bilindustrien

(Dagbladet): Etter alt å dømme vedtar Arbeiderpartiets landsmøte i ettermiddag et kompromiss som skal føre til mindre bruk av midlertidige oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere.

Ap vil ikke endre dagens lovverk, men vil gå inn for en praksisendring.

Stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad (Frp) er kritisk til Ap-forslaget.

- Ap sender nå ut signal om at landets største parti går inn for en mindre streng innvandringspolitikk, akkurat som de gjorde for to år siden. Det er sterkt beklagelig at de ikke har lært av feilen de gjorde da, sier Njåstad, som leder Stortingets kommunal- og forvaltningskomite.

Han viser til landsmøtet i 2015, da Ap-leder Jonas Gahr Støre tok til orde for at Norge burde ta i mot 10 000 kvoteflyktninger.

Frykter flere asylsøkere

I ettertid har Frp gitt Støre noe av skylda for at Norge senere samme år opplevde en rekordtilstrømming av asylsøkere.

Nå frykter Frp at Ap-landsmøtet kan føre til at flere asylsøkere kommer til Norge igjen.

«Det er innenfor dagens lovgivning behov for å endre praksis i behandlingen av søknader om opphold fra mindreårige slik at midlertidighet begrenses for denne gruppen», heter det i det siste programutkastet som Ap etter alt å dømme vedtar lørdag ettermiddag.

- I realiteten betyr vedtaket deres ingenting så lenge de ikke er i regjering, men signalet betyr noe. De undervurderer signaleffekten landsmøtet har ut i den store verden, sier Njåstad.

Ap-leder Jonas Gahr Støre la hele sin politiske tyngde i en tydelig advarsel til sine partifeller fra talerstolen i går.

Tror ikke det har noe å si

Der ga han regjeringens praksis skylda for den alvorlige situasjonen for enslige mindreårige flyktninger i Norge, og formante partifellene til å ikke gå inn for lovendringer.

Standpunktet ble forklart med at menneskesmuglere «fulgte regelverket med lupe» på jakt etter smutthull.

Njåstad tror ikke forskjellen mellom en lovendring og en praksisendring har noe å si for signaleffekten.

- Det tror jeg går på det samme. Ut i verden leser man at nå det største partiet i landet går i en mildere retning i asylpoltiikken, sier Njåstad.

Innvandringspolitisk talsmann Stein Erik Lauvås i Arbeiderpartiet mener Frp overdramatiserer signaleffekten kraftig.

Han er godt fornøyd med kompromisset som redaksjonskomiteen i partiet har foreslått.

- Dette går det rett og slett ikke an å ta seriøst, sier Lauvås om Frp-utspillet.

(FourFourTwo): En fotballspiller som har spilt for tre av de største fotballklubbene gråter når han får vite at han snart er konkurs.

Styreformannen i en Premier League-klubb stønner, før han gir kapteinen sin et forskudd på lønna for siste gang etter et kostbart tap ved rulettbordet.

I en rettssal ber en spiller dommeren om å redusere barnebidraget hans, etter at han har kastet bort en formue.

Dette er ikke plottet fra en episode av «Fotballfruer», men virkelige hendelser som utspiller seg i livene til tre fotballspillere i England. 40 prosent av fotballspillere får økonomiske problemer i løpet av karrièren og etter at de har lagt opp. Men hvordan i all verden går det så galt for mange av dem, når gjennomsnittslønna er så høy?

For noen begynner problemene allerede med adrenalinrushet som oppstår når de signerer den første proffkontrakten. En Liverpool-spiller rev nylig opp konvolutten til den første lønnsjekken og dro rett til en bilforhandler i nærheten av klubbens treningsanlegg Melwood. Han ble enig om å kjøpe en Range Rover på avbetaling, men fant seinere ut at han ikke hadde råd til å betale avdragene.

