bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): I fjor skapte skuespiller Ricardo Medina (38) store overskrifter, da det ble kjent at han stod tiltalt for å ha drept romkameraten sin, Josh Sutter, med et samuraisverd.

Den gang erklærte Medina, som har spilt i to ulike spin off-serier av kultserien «Power Rangers», seg ikke skyldig.

Torsdag denne uka fikk pipa imidlertid en annen lyd. Ifølge Variety erkjente Medina straffskyld for å ha stukket romkameraten til døde i 2015.

Fikk kraftig strabberabatt

Medinas tilståelse kom i kjølvannet av at det ble inngått en avtale med aktor om strafferabatt, skriver Los Angeles Times.

Tiltalen ble redusert fra overlagt til forsettlig drap – hvis Medina til gjengjeld erkjente straffskyld.

«Power Rangers»-skuespillerens advokat, Stanley Friedman, uttalte at det ga mening for klienten hans å tilstå, ettersom han risikerte livstid i fengsel hvis han ble dømt for overlagt drap.

- Det var et tilbud som det definitivt var verdt å akseptere. Det minsket risikoen hans for å kanskje få en livstidsdom.

Skuespilleren kunne fått 26 års fengsel, eller livstid, dersom han hadde blitt dømt for overlagt drap, ifølge Variety.

Når han mottar straffeutmålingen sin i Antelope Valley Superior Court den 30. mars, vil han kun risikere opptil 6 års fengsel for forsettlig drap, ifølge Time.

Hevder han handlet i selvforsvar

Drapet, som fant sted den 31. januar 2015, skal ha skjedd i forbindelse med at Medina og Sutter hadde en opphetet krangel om Medinas kjæreste.

Han skal ha låst seg inne på rommet med kjæresten sin, da Sutter åpnet døra med kraft. Medina skal så ha tatt et samuraisverd og stukket Sutter flere ganger. 38-åringen ringte selv inn drapet, og ble arrestert kort tid etter.

Variety skriver at Medina hevdet at han handlet i selvforsvar da han stakk sin 36-årige romkamerat til døde. Aktor ventet et år med å ta ut tiltale for overlagt drap, ifølge Los Angeles Times.

I retten har Josh Sutters far, Donald Sutter, benektet at sønnen hans kunne ha vært den som gikk til angrep under krangelen.

- Josh hadde ikke hjerte til å angripe noen, sa han, ifølge Variety.

I et forberedende rettsmøte i oktober, spilte aktor av en nødsamtale der man kunne høre Medina snakke til Sutter etter å ha stukket ham med sverdet:

- Søren heller, Josh. Hvorfor gjorde du dette, mann. Hvorfor fikk du meg til å gjøre dette?

Oppførte seg uberegnelig

Ifølge Los Angeles Times flyttet Josh Sutter til filmbyen i 2011 for å hjelpe sin søster, Rachel Kennedy, med å starte en forretning som skulle selge omplasserte hunder.

Huset der drapet fant sted skulle være et tilfluktssted for hundene, ifølge Kennedy. Ricardo Medina begynte å bo der etter at hun ansatte ham for å ta vare på dyra.

38-åringen begynte imidlertid å oppføre seg uberegnelig ikke lenge etterpå, ifølge Sutters søster. Hun og Medina kranglet ofte, og ved en anledning truet han med å slippe hundene løs så de kunne stikke av.

Selv om Rachel Kennedy ikke synes seks år i fengsel er en lang nok straff, er hun lettet over å høre at Medina endelig har tilstått.

- Dette var første skritt mot å kanskje få tilbake noe av livet mitt, uttaler hun ifølge avisa.

fra norsk tipping

Aftenposten og «samarbeidsavisene» – Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Adresseavisen har i en serie artikler under samletittelen «Bio-eventyret» satt i gang en ny debatt om den reelle klimanytten av biodrivstoff.’

Temaet er viktig, og har stor betydning for norsk klimapolitikk. Grunnen er at regjeringen og samarbeidspartiene gikk inn for å øke kravet til omsetning av biodrivstoff i Norge til 20 prosent innen 2020. Opp fra 7 prosent i dag. Det skal være et avgjørende bidrag til at Norge klarer å kutte sine innenlands klimautslipp med 40 prosent innen 2030, som vi har forpliktet oss til overfor EU.

Store deler av norske klimautslipp kommer fra transportsektoren. Politikerne har bestemt seg for særlig to tiltak som skal få ned disse utslippene raskt:

• Elektrifisering av personbilparken. Stortinget har vedtatt et mål om at alle nye personbiler solgt i 2025 skal være nullutslippsbiler.
• Satsing på biodrivstoff. Tungtransport vil fortsatt være avhengig av vanlig, flytende drivstoff i overskuelig framtid. Batteriteknologi og annen teknologi er ennå ikke kommet langt nok til at det kan være en fullgod erstatning.

