bilindustrien

(Dagbladet): I en svært omfattende sak står en 35-årig basketballspiller og -trener tiltalt for voldtekt av til sammen 14 kvinner. Det er satt av over fire ukers forhandlinger i saken, som starter i Oslo tingrett i morgen.

- Dette er en meget alvorlig og spesiell sak, sier Trine Rjukan, som er bistandsadvokat for elleve av de fornærmede kvinnene, til Dagbladet.

Hun sier hennes klienter både gruer seg og er spente foran rettssaken, der svært mange vitner skal føres.

- Samtidig er de lettet over å bli trodd av politiet og påtalemyndigheten, sier hun.

Et år i varetekt

Den 35-årige tiltalte ble pågrepet i november i fjor og har sittet varetektsfengslet siden. Den gang omfattet siktelsen overgrep mot fem kvinner, men flere og flere fornærmede har meldt seg siden den gang – den siste for kort tid siden, etter at tiltalen mot mannen ble klar.

De anmeldte voldtektene skriver seg fra en periode over flere år, noen så langt tilbake som 2004. De fornærmedes alder på gjerningstidspunktet varierer mye, de yngste var ned i 16/17-årsalderen.

- Det er særdeles graverende at noen var så unge, sier bistandsadvokat Rjukan.

Flere av kvinnene kom i kontakt med mannen gjennom basketmiljøet, mens andre traff ham i andre sammenhenger – på byen eller via felles bekjente. Aktor Carl Graff Hartmann mener 35-åringen i tre tilfeller utnyttet sin stilling som trener til å gjennomføre overgrepene, og har tiltalt ham også for dette.

- Han har en svært spesiell atferd overfor kvinner, som går igjen. Det gjelder også generelt, ikke bare i forbindelse med det han er tiltalt for, sier Rjukan.

- Frivillig sex

- Min klient erkjenner ikke straffskyld på noen av tiltalepunktene. Han erkjenner å ha hatt sex med flere av de fornærmede, men sier det skjedde frivillig, sier 35-åringens forsvarer Johnny Veum til Dagbladet.

Veum sier klienten er preget av å ha sittet nærmere et år i varetekt.

- Derfor ser han fram til å forklare seg om saken i retten, og således få anledning til å gi sin versjon av hva som er skjedd, sier advokaten.

Veum mener det bør tale til den tiltalte spilleren og trenerens fordel at enkelte av de anmeldte voldtektene er åtte-ni år gamle.

Den første uka av rettssaken er satt av til de fornærmede kvinnenes forklaringer. For at de ikke skal påvirke hverandres vitnemål, får de ikke vite hva de andre har forklart.

KONSERT: Fleetwood Mac er ei sånn gruppe som er kommet og gått gjennom hele livet til mange av oss. Og – få har gjennomgått større forandringer, fra bluesband med Peter Green på gitar i 1968, via låter som «Albatross» og myk pop tidlig på 70-tallet til softrock, eller «voksenpop», som det også kalles, noen år seinere.

Enkelte låter har det vært, men bandet har vel strengt tatt bare gitt ut tre virkelig gode album, gjenfødelsen «Fleetwood Mac» (1975), monstersuksessen «Rumours» (1977) og mer komplekse «Tusk» (1979).

Salig blanding

Det var fra disse brorparten av låtene ble hentet i Oslo Spektrum i kveld – under en konsert som ble en salig blanding av musikalske fortreffeligheter, suverent gitarspill, noe langtekkelig historiefortelling i Stevie Nicks’ regi og et synlig bevis på at gamle sår gror.

Hvis prisen er god nok, kan man kanskje legge til.

Hånd i hånd
For – til første runde med ekstranumre kommer Stevie Nicks og Lidsey Buckingham inn hånd i hånd, etter at hun tidligere på kvelden har gitt ekskjæresten en lang klem.

