(Dagbladet): Rapperne Nicki Minaj og Remy Ma har lenge vært i en bitter ordstrid mot hverandre.
Det hele begynte i 2007 da Minaj ga ut låta «Dirty Money», som mange mente var rettet mot hennes «rap-rival» Remy Ma.
- Tell that bitch with the crown to run it like Chris Brown, var en av linjene i sangen til Minaj.
Selv om hun den gang nektet for at linjene var rettet mot den andre rapperen, følte Remy Ma at det var et personlig angrep mot henne og konfronterte Minaj på en slippfest begge var på. Det skriver Rolling Stone.
Ordstriden fortsetter
TERROR SQUAD: Reminisce Mackie er en amerikansk rapper med artistnavn «Remy Ma». Hun er best kjent for å være et medlem av rapgruppa til Fat Joe, «Terror Squad». Foto: NTB Scanpix Vis mer
Siden dette har ordkrigen mellom rapperne bare fortsatt å rulle. Remy Ma glefset mot Minaj i låta «Wait a Minute», hvor hun blant annet synger at Minaj må kvitte seg med de falske brystene sine.
Minaj på sin side sparer heller ikke på kruttet, i sitt vers på låta «Make Love» med Gucci Mane. Her bidrar hun med noen sprelske strofer som tar for seg en annen rapper.
Selv om hun ikke nevner navn i låta, svirrer ryktene om at også dette innslaget er rettet mot Remy Ma.
Hardt motsvar
Som et motsvar til Minaj har nå Remy Ma gitt ut to disselåter tilbake – på under én uke.
Først slapp hun låta «Shether», en sang som er pepret med en rekke personlige angrep mot Minaj.
Blant annet inneholder den flere referanser til folk Nicki kan ha hatt sex med.
Remy Ma slenger også ut noen påstander om at rumpa til Nicki Minaj er falsk, samt flere strofer om hennes bror, som er siktet for voldtekt av en 12-åring.
- Guess who supports a child molester? Nicki Minaj you paid for your brother’s wedding? That’s hella foul how you spending money to support a pedophile?, synger Remy Ma i i «Shether».
«Where the fuck is your song?»
I dag presenterer Remy Ma nok en disselåt for verden, «Another One». Denne gangen klandrer hun Minaj for ikke å ha turt å svare på den forrige låta, skriver Rolling Stone.
- I guess you know now who the head bitch is, I’m a savage, I be killing dead bitches, I bet you wish you ain’t never said shit. Now they so busy shooting videos, and I’m like nah. Where the fuck is your song? I mean, come on, synger hun.
Før hun fortsetter:
- Waited four days, ma, where you been? I came here in the ‘rari playin’ Lil’ Kim. Don’t know what made you think that you could fuck with Rem. But I guess this is what I gotta do to make ya spit.
Ifølge 730.no skal Minaj ha lagt ut et bilde på Instagram med de svake tallene for Remy Mas nye album med Fat Joe, hvor hun skrev «Yikes», for så å slette innlegget.
Hun skal også ha slettet en tweet hvor skrev at hun ikke har ligget med Trey Songz.
LAHTI (Dagbladet): I samtlige herrestafetter siden 2007 har Petter Northug sikret norsk VM-gull etter en rekke magiske ankeretapper. I dag var det Finn-Hågen Krogh som gikk Norge inn til stafettgull og forlenget gullrekka.
Som ventet fikk verdensener Martin Johnsrud Sundby en nøkkelrolle med å knekke unggutten Aleksej Tsjervotkin på den knalltøffe tredjeetappen. Sundby forteller til Dagbladet at han lot seg inspirere av måten Astrid Uhrenholdt Jacobsen skaffet Norge luke på denne etappen i går, da hun åpnet rolig og rykket halvveis.
Sundby gjorde det samme og ga Krogh et lite forsprang på VM-kongen Sergej Ustjugov. 26-åringen fra Alta gikk i dødens posisjon i 10 kilometer, men klarte å holde unna for den russiske elgen helt inn til mål. Krogh sikret norsk stafettgull igjen, men på en helt annen måte enn Petter Northug.
- Hvis man reflekterer litt over det, er det ikke mange i verden som kunne gjort det på den måten. Finn har en meget god spurt og kunne ha sluppet seg ned, men går foran hele veien. Det er helt rått, sier Sundby til Dagbladet.
- Du hadde gjort det samme?
- Haha, ja, jeg hadde ikke hatt noe valg. Men Finn er en så god spurter at han kunne ha ventet.
- Helt forferdelig
Didrik Tønseth og Niklas Dyrhaug skryter også uhemmet av Norges nye ankermann, som har sikret norske seirer også i verdenscupstafettene tidligere i sesongen.