Det skapte derfor stor oppstandelse da samarbeidsavisene for litt over en uke siden kunne fortelle at det norske biodrivstoff-vedtaket ville føre til økte klimautslipp. Artikkelen lente seg tungt på en SSB-rapport skrevet av forskeren Bjart Holtsmark, som i lengre tid har vært kritisk til både elbilpolitikken og biodrivstoff. Rapporten konkluderer med at det norske vedtaket vil øke utslippene globalt med mellom 90.000 og 700.000 tonn CO2 i 2020. Utlipp tilsvarende mellom 29.000 og 238.000 personbiler.

Kunne dette virkelig stemme? Det oppsto tilsynelatende panikk i de politiske partiene. Regjeringen og samarbeidspartiene pekte på hverandre og hevdet at det var de andre som kjempet for opptrappingsplanen for biodrivstoff. Aftenposten skrev en oppfølgersak hvor tittelen hevdet at klima- og miljøminister Vidar Helgesen «åpner for å skrote vedtaket om biodrivstoff». Helgesen dementerte umiddelbart. Hans budskap var enkelt og greit at han skulle lese gjennom høringssvarene i saken.

Et viktig svar på dette kom denne uka, fra Miljødirektoratet. Deres utredning spenner beina under SSBs rapport, ved å si det stikk motsatte. Opptrappingsplanen for biodrivstoff vil gi utslippskutt på 900 000 tonn i Norge i 2020.

Men, fordi produksjonen av biodrivstoff ikke er kommet skikkelig igang i Norge, vil vi være avhengige av import for å nå målet. Derfor blir de totale utslippsreduksjonene noe mindre hvis man ser på det globale bildet. Utslippene fra produksjonen av biodrivstoffet vil føre til at kuttene vil lande på rundt 490 000 til 560 000 tonn globalt i 2020, beregner Miljødirektoratet.

Som du sikkert har fått med deg, har mye av striden rundt biodrivstoffet handlet om palmeolje. Kritikerne hevder at store deler av palmeoljen som blir til biodrivstoff kommer fra plantasjer som fortrenger gammel regnskog eller myrområder som lagrer store mengder CO2.

Dette er blitt betydelig nyansert. EU har innført et såkalt ILUC-direktiv som skal regulere arealendring og sikre at biodrivstoff produseres på en så bærekraftig måte som mulig. Og det utelukker ikke palmeolje i seg selv. Palmeoljen gir mer energi per avling enn de fleste andre alternativer, og hvis dyrkingen skjer på en bærekraftig måte vil det være en god løsning.

Med EUs foreløpige gjennomsnittlige beregningsfaktorer for ILUC til grunn, regner Miljødirektoratet seg fram til at det vil føre til cirka 140 000 tonn CO2 mindre kutt i utslipp. Det må altså trekkes fra det globale utslippskuttet direktoratet har regnet seg fram til.

På sikt vil det gi god effekt. Fram mot 2030 vil det tilsvare kutt på mellom fem og seks millioner tonn CO2. Det tilsvarer cirka en sjettedel av utslippskuttet som Norge er forpliktet til å ta innen 2030..

Det monner altså.

Vi er likevel ikke helt i mål med å gjennomgå kritikken og debatten om biodrivstoff fra den siste uka. NRK kunne nemlig også melde at Norge faktisk allerede nesten var i mål med ambisjonen om 20 prosent omsetning av biodrivstoff. Årsaken til det er at de som selger drivstoff har kjøpt billig, konvensjonelt biodrivstoff uten bærekraftskrav.

NRKs avsløring fikk umiddelbart konsekvenser. Dagen etter ble bensinstasjonkjedene selv enige om en bransjestandard som sørger for at alt biodrivstoff omsatt i Norge er i tråd med bærekraftkriteriene, og dermed kutter utslipp av klimagasser med 50 prosent sammenlignet med fossilt drivstoff.

Det er også blitt stilt spørsmål ved om det å hugge norsk skog vil være med på å redusere CO2-utslippene. Det er lett å tenke at det er en selvmotsigelse å ta ut skog som lagrer og tar opp i seg karbon, for å erstatte olje. Da er det viktig å få med seg to ting:

• Restmaterialer fra sagbruk og papirproduksjon – greiner, topper og bark, samt stammer av lav kvalitet eller små dimensjoner, kan utgjøre 60 prosent av biomassen etter hogst. Å lage biodrivstoff av skog kan altså både gi langt bedre ressursutnyttelse, og dessuten øke lønnsomheten for skogbruksnæringen.
• Og helt grunnleggende: å bruke biodrivstoff i stedet for f. eks. kull reduserer utslippene enormt på lang sikt. Å hente opp karbon som er lagret i bakken og slippe det ut, tilfører atmosfæren store mengder CO2. Skogen, derimot, inngår i kretsløpet. Med riktig regulering og fornuftig drift vil det i praksis ikke tilføre atmosfæren mer CO2.