Liverpool fant ut av denne tabben og hentet inn Peter Fairchild, en privat skatterådgiver som tilbyr økonomisk rådgivning til akademispillere som spiller i Premier League og lavere engelske divisjoner, slik at han kunne ta en prat med denne spilleren.

- Han ble forvirret over brutto- og netto-inntekt, forklarer Fairchild overfor FourFourTwo.

- Jeg måtte fortelle ham hva han ville tjene etter at skatten var betalt. Heldigvis hadde vi gode relasjoner med bilforhandleren, som var villig til å ta bilen tilbake, sier han.

Fairchild tror at press fra likesinnede spiller en stor rolle i at unge spillere gjør økonomiske tabber.

- De ser mange skinnende nye biler på treningsområdet og ønsker ikke å bli sett kjørende i en Fiat Punto, sier han.

Ble fanget

Det tidligere Everton-talentet Danny Cadamarteri debuterte som 17-åring og hadde en liknende erfaring på andre siden av Stanley Park.

- Jeg så rike spillere kjøpe designervesker og nye biler og følte at jeg måtte gjøre det samme som dem, sier han til FourFourTwo.

- Det er lett å bli fanget av det.

Hans ungdommelige utskeielser virker ganske ubetydelige, sammenliknet med en høyprofilert stjerne som tjener til livets opphold i en Premier League-klubb.

24-åringen tjener 35 000 pund (rundt 350 000 norske kroner) i uka, men sliter med å få endene til å møtes på slutten av måneden etter å ha avtalt å betale store summer til familie, venner og samarbeidspartnere, som gjør forskjellige jobber for ham.

For fotballens rikeste kan ekte venner være vanskelig å finne. Agenter, økonomiske rådgivere og businessmenn er ofte ute etter å bli venner med spillere, før de lover å flerdoble lønningene i bytte mot større investeringer.

- På et tidspunkt hadde jeg 30 tilbud fra forskjellige folk, sier den tidligere Manchester United, Everton og Tottenham-spilleren Louis Saha til FourFourTwo.

- Når du er fotballspiller, har du ikke tid til å gjøre skikkelig research og finne ut hvem som er til å stole på. Det er vanskelig å si: «Nei, jeg vil ikke investere», sier Saha.

38-åringen har selv fått kjenne på kroppen hvordan det er å få dårlige økonomiske råd. For noen år siden ble han overtalt til å investere penger i en engelsk bank, som lovet å gi skattelette dersom han investerte i noen selskap som satset på teknologi. Det skjedde ikke.

- Jeg tapte en sekssifret sum, innrømmer Saha.

- Etter det begynte jeg å bekymre meg for penger, jeg visste at jeg måtte være mer forsiktig, sier han.

Han er ikke den eneste som har blitt fristet med lukrative tilbud som har vist seg å være svindel. En Premier League-spiller var nære å tape 100 000 pund på et eiendomsprosjekt i Morocco, et prosjekt som hadde blitt anbefalt av en lagkamerat.

- Jeg ba ham om å undersøke stedet på Google Earth, han visste ikke engang hvor det var, sier Fairchild.

- For å komme deg dit måtte du fly til Marrakesh, og deretter ta et annet fly, for så å kjøre i tre timer til stedet. Jeg sa: «Hvordan skal du klare å få materialer og arbeidere dit til å begynne med?» Han investerte ikke i det, men andre gjorde det og tapte penger, sier han.

Økonomisk rådgivning

Utdanning er nøkkelen til langsiktig velstand. Den tidligere Spurs-forsvareren Ramon Vega tok en mastergrad i bank og finans i løpet av tiden som profesjonell spiller i Sveits. Etter at han la opp i 2004, har han tjent mer enn 15 millioner pund som grunnlegger av det London-baserte firmaet Vega Swiss Asset Management.

- Jeg var heldig som fikk en god utdannelse i Sveits, sier Vega til FourFourTwo.

- Jeg snakker fem språk, så jeg forhandlet fram utleiekontrakter med noen eiendomsmeglere i England for noen av mine lagkamerater. Klubbene må gi spillerne økonomisk rådgivning, mener han.

