bilindustrien

fra norsk tipping

FORSØKET på å hente inn forspranget til tilsynelatende helt suverene Martin Johnsrud Sundby ødela denne sesongen for Petter Northug. Underveis i det utfordrende prosjektet med å få en sterk nok fysisk base til å kunne spurte inn nye gull, gikk det helt feil. Petter trente i stykker kroppen, og misset for en sjelden gang med formoppbyggingen til et mesterskap.

Nå kommer det en ny slik utfordring før OL i Pyeongchang neste vinter for Norges sikreste gullgutt:

• For hvordan blir det mulig å slå Johannes Høsflot Klæbo i en spurt?

Etter å ha sett en stokk stiv 20-åring hente inn en av sportens raskeste avsluttere bare i løpet av de siste hundre meterne i Quebec i går, virker denne oppgaven vrien.

FOR det som skulle vært en gedigen triumf på hjemmebane for Alex Harvey og en boost for langrenn på et nytt kontinent, endte med enda en Klæbo-seier. Unggutten kom bakerst i tetrioen inn på stadion etter at Niklas Dyrhaug hadde tatt sjansen på en sugende langspurt.

Tilsynelatende var Johannes tom for krefter i kampen mot to av sportens sterkeste avsluttere, men den ekstreme fartsøkningen hans holdt likevel:

- Det å kunne vinne, koblet inn noe helt annet, forklarte han spurten etterpå.

Forøvrig er toppfarten hans uforklarlig høyt.

DERFOR ble det borteseier på den skifesten der hele Quebec feiret byens flotte verdensmester Alex Harvey. Det blir uansett gode dager framover både for Harvey og canadisk langrenn som ny kultsport, men enda sikrere ser framtida ut for tidenes yngste sammenlagtvinner i verdenscupen i sprint. Han er raskere enn alle, og han er definitivt et norsk naturprodukt.

Eller for å se det med utenlandske øyne. Svenske selvsagt:

- Det siste denne sporten lengter etter er enda en norsk superløper, sa Anders Blomqvist, langrennsekspert på Sveriges Television (SVT), og minnet om hvordan Petter Northug og Martin Johnsrud Sundby har dominert de siste årene.

BLOMQVIST og de andre svenske ekspertene har i dagesvis overøst den unge Klæbo med superlativer. De som er glad i sporten kan ikke gjøre noe annet:

- Vi får bare nyte underholdningen, konkluderte SVT-veteranen enda en oppvisning av Johannes.

I likhet med alle som kan langrenn, erkjenner Anders Blomqvist hvordan breddearbeidet i norsk langrenn mer enn noen gang får fram nye herreløpere i verdensklasse. Før denne sesongen innførte det internasjonale Skiforbundet (FIS) nye strengere kvoteregler for å begrense den norske dominansen. Det har gitt flere harde diskusjoner om norsk laguttak, men ingen radikal forandring av sammenlagtlista:

• Blant de 20 beste i verdenscupen var det 11 norske løpere.

Og det uten Petter Northug i form.

LIKE overbevisende er ikke rekrutteringen hos jentene, men der har jo Norge vunnet alt av VM-gull og verdenscuper denne vinteren.

Det er formidabelt. Ikke minst fordi resultatene har kommet i en sesong der konkurrentene egentlig har hentet inn mye av forspranget, og der en løper som Stina Nilsson er blitt sterk nok til å vinne på flere ulike distanser.

Den norske utfordringen blir igjen å tette avstanden mellom de etablerte topp internasjonale løperne og de som i påvente av Therese Johaug er ranket fra nummer åtte og nedover. Det kan gjøres ved å holde større landslag og fylle alle jentekvotene uansett nivå.

FØR denne sesongen ble løpere som hadde slitt med sykdom vraket og landslagene redusert for å passe de mindre kvotene i verdenscupen. Det rimer ikke med de solide holdningene til fellesskapet som har hjulpet sporten gjennom en turbulent vinter.

For selvsagt hadde Petter Northug helt rett i fjor vår da han kritiserte vrakingen av lillebroren sin. Et Skiforbund som ellers tilstreber mest mulig kunnskap på de ulike landslagene sine, skal ikke være knipne med å dele ut landslagsdrakter både til trening og i konkurranse.

I lengden vil en slik sparepolitikk unødvendig isolere landslagene fra ulike private satsinger, og øke muligheten for at gode løpere trener feil fordi de under forberedelsene mangler ressurser til nødvendig testing.

Og for å si det forsiktig:

• En skinasjon som får fram superløpere som Johannes Høsflot Klæbo, har på alle måter råd til å være raus.

fra norsk tipping

Jeg kan utøve terror og angrep mot staten, svindle staten for millioner og milliarder, jeg kan lyve, stjele og drepe, men statsborgerskapet, det mister jeg aldri – uansett hvor mye galt jeg gjør mot landet mitt. Jeg kan dømmes til fengsel og straffes (hardt), etter at min rettssikkerhet er nøye ivaretatt. Men jeg kan aldri miste statsborgerskapet, og jeg kan aldri utvises.