- Det er en brutal jakt. Jeg fatter nesten ikke hvordan Finn klarer å holde unna. Sergej kommer i et forrykende tempo. Det er ekstremt imponerende, sier Tønseth til Dagbladet.
- Å ha den sibirske bamsen bak seg, er helt forferdelig. Sergej har vært verdens beste skiløper i år og har en strålende spurt. Jeg vet ikke om det er noen andre skiløpere i verden som kunne ha klart det der, sier Dyrhaug.
Northugs hån
Calle Halfvarsson gikk Sverige inn til VM-bronse etter å ha endelig ha vunnet en spurtduell i stafett. Før stafetten var Northug klar på at svensken hadde brukt opp sine sjanser som ankermann.
- Calle har mislyktes i alle stafetter så langt i karrieren. Det er rart at han fikk sjansen i Falun etter Val di Fiemme. Jeg tipper at han har brukt opp sine sjanser, sa Northug til Dagbladet i går.
- Calle burde aldri få sjansen igjen med de feilene han har gjort.
- Tror du Hellner kan avgjøre en stafett for Sverige da?
- Nei, men han er 100 ganger bedre enn Calle, svarte Northug.
Sveriges angrep mot Northug
Nå slår Halfvarsson tilbake etter 31-årinegns kritikk.
- Vi gjorde det rette valget i dag. Uttaket var helt rett for vår del. Det samme var Norges uttak, for de hadde ikke vunnet med Petter på laget, sier Halfvarsson til Dagbladet.
- Hvorfor ikke?
- Han er i for dårlig form. Petter hadde ødelagt for Norge. Dere kan takke vrakingen av Petter for gullet, sier svensken.
Tønseth tror at Northug i toppform er én av få som kunne ha gjort som Krogh.
- En Petter i toppform kunne kanskje ha utrettet det samme. De har noen av de samme egenskapene, mener Tønseth.
Halfvarsson lover å gå naken på tremila i SM om Northug vinner gull på søndags femmil.
- Blir motivasjonen din for å vinne økt eller redusert av Calles lovnad?
- Redusert! En naken Calle Halfvarsson vil ødelegge langrennsporten i flere år framover. Det er det siste svensk skisport trenger nå, mener Northug.
- Norges Håndballforbund (NHF) og Norsk Topphåndball (NTH) har i fellesskap gjennom tirsdag og onsdag jobbet intenst for å se på alle muligheter for at HK Halden sitt lag i Grundigligaen kunne fullføre sesongen. En slik mulighet har vi dessverre måtte konkludere med at ikke finnes, og laget trekkes dessverre fra Grundigligaen fra dags dato.
Tidligere styreleder i HK Halden, Erik Meusburger, reagerer på pressemeldingen fra NHF.
- Det her har ikke skjedd over natta, vi har mye gammel gjeld og underskudd fra tidligere. Når det er sagt, er jeg ikke fornøyd med hvordan vi blir fremstilt i pressemeldingen deres, sier Meusburger til Dagbladet.
Før han fortsetter:
- Vi (HK Halden) var først ute med å ta kontakt med NHF og NTH for å finne en løsning. I pressemeldingen står det ikke ett ord om at vi har søkt hjelp. Det står kun at de har prøvd å finne løsninger. Jeg dro inn i god tid før det og fortalte at vi trengte hjelp, og at vi ikke hadde grunnlag til å spille i eliteserien neste sesong, forteller han.
Den tidligere styrelederen hevder at verken NHF eller NTH var villige til å gjøre de nødvendige grepene for å holde klubben i live ut nåværende sesong.
- Jeg dro inn til Oslo og skisserte for partene at vi trengte hjelp om vi skulle klare å fullføre sesongen. Verken NHF eller NTH kunne tilby annen hjelp enn en nedbetalingsplan. Rådene jeg fikk var å spille på kreditors regning, noe som er strengt ulovlig. De hadde mulighet til å ta grep, sier Meusberger.
SNIPP SNAPP SNUTE: HK Halden har slått seg selv konkurs. Her er Cecilie Mørch Hansen i aksjon under cupfinalen mot Larvik i 2014. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix Vis mer
- Ikke rart at han ble skuffa
Erik Langerud, generalsekretær i NHF, forteller til Dagbladet at han ikke kjenner seg igjen i Meusbergers uttalelser.
- Her har det vært manglende informasjon og opplysninger fra både klubb og styreleder over lengre tid. Det er hans ansvar som styreleder å korrigere økonomien til klubben. Det har vært lønnsutgifter som ikke har vært i nærheten av inntektene. Vi har ikke ansvar for å betale gjelda hans. Hvis han kom hit for å få penger, da er det ikke rart at han ble skuffa, forteller Langerud.
- Hvis han mener at vi har oppfordret til å drive på kreditors regning er det langt fra sant. Jeg kjenner meg ikke igjen. Vi har tilbudt han å hjelpe på flere områder, blant annet juridisk hjelp. Vi snakket sammen i fellesskap og satt han også i kontakt med en gjeldsmegler, legger han til.