Det er noen som forsøker å gjøre det. Fairchild har besøkt i overkant av 35 klubber, og gir tenåringstalenter grunnleggende råd til å legge et fundament for en sunn økonomisk framtid.

- Jeg forteller dem at det som står i kontrakten ikke er det samme som de vil se på bankkontoen, sier han.

- De lever i en boble innad i akademiet, så de er sjokkert over å høre at de kanskje bare får halvparten av lønna etter skatt og utlegg for diverse forsikringer.

Han oppmuntrer spillere til å dele lønningene opp i tre deler.

- Den første delen er for faste utgifter, som boliglån og bil. Den andre delen er til investeringer dersom du har en god rådgiver som kan få penge til å vokse – dersom du sette 1000 pund i måneden i et fond i 18 måneder vil du ha en forbedret pengesum å bruke på boliglånet. Den tredje delen er til forbruk, de er unge og bør ha det moro, sier Fairchild.

Kan være arvelig

Men selv de beste rådene kan være snakk for døve ører. De skinnende neonlysene på casinoer og den umiddelbare gleden over å vinne på internett-spill er fortsatt ødeleggende for spillere med mye penger på konto.

I boka «How Not to be a Football Millionare», avslørte den tidligere Manchester United-spilleren Keith Gillespie at han kastet bort 7,2 millioner pund på gambling før han ble erklært konkurs i 2010.

John Hartson ungikk såvidt samme skjebne. Han hadde opparbeidet seg mer enn 300 000 pund i spillegjeld, før han signerte en avtale som gjorde at han betalte tilbake 12 pence for hvert pund han skyldte til en lang liste med kreditorer.

Michael Chopra og Matthew Etherington mistet også store pengesummer, før de fikk hjelp på en klinikk for spilleavhengige.

En studie gjort av spillerforeningen i England fant i 2014 ut at det er tre ganger så stor sjanse for at fotballspillere blir spilleavhengige enn gjennomsnittet. Hvorfor er det slik?

Doctor Henrietta Bowden-Jones jobber som psykiater og konsulent for spilleavhengige ved Nightingale Hospital. Blant klientene hennes finner du bankmenn og eliteutøvere, og hun tror at konkurransemiljøet som finner sted i garderoben, spilleres personlighet og til og med genetikk kan gjøre dem sårbare og få dem til å kaste bort hele formuen.

- Dersom det er en historie som gjentar seg innad i familien, kan det være arvelig, sier hun til FourFourTwo.

- Tidligere opplevelser i livet som var alvorlige nok til at en spiller ville unngå dem, er også vanlig blant spillere med gambling-problemer. Så har du en selvsikker person som tror han vil oppleve suksess med å spå utfallet av diverse sportsarrangementer, og med en neve full av penger er det en skummel kombinasjon, sier Bowden-Jones.

Slår ihjel tiden

Blinkende spilleautomater og vennlige rulett-dealere kan ofte være beroligende for spillere, som føler seg ensomme etter å ha dratt til en ny klubb flere hundre kilometer unna familie og venner. En tidligere Premier League-spiller – som ikke ønsker å bli navngitt – husker at han søkte trøst hos noen lokale bookmakere.

- Jeg dro på lån til Queens Park Rangers og det var første gang jeg flyttet hjemmefra, sier han.

- Jeg kjente ikke noen i London, så jeg begynte å gamble for å slå ihjel tid etter trening.

Kjedsomhet er en unnskyldning som Graeme Law fikk høre om hele tiden da han intervjuet 34 nåværende og tidligere profesjonelle spillere – inkludert internasjonale stjerner og Premier League-spillere, samt de som er litt lavere på fotballpyramiden – som en del av mastergraden hans på universitetet i Chester.

- Spillere bestemmer seg for å gamble for å bli kvitt kjedsomheten når de reiser med laget på bortekamper og etter trening under oppkjøringen, sier Law.