Hun forlot ham på 70-tallet til fordel for trommis Mick Fleetwood, som sitter på opphøyet – og opplyst – plass midt på scenen og bivåner det hele som en konge.

Lindsey

Men – kongen av Fleetwood Mac er ikke Mick, til tross for at han får herje med en lang trommesolo på tampen (om noen har lov til det, så er det Mick Fleetwood).

Nei, det er Lindsey Buckingham som er motoren i bandet.

Han tar mye plass – og han får det. Hans virtuose og barske gitarspill er aleine verdt billettprisen, sjøl om den er stiv nok når gamle rockehelter skal sikre pensjonen.

Han er den som har energien, han har den beste stemmen og han nyter hvert øyeblikk.

Torsdagens konsert med amerikanske John Mayer samme sted var en gitarfest, men Buckingham går ham en høy gang.

Hippiejenta Stevie

Stevie Nicks er fortsatt hippiejenta, mens bassist John McVie holder seg kledelig i bakgrunnen. To korister, en keyboardist og  en ekstra gitarist kompletterer dagens utgave av bandet. Christine McVie har vært ute i mange år, men dukket faktisk opp i London i forrige måned.

Jeg tror faktisk ikke at mange tenkte så mye over at hun ikke var med i Oslo i kveld.

Den aller første singelen denne anmelder kjøpte var Fleetwood Macs «Oh Well» i 1969. Jeg var 12 år.

Den musikalske fasen fikk sitt da Notodden Blues Festival hadde besøk av The Mick Fleetwood Blues Band i 2008.

Samlivsdrama

Det tok noen år før dagens besetning kom sammen for å lage et av tidenes mestselgende album, «Rumours» – i 1977.

Albumet kom midt i et samlivsdrama internt, som også omfattet John og Christine McVie.

Men at bruddalbumet «Rumours» er solgt i over 45 millioner eksemplarer, og dermed er blant tidenes mestselgende, skyldes kvaliteten – og låter som «Dreams», «Gold Dust Woman», «Go Your Own Way» og «Don’t Stop».

De kunne like godt spilt hele albumet – men kunne forsåvidt droppet en jampreget og altfor lang «Gold Dust Woman».

«Without You»

En annen låt som ikke treffer helt, er eldgamle «Without You», som stammer fra den gangen Buckingham/Nicks var en
duo – før Mick Fleetwood ringte og ville ha dem med i Fleetwood Mac.

Låten er i år utgitt på ep-en «Extended Play». Grunnen til en viss motvilje mot låten, er kanskje det faktum at Nicks brukte veldig lang tid på å fortelle historien om den.

Vellyd

Men utover dette? En konsert full av vellyd, i et Spektrum som nå kan tilby overraskende bra lyd på en god kveld – og herlige låter som «Rhiannon», «Landslide», «Never Going Back Again» (her snakker vi bruddsang!) og «Gypsy».

Og – Lindseys intense «Big Love», solo, er sånne øyeblikk du håper å få på konsert.

Fleetwood Mac avslutter oppskriftsmessig med «Say Goodbye» – etter to timer og 40 minutter på scenen. Det er ikke nødvendigvis noe poeng å holde på lengst mulig, men dette blir aldri kjedelig.

Det er et godt tegn.

Like før midnatt søndag hadde TV-aksjonen samlet inn vel 209 millioner kroner. Dermed er fjorårets rekord på snaut 200 millioner slått.

Inntektene fra årets TV-aksjon på NRK går til Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres arbeid med demenssaken. Det innsamlede beløpet på nøyaktig 209 219 618 kroner ga et snitt så langt på 41,45 kroner per innbygger.

Innbyggerne i Utsira kommune i Rogaland er så langt de mest gavmilde i landet med et snitt på 262,42 kroner per innbygger, tett fulgt av Bokn i Rogaland (230,70 kroner) og Meråker i Nord-Trøndelag (162,64 kroner).

Regjeringen bidro med 35 millioner kroner til årets TV-aksjon.