En vesentlig del av kritikken mot regjeringen og støttepartienes opptrappingsplan om biodrivstoff er likevel riktig og viktig. Den var dårlig planlagt og mangelfullt utredet. Den åpenbare grunnen til det, er at det er vanskelig å gjennomføre klimapolitikk – særlig en som skal virke raskt og innebærer inngripen i vanlige folks liv. Vil vi være med på å øke bensinavgiften med fem kroner? Det er i alle fall ikke et politisk flertall på Stortinget for en slik politikk.

Norge har forpliktet seg til en avtale som gjør at vi har vært nødt til å finne konkrete utslippskutt. Det er ikke bare klimapartiene Venstre, SV og Miljøpartiet de grønne som har et ansvar for det. Men det er de som blir pådriverne, og får skylda for det som måtte oppstå av problemer underveis. Det mener jeg er urimelig, all den tid hele Stortinget faktisk har et ansvar for å få løsningene på plass raskt. Løsninger som må gi betydelige kutt.

Biodrivstoff-satsningen er ikke enkel, som denne gjennomgangen har vist. Og det er ikke gitt at den lykkes, til det vil det blant annet være viktig at det kommer investeringer i Norge i anlegg som produserer avansert biodrivstoff. Men potensialet er stort, og realistisk.

Det har ikke vært helt enkelt å få øye på hvis du har fulgt norske medier de to siste ukene.

fra norsk tipping

Lederen av kontrollkomiteen i Trondheim kommune vil tirsdag anbefale at kommunen politianmelder saken rundt lederen for Sør-Trøndelag Arbeiderparti, Rune Olsø.

- Jeg vil i kontrollkomiteens møte på tirsdag anbefale at kommunen anmelder saken til politiet, sier komiteens leder Rolf Jarle Brøske (H) til Adresseavisen.

Brøske kaller inn til et ekstraordinært møte tirsdag ettermiddag etter at kommuneadvokaten leverte sin rapport fredag ettermiddag.

- Dette gir grunnlag for etterforskning for korrupsjon. Det er både alvorlig og trist når en av våre mest sentrale folkevalgte er involvert i en slik sak, sier kontrollkomiteens leder om den 42 år gamle politikeren som var favoritt til å bli den første lederen i et samlet trøndersk Arbeiderparti, men som nå har trukket seg som kandidat til ledervervet.

«Rune Olsøs posisjon, som en folkevalgt og dessuten svært sentral politiker i det største partiet i Trondheim, og størrelsen på vederlaget, taler etter vårt syn for at fordelen kan anses som utilbørlig», skriver kommuneadvokaten.

Rapporten vurderer Olsøs rolle i en eiendomsreguleringssak i byen. Avisa har de siste dagene publisert flere saker om at selskapet Staur der politikeren er ansatt har inngått en avtale med en utbygger til 6 millioner kroner for å sikre at et grøntområde på Byåsen ble omregulert til boligområde.

Kommuneadvokaten skriver at «det ikke kan utelukkes at Olsø gjennom Kystad-avtalen og i sin rolle Staur Holding AS har overtrådt straffebestemmelsene om påvirkningshande».

Rune Olsø skriver i en tekstmelding til avisen at han ennå ikke har fått lest rapporten.

(NTB)

fra norsk tipping

Personer med tyrkiske røtter som bor i Europa, bør få minst fem barn, ikke bare tre, mener Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Den tyrkiske lederen viser ingen tegn til å la ordkrigen med EU-land som Nederland og Tyskland ligge. Begge landene har en stor tyrkisk minoritet.

- Ikke få tre, men fem barn! Dere er Europas framtid, sa Erdogan da han talte under et valgmøte i Eskisehir nordvest i Tyrkia fredag.

Han sa også at europeere er fordomsfulle mot tyrkere som eier sine egne virksomheter, samtidig «som de ikke har noe imot tyrkere som jobber i fabrikk».

- Jeg oppfordrer mine borgere og brødre i Europa: Det stedet dere jobber og bor nå, er deres nye hjemland. Vær engasjerte! Skap flere virksomheter! Send barna deres til bedre skoler! Kjør de beste bilene, og bo i de fineste husene, sa Erdogan.

Erdogan ser ut til å bruke konflikten med vesteuropeiske land til å samle støtte før folkeavstemningen 16. april. Da skal tyrkiske velgere stemme over et lovforslag som vil gi Erdogan mer makt.

