bilindustrien

fra Easyshopper

Astrid Uhrenholdt Jacobsen stiller ikke til start på onsdagens verdenscupsprint i Drammen på grunn av fallet under tremila i Lahti-VM.

Det opplyser Norges Skiforbund i en pressemelding.

“Astrid har ikke restituert helt etter fallet på tremila i Lahti, men satser på å stille i Holmenkollen på søndag 12. mars”, skriver forbundet.

Jacobsen falt helt innledningsvis på den avsluttende VM-tremila og var i store smerter etter å ha pint seg inn til bronse i Lahti for fire dager siden.

Setemuskulaturen og ryggen tok smellen da Jacobsen gikk i bakken på det isete og harde underlaget i Finland.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Sju år gammel ble Angelica Kjos ( 26) omskjært av sin stefar.

Dagen etter forgrep han seg på henne og tvang henne til å gå med hijab.

I mange år var grove seksuelle overgrep og incest en del av hverdagen til 26-åringen fra Oslo, før barnevernet til slutt grep inn.

I dag tenker hun mye på hvorfor det tok så lang tid før hun ble sett.

- Jeg føler meg litt svikta fordi det ikke var en lov der, og fordi jeg ikke fikk hjelp før mange år etterpå, sier 26-åringen, som opprinnelig kommer fra Irak.

Førstkommende mandag fremmer Frp et forslag i Stortinget som de mener vil kunne sørge for at kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep og vold mot barn oftere blir oppdaget.

Obligatorisk

Partiet vil nemlig gjøre helsekontroll på helsestasjon obligatorisk for alle barn mellom null og ti år.

- Jeg mener det ikke burde være frivillig, og at det må ringe noen bjeller hvis det er foreldre som holder barna unna kontrollene som nesten alle andre foreldre tar med barna på, sier Frp-politiker Kari Kjønaas Kjos.

Samtidig foreslår partiet at kommunene skal få plikt til å følge opp barn som ikke møter på kontroll med foreldrene, og at alle – også jentebarn – skal være nødt til å kle seg nakne når de er på helsekontroll.

I dag er det ifølge Kjos vanlig at jentebarn over to år har på seg truse i forbindelse med undersøkelsene, som avholdes med jevne mellomrom gjennom hele oppveksten.

- Hvis de hadde vært på helsestasjonen og noen hadde sett på Angelica, kunne hun ha fått hjelp tidligere. Det er derfor vi nå sier at vi ikke lenger kan lukke øynene, sier Frp-Kjos.

- Kommer til å møte motstand

Hun har lånt bort etternavnet sitt til Angelica, og tok 26-åringen under sin vinge etter at de to møttes i forbindelse med et TV-intervju for noen år siden.

26-åringens historie er blant årsakene til at partiet nå fremmer forslaget – som har som mål å sikre at seksuelle overgrep og kjønnslemlestelse av barn blir oppdaget tidligere.

26-åringen, som nå jobber i barnevernet, har lenge vært en forkjemper for lovendringen.

Hun mener det er på høy tid at helsekontroller både blir obligatorisk og at alle barn får en helkroppsundersøkelse.

- Jeg vet at Frp kommer til å møte masse motstand når de fremmer dette, men når du tenker på enkeltmenneskene bak, som meg, er det ikke noe man burde uttale seg om før man har blitt omskjært selv, sier 26-åringen bastant.

- Jeg har opplevd vanvittig mye, men det å bli omskjært er blant det aller verste, for det går aldri over. Jeg synes vi er veldig naive som tenker at dette ikke skjer i Norge, og synd dersom vi ikke skal innføre dette når vi vet hva barn blir utsatt for, sier hun.

De to har også tidligere tatt til orde for helkroppsundersøkelser for alle barn.

Det skjedde i forbindelse med en felles kronikk i Klassekampen i 2014. Den gang haglet reaksjonene – men en del personer har også vært forkjemper for ordninga, som ble avviklet i Norge i 1993.

Vil gi kommuner oppfølgingsplikt

Frp-Kjos påpeker at det er helt vanlig at guttebarn kler av seg nedentil, og skjønner ikke hvorfor det skal være annerledes for jenter.

- Jeg vet at det er veldig mange som er skeptiske til at jenter som skal være nakne, så det skal ikke forundre meg om dette ikke blir vedtatt, selv om jeg ikke forstår forskjellen på det og det at gutter klemmes på pungen, sier hun.

I så fall håper hun at del to av Frp-forslaget – som skal gi kommunene plikt til å følge opp barn som ikke møter på helsekontroll – får flertall.

- En del kommuner prøver allerede å følge opp, mens andre kommuner gjør det ikke i det heletatt. Så forskjellig kan vi ikke behandle barn som kan være i fare. Det at vi nå vil pålegge kommunen å følge opp, bør man i alle fall kunne stille seg bak, sier Frp-Kjos.

Omdiskutert

Innføringen av helkroppsundersøkelser av jentebarn har vært omstridt, og har vært diskutert i flere partier siden kontrollene ble avskaffet, noe som ifølge Frp skjedde i 1993.