— Ligger godt an

Hvor mye penger som blir samlet inn, vil ikke være klart før tellingen er avsluttet i 0.30-tiden natt til mandag. Det totale beløpet, som også inkluderer penger gitt i etterkant av innsamlingsaksjonen, vil ikke være klart før i desember.

Under fjorårets aksjon, da inntektene gikk til Amnesty International Norge, ble det samlet inn 198,7 millioner kroner.

— Det er litt tidlig å si hvor høyt vi når i år, men vi ligger godt an og har en god følelse, sa aksjonsleder Kari Bucher til NTB tidligere på kvelden.

Bedre livskvalitet

I løpet av dagen har 100 000 frivillige over hele landet gått fra dør til dør for å samle inn penger til aksjonen.

— Pengene skal fordeles på tre viktige hovedområder: forskning, informasjon og opplæring, samt frivillig arbeid for personer med demens og deres pårørende for å bedre livskvaliteten deres, sier Nasjonalforeningens generalsekretær Lisbet Rugtvedt til NRK.

(NTB)

(Dagbladet): – Jeg er utrolig skuffa, sier Tore Skjelstadaune fra Fellesforbundet, som organiserer Oslos restaurantarbeidere, servitører og hotellansatte.

Restaurantene er blant Norges mest eksklusive, og flere av dem blir ledet av Norges mest kjente kokker.

De siste månedene har Dagbladet avdekket hvordan ansatte ikke har fått overtidsbetalt, har jobbet ulovlig lange dager og blitt utsatt for flere brudd på arbeidsmiljøloven.

- Disse kokkene burde gått foran som et godt eksempel, men her har de sviktet totalt, sier Skjelstadaune.

Michelin-restaurant

20. juli skrev Dagbladet om restaurant Maaemo som fikk kritikk fra Arbeidstilsynet for å bryte arbeidsmiljøloven. Maaemo ble verdenskjent da den i 2012 fikk to stjerner i Michelin-guiden, som den eneste restauranten i Norge. I dag er kjøkkensjef Esben Holmboe Bang blitt en av Norges mest kjente kokker.

Restauranten fikk kritikk fra Arbeidstilsynet for flere lovbrudd. Timelistene viste at enkelte ansatte jobbet mer enn 60 timer i uka. Lønnsslippene viste at alle utenom én jobbet på fastlønn og at ingen fikk utbetalt overtidstillegg.

«Vi har hatt en positiv dialog med Arbeidstilsynet. De pålegg som ble gitt er oppfylt. Det gjenstår ett punkt hvor vi er i dialog med Arbeidstilsynet, og hvor vår intensjon er å presentere et resultat som oppfyller pålegget», skriver medeier og styreleder for Maaemo, Jon-Frede Engdahl, i en e-post til Dagbladet.

Verken Engdahl eller Bang ønsker å kommentere saken ytterligere til Dagbladet.

- Omfattende lovbrudd

Maaemo var ikke den eneste luksusrestauranten i Oslo som fikk smekk av Arbeidstilsynet. 28. august skrev Dagbladet at den eksklusive kjendisrestauranten Bølgen og Moi fikk pålegg av Arbeidstilsynet etter at de har avslørt ulovlig lange arbeidsdager på kjøkkenet. Bølgen og Moi Tjuvholmen er én av Oslos mest eksklusive restauranter og ligger på en av hovedstadens dyreste adresser.

Under et uanmeldt innsyn i juli avdekket Arbeidstilsynet det som de kaller for «mange og omfattende brudd på arbeidsmiljøloven».

Spesielt reagerte de på arbeidstida. I tilsynsrapporten skrev de at enkelte ansatte arbeidet langt mer enn hva som er tillatt etter arbeidsmiljøloven.

Bølgen og Moi ble startet av kjendiskokkene Toralf Kristian Bølgen og Trond Moi, og har i dag restauranter i blant annet Stavanger, Bergen og Kristiansand.

