bilindustrien

(Dagbladet): «Modern Family»-skuespillerinnen Ariel Winter har gjennomgått en brystreduksjon etter at hun over lengre tid har hatt store smerter og blitt trakassert på Internett.

17-åringen, som ble en del av suksesserien i en alder av 11, forteller i et intervju med magasinet Glamour, at hun ble seksualisert både i pressen og i sosiale medier på grunn av størrelsen på puppene.

- Det var stort sett alt jeg var kjent for, og det gjorde meg trist. Jeg følte meg virkelig ukomfortabel for som en kvinne i denne bransjen blir vi seksualisert og objektivisert med en gang. Hver eneste artikkel som handlet om meg på den røde løperen handlet om «Ariel Winters ville kløft» eller «Ariel Winter viser fram store pupper». Det er alt folk kjente meg for. De tenkte ikke at «hun gjør en bra jobb på ‘Modern Family’», sier hun.

Smertefullt

Winter har også slitt med fysiske smerter i tillegg til den psykiske påkjennelsen. Lange timer på settet til serien gjorde at hun sto oppreist store deler av dagen. Det tok på.

- Det var så smertefullt. Jeg hadde store problemer med ryggen, og til slutt taklet jeg ikke smertene lenger. Jeg klarte ikke stå oppreist over lengre perioder, sier hun.

Etter operasjonen forteller Winter at hun «føler seg som et nytt menneske», og at selvtilliten som før var nærmest ikkeeksisterende er tilbake.

Hun sier også at det ikke bare var de helsemessige årsakene, fysiske såvel som fysiske, som var grunnen til at hun fikk gjennomført operasjonen. Hun tenkte også på karrieren sin.

- Det ble et tema at jeg ikke lenger kunne spille i yngre roller. Jeg kunne ikke lenger være 12, 13 eller 14. De hadde villet sende meg ut som en 18- eller 19-åring, men problemet er at jeg er ikke så gammel ennå. Da hadde heller valgt noen som faktisk var 18 eller 19, sier Winter.

Prisdryss

Den 16. juli i år ble Emmy-nominasjonene offentliggjort, og i år som tidligere er «Modern Family» godt representert.

I tillegg til å være nominert til prisen for beste komiserie, er den noe utradisjonelle situasjonskomedien blant annet på listene for beste mannlige birolle (Ty Burrell) og beste kvinnelige birolle (Julie Bowen) i tillegg til tre andre priser.

I fjor vant serien tre priser, og årene i forveien hadde både to, tre og fire priser kommet deres vei. Et prisdryss som skapte reaksjoner på sosiale medier.

- Jeg begynner å hate «Modern Family». De er i ferd med å bli Yankees fra tidlig 2000-tallet. Slutt å gi dem alle prisene, skrev en Twitter-bruker

- Jeg er lei av at «Modern Family» vinner hele tida, skrev en annen.

I en lang rekke meldinger er det flere som gir uttrykk for at det begynner å bli «lite kreativt» å skulle gi så mange priser til komiserien, og at det er på tide å vurdere andre kandidater.

(Dagbladet): At nordmenns interesse for engelsk fotball er skyhøy, det er ikke noe nytt. Men i mengden av supportere er det noen som alltid skiller seg ut.

Dette er historien om Scarborough-supporteren Are Guttelvik. Supporterunionen i Norge kåret ham til årets supporter forrige sesong.

Denne uka har det kommet flere overskrifter på engelske nettsteder som ITV presentert historien om en nordmann som gir Scarborough håp om en ny stadion ved å investere flere hundre tusen.

- Det er ikke riktig. Pengene jeg har investert er øremerket den sportslige satsingen, sier Guttelvik til Dagbladet.

Konkurs

Laget som spiller på nivå åtte i England gikk konkurs i 2007. Stadionet tok kommunen over og den nyoppstartede klubben ble tvunget til å spille sin hjemmekamper i nabobyen Bridlington tre mil unna. Der spiller de fortsatt sine hjemmekamper.

Nå skal de endelig få sitt eget hjem igjen. Ved årsskiftet 2016/2017 er den nye arenaen klar.

- Jeg vet ikke hvordan det har blitt til at jeg har investert i den nye banen, forteller Guttelvik.

Forvirringen kan skyldes at han har investert en gode dose penger i klubben ved flere anledninger.

- I fjor ga jeg 20 000 pund. De pengene var øremerket spillerlønninger. Vi trengte noen ekstra spillere for å rykke opp. Da havnet et par spillere og noen i støtteapparatet på lønningslista mi.

Kvart million

Læreren fra Lørenskog ga over 200 000 i håp om et opprykk. Scarborough endte to poeng bak opprykk. Før denne sesongen har han spyttet inn halvparten.

- I tillegg har jeg utfordra lokale fans og næringslivet til å bidra.