Erdogan har den siste uken vært rasende på nederlandske og tyske myndigheter etter at flere ministre ble hindret i å drive valgkamp blant tyrkiske innvandrere i de to landene.

(NTB)

fra norsk tipping

Det hvite hus avviser at pressesjef Sean Spicer har anklaget Storbritannia for å ha overvåket Donald Trump. Men lover samtidig ikke å gjenta påstandene.

Downing Street opplyste fredag til BBC at amerikanske myndigheter har forsikret om at påstander om britisk avlytting av Donald Trump ikke vil bli gjentatt.

Samtidig bedyrer Det hvite hus i en uttalelse fredag at Spicer ikke anklaget britene, men bare henviste til ulike saker i mediene.

Under torsdagens pressekonferanse viste Spicer til en Fox News-sak der det ble hevdet at britisk etterretning bisto Barack Obama i påstått telefonavlytting av Trump Tower under valgkampen i fjor. Spicer siterte tidligere dommer Andrew Napolitano:

- Tre etterretningskilder har informert Fox News om at president Obama gikk utenfor kommandorekken. Han brukte ikke NSA, han brukte ikke CIA, han brukte ikke FBI og han brukte ikke justisdepartementet. Han brukte GCHQ, sa Napolitano.

«Nonsens»

GCHQ, et britisk organ som tilsvarer den amerikanske etterretningstjenesten NSA, har kommentert saken slik:

- Det er nonsens at GCHQ ble bedt om å gjennomføre avlytting mot den daværende presidentkandidaten. Påstandene er fullstendig latterlige og bør ignoreres, sa en talsmann for GCHQ til BBC.

CNN melder fredag at USA i praksis har beklaget saken overfor Storbritannia i en samtale mellom Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver H.R. McMaster og hans britiske motpart. Også britiske medier melder at Det hvite hus har bedt om unnskyldning, men Trump-administrasjonen har ikke offisielt bekreftet dette.

Brannslukking

The New York Times skriver at både McMaster og Spicer kontaktet den britiske regjeringen for å prøve å bøte på det som beskrives som en uvanlig brist i forholdet mellom USA og landets nærmeste allierte.

Verken Trump eller andre i Det hvite hus har lagt fram noen dokumentasjon for påstandene om at daværende president Obama beordret avlytting av ham.

Avvises i Washington

Etterretningskomiteen i Senatet har også gått ut mot Trumps avlyttingspåstander og uttalte denne uka at det ikke finnes noe som tyder på at Trump Tower ble utsatt for overvåking av en noen som helst slags del av den amerikanske regjering, verken før eller etter valgdagen. Etterretningskomiteen i Representantenes hus sa onsdag at de fortsatt ikke har sett noen bevis for Trumps påstand.

Leder for Representantenes hus Paul Ryan sier følgende til CNN om saken:

- Vi har ikke sett noe bevis for avlytting eller at det har foreligget noen rettslig ordre som gir fremmede makters etterretning tilgang til noe slikt, sa Ryan og la til at han fortsatt har tillit til Trump

Trump-påstander

Det var 4. mars at Trump først slo i bordet med beskyldningene.

- Forferdelig! Jeg fant nettopp ut at Obama avlyttet meg i Trump Tower like før valgseieren. Ingenting ble funnet. Dette er McCarthy-isme!, tvitret presidenten.

Obama nekter for å ha avlyttet Trump, og USAs daværende etterretningssjef James Clapper har avvist at det fantes noen hemmelig rettsordre om slik avlytting.

(NTB)

fra norsk tipping

QUEBEC (Dagbladet): Johannes Høsflot Klæbo går for å bli den yngste sammenlagtvinneren av sprintcupen noensinne, og roet eventuelle nerver da han suste inn til klart beste tid i prologen i Canada i dag.

Klæbo var 3.43 foran andremann, Finn Hågen Krogh, og 4.51 foran sammenlagtrival Federico Pellegrino.

- Det var en god start, sier landslagstrener Tor Arne Hetland til Dagbladet.

Han og sprinttrener Arild Monsen fikk se at sju av de ti norske gutta på startstreken tok seg videre til kvartfinalene senere i kveld.

Sesongens siste sprint er samtidig starten på den sesongavsluttende minitouren, og bare Hans Christer Holund, Sjur Røthe og Didrik Tønseth gikk ikke videre fra prologen av de de norske.

Emil Iversen ble nummer seks, Sindre Bjørnestad Skar nummer 14,. Pål Golberg nummer 19, Niklas Dyrhaug nummer 20 og Simen Hegstad Krüger ble nummer 22.