En spiller fortalte ham at han fikk mer adrenalin av å spille poker på nettet enn å spille fotballkamper. En annen innrømmet at underholdningen på fotballspillet FIFA, som ble avholdt i lagbussen med store pengesummer involvert, noen ganger overgikk det han opplevde på fotballbanen i virkeligheten. Flere spillere har uttalt at de presterte dårligere på banen etter å ha tapt flere tusen pund på gambling i lagbussen.

Det er også mange fotballspillere som har tapt store summer på eiendomsinvesteringer. Det inkluderer Aston Villa- og England-spiller Lee Hendrie, som ble erklært konkurs i 2012. Men han kastet ikke bare bort pengene på bookmakere.

- Selvfølgelig kan folk male et bilde av deg, men jeg har aldri vært i en situasjon der jeg har vært en gambler, sa Hendrie i et intervju i 2015.

- Jeg liker å dra ut og ha det gøy, noe alle gjør, men dessverre så gikk det ikke bra med investeringene og alt raste sammen. Markedet krasjet, og jeg kunne ikke selge huset mitt, sa han.

Hendrie innrømmet seinere at de økonomiske problemene var en faktor i at han forsøkte å ta sitt eget liv to ganger.

- Det ble for mye, sa han.

Mange skiller seg

Livet tar en rask vending for spillere som legger opp, og utrolig nok er det 33 prosent som skiller seg i løpet av de 12 første månedene etterpå. Mange av dem forlater ekteskapet uten økonomisk sikkerhet.

I 2004 bestemte retten at Ray Parlour måtte betale ekskona Karen 440 000 pund i året, noe som var mer enn en tredjedel av det han fikk i årslønn da han spilte for Arsenal. Han måtte også gi bort to gjeldsfrie hus til en verdi av en million pund og en engangssum på 250 000 pund.

Sam Hall, grunnlegger av advokatfirmaet Hall and Brown, representerte nylig Celtic-manager Brendan Rodgers som nylig skilte seg fra kona. Hall er mannen som mange fotballspillere henvender seg til i et forsøk på å begrense skaden. Siden forhandlingene starter på 50/50 mellom mann og kone, før barnebidrag i det hele tatt er blitt diskutert, er oppgaven hans å få ned beløpet så mye som mulig til fordel for spilleren.

- Når dommere ser at en spiller tjener 100 000 pund i uka, antar de at spilleren vil ha en høy inntekt resten av karrièren, men inntektstoppen varer omtrent i åtte år. Dette kan få en stopp som følge av én dårlig takling, som gjør at han ikke vil tjene penger etterpå. Normale folk jobber 40-45 år og har muligheten til å tjene seg opp igjen etter en skilsmisse. Lønningene til fotballspillere raser når de legger opp og det er veldig få som tjener mye penger etter fylte 30, sier han til FourFourTwo.

Etter en skilsmisse kan retten beordre fotballspillere til å gi eiendommer, sparepenger og deler av pensjonen til ektefellen. De kan også kreve at foretak skal bli solgt, samtidig som deler av eller all profitt blir gitt til kona. De risikerer også at barnebidrag og faste utgifter til ektefellen må betales over en gitt tidsramme, og i verste fall ut livet. Hall oppfordrer dem derfor til å bruke det han kaller «profesjonell prevensjon» for å beskytte eiendelene.

Å leie i stedet for å eie og ha separate bankkontoer er to måter spillere kan minimere ansvaret de har overfor ektefellen. Men disse to metodene er ikke helt sikre, og i verste fall kan retten i en tvistesak bestemme at spillere likevel må ut med en økonomisk kompensasjon.

- Ikke bare har vi den mest lukrative skilsmissekulturen i verden i England og Wales, men vi har heller ikke noen garantier mot den, forklarer Hall.

Beskyttelsen av «fotballfruer» i den engelske retten har alarmert flere utenlandske spillere som har ankommet England fra europeiske klubber, ettersom de er vant til et system som beskytter eiendeler gjennom bindende ektepakter.