Mens jeg tilhører A-laget, er flere av mine venner og familie på B-laget. De er født i Norge, og de er norske statsborgere, som meg, men det er en viktig forskjell: De kan når som helst bli gjort statsløse og fratatt sitt norske statsborgerskap – og det uten å ha gjort noe som helst galt annet enn å kanskje ha foreldre som har løyet til staten.

Slik blir det når Høyre og Frp sitter med makten og setter i gang klappjakt etter personer som skal fratas sitt norske statsborgerskap. De vil «sende et signal». 2016 var rekordår, med over dobbelt så mange frarøvelser av statsborgerskap som året før.

Bioingeniøren Mahad Adib Mahamud er en av de på B-laget. Staten vil ta fra Mahamud sitt norske statsborgerskap etter 17 år i Norge. Dermed er han statsløs, jobbløs og hjemløs, og kan ikke dra til verken Somalia eller Djibouti (hvor det strides om han er fra). Han var integrert, engasjert og i jobb, nå er han uvedkommende for norske myndigheter.

Mahamud er ikke det eneste eksemplet. Se for deg at du kom til Norge med familien din som flyktningbarn for 27 år siden. Du har selv fått barn som går i barnehage og skole nå. Du har jobb og snakker norsk, og er borger av Norge. Helt til du en dag får brev fra UDI. De mener foreldrene dine løy for 27 år siden da du kom til Norge. De mener du aldri har vært norsk statsborger og at du må levere inn passet ditt.

Dette er virkeligheten for en familie på 12 som nå mister passene sine. UDI mener at ekteparet var fra Jordan, mens de selv mener de var palestinske flyktninger i Syria. Nå mister også tre barn og barnebarn statsborgerskapet.

«Det er ingen menneskerettighet å ha norsk statsborgerskap», sier Frp’s Jan Arild Ellingsen når Miljøpartiet De Grønne konfronterer regjeringen.

Jo, det er det.

Ifølge menneskerettighetene har enhver rett til et statsborgerskap. Det er på den måten det internasjonale samfunnet er bygget opp. FN-systemet er også bygget på det, på samme måte som internasjonal rett: Tanken om at hver borger er representert av myndighetene i den staten hvor de bor, lever og har sin tilknytning. I demokratier springer myndighetenes legitimitet ut av borgernes tillit og delegerte makt.

Så hva slags land er det som synes det er greit å utvise barn i skolealder for noe bestefaren skal ha sagt eller ikke sagt for 27 år siden? I våre naboland er praksisen mindre middelaldersk. Det vanlige i Norden er at statsborgerskap ansees som permanent, når det først er gitt. I Sverige er det to muligheter for å miste statsborgerskap: Enten at du har svak tilknytning til Sverige og er bosatt utenfor Sverige, eller at du selv søker om å bli fritatt ditt svenske statsborgerskap.

Statsborgerskap er grunnlaget for demokratiet, ikke en medalje for god oppførsel. Det er noe du har fordi du har tilhørighet til en stat og bor og lever der.

Derfor har Miljøpartiet De Grønne nå foreslått på Stortinget at myndighetene ikke kan tilbakekalle statsborgerskap, med mindre det er snakk om personer som sterkt har skadet statens vitale interesser, slik det er hjemlet i Europarådets konvensjon om statsborgerskap fra 1997.

Har du løyet og gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter for å få den, så skal du naturligvis straffes med en rettferdig og rimelig dom, men tilhørigheten din er uansett like reell etter mange år i Norge.

Miljøpartiet De Grønne ber også regjeringen innføre et tidsavgrenset amnesti for å korrigere tidligere feilaktige oppgitte identitetsopplysninger til myndighetene. Norge har nemlig ikke alltid vært like opptatt av å stadfeste riktig identitet på flyktninger, og har ikke vært like flinke på identitetsavklaring som i dag. Norske myndigheter har derfor også selv et ansvar for at de gamle sakene ikke er oppklart tidligere.

I tillegg vil vi gjøre det mulig å ha dobbelt statsborgerskap. Norge har blitt mer og mer integrert med resten av verden, og stadig flere norske statsborgere har sterk tilhørighet til flere land, uavhengig av om de er født norske eller ei. Å anerkjenne at noen borgere tilhører to stater vil også gjøre oss mer på linje med andre nordiske land.

Grunnloven § 97 forbyr tilbakevirkende kraft for alle nye lover, et viktig prinsipp. Men for B-laget finnes ikke engang en foreldelsesfrist, en frist for myndighetene til å avdekke feil eller mangler ved vedtaket ditt om å få statsborgerskap. Dette på tross av at de aller fleste forbrytelser har en foreldelsesfrist i norsk rettsvesen.