På damesida gikk alle de sju norske videre. Der kjemper Maiken Caspersen Falla om sammenlagtseieren i sprintcupen, og med nest beste prologtid har hun nærmest sikret seg den 22. plassen hun er nødt til å ha for å vinne cupen.

- Maiken er offensiv og går nok for seier her i dag, sier landslagstrener Roar Hjelmeset til Dagbladet.

Marit Bjørgen ble nummer tre, Heidi Weng nummer fem, Ingvild Flugstad Østberg nummer sju, Kathrine Harsem nummer ni, Ragnhild Haga nummer 14 og Marthe Kristoffersen nummer 19.

Kvartfinalene begynner klokka 19.15 norsk tid.

fra norsk tipping

Det skulle ikke engang gå en uke etter at skilsmissen ble offentliggjort, før Brad Pitt (53) ble beskyldt for å ha en elskerinne. Da det i september ble kjent at han og Angelina Jolie (41) skulle gå hver til sitt, kunne ikke verden tro det de hørte.

At Marion Cotillard (41), som flere hevdet var elskerinnen hans, også kom inn i bildet gjorde ikke situasjonen bedre. De to spiller i filmen «Allierte» sammen, og et par kyssescener i filmen satte fart på ryktene.

Nå har den påståtte elskerinnen, som selv har avfeid romanseryktene med Brad, blitt mamma.

Fikk en datter

Hun er sammen med regissør Guillaume Canet (43), og paret har fra før en sønn på fem år.

Nå har de fått en liten jente, bekrefter en av hennes representanter overfor People. Hva den lille edelstenen skal hete, har de derimot ikke kommet ut med ennå.

Guillaume og Marion møtte hverandre i 1997, og de spilte sammen i filmen «Love Me If You Dare» (2003). De falt imidlertid ikke for hverandre før i 2007, og har siden vært sammen.

Det var i september at Cotillard avslørte at hun ventet barn. Det valgte hun å gjøre i nymotens stil, på Instagram. Avsløringen var også et stikk mot ryktene som gikk.

«Dette kommer til å bli min første og eneste reaksjon på nyhetene som kom for 24 timer siden, som jeg har blitt dratt inn i. Jeg er ikke vant til å kommentere slike ting, eller ta det seriøst, men siden denne situasjonen går utover mennesker jeg elsker, må jeg si noe», skrev hun til et bilde på Instagram og fortsatte:

«Først av alt, for mange år siden møtte jeg mannen i mitt liv, faren til sønnen vår og babyen som er på vei. Han er min kjæreste, min bestevenn og den eneste jeg trenger. For det andre, til de som har indikert at jeg er lei meg, jeg har det fint. Denne situasjonen stresser meg ikke. Til slutt, jeg ønsker at Angelina og Brad, som jeg begge respekterer enormt, finner fred i denne svært stormende tida.»

Tok kjæresten i forsvar

Da romanseryktene mellom Pitt og kona raste som verst, gikk Canet hardt ut mot det påståtte sidespranget.

På sin egen instagram-konto forsvarte Canet kona og gav uttrykk for at han støttet henne i den vanskelige tida.

- Jeg har ikke for vane å kommentere rykter som florerer om oss, skrev han under et bilde av et fareskilt.

- Men raseriet fra tabloidene, dumheten fra noen mennesker som kaller seg selv journalister og Internett-troll som føler seg tøffe bak tastaturet, gjør at jeg er nødt til å snakke ut om min stolthet, respekt og all beundring jeg har for Marion som er sterk og intelligent i møte med alle disse dumme og ubegrunnede beskyldningene, skrev han.

Brad Pitt kommenterte på sin side aldri ryktene, som altså er blitt avkreftet av både Canet og Cotillard.

fra norsk tipping

(Dagbladet): For ti år siden var Johnny Ward (33) en helt vanlig irsk student. Som studenter flest hadde han er drøm – men ingen penger til å realisere den.

- Jeg var blakk. Jeg kommer fra en fattig familie, men jeg ville se verden, sier han.

Det endte med at drømmen vant over fornuften. Johnny reiste til Thailand uten penger, men med 200 000 kroner i studiegjeld. Han fikk seg jobb som engelsklærer og klarte seg på lønna det ga.

Slik var – kort fortalt – starten på et ganske så utrolig ti år langt eventyr.

I dag bor Johnny Ward på fasjonable The Thief hotell i Bjørvika i Oslo. Han kommer rett fra Kirkenes og overnatting i et ishotell sammen med kjæresten og sin nærmeste familie. Han har nettopp krysset av land nummer 197 av 197 mulige på lista si. Johnny har besøkt dem alle i løpet av de siste ti årene. Og han har blitt millionær på veien. Mer om det senere.

Betatt av Norge

- Men hvorfor avslutte denne reisa i nettopp Norge?