Januar er en av de mest hektiske månedene for Hall. Han svarer telefonen rutinemessig fra spillere på andre siden av havet, som ønsker å skrive ekteskapskontrakter for å beskytte seg før de signerer for en ny klubb.

En spiller tryglet nylig en dommer om å redusere barnebidraget sitt fra 95 000 pund i året til 65 pund i uka etter å ha havnet i økonomisk uføre. Den største feilen han hadde gjort var å ansette en tidligere «boot boy» som agent, og lot ham deretter styre alle eiendelene.

- Agenter må alltid være regulert, ellers kan spillere bli utnyttet, sier Hall.

En ledende spiller i engelsk fotball risikerer å havne i samme felle, etter å ha ansatt en agent som kun har erfaring med å lede et selskap som solgte reklame på ølbrikker.

Vil beskytte spillere

Louis Saha forsøker å beskytte spillere fra å stole på feil folk. I 2014 lanserte han Axis Stars, et sosialt nettverk som tillater fotballspillere å diskutere livsstil, forsikringer, økonomi, sponsorer og andre karriéremessige ting med likesinnede og eksperter på områdene.

- Jeg vil sørge for at spillere ikke blir lurt og taper penger, sier han.

Men, det er lite som tyder på at franskmannen vil være i stand til å redde hundrevis av nåværende og pensjonerte fotballspillere. Før 2010 var det flere fotballspillere som hadde tjent penger gjennom Employee Benefit Trust.

Klubber betalte store summer til dem, penger som deretter ble overført til spillerne som skattefrie lån for å fylle opp lønningene. Men en endring i loven, som kan tre i kraft allerede denne sommeren, vil føre til at personer som har mottatt, men ikke betalt tilbake lånene innen april 2019, vil bli tvunget til å betalte skatt på det resterende beløpet.

Dommen vil få konsekvenser for spillere som har tatt ut lån siden 1999. Det betyr at spillere som har lagt opp for lenge siden, i tillegg til nåværende profesjonelle spillere, kan ende opp med store regninger de ikke har råd til å betale tilbake, noe som vil resulterte i at flere går personlig konkurs.

- Dersom de har mottatt to millioner pund, for eksempel, må de betale 40-45 prosent skatt, sier skattekspert Andy Dodd.

- Dersom jeg var en fotballspiller som hadde mottatt et slikt lån og ikke betalt det tilbake, ville jeg vært veldig bekymret, sier han.

Det bør banksjefene deres også være.

OBS: DENNE RECAPEN ER FULL AV LITT SÅNN KULE, VANLIGE, NORSKE PARTYSPOILERE, AKKURAT SOM DERE.

LØRDAG 13:24

Sana ber. Hun har lukket seg inne på rommet sitt, og stengt omverdenen ute. Hun fokuserer, og hvisker bønneteksten lavt for seg selv.

Hun lar seg ikke affisere av den første meldingen som tikker inn. Ikke den neste heller. Men når det andre livet hennes – livet utenfra – plinger på for tredje gang, begynner hun for alvor å miste fokus. Hun sjekker meldingene. Det er Vilde som vil debriefe gårsdagen i gruppa. Det spekuleres i om Yousef og Noora hooket. Presserende saker, med andre ord.

Hun prøver å be ferdig, men bønneboblen blir summarisk punktert enda en gang, denne gangen av høy musikk fra rommet ved siden av. Hun går for å sjekke. Det er Yousef som står alene og danser som om ingen ser på.

Sana spionerer inntil Yousef oppdager henne og skvetter.

Før øyeblikket dem i mellom rekker å bli noe annet enn et øyeblikk, kommer Elias og snakker om Sanas fine venninner. Han lurer på hvorfor hun ikke har fortalt at hun er på russebuss. Vet moren det? Sana går i forsvarsposisjon og prøver å overbevise både ham og seg selv om at moren ikke bryr seg om det, Elias var jo tross alt på buss selv.