Men hva får en lærer fra Lørenskog til å bli forelska i en klubb langt ned i divisjonssystemet i England og i tillegg investere 400 000 kroner?

- Jeg skjønner at det er spesielt. Jeg reiste over første gangen i 1989. Jeg følte jeg kom hjem, forteller Guttelvik.
 

Fascinert

Han hadde tidligere vært i området Yorkshire. Et sted som fascinerte Lørenskog-mannen. I 1987 registrerte han at Scarborough ble den første klubben som rykket direkte opp til ligasystemet. Da var det hele i gang – og to år senere så han sin første kamp. Klubbens manager: Neil Warnock.

20 år etter gikk det galt og klubben gikk konkurs. Mange med Scarborough i hjertet gikk sammen og startet opp en ny klubb. Guttelvik inkludert.

- Vi prøvd å reise som fugl føniks siden. Det har vært en suksess med to opprykk. Denne sesongen går de for et nytt.

Han er en av få som er utnevnt til æresmedlem i klubben og han prater jevnlig med klubbens formann og manager.

- Klubben har økt sitt eget budsjett. Nå er det mye vilje i klubben, men det har vært et slit med å få med det lokale næringslivet. Gamleklubben har hatt et dårlig rykte.

To ganger har han altså investert store beløp i klubben. Det er likevel langt fra første gang han bistår klubben med sårt tiltrengte kroner. Tidligere har han sponset spiller og supporterbussen til bortekamper.

- Det blir bare verre og verre, smiler Guttelvik.

Galskap

«Bli med på galskapen» har TV 2 promotert sine sendinger for engelsk ball med. Galskap vil nok mange kalle Guttelsvik lidenskap og.

- Jeg tok meg fri fra jobben et år og flyttet over. Da fulgte jeg laget i samtlige kamper, både borte og hjemme.

For denne sesongen er allerede en 5-6 turer bestilt.

- Den dagen jeg pensjonerer meg, har jeg skumle planer om å flytte over. Det er 99,9 prosent sikkert.

ÅLESUND (Dagbladet): Marcus Pedersen var i mange år en av Norges mest lovende spisser. Etter storspill i Strømsgodset som tenåring ble han kjøpt av nederlandske Vitesse som 20-åring.

Siden det har den hardtarbeidende målsniken prøvd seg i både danske OB og engelske Barnsley. I tillegg storspilte han for Norge da de tok bronse i U21-EM i Israel.

Men der majoriteten av de øvrige fra bronselaget har etablert seg på A-landslaget, har ikke fortsettelsen vært like rosenrød for 25-åringen fra Hamar.

Etter oppholdet i Barnsley, vendte Pedersen snuta hjem til Norge i fjor sommer. I stedet for å takke ja til tilbudet fra Molde og bli både serie- og cupmester med romsdalingene, valgte spydpissen Brann og Bergen.

Det var ikke hans beste valg i karrieren.

Angrer ikke

Han ble lovet en millionbonus om Brann holdt plassen, men rødtrøyene rykket ned. Derfor har den tidligere Nederland- og England-proffen i år levd en lite glamorøs tilværelse i OBOS-ligaen.

- Jeg angrer ikke på at jeg valgte Brann. Der og da føltes det riktig. Jeg må stå for de valgene jeg tar, sier Pedersen til Dagbladet.

Han legger imidlertid ikke skjul på at OBOS-ligaen på ingen måte er en liga hvor han føler seg hjemme.

- Nei, jeg passer ikke inn i OBOS-ligaen. Det er ikke der jeg skal spille. Det var viktig for meg at det oppholdet ble kortest mulig. For å redde karrieren min måtte jeg videre. Det er godt å komme seg vekk fra OBOS-ligaen, sier den tidligere Brann-spissen.

Han har ikke noe negativt å si om Brann og Bergen, men er glad for at han er tilbake i Strømsgodset og Drammen.

- Det er Godset som er klubben min. Det er godt å ikle seg den blå drakta igjen. Jeg er glad for å være tilbake, sier han.

Uvant med tempoet i Tippeligaen

Pedersen gjorde comeback i Godset-trøya mot Aalesund i går. Det ble ikke et drømmecomeback i 1-2-tapet.

Hamar-gutten markerte seg vært lite, ble pakket inn av AaFK-forsvaret og stod kun igjen med et gult kort etter Tippeliga-comebacket.

- Det var veldig tungt. Jeg merker at forskjellen på Tippeligaen og OBOS-ligaen er stor. Tempoet her er mye større enn det jeg har vært vant med de siste månedene. Det er uvant for meg, så det tar nok litt tid å komme tilbake i toppslag, innrømmer Pedersen.

Men det skal han med tiden. 25-åringen har nemlig fortsatt store ambisjoner på fotballbanen.