- Det er helt bevisst. Det bestemte jeg meg for lenge siden for å gjøre. Jeg har alltid vært betatt av Norge, det arktiske. Jeg har gledet meg lenge til å komme hit, ikke fordi det markerer slutten på eventyret mitt, men fordi jeg genuint ønsket å oppleve landet deres, sier han til Dagbladet.

Vi traff ham på Petter Stordalens flaggskip av et hotell i formiddag.

Der unner Johnny seg litt luksus sammen med deler av familien sin og kjæresten, som han traff i Thailand for fem år siden.

- Det er selvsagt litt spesielt å krysse av land nummer 197 av 197 på «bucket»-lista mi. Men når jeg først skulle fullføre dette, så angrer jeg ikke på valget av Norge. Det svarer så absolutt til forventningene. Vi kjørte hundeslede, fisket kongekrabbe og feiret med mine nærmeste med champagne under åpen himmel rundt leirbålet.

- Å sove i et hotell av is i Kirkenes var noe jeg virkelig hadde gledet meg til. Jeg er mer betatt av Norge nå enn før jeg kom hit, og vurderer faktisk å bo her noen måneder. Men helst om sommeren, nå er det litt kaldt, sier han.

Klar for fest

Etter å ha besøkt alle verdens selvstendige land, skal det selvsagt festes. Johnny har invitert alle følgerne av bloggen sin (Onestep4ward) til party i Oslo både i kveld og i morgen kveld.

- Vi skal finne en irsk pub, haha, sier han.

Nettopp bloggen er årsaken til at Johnny har råd til å bo på The Thief, og reise verden rundt. Den har gitt ham millioninntekter.

- Jeg klarte meg greit som engelsklærer i Thailand. Men det er jo ikke noe du blir rik av. Dette var i bloggingens begynnelse, og jeg begynte å høre rykter om at folk faktisk tjente penger på å blogge. Så, hvorfor ikke, tenkte jeg, og begynte selv.

Ble millionær

- Jeg leste flere reiseblogger som jeg fant veldig kjedelige, og fant vel min egen stil.

Kort fortalt, bloggen slo an, annonsørene strømmet til og Johnny tjente plutselig penger.

- Det var fantastisk. Tenk deg, folk ville betale meg 500 dollar for å annonsere på bloggen min. For en fattiggutt som meg var det helt fantastisk.

- Og jeg tenkte at om jeg kan tjene penger på ei internettside, hvor om jeg hadde 20 eller 30 slike sider?

Johnny begynte å kjøpe opp andres sider, og sitter i dag som eier av mange populære sider, som sørger for bekvemme inntekter.

Alle kan bli fri

- For meg betyr det at jeg har oppnådd det jeg lette etter da jeg forlot Irland for ti år siden. Jeg ville leve et bedre liv, jeg ville bli fri, jeg ville leve et liv jeg var stolt av, om du forstår det jeg mener. Jeg har lykkes i det. I dag føler jeg meg fri, sier han.

- Og min intensjon med å fortelle dette, er at når jeg kan klare det, så kan alle gjøre det. Jeg ønsker å fortelle de som er unge i dag at ambisjoner, gjerne høye ambisjoner, er viktig å ha. Og – de er mulige å oppnå bare man arbeider hardt for å lykkes.

Havnet i skuddrama

Johnny Ward har opplevd mye på sin ti år lange reise verden rundt. Han ble blant annet arrestert to ganger i Elfenbenskysten, og så en mann bli skutt to meter unna seg i Angola.

- Det var ikke hyggelig. To karer på en scooter presset seg mellom bilen jeg satt i og bilen ved siden av. De åpnet døra i den andre bilen og skjøt sjåføren to ganger, i magen og i benet. Jeg kastet meg ned i baksetet, sier Johnny.

Han har hatt store problemer med å komme inn i enkelte land.

Saudi-Arabia var ikke enkelt, mens Jemen var nesten håpløst. Først på sjette forsøk klarte han å komme inn – takket være utrettelig innsats fra venner han møtte underveis på reisen.

Verden er ikke så ille

Det har han veldig lyst til å fortelle om:

- Jeg har truffet så mange mennesker, og er overveldet over hvor mye bra folk det er der ute – over alt.

- I media får vi jo hele tida inntrykk av at verden er noe dritt og at kloden snart holder på å bryte sammen. Det er ikke sant. Alle steder jeg har vært, og jeg har vært 2-3 uker i hvert eneste land, har jeg møtt stort sett bare vennlighet og hjelpsomme mennesker.

- Folk har vært villige til å gjøre nesten hva som helst for å hjelpe meg, og det uten å få noen verdens ting, ikke en eneste penny, for det. Hadde det ikke vært for at en kompis virkelig ville hjelpe meg, og arbeidet med saken i ukesvis, hadde det kanskje ikke gått.

