Sosiale medier får i dag konkurranse ettersom vi ikke legger ut bilder og tekster av nok en pub eller diverse matretter først på Facebook og Instagram, men skryter på papir om at vi atter en gang sprader rundt i London. Igjen på jakt etter meningen med neste runde fra Irland. Denne skribent reiser sammen med en fra Trondheim, han som dro nettopp til London for å være nær punken i sin tid, alt dette mens Sex Pistols spilte i hans hjemby. #viktor
Vi skal også innom diverse små og store boksjapper, selvsagt konserter, besøke en by vi ikke har vært mye i tidligere (Bath) og vi skal nedover i divisjonene av engelsk fotball. Dette for å se Peterborough spille hjemme mot selveste Burton. Nei, vi reiser ikke dit ene og alene for at Martin Samuelsen igjen er på lån i klubben, men for å lufte kick and run-genet. #fish & chips
Verden går som kjent fort til helvete, derfor er det riktig å besøke Brexit og skjelle ut de britiske tufsene. Vi ankom London i går og gikk rett på indisk i Kensington High street. I dag er planen å tube ut til supre South Ealing (gamle trakter) for å drikke kaffe hos våre gamle venner, med aner fra Hellas, som driver Munson´s. Og, som du ser, et samfunn uten folk med aner fra andre kulturer er ikke mye verdt. Tenk bare på hvor elendig engelsk ligafotball hadde vært uten alle de spillerne som kjøpes inn fra planet Ball. Derfor: Ja, til mennesker fra hele verden (og, der får vi en mail fra en som tror han nedstammer fra vikingene). #heidust
Vi vil også sjekke ut hvordan denne bydelen har forandret seg siden vi bodde her i tre år fra 99 til 02. Samtidig er det i år et aldri så lite urundt jubileum ettersom det er 43 år siden vi første gang avla London et lite besøk en deilig sommer. Siden den gang er det blitt altfor mange turer der vi har opplevd dårlig fotball, truffet gærninger og raringer og nice people (viktig å skrive litt engelsk). Tidligere kom vi alltid hjem med bunker av vinyl, kanskje på tide å ta opp igjen denne tradisjonen. Vi skal også på konserter med Woodentops (100 Club) og Black Sabbath (sørtrønderrock) som blir varmet opp av Rival Sons. Gamle sa du? U bet. The End.
Senterpartiet får en oppslutning på 9,3 prosent på den siste målingen i DN. Det er det beste resultatet partiet har fått på 20 år. Samtidig faller MDG ut av Stortinget.
Ikke siden Sentio startet med politiske meningsmålinger for Dagens Næringsliv har Senterpartiet, som går fram med 1,3 prosentpoeng, samlet så mange stemmer som på januarmålingen.
Partileder Trygve Slagsvold Vedum peker både ulvesaken og den vedvarende sentraliseringskritikken mot regjeringen som to suksessaker for distriktenes og bøndenes fremste politiske våpendrager.
Meningsmålingen er dårlig nytt for regjeringen av flere grunner. Ikke bare er SV på frammarsj – partiet øker med 1,5 prosentpoeng til 5,1 prosent – både Høyre og Fremskrittspartiet er på tilbaketog. Høyre svekker seg med 0,5 prosentpoeng til 22,8 prosent, mens Frp går tilbake med hele 1,5 prosentpoeng til 12,1 prosent.
Når KrF og Venstre samler henholdsvis bare 5,4 (+0,6) og 4,3 (+0.9) prosent, får dagens samarbeidskonstellasjon bare 75 mandater, langt mindre enn de fire trenger for å sikre flertall i Stortinget.
Derimot ville Arbeiderpartiet, med sine 35,7 prosent (-1,1), hatt flertall sammen med sine rødgrønne venner – men også i en regjering utgått av Ap, Sp og KrF. Begge disse konstellasjonene ville fått 92 mandater samlet, godt over minimumsnivået for flertall, 85 mandater.
Miljøpartiet De Grønne og Rødt får henholdsvis 1,6 (-1,2) og 2,7 (+0,8). Rødt er dermed inne med to mandater, mens MDG er ute av Stortinget. Rødt har vært større enn MDG på mange ulike målinger de siste månedene.