«Restauranten har rettet seg etter de pålegg som ble påtalt i sommer, innenfor fristen som Arbeidstilsynet ønsket», skriver administrerende direktør for Bølgen Moi, Harald Berger, i en e-post til Dagbladet.

Refs fra Arbeidstilsynet

Og enda flere luksusrestauranter har fått refs av Arbeidstilsynet. 23. august skrev Dagbladet at Jacob Aall får stryk av Arbeidstilsynet. Eliterestauranten fikk smekk av Arbeidstilsynet for ulovlig lange dager på kjøkkenet. De sier at de nå har oppfylt Arbeidstilsynets pålegg.

2. september skrev Dagbladet at en av Oslos mest eksklusive restauranter, Onda Restaurant, fikk refs av Arbeidstilsynet etter at de ansatte hadde jobbet 250 timer i måneden og hatt 15-timersdager.

Det er kjendiskokk Rune Mogens Pal som driver den eksklusive restauranten Onda på Aker Brygge. Da Pal åpnet restauranten i 2011, sammen med kjendiskokk Terje Ness, hadde de ambisjoner om at den skulle bli Norges beste og mest eksklusive restaurant.

«Vi har forholdt oss til og etterkommet de mildt sagt urimelige kravene fra Arbeidstilsynet om å begrense den enkeltes valg kraftig. Det har avstedkommet at sju av våre ansatte har tatt seg ekstrajobb hos en annen arbeidsgiver, til litt mindre lønn og langt mer stress i hverdagen logistikkmessig. Så resultatet er at alle taper, flott logikk», skriver Pal i en e-post til Dagbladet.

«Utover selve saken med Arbeidstilsynet synes jeg det er forsmedelig å bli framstilt som en useriøs kjeltring av din bransje til stadighet, meget stigmatiserende, men det er kanskje nødvendig på grunn av den heltedyrkelsen dere på den annen side legger på enkelte av våre kollegaer», skriver Pal videre.

Brøt loven

28. september skrev Dagbladet at Arbeidstilsynet konkludert med at Meatmarket Tjuvholmen brøt loven. Ei uke tidligere skrev Dagbladet om oppvaskeren Clive (30), som jobbet lange dager uten overtidsbetalt.

«Vi har hatt møte med Arbeidstilsynet og fulgt opp alle deres pålegg. Vi hadde en frist til den 25. men alt skal nå være i orden», skriver daglig leder for Meatmarket Grill & Tapas, Jan Robert Johnsen, i en e-post til Dagbladet.

Det er ikke bare stedene som Arbeidstilsynet skrev om, som har fått kritikk i Dagbladets spalter. 9. september skrev Dagbladet at de ansatte på kjøkkenet til Bagatelle krevde å få etterbetalt over 1000 timer i overtidsgodtgjørelse og manglende betaling. Bagatelle er en gourmetrestaurant på vestkanten i Oslo og var den første norske restauranten som ble tildelt to stjerner i Michelin-guiden.

«Bagatelle og de to renholdsarbeiderne har kommet til enighet. Utover dette kan vi ikke kommentere saken ytterligere», skriver daglig leder for Bagatelle, Robert Lie, i en e-post.

Plutselig kjenner du det, en liten nupp som sitter fast i huden på halsen eller under armen.

De små nuppene eller utvekstene som tilsynelatende tilfeldig dukker opp, heter «skin tags» på engelsk, og går ofte under samme navn her hjemme – i tillegg til «hudflik» og på fagspråket – «akrokordon».

- Skin tags er svært vanlig. En regner med at litt over halvparten av befolkningen vil få en skin tag i løpet av livet, forteller Kjetil Guldbakke, hudlege ved Oslo Hudlegesenter.   

Gravide og overvektige

Skin tags er overvekst av bindevev i huden og kan best beskrives som overflødig hud festet til en tynn «stilk». De er oftest hudfargede, men kan også være litt mørkere i fargen.