- Denne mannen er selv en fattig flyktning, og han ba aldri om betaling, sier Johnny Ward til Dagbladet.

- Verden er et godt sted, bebodd av gode og vennlige mennesker. Jeg anbefaler alle å følge sine egne drømmer og reise ut for å se selv. Dere vil bli positivt overrasket, sier han.

- Hva nå, klarer du å roe ned?

- Hehe, nei, jeg tror ikke det. Jeg kommer fortsatt til å reise, men ikke så mye som hittil, sier Johnny, som faktisk har planer om å reise tilbake til Thailand etter å ha slappet av litt hjemme i Nord-Irland. Men – ikke med fly.

- Det kunne vært gøy å reise dit langs landeveien….

- Vi får se. Og jeg har lyst til å reise både til Nordpolen og Sørpolen.

- Hva med månen?

- Haha, ja kanskje det. Jeg ser jo at det er billetter til salgs.

- Men først skal jeg kose meg med irsk øl her i Oslo.

fra norsk tipping

(FourFourTwo): Europa League kan være Manchester Uniteds aller beste mulighet til å kvalifisere seg til Champions League neste sesong. Da må de røde vinne turneringa.

I dag ble kvartfinalene trukket, og den engelske storlaget møter belgiske Anderlecht. Klubben vant hjemlig serie med to poeng ned til Club Brugge.

For å gi et innblikk i hvordan Anderlecht er i forhold til Rostov, som United slo ut i åttedelsfinalen: Anderlecht og Rostov møttes i Champions League-kvaliken. Da ble det 2-2 og 2-0 til Rostov.

Anderlecht slo ut APOEL i åttedelsfinalen med 2-0 sammenlagt.

Zlatan Ibrahimovic scoret forøvrig fem mål mot Anderlecht i Champions League-gruppespillet for Paris Saint-Germain, melder statistikkbyrået Opta.

Manchester United ligger på en sjetteplass i Premier League, med seks poeng opp til fjerdeplassen (med to kamper mindre spilt). José Mourinho har tidligere uttalt at Europa League kan være inngangsbilletten til det gjeveste selskapet neste sesong.

Genk, med den norske landslagsspilleren Sander Berge på laget, møter Celta Vigo i kvartfinalen. Det betyr blant annet et møte med svenske John Guidetti.

Kvartfinaler i Europa League:

Anderlecht – Manchester United

Celta Vigo – Genk

Ajax – Schalke 04

Lyon – Besiktas

Kampene spilles 13. og 20. april.

fra norsk tipping

Hvem er folket? Det er kanskje det mest vesentlige spørsmålet akkurat nå, i en tid der populismen stormer fram i Europa og USA hevder å være folkets eneste sanne representant.

Populistene framstiller folket som en harmonisk sammenhørende masse, som alltid har retten på sin side. Alle som er uenige med folket er automatisk frakjent enhver demokratisk legitimitet. Folket kan ikke ta feil, og beviset leveres i form av to giftetiketter som festes på alle som befinner seg i opposisjon: Han eller hun tilhører eliten eller er unasjonal. I stedet for folket foretrekker jeg den mer nøytrale, sosiologisk klingende betegnelsen befolkning, men jeg er veldig klar over at den ikke lenger er politisk gangbar. Man skal bøye seg for folket og selvanklagende slå seg selv i hodet og gjøre bot for at man bruker ord med flere stavelser, og derfor må tilhøre eliten.

Enhver befolkning rommer både helgener og drittsekker, og de mange som befinner seg midt imellom. Heldigvis er både helgenene og drittsekkene i mindretall. Helgener kan med sin idealisme føre demokratiet på villspor, drittsekkene arbeider systematisk for å undergrave det. Motsetningene går igjen i hver enkelt av oss. Vi er daglig stilt overfor et valg mellom ufølsom likegyldighet når det kommer til mennesker i nød og et alternativ jeg ikke vil smykke med betegnelsen godhet, men noe mer moderat. Et minimum av medmenneskelighet, innlevelse og det å være lydhør. Det valget går igjen, ikke bare i våre personlige liv, men også i måten vi velger å forvalte samfunnet på. Vi kan kalle det kampen mellom barbari og sivilisasjon. Den kampen har aldri blitt vunnet en gang for alle. Den må tas av hver eneste nye generasjon, men vi har vent oss til å ta sivilisasjonen for gitt. Derfor er vi ikke lenger på vakt når barbariet marsjerer. Enhver som taler flyktningenes sak blir fortalt at han eller hun har en naiv og idealistisk menneskeoppfatning. Man må skynde seg å forstå at det alltid er meningsmålingene som får det siste ordet. For folket kan ikke ta feil.