Effekten av innføring av obligatoriske helsekontroller er også omdiskutert.

Blant dem som tidligere har tatt til orde for obligatoriske helseundersøkelser er helsesøster Solveig Ude, som i 2016 ble kåret til Årets Osloborger for sin innsats i den såkalte Jacob-saken, og som året før ble kåret til Årets Helsesøster.

Barneombudet har imidlertid vært kritisk til en slik løsning, i likhet med Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund.

fra norsk tipping

DET er naturlig at mange reagerer sterkt på beslutningen til det internasjonale Skiforbundet (FIS) om å anke den norske dommen mot Therese Johaug videre til Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS).

For oss som kjenner saken er det vanskelig å se sammenhengen mellom det å bruke en leppesalve med et anabolt innhold og det å få ødelagt en ellers strålende og plettfri skikarriere. Det er derfor Thereses posisjon i Norge bare er blitt styrket gjennom idrettens rettsbehandling.

Det overraskende FIS-vedtaket om anke gjør at også deler av det utenlandske skimiljøet nå stiller spørsmålstegn ved misforholdet mellom den uskyldige, hverdagslige hendelsen og en mulig dom:

- Et justismord, uttaler for eksempel svenske Torbjörn Nordvall, tidligere pressesjef for det svenske skiforbundet og mangeårig støttespiller for Charlotte Kalla.

Utsagnet er sikkert vennlig ment, men det er ikke sant:

• . Ut fra idrettens regelverk har det ennå ikke skjedd noe justismord i denne saken.

Det skjer bare om CAS i sin endelige dom ikke klarer å skille mellom bevisst doping og graden av Thereses eventuelle uaktsomhet.

I VIRKELIGHETEN er det en moralsk avgrunn fra det å kynisk dope seg for å prestere maksimalt til mer eller mindre tilfeldig å bli tatt med en forbudt stoff i kroppen. Nettopp denne avgrunnen er den store rettssikkerhetsmessige utfordringen i dagens regelverk. Der idretten må ha et strafferegime som ikke lar hver nasjon slippe sine egne helter fri fra et planlagt dopingbruk; kan ikke den enkelte utøver uten videre bli ofret for en slik felles, streng antidopinglinje.

Derfor trenger idrettsjussen troverdige dommere, men akkurat der kniper det i flere land og i flere idretter.:

• I praksis betyr det at stadig flere saker må prøves for CAS, og at behandlingen der må åpne for mer individuelle straffeutmålinger.

På den bakgrunn er ikke selve vedtaket om anke noe som helst justismord. Det er en mulighet til å få en mest mulig riktig dom innenfor det regelverket som nå styrer den internasjonale idrettsjussen.

ALLEREDE den norske saksbehandlingen i et tilsynelatende helt uavhengig, juridisk svært kompetent domsutvalg skjedde jo mot et internasjonalt bakteppe. Vissheten om at en frifinnelse eller mild straff automatisk ville føre til en anke fra FIS, IOC eller Verdens Antidopingbyrå (WADA), spøkte i bakgrunnen for vurderingene også hos de tre medlemmene i det norske domsutvalget.

Heller ikke idrettsjuss er noen presis vitenskap. Her finnes det ingen fullstendig uavhengighet. Alle avgjørelser om skyld blir gjort ut fra den sammenhengen dommerne selv befinner seg i. Der dopingpanel i FIS til slutt valgte å anke Johaug-avgjørelsen fordi det passet med det absolutt nødvendige oppgjøret med russisk statssvindel, var også den norske dommen preget av ønsket om å beskytte en utøver vi med rette betrakter som helt ren.

NÅ holder den beskyttelsen i verste fall ikke helt inn. Om behandlingen i CAS ender med betydelig hardere straff og at Therese Johaug mister OL i Pyoengchang på samme vis som utøvere som bevisst har dopet seg, blir dette virkelig et idrettslig justismord:

• Da er det en avgrunn mellom regelbrudd og reaksjon.

Men foreløpig er dette bare en anledning til å få vurdert rettstilstanden i norsk idrett utenfra.

DENNE internasjonale vurderingen kan like gjerne ende med en kortere straff eller at CAS gir sitt godkjenningsstempel på kvaliteten til den i utgangspunktet uavhengige norsk idrettsjussen.

Det var jo det siste som skjedde da norsk langrenn fikk en nordisk gjennomgang av sin omdiskuterte medisineringspraksis. Den frikjennende rapporten fra dette internasjonale granskingsutvalget ga norsk langrenn en ny legitimitet.

Om den historien gjentar seg også i en individuell dopingsak, blir anken bare en styrke både for norsk idrett og Therese Johaug.

Men i mellomtida blir det vondt for hun som fortsatt må vente på mest mulig rettferdighet.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den mest ihuga fanskaren til superstjerna Taylor Swift (27) har trolig for lengst registrert at hun har en enorm fascinasjon for tallet 13.

I helga la Swift blant annet ut en hyllest til artisten Lorde på Instagram, hvor sistnevntes ferskeste låt var satt på pause etter 13 sekunder. Tilfeldig, vil nok noen påstå.