- Nå som jeg er tilbake i Tippeligaen igjen, er det mulig å få fart på karrieren igjen. Det må jeg jobbe knallhardt med fremover. Jeg har store ambisjoner og har et mål om å komme på landslaget igjen, avslører Godsets nye spiss.

ARENDAL (Dagbladet): – Jeg tror ikke regjeringssamarbeidet ryker selv hvis vi får et samlet valgresultat på under 10 prosent, sier Atle Simonsen, leder for Fremskrittspartiets Ungdom.

- Men jeg tror på ingen måte at vi får under 10 prosent. Jeg tror vi kommer til å gjøre et godt valg, sier han.

Ny situasjon

- Min generasjon i Frp har bare opplevd framgang for partiet, så for oss er det en ny situasjon.
- Men jeg får ikke akkurat mindre lyst til å drive valgkamp av dårlige målinger. Da går det en faen i meg, sier Atle Simonsen til Dagbladet under en frokost i Pollen under Arendalsuka.

Bryte ut?

Han opplever ikke at det er stemning i partiorganisasjonen for å trekke seg ut av Solberg-regjeringen.

- Jeg ser ikke for meg hva vi skulle tjene på å bryte nå.

- Mitt inntrykk er at de aller fleste medlemmene våre er fornøyde med hva regjeringen leverer, for eksempel når det gjelder bilavgifter, veibygging og kriminalitetsbekjempelse, sier FpU-lederen.

Bompengene

FpU-lederen tror bompengesaken er hovedgrunnen til at velgere nå svikter Frp.

- Mange er skuffet over at vi ikke har fjernet bompengene, men vi har vedtatt en bompengereform som kan redusere satsene med 20-30 prosent.
- De er nok skuffet, men er klar over at det er de andre partiene som har satt ned foten. Tipper at de fleste av dem har satt seg på gjerdet og dermed havner i vet-ikke-gruppa.

Forventer mye

- Mellom 10 og 20 prosent av de som stemte på oss under stortingsvalget i 2013 mener at vi ikke har levd opp til forventningene de hadde til oss. Det betyr ikke at vi har gjort feil ting, men at vi bør innfri mer. Vår utfordring er nå å dokumentere alt vi har fått til i regjering, sier Atle Simonsen.

- Det er nok mange velgere som har gått fra oss fordi de har forventet flere gjennomslag for Frp-politikk i regjering.

- Våre velgere forventer mye. Jeg tror de vil komme tilbake dersom man fører mer Frp-politikk, jeg tror ikke de ønsker andre partiers politikk, sier FpU-lederen.

Hagens evne

Atle Simonsen er født og oppvokst i Sola. Han meldte seg inn i partiet som 13-åring.

- Jeg synes det sier litt om Carl I. Hagen og de øvrige Frp-toppenes evne til å formidle politiske tanker, når en ung tenåring som meg forsto hva de snakket om på TV, sier Atle Simonsen i dag.

Stor tillit

26-åringen har utdanning i økonomi, men de siste årene har det meste av tida gått med til politikk. Rogalendingen har allerede lang fartstid i Fremskrittspartiets sentralstyre og nyter stor tillit i partiet.

- Jeg drømmer om et samfunn der staten ikke stikker av med mer enn halvparten av lønna di.

- Rike folk merker ikke avgiftene. Det er de familiene som såvidt får økonimien til å gå rundt som rammes. Derfor forstår jeg ikke hvorfor ikke Arbeiderpartiet er opptatt av å gjøre noe med avgiftstrykket, sier Atle Simonsen.

Byråkrati-kutt

Avgiftsfjerning og skattelette vil FpU finansiere med kraftige kutt i byråkratiet.

- Frp i regjering har fått gjort noe med effektivisering av statsbyråkratiet, men vi ønsker oss langt tøffere tiltak, sier Simonsen.

FpU-sjefen ønsker seg større offensivitet av partileder Siv Jensen når hun legger fram budsjettet for 2016.

- 600.000 nordmenn, mange av dem unge, står til enhver tid utenfor arbeidslivet. Vi mener regjeringen kan gjøre mye mer for å bidra til flere arbeidsplasser og lavere fravær. Her er vår 10-punktsliste for hva Siv bør prioritere for å få flere i jobb, sier Atle Simonsen.

1. Senk skatten for næringslivet

Det er det private næringslivet som skaper de fleste arbeidsplassene og står for verdiskapningen i Norge. Dersom vi senker selskapsskatten vil næringslivet ha råd til å investere i flere ansatte.

2. Mer fleksibel arbeidslovgivning

I dag har vi et strengt regelverk som gjør det vanskelig for arbeidsgiver å angre hvis de har ansatt en som ikke duger til jobben. Dette gjør at arbeidsgivere sjelden tør å ta sjanser ved å ansette noen som er unge, uerfarne eller som har vært utenfor arbeidslivet over en lengre tid. I et mer fleksibelt arbeidsliv kan arbeidsgivere i større grad gi en sjanse til de som trenger det.