Jeg kan ikke la være å tenke på en ung afghansk mann jeg sammen med Anders Hammer traff forrige sommer i Kabul. Han fortalte om sin flukt til Europa. Den fant sted den store flyktningsommeren i 2015. Da han nådde punktet i fortellingen der han skulle fortelle om turen over Middelhavet fortrakk ansiktet han seg, og han måtte ta seg sammen for å fortsette. Han ble fraktet over havet i en gummibåt der det befant seg 40 passasjerer, selv om båten bare var beregnet på halvparten. Gummibåten de reiste i følge med lå også tungt i vannet og midt på havet begynte den å ta inn vann. Fartøyet sank på få minutter, og den unge mannen ble ufrivillig øyenvitne til at et titalls mennesker døde i bølgene.

Kunne han ha gjort noe? Det diskuterte vi aldri, for vi visste begge svaret. Hadde han eller en annen rakt ut hånden, ville deres medmenneskelige behov for å hjelpe ubarmhjertig ha ført til at flere døde. Den allerede overfylte gummibåten der han oppholdt seg, og som ved et mirakel holdt seg flytende, ville straks ha forsvunnet i havet. Båten var full, det var ikke plass til flere. Den unge flyktningen hørte til blant de overlevende, og jeg så prisen for overlevelsen i øynene hans. En skyldfølelse som vil hjemsøke ham resten av livet.

Jeg vil gjerne spørre om Europa i disse årene vil være i den samme uløselige moralske konflikten som den unge flyktningen? Er kontinentet vårt en redningsbåt i nød, der bare det å redde en enkelt druknende fra døden vil sette alle våre liv på spill? Vil våre nei til flere flyktninger virkelig være rasjonelt begrunnet, eller er det lov å spørre om motivene?

Jeg tror ikke at de oppriktige fremmedhaterne utgjør flertallet av befolkningen. Derfor forstår jeg heller ikke hvorfor flertallet av de politiske partiene og mediene gjør seg til en megafon for fremmedfiendtligheten. Anstendigheten er ikke et venstreorientert monopol. Hvem taler på vegne av de borgerlige velgerne som opplever et voksende ubehag ved vår militante flyktningpolitikk? Skal vi alle snakke populismen etter munnen eller skal vi våge å motsi den?

Kanskje er det på tide å gjøre oppmerksom på hva den tyske populismeeksperten Jan Werner-Müller nylig skrev i Dagens Nyheter: Intet sted kommer populismen til makten ved egen hjelp. De populistiske partiene som taler i flertallets navn, har aldri flertallet bak seg. De kommer kun til makten dersom partiene på midten bøyer seg.

At de utgjør et naturgitt flertall av befolkningen er en illusjon som sitter i hodet på populistene selv. Det tragiske er at det også er en illusjon blant dem som befinner seg på midten politisk. Partiene som befinner seg der er med på å legitimere ekstremismens menneskesyn. Hatets og mistenkeliggjøringens retorikk blir den eneste måten det snakkes på.

Hva var det nå den tyske forbundskansleren Angela Merkel sa flyktningsommeren 2015: ”Wir schaffen das!” Vi klarer det, vi makter det, vi er store nok. Nå trer den neste selvmordskandidaten fram i tysk midtpolitikk, sosialdemokratiets nye kandidat til kanslerposten, Martin Schulz. I et intervju med ukemagasinet Der Spiegel kunne selvmordskandidaten like godt ha lest opp sitt avskjedsbrev. Han uttalte følgende: ”Det flyktningene bringer med seg er verdt mer enn gull. Det er noe som i de senere år har glippet mellom fingrene våre. Det er den urokkelige troen på drømmen om Europa”. Ingen politiker i verken Danmark, Norge eller Sverige kunne i dag drømme om å uttale disse ordene. Men kandidaten til et av de viktigste valgene i Europas største land tør.

Noen ganger berøver historien mennesker alt. Det kunne vært definisjonen på en flyktning. Et menneske hvis liv historien har stjålet. Det er den svært ubehagelige innsikten vi har lyst til å fortrenge når vi konfronteres med flyktningstrømmen. I et glimt aner vi at vi ikke er våre egne skapere, men befinner oss i hendene på en nådeløs vandal som ikke arbeider med en meisel, men med en hammer.

Var det ikke her hos oss, på vårt kontinent, at frihetsfakkelen ble tent og fraktet over havet til Amerika? Er det ikke slik at en fakkel bare brenner dersom den konstant blir holdt ved like? Er det ikke nå vi må forstå at mørket bak en lukket dør gjør demokratiet mindre, mens lyset fra en åpen dør gjør det større?