bilindustrien

Økonomi og skatt

Handlingsregelen for pengebruk ligger fast. Økt bruk av oljepengene brukes i større grad til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Et utvalg skal utrede flerårige budsjetter. Den nye regjeringen vil redusere statens direkte eierskap og styrke privat eierskap.

Formuesskatten trappes ned, arveavgiften fjernes, innslagspunktet for toppskatten heves og minstefradraget økes. Ordningen med boligsparing for unge skal styrkes. Det samme skal fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner.

Kommuner og distriktspolitikk

Det skal gjennomføres en kommunereform med tanke på å slå sammen kommuner til større og mer robuste enheter. Makt skal flyttes til kommunene, både fra staten og ikke minst fra fylkeskommunene. Kommunene vil få bestemme mer over strandsoner, verneområder og nasjonalparker. Fylkeskommunen lever farlig og vil bli utredet.

Det står ingen ting om nivået på de statlige overføringene til kommunene, men det loves en gjennomgang av inntektssystemet der det skal sikres at kommunene får beholde en større del av de lokale skatteinntektene.

Helse og eldreomsorg

Skal etablere tverrfaglige diagnosesentre for kreft i alle helseregionene. Oppstart av diagnostisering skal starte innen 48 timer etter mistanke om kreft. De regionale helseforetakene skal legges ned når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan. Stoppet nedleggelser av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet.

Øke kjøpet av private helsetjenester for å redusere helsekøene.

Vil etablere et bedre lavterskeltilbud for psykiatri i kommunene. Det innføres nøytral moms i staten og helseforetakene. Lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg skal utredes med tanke på innføring i perioden. Skal innføre kvalitetsmål for pleie- og omsorgssektoren. Vil fjerne forbudet mot å føre ventelister for sykehjemsplass

Familiepolitikk

Fedrekvoten reduseres til 10 uker. Vil bevare kontantstøtten, og utvide ordningen til å inkludere toåringer. Øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon.

Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak etter kvalitet og pris.

Samferdsel

Samferdselsnettet skal opp på «nivå med sammenliknbare land», sier de. Først og fremst er det hovedveinettet i de folkerike områdene som skal rustes opp. Det betyr flere midtdelere, høyere fart — i første omgang 110 kilometer i timen på de tryggeste strekningene. Ambisjonen er at motorveiene blir så gode at de tåler 130 km/t.

Dette skal blant annet finansieres ved at oljefondet gis anledning til å investere mer i veier, jernbane og annen infrastruktur. Det skal også bygges opp et fond på 100 milliarder kroner der avkastningen skal øremerkes samferdselsprosjekter. Det skal etableres et eget utbyggingsselskap for veiprosjekter og større veiprosjekter skal finansieres med såkalt offentlig-privat samarbeid (OPS). Bompengefinansiering av nye veiprosjekter skal reduseres og bompenger kan også reduseres ved at nedbetalingstiden forlenges. Bruken av fotobokser som registrerer samtlige passeringer skal reduseres. Dette skal ikke innføres flere steder før ordningen er evaluert.

Stortinget skal fratas makt til å detaljstyre hvor utbyggingene skal komme. De skal heller vedta nasjonale planer, mål og rammer og så blir det opp til fagetatene å gjennomføre

NSB må finne seg i mer konkurranse om å drifte jernbanestrekningene, og de får ikke ønskene sine om full intercity-utbygging og ny oslotunnel oppfylt med en gang. Dette skal foreløpig bare planlegges. Regjeringen vil prioritere persontrafikken i og rundt de største byene. Frp?s taxisjåfører fikk også en hilsen hjem: «Drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag», står det i erklæringen.

Skole

Vil gjennomføre et lærerløft. Vil innføre femårig masterutdanning for grunnskolelærere. Vil satse mer på etter- og videreutdanning, som skal bli «en rett og plikt» for lærerne. Særlig skal lærernes kompetanse i matematikk heves.

Øke lærlingtilskuddet. La den enkelte skole fastsette regler for bruk av religiøse plagg. La kommunene bestemme om de vil ha skolefruktordning og leksehjelp. Åpner for privatisering.

Arbeidsliv og sosialpolitikk

Vil endre arbeidsmiljøloven når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak over tid. Vil utvide retten til midlertidige ansettelser. Vil videreføre dagens sykelønnsordning. Vil innføre nasjonale mål om økt bruk av gradert sykemelding og innføre veiledende normerte sykemeldingsperioder.

Kjøpe flere behandlingsplasser i private institusjoner for å styrke behandlingstilbudet for rusavhengige. Det skal komme en tiltakspakke for barn i fattige familier. Foreldrebetaling i barnehager og SFO skal differensieres mer.

Avkortingen av pensjon for gifte og samboende pensjonister reduseres til 10 prosent i løpet av perioden.