Vanligvis er de noen få millimeter små, men de kan bli flere centimeter store.

Skin tags dukker gjerne opp på bestemte steder på kroppen, og de vanligste områdene å få dem er halsen, armhulene, lysken, underarmen og på øyelokkene.

Og selv om de dukker opp uten forvarsel, er det ikke helt tilfeldig når det skjer.

Enkelte ting øker nemlig sjansen for at du får dem, blant annet er svangerskap og overvekt to kjente «triggere».

Ifølge NHS (National Health Service i Storbritannia) tror man at skin tags lettere dukker opp der hud gnir mot hud, noe som kan forklare hvorfor det er vanlig å få det som overvektig.

- Forekomsten er også økt hos dem med diabetes, og det spekuleres i om insulinresistens kan være en medvirkende årsak, sier hudlege Guldbakke.

Enkel metode fjerner skin tags  

Men dersom du har en hudflik som er mørk, stor eller som hele tida fester seg i ting og er til sjenanse, så er det fullt mulig å fjerne dem. På nettet finnes det en rekke nettsteder som forteller deg hvordan du kan fjerne skin tags selv.

Ifølge hudlege Kjetil Guldbakke er dette imidlertid en dårlig idé.

- Fjerning av skin tags er ikke noe man skal gjøre selv hjemme.

Forsøker du å fjerne en skin tag selv, risikerer du å skade huden og påføre deg selv arr, det er også en risiko for at du kan få sår og infeksjoner. En hudlege vil uten problemer kunne fjerne en skin tag trygt og raskt.

Det er flere metoder for å fjerne hudfliker, de vanligste metodene er å brenne eller fryse dem bort, men skin tags som er større, fjernes gjerne ved et lite kirurgisk inngrep.

Kan være kreft

En annen grunn til at du ikke skal fjerne skin tags selv, er at det hender at hudfliker ligner på skin tags, men er noe annet.

- Å fjerne en skin tag forutsetter at det først er gitt en sikker diagnose, altså at det ikke er noe annet, sier hudlege Kjetil Guldbakke.

Også allmennlege og ekspert i CNNs helseteam, Jennifer Shu, er opptatt av at det er viktig å vite at det faktisk er en skin tag før man fjerner den.

- Noen ganger kan de være noe annet, det kan faktisk være hudkreft, og derfor bør de sjekkes av hudlege før man begynner å fjerne dem.

Det fleste hudfliker er imidlertid helt ufarlige.

Ifølge en studie hvor 1335 pasienter fikk undersøkt sine skin tags, ble det ifølge hudlege Kjetil Guldbakke bare funnet fem tilfeller av hudkreft.

Les også:
Har du sjekket hodebunnen?
Skjul kvisene som en proff
Sliter du med store porer?
Ikke gjør denne barberingstabben

 - Hva var det her før, undret Robinson, på vei inn i Restaurant Vuong i Tordenskiolds gate.
Fredag måtte tenke seg litt om.

 - Santinos! Den populære pizza- og pastarestauranten.
Det demret for Robinson.

 - Jøss, ja. Snakk om «total makeover». Her er det virkelig ingenting lenger som minner om Italia.

 - Nei, og for så vidt er det ikke så mye som nå minner om Vietnam heller, kommenterte Fredag, og betraktet det glatte funkisinteriøret i det flunkende nye lokalet.

En meddelsom og hyggelig servitør kunne fortelle Robinson og Fredag at Vuong drives av den samme familien som står bak populære og folkelige Hai i Calmeyers gate, et spisested som har fått svært gode skussmål. Til sammenlikning framstår Vuong som svært «up scale». Interiøret er elegant, men litt kaldt, en vurdering som muligens er farget av at det var glissent med gjester denne kvelden.

