverre mulig at jeg må gjøre det igjen, sa den etterlyste og siktede bombetrusselmannen i en telefonsamtale med Dagbladet fra Berlin.

Da innrømmet Follos politimester Arne Jørgen Olafsen at politiet ikke hadde lyktes i ettersøkingsjobben så lange 36-åringen fortsatt terroriserte det norske samfunn fra sin base i Berlin, der det er tysk politi som må styre med pågripelser etter anmodning fra samarbeidsland.

I fjor ble bombetrusselmannen, som inntil da bare hadde hatt bagatellmessig kontakt med politiet, dømt i tingretten for trusler mot nær kjente og mot offentlige tjenestemenn.

Kommenterte egen sak

I ankesaken konkluderte Borgarting lagmannsrett med at han var strafferettslig utilregnelig, men for frisk til å bli tvangsinnlagt.

I februar i år ble han likevel tvangsinnlagt på Ahus på Lørenskog, der han uteble fra en helgepermisjon i slutten av mai.

Siden har det vært politiets sak å finne han. 36-åringen har hele tiden fortalt på Facebook hvor han der. Derfra har han svært aktivt kommentert misnøyen med politi, psykiatri og andre offenltige institusjoner i forbindelse med den opprinnelige trusseltiltalen som endte med “ikke tilregnelig” og fri mann i Biorgarting lagmannsrett.

(Dagbladet): Siden hun i 2007 ble verdenskjent etter at en sexvideo av henne og kjæresten ble lekket på nettet, har ikke Kim Kardashian (33) akkurat sluttet å sjokkere.

33-åringen soler seg gjerne i rampelyset og dukker stadig opp i dristige antrekk på den røde løperen, legger ut lettkledde bilder av seg selv eller kommer med spesielle utspill i realityserien «Keeping Up With the Kardashians».

Og når hun nå figurerer i forloveden Kanye Wests (36) nye musikkvideo til låta «Bound 2» har realitystjerna tatt det hele et skritt lenger.

Toppløs motorsykkel-kos

Videoen ble tirsdag vist for første gang, da West gjestet The Ellen DeGeneres Show. Lenge har det ryktes at Kardashian har en sexy rolle i den nye musikkvideoen, og de som hadde håpet på hud og sex ble neppe skuffet.

Se video av Kardashians musikkvideo-opptreden øverst i saken!

Iført åletrange bukser poserer nemlig den formfulle realitystjerna toppløs i videoen, samtidig som hun vrikkende sitter på Wests fang, kysser, koser og simulerer sex.

Alt mens de tilsynelatende kjører på en motorsykkel.

Sterke reaksjoner

Videoen vekker naturligvis oppsikt, og på Twitter har det haglet med reaksjoner mot superparet etter videopremieren der flere omtaler videoen som «vulgær» og «smakløs».

«WOW, ser ut som vi har funnet den andre mest flaue videoen Kim Kardashian noen gang har medvirket i. ADVARSEL: Dette er ekte» og «Kanye West har gjort mye bra, men hans siste video med Kim Kardashian og green screen-action er forferdelig» er blant reaksjonene som er lagt ut på Twitter.

Det er bare fire måneder siden at Kardashian fødte datteren North West, og i videoen får hun nå altså vist fram at hun har fått tilbake superkroppen sin etter fødselen.

Til Ellen DeGeneres snakket West også om forholdet sitt til Kardashian. Ifølge Daily Mail uttalte han at de to «øvde hele tiden» før hun ble gravid, og at «øvelse gir perfekt resultat».

Kardashian og West har vært et par i snart to år, og forlovet seg i juni.

The Ellen DeGeneres Show vises på TV3 i Norge.

I alle de tre NATO-landene, Tyskland, Spania og Frankrike, vakte avsløringene om USAs overvåking sinne og vantro fra de politiske lederne.

Men etterpå har de tre landenes etterretningstjenester vedgått å ha samarbeidet med USAs etterretning, NSA.

Ingen spionavtale

Verst var det i Tyskland, der dokumentene viste at mobiltelefonen til forbundskansler Angela Merkel var blitt avlyttet.

Toppetasjen i den amerikanske ambassaden i Berlin skal være fylt av det mest avanserte etterretningsutstyr, og tyske myndigheter har hatt store problemer med å få ut av amerikanerne noe om omfanget av overvåkingen.

Sjefene for både den tyske innenlands- og utenlandsetterretningen var i forrige uke i Washington, og møtte NSA-sjefen Keith Akexander. Men han hadde ikke mye å gi. På spørsmål fra sine allierte spionsjefer om beskyldningene om spionasje, svarte Alexander ifølge Der Spiegel at han dessverre ikke kunne si noe.