- Ser ikke verdien
Eks-styrelederen forteller at håndballklubben gjorde flere tiltak for å unngå det som nå har skjedd.
- Vi så på løsninger for å drifte sesongen videre, slik at vi skulle unngå å skape uro i Håndball-Norge. Vi har absolutt gjort alt vi kan. Vi satt i gang en redningsakjson, med midler og privatpersoner som kom med sine bidrag. Både med partnere og sponsorer, men dessverre kom vi ikke i mål. Jeg synes det er merkelig at NHF og NTH ikke ser verdien i å hjelpe i en slik situasjon, sier Meusburger.
På kritikken svarer generalsekretær Langerud følgende:
- Det har seg slik at HK Halden skylder oss rundt en halv million kroner, og vi skisserte en tiårsplan for hvordan han skulle nedbetale dette for å holde klubben i live. I tillegg har vi enkelte ganger betalt dommere for at kampene skulle gå som planlagt. Han er styreleder, og er ansvarlig for driften i Halden.
GODT OPPMØTE: Haldenserne fikk god støtte fra supporterne under cupfinalen mot Larvik i 2014. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix Vis mer
- Han har gitt uttrykk for at han tok over en klubb som allerede var dårlig stelt. De har hatt sponsorer som ikke har betalt, og da er det styrelederens ansvar å sørge for at de pengene kommer, sier han til Dagbladet.
Langerud poengterer at de presenterte flere metoder for å hjelpe klubben. Han viser til pressemeldingen og forteller at forbundet og NTH gjorde det de kunne for å bistå i Halden.
Sterkt ønske om fortsettelse
Daglig leder i Norsk Topphåndball, Hein Barthold, oppsummerer situasjonen på følgende vis:
- Halden Håndballklubb har ikke tatt gode nok grep for å kutte kostnader. Det er sjette året på rad at de leverer røde tall. Man bruker mer penger enn det man har, sier Barthold til Dagbladet.
Barthold forteller at de hadde et sterkt ønske om at Halden skulle fortsette, men at det dessverre ikke fantes muligheter.
- I det HK Halden har levert konkursbegjæringen, så er det bostyrer som tar over. Som alle andre er de avhengig av lover og regler de også, og kan bare si ja hvis det kommer tilstrekkelige inntekter som gjør at Halden kan fortsette. Dessverre har det ikke kommet beløp som gjør at det er gjennomførbart, tilføyer daglig leder i NTH.
- Hvordan påvirker dette ligaen, og de andre lagene?
- Det skjer det samme som om et lag hadde trekt seg. Alle kampene de skal spille blir avlyst, og alle kampene de har spilt blir nullet. De får dermed ikke spille sine siste seks kamper. Det vil jo påvirke tabellen, og vi jobber med å oppdatere den nå, opplyser Barthold.
- Dette har aldri skjedd før, og vi kommer til å diskutere med klubber og forbund for å finne ut hva man skal gjøre for å unngå slike situasjoner igjen, fortsetter han.
Dermed er HK Halden historie.
- Det blir vrient når du drar inn og snakker med de som skal hjelpe deg, uten å få hjelp. Vi ville drifte ut sesongen for å hjelpe de andre lagene. At de ikke klarer å se verdien i norsk håndball er overraskende og tragisk. I rettferdighetens navn skal folket vite at vi ikke har tatt lett på det her, og har full forståelse for konsekvensene, avslutter Meusburger.
Dette er første gang i historien at et eliteserielag må trekke seg i følge av konkurs.
HK Halden lå på 11. plass i eliteserien med seks poeng, men må trekke laget. Ett av lagene dette går hardt utover er Stabæk, som har slått Halden i to av to kamper. De mister dermed fire viktige poeng i kampen om en sluttspillsplass.
(Dagbladet): Det hele skal ha startet med en krangel mellom mor og far i hjemmet, og endte med at den 33 år gamle mannen tok med seg sin 11 måneder gamle datter ned til en demning – der hun falt ned et 15 meter høyt stup.
Hendelsen fant sted i kommunen Ragunda i Sverige i fjor sommer. Etter to runder i retten er hendelsesforløpet fortsatt ikke helt avklart, men retten mener å finne det bevist at 33-åringen med overlegg forsøkte å ta livet av sin egen datter, ifølge TV 4.
Bakgrunnen for hendelsen er ikke kjent, men det er klart at det startet med bråk hjemme hos jentas foreldre. Naboer skal ha varslet politiet om bråk i huset, før mannen skal ha gått ned til kraftverksdemningen der han slapp eller kastet dattera utenfor kanten. Jentas mor skal ikke ha vært til stede ved demningen.