Asyl, innvandring og integrering

Amnesti for asylbarn som har bodd mer enn tre år i landet etter søknad, og der opprinnelseslandet har returavtale med Norge.

Det skal opprettes to typer asylmottak: Et integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune, og retursentre for personer med endelig avslag.

Vil begrense muligheten for omgjøringsbegjæringer og sørge for raskere retur av asylsøkere som ikke får opphold.

Stille strengere krav ved familiegjenforening: Heve underholdskravet og innføre en 24-årsgrense for familiegjenforening. Heve kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år. (Utrede en ordning med «kjærlighetsvisum»)

Forenkle reglene for arbeidsinnvandring av høykvalifiserte arbeidstakere. Styrke Schengens yttergrenser mot innvandring.

Koble gratis kjernetid i barnehage med krav om deltakelse i aktivitet eller norskopplæring. Gi språkopplæring til barn med svake norskferdigheter før skolestart. Sørge for raskere godkjenning av utdanning fra andre land. Prioritere kvoteflyktninger med største sjanse til vellykket integrering.

Politi, justis og beredskap

Grunnbemanningen i politiet økes. Åpne for generell bevæpning i politidistrikter der politiet selv vil det. Utrede etablering av hurtigdomstoler for avgrensede områder. Heve straffenivået der gjerningspersonen har begått flere straffbare forhold. Loven mot sexkjøp skal evalueres. Gå mot religiøse klesplagg og symboler i statlig makt- og myndighetsutøvelse. Fjerne foreldelsesfrist for drap og seksuelle overgrep mot barn. Kommunene kan innføre tiggeforbud.

Det skal etablerers en nasjonalt beredskaps- og sikkerhetsenhet ved Statsministerens kontor.

Landbruk

Landbruket står overfor store omveltninger. De direkte overføringene til landbruket skal ned, men dette vil delvis bli kompensert med skatteletter. Støtteordningene skal vris fra arealstøtte til produksjonsstøtte, og den norske bonden må vente seg å se mer importert mat i butikkhyllene.

Det vil bli lettere for hobbybønder å kjøpe seg et småbruk, for både konsesjonsloven, boplikten og delingsforbudet skal oppheves. Driveplikten skal vurderes.

Klima og miljø

Det skal ikke åpnes for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i kommende fireårsperiode, ei heller ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.

Den blå-blå regjeringen slår fast at klimapolitikken skal bygge på føre-var-prinsippet. Men det er forpliktende avtaler om internasjonale kutt og ny teknologi som skal sørge for utslippsreduksjonene — ikke ubehagelige restriksjoner på Ola og Karis livsførsel. Det loves skattefradrag for Enøk-tiltak i husholdningene og elbiler vil være fritatt for avgifter i hvert fall til 2017.

Erna og Siv sier at de vil legge til rette for at vi har et «lavutslippssamfunn» innen 2050. Den ambisiøse regnskogsatsingen skal videreføres med strengere kontroll med pengebruken i mottakerlandene.

Det skal sikres levedyktige bestander av ulv og andre rovdyr i henhold til rovdyrforliket.

(Dagbladet): Mange har vært spente på regjeringserklæringen fra Høyre og Frp.

Men da den ble lagt fram på Sundvolden hotell i kveld, var det nok mang en miljøforkjemper som satte kaffen i halsen.

Blant den nye regjeringens åtte hovedsatsingsområder var det ikke ett eneste ord om miljø og klima.

Det manglende fokuset på klima og miljø får nå de grønne partiene til å rase.

- Det er rart at når Frp og Høyre nevner åtte store utfordringer, så tar de ikke med den aller største av dem, nemlig klima, sier en skuffet Trine Skei Grande til Dagbladet.

I forrige uke var hun storfornøyd over å ha fått igjennom en fredning av Lofoten og Vesterålen. Denne uken må hun konstatere at Venstre må jobbe hardt i Stortinget.

- Det blir vår jobb å løfte fram klima i Stortinget, sier hun.

Skuffa er man også i SV.

- Åtte satsingsområder. Klima ikkje eit av dei. Miljø ikkje eit av dei. Naturvern ikkje eit av dei. Det blir vel blågrått, skriver miljøvernminister Bård Vegar Solhjell i en SMS til Dagbladet.

Her kan du lese hele regjeringserklæringen fra Høyre og Frp.

- Helt bak mål

Og der vil hun og Venstre i alle fall få med seg Miljøpartiet De Grønne.

- Fremtidige generasjoner vil få gåsehud. Jeg kan ikke huske sist det ble lagt frem en slik erklæring uten at miljø og klima ble nevnt med ett ord, sier stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, i en pressemelding.

Natur og Ungdom river seg nærmest i håret etter å ha lest om hvordan regjeringen Solberg vil jobbe for å øke fartsgrensene på norske veier til 130 km/t, og om hvordan de ønsker å bygge opp et eget veibyggerselskap for å få fart på sakene.