De tyske etterretningssjefene fikk heller ikke med seg en avtale om ikke å spionere på hverandre, slik de ville.

I alle de tre NATO-landene er kritikken av USA likevel tonet ned etter at den første viraken har lagt seg. Erkjennelsen av at man trenger etterretningssamarbeid med USA er til stede i alle tre land. NSA-sjefen Keith Alexander avviste i en kongresshøring i oktober at overvåkingen i Frankrike og Spania var rettet mot disse landenes borgere.

Grammatikalske problemer

Utenriksministeren i Spania, José Manuel García-Margallo, innkalte USAs ambassasdør til Spania, James Costos, til et møte 8. november og ba om forklaringer på de påstandene som hadde kommet fram i avisene El País og El Mundo. Ambassadøren forsikret utenriksministeren om at USA «respekterer privatlivet til spanjolene og lovene», meldte det spanske utenriksdepartementet etterpå.  

Men det hang igjen tvil i lufta etterpå. Nåtidsformen «respekterer», åpner for at det tidligere ikke har vært sånn.

For det andre kan man spørre om det er USAs eller Spanias lover som gjelder når USAs etterretningstjeneste, NSA, samler inn opplysninger fra Spania.

Og for det tredje avtalte García-Margallo og Costos å overlate til de to lands etterretningstjenester «å løse de spørsmål som ennå står åpne». Alt er altså ikke avklart.  

Statsminister Mariano Rajoy og hans utenriksminister vil ha dette betente spørsmålet bort fra det politiske planet og overlate det til etterretningstjenestene for å unngå skade på det diplomatiske forholdet mellom de to landene. Rett etter avsløringene var det snakk om et alvorlig tillitsbrudd mellom venner.  

Følger USAs lover

Da general Félix Sanz, sjefen for Centro Nacional de Inteligencia (CNI), forklarte seg bak lukkede dører for Kommisjonen for Offisielle Hemmeligheter i Deputertkongressen, sa han at NSA nok arbeider etter lovene i USA. 

Men Sanz kunne garantere «99,9 prosent sikkert» at mobiltelefonen til statsminister Mariano Rajoy ikke er avlyttet, i motsetning til den som forbundskansler Angela Merkel i Tyskland bruker. 

I Frankrike har president François Hollande og hans statsråder på samme måte dempet sinnet etter de første avsløringene. Det er den franske etterretningstjenesten Direction générale de la sécurité extérieure (DGSE) som har samlet inn de erorme mengdene av metadata i Frankrike, akkurat som CNI har gjort i Spania, og så delt dem med NSA, mot å få tilsendt tilsvarende. 

Kabler i havet

Vår tids elektroniske spionasje foregår særlig undersjøisk. Fransk etterretning tapper de kablene som kommer fra Afrika og Asia på bunnen av Middelhavet til Marseille. I Spania kommer tilsvarende kabler inn til Cádiz og fortsetter derfra til et sted i Florida i USA. 

USA og Frankrike inngikk på slutten av 2011 en hemmelig avtale om utveksling av metadata mellom DGSE og NSA, skriver den franske avisa Le Monde. Den begynte å virke tidlig i 2012. Frankrike får til gjengjeld data fra deler av verden hvor Frankrike er nesten fraværende, sier kildene til Le Monde. 

DinSide I Norge er det fortsatt slik at kvinner tjener mindre enn den mannlige delen av befolkningen. For hver hundrelapp en mann tjener, drypper det 86,50 kroner i lønningsposen til en kvinne. I løpet av et år blir forskjellen på nærmere 70 000 kroner.

Forskjellene er i stor grad strukturelle. Selv om avstanden minker, vil det ta lang tid før gapet er tettet, et gap som naturligvis også påvirker pensjonen.

For kvinner er det bare én «quick-fix» på dette: Jobb som en mann.

Slik slår det ut

Etter likestillingsloven er det både diskriminerende og forbudt å lønne kvinner og menn ulikt for likt arbeid. Paragraf 5 sier at lønna skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn, uten hensyn til kjønn. Likevel tjener menn 5700 kroner mer i måneden enn kvinner.

Utfører derimot menn og kvinner samme jobb på samme sted, er lønnsforskjellene nesten visket ut.

- Kvinner og menn i samme stilling, som utfører samme jobb på samme arbeidsplass, tjener som regel likt, mellom null og to prosentpoengs forskjell, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Forfatterne Anne Enger og Kristina Jullum Hagen har sett på hvorfor kvinner tjener mindre i boka Den lille forskjellen. Om likestilling og likelønn i Norge. En av årsakene ligger i at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked, og at menn og kvinner velger forskjellige yrker og har forskjellig arbeidstid.