- Kona prøvde å stoppe ham, da mishandlet og truet han henne, sa statsadvokat Eva Lena Rimér til Expressen i fjor.
- Mente å drepe barnet
Mannen ble i november i fjor dømt til ti års fengsel, men anket på stedet. I dag fikk han en knusende beskjed i retten.
Hovrätten – som tilsvarer lagmannsretten i Norge – i Sundsvall opprettholder den opprinnelige dommen, men skjerper straffeutmålingen til 12 års fengsel, ifølge svensk TV 4.
Tingretten, som i fjor dømte mannen til ti års fengsel, skrev i dommen at det ikke var mulig å finne noe rasjonelt motiv for mannens handlinger. I dommen ble det derimot slått fast at han «ytterst målrettet» handlet med stor hensynsløshet og at han mente å drepe barnet, ifølge det svenske nyhetsbyrået TT.
- Psykisk syk
I retten kom det fram at 33-åringen i en lengre periode har vært plaget med psykiske problemer, og at han er avhengig av medisiner. Den rettspsykiatriske rapporten som ble fremlagt i tingretten konkluderer imidlertid med at mannens psykiske helse ikke kan klasifiseres som alvorlig. Han kan derfor ikke dømmes til tvungen psykisk helsevern.
33-åringens forsvarer, Andreas Victor, har kjempet for at Hövretten skulle dømme mannen til tvungen psykisk helsevern, uten hell. En overlege i psykiatri, som forklarte seg under ankerettssaken i Sundsvall , fortalte at 33-åringens inntak av sovemedisiner kunne ha resultert i at han hadde havnet i en alvorlig psykose, skriver avisa Örnsköldsvik Allehanda.
Det ble også hentet inn en ny uttalelse fra Socialstyrelsens råd, som konkluderte med det samme som den tidligere rettspsykiatriske rapporten.
- Det var en skuffelse. Jeg hadde håp om at det skulle bli gjennomført en bredere analyse, sier Victor til avisa.
Overlevde
Mannen ble i tingretten også dømt for grov misshandling og grove trusler mot barnets mamma, samt for vold mot offentlig tjenestemann, ifølge TT.
Til tross for de livstruende skadene den lille jenta fikk i fallet, så overlevde hun den dramatiske hendelsen. Hun klarer seg i dag overraskende bra, med tanke på de alvorlige skadene hun pådro seg, ifølge TT.
TV 4s journalist siterer en ikke navngitt politimann, som skal ha vært den første personen på stedet, som sier at «det er det verste han har vært med på».
Mannen må også betale en oppreisning på 43 000 kroner til sin ekskone og rundt 173 000 kroner til dattera.
ALBUM: Sondre Lerche har blitt en ung veteran med sine i seksten år i manesjen og allerede omfangsrike katalog.
Sondre Lerche
Plateselskap
PLZ / Tiger Safari AS
Lerche har alltid vært en låtskriver som har funnet seg selv utenfor det som til en hver tid har vært de rådende trendene, enten han har kikket etter Elvis Costello i bakspeilet eller gjør som nå – plukker fritt fra 80-tallets funky elektro-pop.
Men det ville være en grov forenkling å kalle Lerche en gravrøver. Nostalgiker, kanskje, men han vet utmerket vel hvor grensene går og sørger alltid for å gi de elementene han plukker med seg en overhaling sånn at de føles vitale og kontemporære.
«Pleasure» handler om drakampen mellom det trygge og etablerte og trangen til å utforske å være fri med alt det innebærer av diverse utskeielser. Noe som viser igjen både tekstmessig og musikalsk.
Kikkerlåta «I’m Always Watching You» er platas dampende klimaks. Frekt og fiffig produsert med god oppdrift i det ladede refrenget. Åpningslåta «Soft Feelings» skjeler til David Bowie på sitt kaldeste og mest maskinelle. Den perkussive bassgangen skaper en skarp og effektiv kontrast til det duvende refrenget, som bæres av noen fine, tilnærmet Harket-aktige fraseringer.
Plata fremstår som fattet, uredd og kompleks – alt om hverandre. «Siamese Twin» er lyrisk, nedpå og pent pludrende i kontrast til den tøylesløse og nesten jammete støyfesten, «Violent Game».
Lerche har alltid vært en artist som ikke har vært redd for rydde vei på siden av den opptråkkede stien, men her lykkes han med å være skamløst poppa og utfordrende på samme tid.