Hun får en påminner om at ulike regler gjelder for kjønnene. «Jeg er gutt. Jeg få’kke hat. Jeg bare slapper av.»

«Takk for rådet», sier Sana.

I mellomtiden, på internett…

Elleve minutter over tolv bryter bryter Vilde et av de helligste girl code-tabuer, da hun uten forvarsel melder Magnus inn i chatgruppa under påskudd at de ikke har noen hemmeligheter for hverandre.

Tolv minutter over tolv er han kastet ut igjen.

Det er flere miljøer enn Frogner-muslimene som holder kjønnene adskilt.

TIRSDAG 13:55

Noora og Sana sitter i skolegården og nyter en bedre «Rett i koppen»/brunostskive til hva enn måltidet mellom lunsj og middag kalles. Noora snakker om festen, og fisker etter info om Yousef. Sana begynner diskré å bygge opp forsvarsverkene sine. Hun sier hun ikke kjenner ham godt.

«Han var jo veldig sjarmerende, da», sier Noora.

«Hvis du synes umodenhet er sjarmerende, så», kommer det litt for kvikt tilbake.

Men i stedet for å gå i seg sjæl og tenke på hvorvidt hun faktisk er en sånn jente som synes umodenhet er sjarmerende, så sier Noora at hun egentlig synes han virket ganske moden, og Sana skjønner at hun må fram med skarpere skyts for å holde denne gribben borte fra byttet sitt.

«Tro meg, du vil ikke ha en muslimsk gutt.»

Hun kan nemlig fortelle at muslimske gutter bare blir sammen med norske jenter for å bruke dem, men når det skal bli seriøst velger de alltid en muslimsk jente, og nei, det er ikke generaliserende, for muslimer kan bare gifte seg med muslimer, det står i koranen, og før noen rekker å påpeke at Sana virker i overkant oppjaget over et nesten helt uskyldig spørsmål innser hun at det er på høy tid å spore samtalen vekk fra seg selv og heller få Noora på defensiven, for hvorfor snakker de i det hele tatt om Yousef, er ikke Noora sammen med William?

Og endelig blir Noora stille.

Hun trekker på det, og skal til å forklare hvorfor hun kom tilbake fra London, men noen har visst planer om å holde oss på pinebenken litt til, så treddisjenta Mari kommer bort og spør om det stemmer at de er på utkikk etter en russebuss. Og så dukker Vildus og Magne – jeg mener Vilde og Magnus – opp, og så er Noora off the hook for denne gang.

Bussen koster ubeskjedne 300 000, og Vilde lover entusiastisk at de er veldig interessert, og avtaler at de skal komme på befaring på fredag. Noora påpeker betimelig at siden de per nå kun er fem mennesker på bussen, så er det kanskje litt i overkant å kjøpe en buss til en tredjedels million. Men Vilde mener at det er nå eller aldri, for alle bussene holder på å bli solgt.

Magnus tilbyr seg å være en av de resterende 20 på bussen, uten at Noora blir særlig beroliget.

Men Vilde har løsningen: «Vet du hva, Noora, du må lese «The Secret». Hvis du lar universet gjøre det, så kommer alt til å manifestere seg i livet ditt.»

Noora sukker oppgitt, og ser seg rundt etter kameraene, for i blant er livet så sprøtt, og menneskene man omgås med så rare, at det virker som om man er med i en tv-serie.

ONSDAG 12:06

Det er tid for kjemiiii, og da sikter jeg ikke til skoletimen som straks begynner, men til fordypningsfaget i tafsing som Evak pugger til i vinduskarmen. Even lurer på når Isak er ferdig for dagen. De har vel en time hos legen som skal sy dem sammen ved munnen, eller noe.

Plutselig får Sana venneforespørsel på Facebook fra Yousef! Hun gjør alt hun kan for at ingen rundt henne skal høre at hjertet akkurat hoppet opp i drøvelen hennes.