Alle de eldgamle asylsakene som UDI nå tvinges til å gå gjennom, viser en ærekjær maktarroganse fra FrP og Høyre. En politikk basert på den høyst irrasjonelle forestillingen om at norskhet er noe du skal gjøre deg fortjent til. Hvis du har lurt oss, så skal vi gjengjelde, og straffe deg hardest mulig: Statsløshet.

Dette skaper en uverdig utrygghet for hele familier og slår en kile inn i tillitsforholdet mellom stat og borger. Det er naivt av FrP og Høyre å tro at vi skaper et tryggere og mer velfungerende samfunn ved å utvise folk og rive barn ut av skole og barnehage, uansett hva som har skjedd for mange år siden.

Den siste tiden har vist at Stortinget trenger en debatt om hva statsborgerskap er. Å gi noen statsborgerskap er en stor avgjørelse, og den avgjørelsen bør være endelig. Vi bygger ikke et rettferdig og inkluderende samfunn med et A- og B-lag. Vi bygger det i fellesskap.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Fram til den 20. januar var Ernest Moniz USAs energiminister.

Nå advarer han mot retningen USA har tatt etter at han overlot roret til dem tidligere Texas-guvernøren Rick Perry.

- Mange av uttalelsene som har kommet fra Trump-administrasjonen er svært urovekkende, sier Moniz overfor CNN.

Overfor kanalen uttrykte han bekymring over holdningene USAs regjering har vist med tanke på vitenskap og klimaendringer.

Sådde tvil

Torsdag forrige uke uttalte Scott Pruitt, leder for US Environmental Protection Agency (EPA), at utslipp av karbondioksid ( CO2) ikke var en av de viktigste drivkraftene for global oppvarming.

- Å måle i hvor stor grad menneskelig aktivitet aktivitet påvirker klimaet, er veldig vanskelig. Det er stor uenighet om dette temaet, uttalte Pruitt, ifølge The Guardian, før han la til følgende:

- Vi vet ikke ennå. Vi må fortsette debatten, og fortsette å analysere argumentene, la Scott Pruitt til.

Kritiserer Pruitt

Dermed motsa han informasjonen som står på EPAs egne hjemmesider. Der står det at menneskelig påvirkning «ekstremt sannsynlig» er den dominante pådriveren for den siste tidens klimaendringer.

Dette får Moniz til å reagere.

- Det er ikke bare meg. 97 prosent av verdens klimaforskere er enige om at mennesket har vært en pådriver for global oppvarming siden den industrielle revolusjonen, påstår den tidligere energiministeren i intervjuet med CNN.

Satser på olje

Den utdannede kjernefysikeren, som nå underviser ved universitetet i Massachusetts, er heller ikke positiv til den nye regjeringens energibudsjett.

Washington Post oppgir at Donald Trump kommer til å kutte støtte til et større antall forskningsprosjekter innen miljøvern og fornybar energi.

Det skjer, ifølge Bloomberg, samtidig som USA skal satse på å bli verdensleder innenfor produksjon av olje- og gass.

Her får landet skryt av Khalid Al-Falih:

- President Trump er bra for oljeindustrien. Han styrer vekk fra urealistisk politikk og en overdreven negativitet til fossilt brennstoff, sier Saudi-Arabias energiminister, ifølge Bloomberg.

Tror USA vil tape penger

Moniz mener på sin side at politikken på sikt kan ramme USA økonomisk, og viser til det han mener er framtida: et enormt marked for fornybar energi.

Han hevder også at Trump-administrasjonens retorikk er med på undergrave demokratiet. Dette gjennom å ikke forholde seg til det Moniz mener er fakta.

- Dette dreier seg om demokratiets kjerne. Hvis vi ikke skal ha en faktabasert offentlig samtale, er det veldig, veldig dårlige vilkår for et informert samfunn, uttalte Ernest Moniz overfor CNN.

fra norsk tipping

(Dagbladet): En mann er pågrepet og mistenkt for drapet på en ett år gammel gutt i London, melder BBC og Sky News.

Lørdag kveld fant politiet to alvorlig skadde babyer, en gutt og en jente, i en leilighet ved Finsbury Park i London.

Gutten døde på sykehus søndag morgen, mens jentas tilstand beskrives som kritisk.

De to skal ha vært tvillinger, skriver BBC.

Mannen som er mistenkt for drap og drapsforsøk, ble pågrepet av politiet søndag kveld.

- Vi er på et tidlig stadium i etterforskningen, og en mann har nå blitt arrestert, sier etterforskningsleder Dave Whellams til BBC.

fra norsk tipping

Tålmodigheten er i ferd med å renne ut for Tyskland. Utenriksministeren mener Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan går for langt med sine nazianklager.