Robinson og Fredag bestilte hver sin øl, og kastet seg begjærlig over menyen.
I motsetning til Hai, som serverer tradisjonelle vietnamesiske retter, satser Vuong på et fusionkonsept, der kokken også tillater seg å hente inspirasjon fra andre himmelstrøk enn det vietnamesiske.

Crispy duck, en variant av den berømte Peking-anda, serveres på Vuong både som forrett og hovedrett. Robinson og Fredag valgte å begynne måltidet med en kvart and på deling. Det «revne», sprøstekte andekjøttet så svært innbydende ut, slik det ble servert med syltynne hvetepannekaker, finstrimlete grønnsaker, hoisinsaus og chili ved siden av.
Robinson og Fredag rullet begjærlig hver sin pannekake, smakte, så på hverandre og rynket panna simultant.

 - Anda er jo kald, sa Fredag.

 - Og tørr, la Robinson til.

 - Er det noe en «crispy duck» ikke bør være, ja, så er det nettopp kald og tørr. Da hjelper det lite med den lekre presentasjonen.
Blant hovedrettene hadde Robinson valgt kylling med basilikumblader, en rett som skulle komme med sopp, squash, løk og asparges i en saus på kokos og chili.

Kjøkkenet må ha vært tomt for asparges denne kvelden, men kyllingen og de øvrige ingrediensene falt i smak. Det var en fin balanse mellom kokos og chili, med et sting av syrlighet som gjorde det hele til en frisk opplevelse.

Fredag hadde latt seg friste av Husets spesial, bestående av alt det et fiske- og skalldyrhjerte måtte begjære; hummer, breiflabb, kamskjell og scampi, servert med hvitløk, ingefær, sopp og grønnsaker i chilisaus. Også her var oppsatsen svært innbydende, med en halv hummer tronende på toppen av godtefatet. Og i motsetning til den skuffende forretten, dampet det varmt og forførerisk.

 - Hva synes du? undret Robinson.

Fredag trakk på det.

 - Ikke noe feil på råvarene, men det hele er noe pregløst. Hvitløk og ingefær burde gjort mer av seg, mente Fredag. —Her får den søte chilisausen dominere.

Av restaurantens tre desserter, gikk både Robinson og Fredag for servitørens anbefaling, husets mangopudding med dagens is. Også her var framtoningen lekker. Og smaken? Jo, mango, vaniljeis og ferske, eksotiske frukter fikk stå for en helt ok avslutning på måltidet.

 - Men hva er det som mangler her rent generelt? undret Robinson.

 - Kanskje rett og slett litt mer tid til å komme seg i gjenge?

 - Tja. Heller litt mer av Hai, foreslo Fredag.

 - Innpakningen kan være så fancy og fin som bare det, det er tross alt maten som avgjør.

robinson & [email protected]

(Dagbladet): Fredag ble det kjent at politiet har funnet ei fire år gammel jente i en romleir utenfor byen Farsala i Hellas. Paret hun bodde hos er siktet for bortføring. DNA-bevis fastslår at de ikke er hennes virkelige foreldre.

Greske myndigheter har bedt om internasjonal hjelp til å finne hennes identitet. Interpol er koblet inn.

Historien spredte seg raskt til medier i store deler av verden, og i går slapp nyhetsbyråer de første bildene av huset hun bodde i i romleiren, melder Daily Mail. Jenta går bare under navnet Maria.

Forsvant i 1991

Nå viser det seg at stedet hun ble funnet er samme sted som etterforskere lette etter britiske Ben Needham, skriver express.co.uk. Den vesle gutten var bare 21 måneder gammel da han forsvant fra familien på ferietur på den greske øya Kos i 1991. I dag vil han være 24 år gammel.

Ifølge Daily Mail er Bens mamma Kerry svært oppløftet over at fire år gamle Maria nå er funnet i romleiren i Hellas.

- Vi håper nå at etterforskningen av Bens forsvinning vil bli sett nærmere på igjen, sier mora.