Han sper på forespørselen sin med en tøysete gif som visstnok fikk ham til å tenke på russefeiringsopprøret hennes.

For de som ikke er flytende i facebook’sk undertekst kan jeg oversette: «Hei! Helt siden vi fikk en antydning til en felles internreferanse nå på lørdag, har jeg saumfart nettet etter en halvgod gif som kan rettferdiggjøre en venneforespørsel.»

Sana smiler. Og bekrefter forespørselen. Og følger så opp med det mest nærliggende: å gå rett inn og snoke på profilen hans. Hun dåner litt (så mye som et steinansikt kan dåne, i hvert fall) av bildene hans – spesielt et der han poserer liggende oppå noen søppeldunker – og forsvinner lenger og lenger inn i Yousef-drømmeboblen sin.

«Hvem er det der?» spør Isak ute fra den virkelige verden.

«Ingen», svarer Sana, noe som selvsagt er det aller siste man bør svare hvis man ikke vil påkalle ekstra oppmerksomhet rundt dagens snoke-prosjekt.

Isak drar kjensel på Mikael, en av de andre gutta i Yousefs gjeng, fra den tiden han selv snoket etter Even på internettet. Observante «Skam»-detektiver på nettet – som jeg håper av og til tilbringer litt tid utendørs i solen også, nå som det er vår og alt – har allerede identifisert ham som kompisen til Even fra filmprosjektet han laget da han gikk på Elvebakken.

Men Isak klarer ikke få noe mer ut av østersen i hijab, for Sana ble plutselig veldig opptatt av kjemiboken sin.

I mellomtiden, på internett 2

Eva og Chris lurer på hva i all verden som foregår på «Paradise Hotel» denne uken, de skjønner ingenting. Det er nemlig fordi det er «Skam»-uke på det ærverdige hotellet, og siden universet vårt heldigvis er konstruert slik at det ikke kan skape umulige paradokser som gjør at det imploderer i sin egen evighetsloop, eksisterer ikke «Skam» for innbyggerne i «Skam»-land. For en grusom skjebne. Det er litt som når robotene i «Westworld» ikke registrerer det når noen kaller dem roboter.

Verdt å få med seg er også youtube-kanalen til gjengen til Yousef, kalt «Hei Briskeby», der de legger ut tøysete klipp på uregelmessig basis, og som en ekstra bonus klarer å få i overkant flørtete meldinger fra en Vilde som tydeligvis ikke helt har vent seg til at hun har kjæreste.

FREDAG 15:32

Gjengen møtes for å inspisere bussen. De blir enige om at Sana skal stå for snakkingen, og at Vilde til nød kan supplere litt, noe Vilde husker i nøyaktig to sekunder. Businesskvinne par exellence som hun er, synes Vilde at alt ved bussen er helt sykt rått. Det er åpenbart kjøpers marked på bussfronten i år. Hele den norske meglerstanden kommer til å gni seg i hendene når hun skal ut og kjøpe bolig.

Sana, derimot, tar på gameface og sjekker snusfornuftig skitt på felgene og andre detaljer, og spør om proffe ting som om bussen er EU-godkjent og har noen økonomiske heftelser og sånt som gjør at det høres ut som man har peiling.

Mari forteller at de ikke har planer om å selge bussen til hvem som helst. Faktisk er det bare én annen buss som skal se på den, og som bestilt dukker den famøse Pepsi Max-gjengen opp, anført av Evas nemesis fra sesong 1, Ingrid T. Erkefiendesen.

Planen er i følge Mari å selge bussen til noen kule jenter, sånn at kulhetstradisjonen kan videreføres. For denne bussen var nemlig «One Oak» i ’16, og «Vogue» i 2015, for å si det sånn, og om navnene i seg selv sier deg fint lite, så forteller Maris tonefall deg alt du trenger å vite om hvor kul man må være for å kunne smykke seg med denne bussen, for å si det sånn sagt, for å si det på den måten, for å si det minst.