Oslohatet hørt om det? Kanskje ikke hvis du er fra Oslo, men i resten av landet er utrykket alive and kicking. Senest 28. februar på Ekko da en flokk ruralister fikk slippe til med sine innestengte mindreverdighetsfølelser pakket inn i dårlig underbygget sjalusi. Gjentatte ganger ble «kaffelatte-drikkende mennesker på Grunerløkka» brukt som det reneste skjellsord. Av alle nordmenn er det tydeligvis de som er verst. Og bare så det er sagt: Jeg drikker kanskje et par latter i måneden, jeg er født på Grunerløkka, og med det en av de dere elsker å hate. Jeg er en av de arrogante oslofolkene som ikke bryr meg en døyt om hva som skjer nord for Ring 3. Og det bjuder jeg på, jeg tar rollen med rak rygg og jeg kan forklare hvorfor. Marie Simonsen skrev en gang at resten av landet hater Oslo, men at oslofolk ikke bryr seg, og der ligger mye sant der. Kanskje også en dæsj empati. For at vi er likegyldige er ikke det samme som å være hjerteløs.
Det er sikkert også riktig at det finnes liten interesse for resten av landet blant Oslofolk. Årsaken er enkel, resten av landet er her. Så kan man spørre seg selv om hvorfor så mange velger å flytte hit når de som ikke har gjort det (ennå) umiddelbart begynner å gulpe dritt når hovedstaden (ja, det er det ja.) blir nevnt.
Oslo mangler patriotisme blir det sagt på radioen. Hei, hallo. Har du hørt om VIF? Jeg er ikke bare stolt, jeg er sjeleglad for å komme fra Oslo. Og jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har vært i nord og sør, øst og vest og det eneste stedet jeg ønsker å reise tilbake til er til forhatte Grunerløkka og de nedrige menneskene som tyller i seg latten. Hva er det de har å by på i Bodø for eks? Der de valgte å sette lokk på hovedgata så hele sentrum arter seg som et kjøpesenter og fyllikene får ikke komme inn. Gratulerer. Eller Tromsø: Byen består av en vederstyggelig blanding av bølgeblikk, murstein og plank og du skal være bra patriot for å kalle det vakkert. Molde, ikke få meg til å le. Eller Kirkenes, Narvik og Harstad, et griseri av arkitektur som kunne vært tegnet av en diktator. Jeg kunne gått løs på innlands Norge også. Om byer der bensinstasjonen definerer sentrum og den siste puben er drevet av en kineser, men er det nødvendig?
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått i folketomme gater en søndag og spurt meg selv hvor innbyggerne befinner seg. Ja, jeg innrømmer å ha vært så offensiv at jeg snek meg til å oppdage dem bak nedrullede gardiner der de oppførte østlandske rollespill og deklamerte tekster av Rudolf Nilsen.
Da de oppdaget meg krøp de sammen og bak de åpne gapene kunne du formelig høre hvordan det knaket; utandørs no? Det er verken butikkåpent eller fæst. Det må værra ein framandkar. Kor skal han hen?
Hadde de hatt mot til å spørre kunne jeg fortalt dem: JA, JEG SKAL TIL GRUNERLØKKA OG DRIKKE LATTE! Grunerløkka. For tenk det; de som bor der bruker byen sin. Ja, de drikker kaffe latte som jeg forstår av panelet på P2 er skikkelig lavstatus. Høystatus og uangripelige er tydeligvis hjemmesitterne foran tv med gule fingre og doodle ships på fanget. Det er på seg selv man kjenner andre og at nordmenn er uhøflige er kanskje fordi eneste interaktivitet med andre er nærmeste familie.
Hybel til leie. Nordlendinger uønsket. Hørt om den? Det har jeg. I hele mitt liv, men merkelig nok har jeg aldri sett den. Ikke en eneste faksimile har noen klart å hoste opp som en gang for alle beviser Oslofolks nedlatenhet. Det er provoserende at Oslofolk ikke klarer å plassere hjembygda hans på kartet sier nordtrønderen på radio. Virkelig? Kan du sette fingeren på Oppsal? Ikke det? Rart fordi det etter alle sannsynlighet bor dobbelt så mange mennesker som i den fraflyttede bygda di. Hatsk tone mellom by og land, sier de på radio. Vet du, det har jeg heller ikke fått med meg. Vi fra Oslo har ikke for vane og bry oss om å baksnakke bønder, men dette er kanskje noe som helst går den andre veien?
For mye fokus på Osloregionen hører jeg de sier. La oss ta det enkelt og pedagogisk: Fokus øker proposjonalt med antall. En million mennesker i Stor Oslo vel heller høre/lese/se hvordan det står til med en million enn de 25 tusen som fremdeles klorer seg i fast i Lillehammer, omtrent like mange som på Grunerløkka. Var det elleve milliarder de fikk for å lage OL?
Kontrollerte lekkasjer er alle regjeringers beste valuta. Særlig i et valgår. De siste dagene har vi fått demonstrert akkurat det. Statsminister Erna Solberg og andre politikere i den borgerlige koalisjonen har foretatt strategiske besøk rundt i landet og lovet milliarder til ulike transportprosjekter. I går toppet det seg under en pressekonferanse på Oslo S der statsministeren sa at regjeringen vil bruke 1000 milliarder – en billion – i Nasjonal transportplan (NTP) de neste tolv åra.