- At den nye regjeringen starter med en storsatsning på motorvei er helt bak mål. Hvis vi skal redusere klimagassutslippene fra transportsektoren må vi satse på utslippsfrie og kollektive transportløsninger, ikke nye motorveier. Jernbanen ligger med brukket rygg og trenger prioritering, skriver leder Silje Lundberg. 

- Frp og Høyre kjører oss 130 km/t rett i grøfta med denne regjeringsplattformen.

Trist for Venstre og KrF

Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne understreker at det må være en trist kveld for samarbeidspartnere av Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide.

- Etter en løfterik samarbeidserklæring som ga viktige havområder fire års pustepause fra oljeboring tråkker Erna og Siv klampen i bånn med en rekke virkemidler for å øke tempoet i norsk petroleumsvirksomhet, sier Hansson.

SV-leder Audun Lysbakken er i likhet med miljøvernminister Solhjell forbauset over det den nye regjeringen la fram i kveld.

- Det er utrolig at en ny regjering i 2013 kan peke ut åtte hovedprosjekter uten at klima og miljø får plass. Vår tids viktigste spørsmål er åpenbart uviktig for denne regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i en pressemelding.  

Lysbakken mener manglende satsing fra de blåblå fører til mer ansvar hos Venstre og KrF. 

- De borgerliges retorikk om mer offensiv klimapolitikk er fullstendig avkledd gjennom deres egen regjeringserklæring. Det hviler nå et stort ansvar på Venstre og KrF som har valgt å gi ansvaret for norsk klimapolitikk til Høyre og Frp, sier Lysbakken.

Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet frykter at den nye regjeringens store utbyggingsplaner vil komme til å koste Norge mye natur.

- Flere veier, økt kraftutbygging, flere oppdrettsanlegg og tillatelse til å bruke våre fjorder som avfallsplass for gruveindustrien, gjør at mange verdifulle naturområder står i fare for å bli borte for alltid. Dersom man i tillegg svekker muligheten til å overprøve lokale vedtak som strider mot nasjonale og internasjonale miljømål, er det en knipetangmanøver mot norsk natur, sier Lars Haltbrekken.

(Dagbladet): Påtroppende statsminister Erna Solberg ble av politiske motstandere beskyldt for å sitte stille i båten gjennom valgkampen.

Den påstått stillesittende Høyre-lederen har uansett vunnet et valg, lyktes i å sikre seg Venstre og KrF som flertalls-støttespillere i Stortinget, og kommer trolig i dag til å vise at hun har lyktes i å fremforhandle en regjeringsplattform med Siv Jensens Fremskrittspartiet.

- Man har forstått at valg ikke vinnes de siste fire ukene – hele perioden teller. Derfor vil de som sitter i posisjon nå, gå rett i opposisjon når den nye regjeringen tar over. Den tida da en ny regjering fik 100 dagers fredningstid er forbi, sier statsviter og politisk analytiker, Svein Tore Marthinsen.

Én ting er klart: Det er langt fra smult farvann som venter den blå regjeringsskuta i tida framover. Dagbladet har sett nærmere på en del av skjærene i sjøen som venter kaptein Solberg og førstereis-Jensen.

Stoltenberg kniper igjen

• Budsjettet: 14. oktober legger den rødgrønne regjeringen fram sitt siste statsbudsjett. Den påtroppende Solberg-regjeringen har da knappe fire uker på seg til å komme med såkalte tilleggsproposisjoner – altså omprioritere og sette sitt bumerke på budsjettet, blant annet gjennom å innfri valgløfter.

Til NRK i går sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at han kommer til å stramme inn på oljepengebruken, og smøre neste års statsbudsjett med under 3 prosent oljekroner.

Handlingsregelen tillater opptil 4 prosent av oljefondets kapital, som er den forventede avkastningen, men Stoltenberg frykter at det i år er for stor fart i økonomien, og tvinger oljepengebruken ned.

- Der det er lav arbeidsledighet og fare for økende rente, skal vi bruke mindre. Derfor vil dette budsjettet bruke klart mindre enn handlingsregelen, sa han til NRK i går.

I sin tale til Høyres landsmøtet i vår, sa Erna Solberg at arven etter Jens Stoltenberg er et mer oljeavhengig Norge. Nå er hun trolig avhengig av å øke bruken av oljepenger i statsbudsjettet i forhold til Stoltenberg, og på den måten stille seg laglig til for kritikk om uansvarlig pengebruk.

- Rødgrønne snubletråder

- De rødgrønne kommer garantert til å legge noen snubletråder inn i statsbudsjettet, slik at den nye regjering kommer litt dårligere ut, sier Svein Tore Marthinsen.