- Vi er tolerante, men vi er ikke dumme, sier den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel til avisa Passauer Neue Presse etter at Erdogan søndag beskyldte statsminister Angela Merkel personlig for å bruke nazimetoder.

- Derfor har jeg fortalt min tyrkiske kollega klart og tydelig at en grense er blitt overtrådt her, sier han og legger til at uttalelsene om Merkel er sjokkerende.

Tyrkiske myndigheter viser ingen tegn til å ville dempe spenningsnivået i den svært opphetede ordstriden som har rast mellom Ankara og flere EU-land i ukevis.

«Spesielt Merkel»

Bakgrunnen er blant annet at tyske, nederlandske og østerrikske myndigheter har nektet tyrkiske ministre å drive valgkamp foran folkeavstemningen der Erdogan ber om mer makt.

Presidenten svarte med å anklage både den tyske og den nederlandske regjeringen for å oppføre seg som nazister. Det vakte avsky i Berlin, Amsterdam og EU for øvrig. Søndag gjentok Erdogan anklagen, men denne gangen rettet mot Tysklands statsminister personlig.

- Når vi kaller dem nazier, blir de utilpass. De samler seg i solidaritet. Spesielt Merkel, sa presidenten i en TV-sendt tale.

- Men du benytter akkurat nå nazimetoder, sa Erdogan med henvisning til den tyske statsministeren.

Valgkampsak

Erdogan har gjort det fiendtlige forholdet til Europa til en hovedsak i valgkampen fram mot 16. april. Da skal tyrkere stemme ja eller nei til en grunnlovsendring som skal gi ham mer makt.

For å sikre ja-flertall kan Erdogan bli avhengig av stemmer fra de mange millioner tyrkerne som bor i Tyskland og andre europeiske land.

I søndagens tale sa Erdogan at krisen i forholdet til Europa de siste dagene har vist at «et nytt kapittel har startet i den pågående kampen mot landet vårt».

Han hevdet at «gasskamre og konsentrasjonsleirer» igjen kan bli virkelighet, men at «de tør ikke det». Det var ikke klart nøyaktig hvem Erdogan refererte til i den sammenheng.

(NTB)

fra norsk tipping

Elverum Håndballs trener Michael Apelgren innrømmer at fire av hans spillere fikk rødt kort med vilje i søndagens 30-22-seier mot Lillestrøm i eliteserien.

Elverum er allerede seriemester og hadde ingen problemer med å slå Lillestrøm i sin siste hjemmekamp før sluttspillet.

Hjemmelaget pådro seg imidlertid hele elleve utvisninger i en kamp som på ingen måte var stygg, og på tampen satt både Erik Toft, Petter Øverby, Kristian Bliznac og Tine Poklar på tribunen etter å ha pådratt seg røde kort.

Etter kampen medga Elverum-trener Michael Apelgren at det var planlagt.

– Jeg skal innrømme at vi spilte på måten vi gjorde for å få røde kort på akkurat de fire spillerne, sier Apelgren til Østlendingen.

Taktisk spill

Svensken begrunner valget på denne måten:

– De fire spillerne hadde rødt kort fra før. Nå blir de avstengt mot Halden, og så er de tilbake i sluttspillet der vi trenger dem. Man må stå over én kamp for annethvert røde kort man pådrar seg, og da valgte jeg å løse det på denne måten, sier treneren, og legger til:

– Jeg mener man burde slette røde kort før sluttspillet, men så lenge reglene er som de er, valgte vi å gjøre det på denne måten. Det første året jeg var her, holdt vi på å ryke ut av sluttspillet på grunn av utestengninger og røde kort, og sluttspillet er for viktig for oss til at vi kan gamble med det. Når vi fikk disse fire utestengt mot Halden, går vi inn i sluttspillet med blanke ark. Det er sesongens viktigste mål for oss, og røde kort der kan avgjøre alt.

Byttet inn spiller for tidlig

Apelgren sørget blant annet for at Poklar fikk en ny tominutter ved å bytte ham inn fire sekunder for tidlig etter en utvisning.

– Det kjennes på ingen måte godt, men jeg er nødt til å være kynisk og gjøre alt jeg kan for å gi oss best mulige forutsetninger for å vinne sluttspillet. Det er en utrolig vanskelig situasjon, men selv om jeg står for det, gir det meg som sagt en veldig dårlig følelse, sier treneren.

Ellers ligger det an til et spennende race om sølv og bronse i serieavslutningen etter at Bækkelaget tapte, mens Haslum og ØIF Arendal vant søndag. Ett poeng skiller mellom de tre lagene.

Andre kamper søndag: Bodø – Falk Horten 26-23, Bækkelaget – FyllingenBergen 30-35, Drammen – ØIF Arendal 19-27, Haslum – Halden 31-29, Kolstad – St. Hallvard 32-25.

(NTB)