La det være sagt med en gang: Planen inneholder mange interessante og lovende grep og prosjekter. Samtidig er det vi til nå har fått vite en slags grovskisse over de viktigste prioriteringene. En totalvurdering av regjeringens satsing kan først gjøres når hele planen er lagt fram (ved påsketider), og vi kjenner evnen til å realisere satsingene (statsbudsjettet til høsten).
Enhver transportplan for Norge må ha en slags balanse mellom landsdeler og mellom byer og distrikter. Derfor er Vestlandet prioritert med både jernbane- og veiprosjekter i den tunge milliardklassen. Også Trøndelag og Sørlandet/Grenland får togmilliarder. Bodø får ny flyplass. Likevel skal det meste av de 400 milliardene som er satt av til jernbane, bli investert i intercity-systemet rundt Oslo. Framfor alt handler det om en ny togtunnel under hovedstaden og dobbeltspor som skal øke kapasiteten ut til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss.
Dette er utvilsomt en riktig prioritering. Det er god klimapolitikk, vil gjøre arbeidsreisene bedre for svært mange mennesker, og legge grunnlag for en mer fleksibel og spredt bosetting i Østlandsregionen. Samtidig er det opplyst at en ny Oslo-tunnel først skal være klar om femten år, dvs. i 2032. Det er svært langt fram når vi vet at dagens intercity-triangel har sprengt kapasitet.
Transportplanens troverdighet avhenger av regjeringens vilje til å bevilge de nødvendige midlene i statsbudsjettet. Ambisjoner som først skal realiseres om ti eller tjue år kan ethvert politisk seminar klare å legge planer for. Det er valgår og bedre samferdsel er noe velgerne liker. Det taler for at det vil bli satset betydelig allerede i kommende statsbudsjett. Samtidig er regjeringen forpliktet av en omfattende og kostbar modernisering av forsvaret. Bruken av oljepenger må bremses. Skal transportløftene realiseres må gjennomføringskraften være like sterke som ambisjonene.
I dag markeres World Wildlife Day. Det er en god anledning til å ta opp hvordan handelen med truede dyrearter behandles i Norge. Jeg vil komme med noen kritiske bemerkninger til måten dette feltet håndteres på av politi, toll – og rettsvesen, på grunnlag av min forskning. Den omfatter intervjuer med kontrollinstanser og lovovertredere, beslagsrapporter og et stort antall straffesaker, inkludert dommer.
21. november 2010 ble en mann stoppet på en norsk grense med fire afrikanske jakopapegøyer. Ett år senere ble han stoppet igjen, denne gangen med åtte. Papegøyene tilhører en kritisk truet art som derfor er beskyttet under CITES-konvensjonen (Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna).
Saken ble endelig avgjort i Borgarting lagmannsrett, 20. januar 2015, med en dom på fengsel i 60 dager, hvorav 45 ble gjort betinget.
Det var en fellesstraff med forhold som ble pådømt ved Gulating lagmannsretts dom av 3. september 2014, for brudd på Naturmangfoldsloven for å ha sanket og oppbevart havørnegg.
Dommen i Borgarting lagmannsrett ble ikke anket, og fikk stor betydning da en annen sak etter lang tids etterforskning kom for retten. Da dommerne i Borgarting mente at papegøyene ikke var å regne som «vilt», og Viltloven følgelig ikke skulle anvendes, ble den heller ikke anvendt i saken fra Dalane tingrett 28. oktober 2015.
Etterforskning hadde avdekket at en mann hadde innført hundrevis av elfenbensgjenstander og andre produkter av dyr. Han hadde også en samling på 10000 gjenstander, inkludert utstoppede fugler – mange fra truede arter. På grunn av lovanvendelsen, Tolloven framfor Viltloven, var mange av forholdene foreldet og mannen ble bare idømt 14 dagers betinget fengsel og 15000 kroner i bot.
Sakene omhandlet kritisk truete arter, og den siste svært mange. Likevel endte de med milde straffer. Disse representerer også unntaket, de fleste saker avgjøres med forelegg. Sakene viser at nordmenn deltar i den ulovlige handelen, og vanlige motiver er kjæledyrhandel og samling.
Den siste saken viser også den betydning internett har fått i omsetning av truede arter, da mannen handlet på eBay. Handel med truede arter er ikke forbudt, men i takt med en økende naturbevissthet på 70-tallet og i erkjennelse av at man ville miste mange arter, ble handelen regulert gjennom CITES-konvensjonens tre lister. For de mest truete, som elefanter, tigere og jakopapegøyer på liste 1, er handel stort sett forbudt. Listede arter må følges av gyldige tillatelser, men i mange land er forfalskning og korrupsjon et problem.