Pepsi Max-gjengen vil for all del ikke virke smiskete, men vil bare ha sagt – kun som en verdinøytral, ikke-førende observason – at de føler de på en måte er litt sånn som Mari & co. Litt sånn kule, vanlige, norske partyjenter.

Sana reiser umiddelbart bust. «Også har dere så sykt fett navn. Pepsi Max-gjengen.»

«Vi heter jo ikke det lenger», svarer de defensivt.

Olafiaklinikken: 1 – Pepsi Max-gjengen: 0.

Ingrids øyne smalner om mulig enda mer enn Sanas. Begge grupperingene skyter kniver ut av øynene mot hverandre. Du må ha en brødkniv for å skjære gjennom den spenningen her. Russebuss-catfight? Ja, takk.

Bussen har kapasitet på 25, forteller Mari. The Gjeng Formerly Known As Pepsi Max-Gjengen sier at de er 20.

Våre heltinner er 5.

1¬1.

Ingrid sier at de har budsjett på 310 000, men før jeg rekker å oppdatere måltavla dunker Sana inn kveldens siste scoring, selv om framtiden vil vise om det ikke kanskje egentlig var et selvmål: «Vi betaler 320.»

Og så er episoden ferdig, og la det for ettertiden protokollføres at det var her de første skuddene falt i det som senere generasjoner skamkademikere skulle komme til å kalle Den Pepsi Max-Skam’ske Russekrigen av 2017.

For vi må ikke glemme at gjengen vår er tenåringer også, og av og til har mer verdslige og tenåringsintrigete ting å ta seg til enn å være avatarer for vår alles kollektive hjertesmerte.

Noen ganger er trivialitetene nødt til å sive inn, selv i våre mest opphøyde stunder. Enten det er som en tekstmeldingsbonanza under en bønnestund, eller som priskrig over en russebuss der vi egentlig forventer de hjerteskjærende identitetskrisene og skjøre tusenmetersblikkene vi er blitt skjemmet bort med i det siste. Og dessuten er jeg sikker på at det er sabla mye moro, menneskelig innsikt og godt drama å få ut av en catfight over en russebuss. Livet kan tross alt ikke være eksistensiell sjelekval hele tiden.

For er det én ting ungdomstiden er, så er det jo total emosjonell og identitesmessig atomkrig, og ukontrollert eskalering av oppkonstruerte bagatellkonflikter, om hverandre, i skjønn og salig forening.

—

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

• Episode 8
• Episode 9
• Episode 10
• Episode 11
• Episode 12

Sesong 3:

• Episode 1
• Episode 2
• Episode 3
• Episode 4
• Episode 5
• Episode 6
• Episode 7
• Episode 8
• Episode 9
• Episode 10

Sesong 4:

• Episode 1

Tidligere denne uken publiserte den amerikanske tennisspilleren, Serena Williams (35), en snap hvor hun hintet til en graviditet.

Iført en gul badedrakt, viste nemlig Serena fram magen sin, og skrev «20 uker». Det fikk fansen til å spekulerer.

Nå tar Williams bladet fra munnen.

Senere den dagen, skal hennes representativ, ifølge People, ha bekreftet ryktene til nettsiden, og i løpet av høsten blir Serena og hennes forlovede, Alexis Ohanian (33), foreldre for første gang.

- Jeg er glad for at jeg kan bekrefte at Serena venter en baby denne høsten, avslørte han.

Dermed skal den profesjonelle tennis-stjerna ha vært gravid da hun vant den prestisjetunge turneringen, Autralian Open, i slutten av januar.

Ønsket seg barn

Hverken Ohanian eller Williams har barn fra før av, men sistnevnte har tidligere snakket åpent om at hun ønsker seg en familie i fremtiden.

- Jeg ønsker definitivt å få barn en dag. Det er noe jeg alltid har hatt et ønske om. Jo eldre jeg blir, jo mer føler jeg likevel at «Jeg er for ung»!, avslørte tennisstjerna i et tidligere intervju med Mirror.