Den vesle gutten fra Sheffield forsvant under en ferietur på Kos sammen med sin mor og sine besteforeldre Eddie og Christine Needham som renoverte et gårdshus i landsbyen Iraklise.

- Vi har alltid blitt fortalt opp gjennom årene at det er umulig for romfolk å gjemme et europeisk barn. Saken med den fire år gamle jenta beviser at det ikke er det. Nå ønsker jeg at britisk politi skal ta kontakt med gresk politi for å få dem til å spørre ut disse menneskene om Ben, sier Eddie Needham til ITV.

- Stort håp

Også Bens søster Leighanna Needham (20) sier at nyheten om fireåringen i romleiren er gode nyheter i familiens kamp for å finne svar.

- Det gir oss stort håp, sier hun til Sky News. Søsteren ønsker også at det undersøkes hvorvidt hennes savnede bror, som i dag vil være 24 år gammel, kan være i slekt med fire år gamle Maria.

Familien har også kommentert saken på gruppa Help Find Ben Needham på Facebook.

«Vi følger nøye med på utviklingen i Hellas. Det gjør også våre kontakter der. Dette er en betydningsfull sak i tilknytning til bortføringen av Ben. Tidlige spor ledet til det samme stedet hvor jenta ble funnet», heter det.

Greske myndigheter vet foreløpig svært lite om den vesle jenta som bare går under navnet Maria. Den lyse og blåøyde fireåringen snakker romfolkets språk, men langt fra flytende.

Danser på film

Britiske Daily Mail omtaler i kveld levende bilder vist på den greske tv-kanalen Alpha TV av det som hevdes å være nå fire år gamle Maria i romleiren da hun var et småbarn. Videoen viser ei vilter, dansende lita jente med smokk i munnen sammen med en ukjent kvinne i leiren.

Politiet skal ha fått filmen fra folk som er i slekt med paret som er siktet for å ha bortført henne. Nå tror politiet at de har hatt jenta hos seg nesten siden hun ble født, og at de har brukt henne til å tigge for dem.

- Hennes trekk kan tyde på at hun kommer fra Øst- eller Nord-Europa, sier politisjef i regionen, Panayiotis Tzavaras.

Tror ikke hun er norsk

Leder Anders Oksvold i Savnet-gruppa i oslopolitiet regner med at de kan bli kontaktet i jakten på Marias virkelige identitet

- Det ser jo ikke ut som om hun kommer fra Syd-Europa, så det er naturlig at land hvor folk har et mer nord-europeisk utseende vil bli kontaktet, sier Oksvold til Dagbladet.

Han tror i utgangspunktet ikke at jenta er norsk eller fra Skandinavia.

- Vi har ikke hatt noen slike saker i Skandinavia de siste fem åra, så vidt jeg kan huske- Og skulle det være en slik savnet-sak registret i Skandinavia, er jeg sikker på at vi vil plukke det opp, sier Anders Oksvold.

Svensk spor

Den fire år gamle jenta blir nå tatt hånd om av den veldedige organisasjonen «The Smile of the Child». Hun skal ha vært skitten og i dårlig forfatning da de overtok omsorgen for henne. Organisasjonen sier at de har søkt assistanse hos europeiske og globale interessegrupper for savnede eller misbrukte barn i håp om at hennes  virkelige identitet skal bli funnet.

Advokaten til paret som er siktet i saken sier at fireåringen ble forlatt av sin egen mor og at paret har tatt seg av henne.

Organisasjonen sier til Sky News i kveld at de sitter med åtte lovende spor etter å ha mottatt tusenvis av eposter og telefonsamtaler om den fire år gamle jenta. Ett av sporene skal lede mot Sverige.

Gresk politi har satt i gang en bredere etterforskning. De mener at så mange som ti andre barn funnet i leiren utenfor Farsala kan være ofre for en menneskehandelring.