Man vet ikke om nordmenns del i den ulovlige handelen øker eller minsker. Det finnes ikke pålitelig statistikk, fordi politiet registrerer disse sakene under forskjellige koder, tilknyttet ulike lover. Også tolldirektoratets statistikk synes mangelfull, f.eks. gjenfant jeg ikke ett av de omtalte papegøyebeslagene i statistikk derfra.
Mangelfull registrering må knyttes til manglende prioritering. Tollerne prioriterer ikke å avdekke det som kommer inn av CITES-arter. Likevel gjøres beslag, og de viser at vi på forskjellige måter, enten ved personlig frakt eller med brev/pakkepost, innfører enten dyreprodukter eller levende dyr. Andre eksempler er tiger- og leopardpulver, koraller, sjøhester, akvariefisk, og reptiler. Å sjekke utreisende for å avdekke CITES-saker er heller ikke prioritert av Tollvesenet.
I Norge var vi særlig på 80-tallet berørt av handelen med truede rovfugler som er ettertraktet av samlere, men det er vanskelig å vite hva som foregår i dag. I en sak fra Finland ble uansett en mann som hadde tatt et stort antall fugleegg fra Finnmark, dømt i 2015. Manglende prioritering er også synlig hos påtalemyndigheten, saker går fra pult til pult. Det kan se ut til at heller ikke dommere prioriterer å sette seg inn i saksfeltet.
Da dommeren i Dalane tingrett sa at det ikke fantes ledende høyesterettsdommer å se til angående straffeutmåling, var det feil, da det falt en relevant dom i 2003. Når CITES-listede levende dyr tas til Norge blir de stort sett avlivet. En annen mann innførte 36 papegøyer han hadde tillatelser for, og åtte papegøyer uten. De uten tillatelser ble avlivet. Det gir den paradoksale effekt at utrydningstruete dyr drepes for å håndheve en konvensjon som er ment å beskytte dem. Det er ekstra trist når man vet at de som når Norge er overlevere, f.eks. vil opptil 90 prosent av papegøyer som fanges for salg dø under transport. De fraktes i flasker, esker og kofferter. Nebb tapes igjen. De utsettes for ufattelig mishandling, og dette gjelder bare dem som er ment å overleve. Reptiler har så kort levetid i fangenskap at de omtales som avkuttede blomster. Potensielle kjøpere lar seg lokke av søte lorier som kiles på Youtube-videoer, og interessen for å eie et vilt dyr spres.
Handelen med truede arter anses av FN og EU som et stort problem, fordi vi mister arter, og fordi verdiene, f.eks. i elfenbenshandelen, tiltrekker organiserte kriminelle og finansierer terrorgrupper som al-Shabaab. Den er også et stort dyrevernsproblem, og ofte alvorlig miljøkriminalitet. Nyhetene som når oss i Norge om dette berører først og fremst ikoniske arter som elefanter, tigere, løver og neshorn, og i senere år, skjelldyr. De er ettertraktet av forskjellige årsaker, og kan illustrere noe av mangfoldet som ligger bak motivasjonen for at mennesker blir konsumenter av dem: Elfenbenet avgir status, f.eks. for samlere. Tigere brukes i tradisjonell asiatisk medisin. Ettersom de blir færre, har markedet vendt seg til løver, som også skytes i troféjakt, i likhet med sjiraffene. Også neshornets horn brukes som medisin, selv om det består av det samme som fingernegler.
Norge signerte og forpliktet seg overfor CITES i 1976, men har mye å gå på hva angår opplæring av kontrollinstansene om CITES. Når Politidirektoratet sier alvorlig miljøkriminalitet skal prioriteres, må dette også inkludere CITES-saker. Oppmerksomhet om problemet kan skapes ved at informasjon om CITES spres i flyplassenes avgangshaller, og temaet bør tas inn i undervisning på skolen.
Statsminister Erna Solberg lanserte i begynnelsen av året en visjon om at Norge skal bli et kontantfritt samfunn innen 2030, ved å først fjerne mottaksplikten for kontanter i 2020. Det er en visjon jeg ikke deler.
I utgangspunktet liker jeg det prinsipielle i at bedrifter selv skal kunne velge hvilket betalingsmiddel de ønsker å bruke, og dermed muligheten til å takke nei til bruk av kontanter i sin virksomhet. Det er et fint argument, men om man fjerner mottaksplikten for kontanter, frykter jeg at med den teknologiske utviklingen vi har vil konsekvensen rent praktisk bli at kontanter opphører. Det er jo da også visjonen til statsministeren, så frykten min er nok ikke ubegrunnet.