«Jeg må bare få takke deg, Jensen. Du reddet livet mitt!» Berit dukket opp i tingretten mandag, for å se og støtte politimannen som for 25 år siden hjalp henne ut av rusmisbruket. I pausen ropte hun ut for at alle vi andre skulle høre henne.
«Jensen og Malden spanet på oss. Det var det som fikk meg ut av det helvetet,» fortalte hun etterpå og omtaler den tiltalte som «politi i ryggraden».
Den 60 år gamle dama er en av dem som har opplevd Eirik Jensens arbeid på gata. I selvbiografien forteller Jensen om flere han har hjulpet, et vitne skal seinere i rettssaken fortelle om den delen av politiets arbeid som likner en sosialarbeiders.
Slik har Jensen også hjulpet sin medtiltalte. Da Gjermund Cappelen var heroinavhengig, tok faren hans kontakt med Eirik Jensen – som tok vare på ham og fulgte informanten til Spania på avrusing. Det er over 20 år siden, samarbeidet har vært nært både før og etter.
I tre ukers utspørring av Jensen har Spesialenheten tegnet et bilde av dette forholdet som et personlig vennskap i strid med politiets informantinstruks. De har blitt så godt kjent at det har vært naturlig å snakke om private problemer og familie. Jensen spurte Cappelen om håndverkere og hotelltips. En gang fikk han ei dyr klokke i gave av storsmugleren – som han i avhør har benektet all kjennskap til. I går sa Jensen at han nå husket det som skjedde, og at han ga klokka tilbake etter en dag eller to. Han burde selvsagt aldri ha tatt imot gaven.
Reglene for informantbehandling ble nøye gjennomgått på rettssakens første dager, og det er ingen tvil om at Jensens forhold til Cappelen ikke er helt etter boka. «Gjøkunger», som Jensen kaller informantene, skal etter reglene føres i politiets informantregister. Informasjon skal loggføres, møter dokumenteres. Vi har fått inntrykk av en politimann som ikke følger de samme reglene som sine kolleger, instruksen er prinsipiell og klar.
I virkeligheten er likevel bare en av fire informanter registrert. 62 prosent av politiets informantbehandlere innrømmer at de ser en annen vei når kildene deres begår mindre kriminelle handlinger. Halvparten sier at de ofte eller av og til må handle i strid med reglene. 83 prosent av informantbehandlerne synes dessuten det er vanskelig å kontrollere informantene, slik at ulovlig provokasjon kan skje.
For politiet er informanter svært viktige, de er involvert i nesten to av tre alvorlige narkotikasaker og får i halvparten av tilfellene stor eller avgjørende betydning for oppklaringen. Eirik Jensen har jobbet med slik etterretning siden 1986 og helt fram til pågripelsen. Det forklarer ikke alt som kommer fram i denne saken, men informantbehandling er vanskelig å gjøre helt etter boka. At reglene tøyes, er altså mer vanlig enn det motsatte.
Masteroppgaven er basert på en undersøkelse blant politifolk som jobber med informanter. Flere av dem er sitert på måter som likner Eirik Jensens uttalelse i retten: «De beste er ofte de verste.» For å ha noe interessant å komme med, må man gjerne være involvert i kriminell virksomhet selv.
«Tystere» forventer belønning, og får som takk fra politiet hjelp med alt fra sosiale problemer til bedre soningsforhold. Rasch-Olsen beskriver hvordan praksisen åpner for en type korrupsjon der informanter får uakseptable fordeler og i en del tilfeller også penger.
Det drøyeste norske eksempelet til nå er den såkalte «tysterskandalen», der Mensur Laiq slapp straffeforfølgelse for en rekke grove kriminalsaker fordi han var informant for oslopolitiet. Han sa i avhør at han «pga. sine kontakter i politiet har følt seg som en konge, og han har kunnet operere ganske fritt.» Etter avsløringen ble Laiq dømt for kokainsmugling og flere væpnede ran.
Straffereduksjon er en av de vanligste måtene å betale informanter på. For Gjermund Cappelen er det dét denne rettssaken handler om. Han er i utgangspunktet dømt for forhold tilsvarende lovens strengeste straff, men straffeutmålingen gjøres i denne saken. Et langt liv som informant krones med å «tyste» på Jensen. Dømmes han, får Cappelen også sin belønning.