For budsjettlekkasjene hittil kan ligne snubletråder. Eksempelvis kommer de rødgrønne Solberg og Jensen i forkjøpet ved å bevilge skatteletter på tilsammen 2,2 milliarder kroner: 880 millioner i formueskatt og 1,3 milliarder i arveavgift. Hvordan skattelettene skal finansieres, er ennå ikke klart.

- Disse skattelettene blir en litt mindre god sak for de borgerlige, når det er Stoltenberg som innførte dem, sier Marthinsen.

Det rødgrønne legger opp til en realvekst i overføringene til kommunene på 6,2 milliarder kroner. 5,2 av disse er frie midler, men 2,8 milliarder må kommunen bruke til å dekke demografiske endringer, altså utgifter knyttet til økt folketall, flere eldre og innvandring, for å nevne noe. Påstander om «struping av kommueøkonomien» vil sitte løst dersom den nye regjeringen prioriterer annerledes. Det var forøvrig som kommunal- og regionalminister i Bondevik II-regjeringen at Erna Solberg fikk økenavnet «Jern-Erna».

Problemsaker på rekke

• SYRISKE FLYKTNINGER: 19. september – ti dager etter at den rødgrønne regjeringen tapte valget – ble det åpnet for å ta imot 1000 ekstra kvoteflyktninger fra Syria. Prislappen er på rundt 770 millioner kroner, og krever en ekstrabevilgning i statsbudsjettet.

Nyheten splitter de fire samarbeidspartiene Høyre, Frp, Venstre og KrF – med Frp som uttalt negative. Siv Jensen mener syrerne aller best kan hjelpes i sin nærområder, og Christian Tybring-Gjedde omtalte saken som en snubletråd fra den rødgrønne regjeringen. Venstre og KrF er positive.

• ASSADS GIFTVÅPEN: Lørdag brakte NRK nyheten om at Russland og USA, under FNs toppmøte i New York forrige uke, ba om at Norge bidrar til å hente ut kjemiske våpen fra Syria, og destruere dem i Norge. Under en pressekonferanse på Sundvolden hotell samme dag, der Høyre og Frp forhandler om regjeringsplattform, slo Erna Solberg fast at det var for tidlig å si noe om hvordan hun stiller seg til forespørselen.

Hun la til at regjerignspartnerne i utgangspunket ikke er negative til noe FN mener er viktig. Saken er uansett komplisert, det vil være vanskelig å avslå en FN-forespørsel. Hvordan, og ikke minst hvor på norsk jord dette i så fall skal gjøres, vil garantert skape offentlig debatt.

• «Uføre-bomba»: Nav-ordningen AAP – arbeidsavklaringspenger – ble innført i mars 2010, og erstattet en rekke tidligere ordninger. I mars 2014 går tidsbegrensningen på fire år ut for nær 64 000 Nav-klienter. Da Aftenposten rettet søkelyset mot problemstillingen en snau måned før valget, kalte Erna Solberg det for en “bombe”, og slo fast at hennes regjering kommer til å arve et stort problem de rødgrønne har oversett.

NHO har uttrykt sterk bekymring over at det står nesten 30 000 unge under 30 år i denne ordningen i dag. Det er et snaut halvår til disse Nav-klientene må finne seg en annen kø å stå i, men en sak den påtroppende regjeringen må ta tak i raskt.

• Krekar-saken: Det var Erna Solberg som i 2003 instruerte Utlendingsdirektoratet til å fatte utkastelsesvedtak for mulla Krekar, fordi han utgjorde en fare for rikets sikkerhet. Saken gikk full runde i rettsapparatet, og vedtaket ble opprettholdt i høyesterett. Han har imidlertid forblitt i landet, siden han risikerer dødsstraff i Irak. I 2011 ble han tiltalt for drapstrusler mot Solberg.

Frp har i en årrekke kritisert den sittende regjeringen for at Krekar har fått bli i landet. Da Siv Jensen sist uke fikk spørsmål om saken, var tonen en litt annen:

- Mye av frustrasjonen bunnet i at han ikke ble fengslet. Nå er han fengslet. Frp er opptatt av å ivareta sunne rettsstatsprinsipper. Vi sender ikke mennesker, uansett hva de har gjort, til en galge, sa Jensen.

- Krekar-saken er en sak der Frp får sine egne standpunkter midt i fleisen. Det er lettere å være tøff i opposisjon, enn å faktisk gjennomføre det når de kommer i posisjon. Her må Frp gjennom en voksenopplæring når de får regjeringsmakt. De får en ny rolle, og det blir interessant å se hvordan de fyller den rollen. Antageligvis tvinges de til å ta en mild tone internt, samtidig som de er avhengig av at noen på utsiden av regjeringen tar den tøffe tonen. Det blir å drive dobbelkommunikasjon, som Frp forsåvidt har lang historie på, sier Marthinsen.