Dette bekreftes også av ombudet.

For den enkelte kvinne er det derfor én ting som vil ha særlig innvirkning på egen lønn, nemlig valg av studieretning og framtidig yrkesløp. Om du sikter deg inn på et typisk kvinneyrke, vil lønna – dessverre – bli deretter. Vil du ha lønn som en mann, må du jobbe som en mann. Flygeleder og siviløkonom er blant yrkene som gir høy uttelling på lønn fra start.

Ombudet påpeker imidlertid at ulikelønn må løses av samfunnet, partene i arbeidslivet og politikerne.

– Dette er ikke den enkelte kvinnes ansvar. Det handler om mer penger til kvinneyrkene, bedre fordeling av omsorg og arbeid mellom menn og kvinner, og ansvarliggjøring av arbeidsgiverne. Den enkelte kvinne kan stå på for høyere lønn ved lokale forhandlinger, fremme lønnskrav ved ansettelse og så videre, men i det store og hele er det strukturer i samfunnet som må endres, sier Ørstavik.

Hege Herø, seniorrådgiver og fagansvarlig for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds (YS) likestillingspolitikk, advarer om at vi vil få et samfunnsproblem dersom mange søker seg bort fra eksempelvis helse- og omsorgsyrkene.

– Det er klart at du skal tenke på avlønning hvis det er en viktig motivasjon for deg. Men når gutter i 15-årsalderen sier at de heller vil være arbeidsledige enn å bli helsefagarbeidere, står samfunnet overfor en betydelig utfordring. Det må også være rom for å velge en meningsfylt jobb og likevel kunne forsørge seg selv, påpeker hun.

Arbeid av lik verdi

Likestillingslovens paragraf 5 sier at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Men hvordan defineres egentlig arbeid av lik verdi på tvers av yrker? Lovteksten forklarer det slik:

Om arbeidene er av lik verdi avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante momenter, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.

Likevel er det når vi skal sammenligne verdi på tvers av yrker at lønnsforskjellene gjør seg særlig gjeldende. Forskjellen på kvinners og menns lønn er sammensatt av en rekke ulike faktorer, men såkalt verdsettingsdiskriminering er et område hvor samfunnet ikke er helt i mål.

– Et eksempel er at du tradisjonelt har fått smusstillegg når du jobber med avfall, men ikke når du jobber med mennesker, sier Herø.

Rettsvesenet må kobles inn

Ørstavik uttaler at det ikke er et individuelt ansvar å rette på disse skjevhetene. Samtidig påpeker Herø at man er helt avhengig av enkeltpersoner for å få prøvd loven om verdsetting av likt arbeid i praksis.

– Det er viktig å få saker gjennom rettssystemet, og da er man avhengig av at enkeltpersoner er villige til å ta belastningen en konflikt med arbeidsgiver medfører. Det skulle ikke være nødvendig, men dessverre er det slik, uttaler Herø.

Herø viser blant annet til en sak der en SFO-leder i Fredrikstad tjente mindre enn en sammenlignbar mannlig ansatt i kommunen. Fagforeningen Delta kjørte saken juridisk og vant fram med sitt krav.

Viktig med innsyn

Enger og Jullum Hagen påpeker dessuten at forhandlingssystemet opprettholder stabile lønnsrelasjoner mellom kvinner og menn.

– Det krever et kontinuerlig fokus å redusere lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Innsynsrett for tillitsvalgte er viktig for at fagforeningene skal bidra til å utjevne forskjellene. Det beste er om man kan samarbeide med arbeidsgiver for å se om det er ubegrunnede forskjeller mellom kvinner og menn, sier Herø.

Forskjellene blir mindre

Lønnsforskjellene vokser også når vi blir foreldre. Mødre mister yrkeserfaring når de er borte fra arbeidsmarkedet i forbindelse med fødsler, og dette bidrar til økte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, ifølge Enger og Jullum Hagen.

– Derfor er fedrekvoten så viktig! Menn som blir fedre skal kunne gå til arbeidsgiver med en juridisk norm i lomma, sier Herø.

Forskjellene til tross, det er lyspunkt. Kvinners lønn som andel av menns lønn kryper sakte men sikkert oppover i både privat og offentlig sektor. Månedslønna for kvinner som andel av menns månedslønn, økte fra 85,3 prosent i 3. kvartal 2011 til 86,5 prosent i 3. kvartal 2012. I 1997 tjente kvinner i underkant av 84 kroner per hundrelapp, ifølge SSB.

– Da jeg ble født, var det fremdeles forskjellige tariffer for kvinner og menn. Så verden går heldigvis framover, avslutter Herø.

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

Les også:
Disse jobbene blir borte
De mest populære jobbene