(Dagbladet): En 79 år gammel mann ble funnet blodig og forslått i leiligheten sin i Skien. Det melder NRK.
Mannen ble også ranet, og gjerningspersonene stakk avgårde med mannens lommebok og mobiltelefon.
- Han ble funnet av en nabo, og umiddelbart sendt til legevakt i ambulanse. Han har senere blitt lagt inn på sykehus, sier operasjonsleder i politiet, Vidar Aaltvedt til statskanalen.
- Tre personer sto på dørstokken og dengte løs på mannen så fort han åpnet døra. De tok det de var på jakt etter, så stakk de fra stedet, fortsetter Aaltvedt.
Politiet skal ha en god beskrivelse av de tre gjerningspersonene, men foreløpig er ingen pågrepet for overfallet. Politiet ber om tips i saken, og sier én av de tre involverte er en kvinne.
PARIS (Dagbladet): – Dette blir en helt annen kamp enn sist, sier landslagskaptein Bjarte Myrhol til Dagbladet før morgendagens VM-semifinale i Paris.
Kroatia er blitt et norsk håndballmareritt de siste åra: Først vant kroatene bronsefinalen i januar i fjor. Så fulgte de opp med å slå Norge i OL-kvalifiseringen og knuse Rio-drømmen i april.
Bedre enn før
Historisk sett er Balkan-laget en tøff nøtt. Norge og Kroatia har møttes 26 ganger siden den første landskampen i 1995. 15 har endt mot kroatisk seier. Norge har vunnet 9 og to kamper har endt uavgjort.
Den statistikken må bedres i morgen kveld dersom det skal bli norsk jubel foran 16 000 tilskuere i AccorHotels Arena.
- Kroatia er et teknisk lag som også ønsker å løpe mye, slik som vi vil. Det er det laget som klarer å stå i 60 minutter, som vinner, sier landslagssjef Christian Berge.
- Er dere bedre nå enn i bronsefinalen for ett år siden?
- Spillerne er ett år eldre, jeg selv er blitt ett år eldre. Gutta har bedre roller i klubblagene sine og flere har kommet seg utenlands. Vi har lært mye fra semifinalen og bronsefinalen i fjor. Det blir en helt annen inngang til denne kampen, sier Berge.
- På hva slags måte?
- Vi var veldig glade for å komme til semifinalen i EM og det var et mål vi hadde. I år hadde vi som mål å bli blant de to beste i gruppa. Nå tar vi én kamp av gangen. Det gir oss en ny, bedre følelse. Dette blir en helt åpen kamp. Kroatia er kanskje små favoritter, men vi vet vi kan slå dem, sier Berge.
SPENT: Landslagssjef Christian Berge prater med Kent Robin Tønnesen, som blir tapet av fysioterapeut Harald Markussen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Ingen frykt
Bjarte Myrhol har vært en av Norges viktigste spillere i VM – både som forsvarsbauta og strekspiller i angrepet. 34-åringen er håndballguttas leder og veteran.
- Kroatia er en stormakt. Men vi er ikke redd for noen ting. Vi har en voldsom sult i laget og det skal vi utnytte. Dette blir en helt annen kamp enn bronsefinalen i fjor. Sist kom vi fra semifinaletap og var slitne. Nå er det to friske lag som møtes, sier Myrhol.
De norske håndballherrene har fått ros for raskt angrepsspill med fokus på kontringer og lynraskt ankomstspill. Det koster krefter, men bekymrer ikke landslagssjefen.
- Jo lenger ut i turneringa vi kommer, jo mer må vi løpe. Flere motspillere begynner å bli slitne rundt omkring, og det må vi utnytte. Det blir mer slitasje på spillerne. Det er det ingen tvil om, men samtidig slipper vi en del duellspill. Vi kan stå og slåss i 60 minutter og spille langsomt, men jeg tror det sliter like mye. Måten vi spiller på er litt demoraliserende for motstanderen, det gir oss energi å score ti sekunder etter et baklengsmål, sier Berge.
Norge – Kroatia starter klokka 20.45 fredag kveld.