Om vi ender opp med at kontanter avvikles fullstendig, vil det fra et personvernståsted være svært bekymringsfullt. Slik vil et godt argument om å la bedriftene selv velge betalingsmiddel bli utfordret av et annet. For meg veier personvernhensyn størst, og jeg mener hele debatten om det kontantfrie samfunn er et godt eksempel på at veien til helvete er brolagt med de beste intensjoner. Selv om man i beste hensikt ser for seg forenkling for forbrukere og bedrifter, og går til kamp mot svart økonomi, vil man i et samfunn med bare elektronisk betaling tilrettelegge for fullstendig overvåking av folk.
Det kan virke uproblematisk å gå for et kontantfritt samfunn slik vi lever her og nå, med det styresettet vi har, men vi vet ikke hvordan samfunnet vil være, hvilken teknologi vi vil ha og hvem som styrer om 15–20 år. Da mener jeg det er problematisk at vi som politikere tilrettelegger for at det blir enklere for myndighetene med utstrakt overvåking av samtlige transaksjoner av alle lovlydige borgere. Jeg vil derfor av personvernhensyn sterkt advare mot avvikling av kontanter.
Et av de mest brukte argument mot kontanter er at man vil redusere kriminalitet og svart arbeid. Det tviler jeg sterkt på, med mindre kontanter blir avviklet i hele verden. Vi vil i framtida trolig bli mer og mer utsatt for datakriminalitet og hacking. Samtidig er det naivt å tro at for eksempel narkotikahandel vil opphøre fordi man ikke lenger kan betale med norske sedler. Allerede i dag pågår en del av narkotikahandelen ved hjelp av virtuell valuta som bitcoins, men det mest sannsynlige vil nok være at man i stedet betaler tilsvarende verdi i euro eller dollar. Det samme gjelder svart arbeid. I stedet for å betale 25000 kroner for å få huset malt, vil man i stedet betale i euro. Blir konsekvensen av det kontantfrie samfunnet at bankene heller ikke aksepterer verken innskudd eller uttak av utenlandsk valuta, vil et nytt marked oppstå i valutasmugling.
Et argument mot kontanter er at det koster mye å håndtere. Særlig bankene ønsker dem bort, og priser tjenestene sine rundt kontanter meget høyt. Har vi derimot noen garanti for at man ikke vil prise digitale tjenester høyt den dagen disse er kundens eneste alternativ? Jeg er skeptisk til at man som forbruker skal tvinges til å måtte forholde seg til banker og finansinstitusjoner, med de muligheter disse har til å pålegge sine kunder så vel negativ rente som gebyrer, uten at den enkelte borger kan unngå dette ved å ta pengene ut av banken.
Stå opp for personvernet – og si ja til kontanter du også!
Jeg har vanskelig for å se at det er grunnlag for en slik karakteristikk.
For å ta den enkleste opprydningen først: Regjeringen foreslår ikke å «heve straffenivået fra 21 år til 40 år». Det foreslås derimot at det kan idømmes inntil 30 års fengsel i saker som gjelder flere lovbrudd med en strafferamme på 15 eller 21 års fengsel. I dag kan det maksimalt idømmes 21 års fengsel uansett hvor mange grove lovbrudd saken gjelder. For de få lovbruddene som i dag kan straffes med fengsel i 30 år – for eksempel folkemord – vurderes en maksimalstraff på 40 år.
Loven bygger på et prinsipp om at strafferammene skal øke når gjerningspersonen har begått flere lovbrudd. Dette bør gjelde også for de mest alvorlige lovbruddene. Dagbladet slutter seg også til Huitfeldts påstand om at forslaget innebærer en «kraftig devaluering av humanitetsverdien» i straffepleien. Dette er en lite treffende beskrivelse av forslaget.
Norsk straffepleie vil fortsatt bygge på et grunnprinsipp om humanitet, og straffenivået vil fortsatt være moderat. Det er heller ikke riktig at regjeringen har «modellert dette lovforslaget på amerikansk rettspraksis» som «ikke gir noen «kvantumsrabatt».
Etter regjeringens forslag skal domstolene fortsatt utmåle en rimelig straff i den enkelte sak. Forslaget vil likevel sørge for et skjerpet straffenivå som bedre reflekterer alvoret i å begå gjentatt og omfattende kriminalitet.
Hva som er riktig straffenivå handler om mer enn hvilke nytteeffekter straffen kan tenkes å oppnå. Etter regjeringens syn reflekterer ikke dagens straffenivå alvoret og skadevirkningene ved gjentatt eller omfattende kriminalitet. Dette gjelder særlig i saker om grove integritetskrenkelser. En grov krenkelse av et enkeltmenneske, som for eksempel en voldtekt, bør ikke straffes mildere eller ikke ha liten betydning for den idømte straffen, bare fordi gjerningspersonen også har voldtatt andre. Regjeringens forslag vil bidra til en bedre forholdsmessighet mellom lovbrudd og reaksjon i slike saker.