3. Lærlingkrav i offentlige sektor

Staten og kommunene er de største arbeidsgiverne i landet. Dermed bør de også ta sin del av ansvaret ved å gi lærlinger jobb. Alle offentlige institusjoner bør pålegges å ta inn lærlinger for å gi dem et innpass i arbeidslivet.

4. Lavere skatt for den enkelte arbeider

Hvis vi skal motivere flere mennesker ut i arbeidslivet må ikke gulroten være skatt på arbeid. De færreste jobber fordi de har lyst til å betale skatt, men fordi de ønsker å beholde sine egne penger. Dersom man senker skattene får folk flest mer penger til å bruke der de selv vil. Dette skaper igjen nye arbeidsplasser der pengene blir brukt.

5. Senk terskelen for nyetableringer

Frita nye bedrifter for arbeidsgiveravgift de 24 første månedene. Store papirmøller og endeløst byråkrati hever terskelen for nyetableringer. Dette hindrer at nye arbeidsplasser blir skapt i Norge. Myndighetene bør komme seg ut av veien og la entrepenørene få frihet til å skape verdier og arbeidsplasser.

6. Bygg landet

Norge har et enormt etterslep på infrastruktur. Vi trenger et samferdselsløft både ved å vedlikehold av eksisterende strekninger og utbygging av nye. Vei og jernbane er noe av det mest lønnsomme vi som nasjon kan investere i. Slik får vi enorme samfunnsøkonomiske gevinster og titusenvis av arbeidsplasser.

7. La folk jobbe på søndager

Skoleelever og studenter har liten mulighet til å jobbe i ukedagene. Derfor er det meningsløst at ungdom skal bli forhindret fra å kunne jobbe i butikk på søndager. I et fleksibelt arbeidsliv er nettopp søndagsåpne butikker en gylden mulighet for å kunne tjene litt ekstra penger i helgen.

8. Ta i bruk gradert sykemelding

Mennesker med nedsatt arbeidsevne som et resultat av sykdom eller skade bør ikke falle utenfor arbeidslivet. Vi vil oppfordre arbeidsplasser til å tilpasse arbeidet og arbeidstiden i henhold til situasjonen til arbeidstaker. Om man sliter med å jobbe hele arbeidsdager kan man f.eks.  jobbe halve dager. Da mottar man 50 prosent sykelønn og 50 prosent lønn fra arbeidsgiver.

9. Fjern lærlingskatten

Det er ingen grunn til at staten skal gi lærlingtilskudd med den ene hånden og ta lærlingskatt med den andre. Fjerner vi arbeidsgiveravgift på lærlinger kan bedrifter ta seg råd til å ta inn flere lærlinger.

10. Utvide ordningen med arbeidsavklaringspenger

Unge bør få bedre oppfølgning i det de havner utenfor arbeidslivet fremfor å bli ført over på uføretrygd. Uføretrygd er som å gi opp folk, mens personer som mottar arbeidsavklaringspenger fremdeles får nøye oppfølgning. Derfor kan det være hensiktsmessig at flere unge går lengre på arbeidsavklaringspenger før de eventuelt blir overført til uføretrygd.

(Dagbladet): – Det er en helt uholdbar løsning å påtvinge Langøya lagring av avfallet. Dette er en ansvarsfraskrivelse av regjeringen, sier Nils Bøhmer, Bellonas fagrådgiver i atomspørsmål, til Dagbladet.

Bøhmer reagerer sterkt på VGs opplysninger om at regjeringen ønsker å lagre radioaktivt avfall på Langøya i Oslofjorden. En utredning er satt ut på anbud, selv om de fagansvarlige ved Norsk Avfallshåndtering (Noah) to ganger har kommet til at det ikke lar seg gjøre.

Frykter lekkasje

Langøya, som ligger midt i et populært utfartsområde mellom Holmestrand og Hurum, har siden 1993 vært brukt til lagring og omdanning av farlig avfall i regi av Noah. Selskapet akter å avslutte driften om noen år, og planen er å omgjøre øya til friområde.

- Det kan bli vanskelig å få til dersom man sitter på en radioaktiv kilde. Hvis avfallet lekker ut i grunnvannet, er øya ødelagt for all evighet, sier han.

Avfallet det er snakk om, er ca. 1200 tonn slam fra Søve gruver i Nome i Telemark, som etter krigen ble brukt til utvinning av metall til bruk i USAs atomvåpeneksperimenter. Det har lenge vært et ønske om å få avfallet bort fra lokalmiljøet, men Noah sier altså at de ikke er i stand til å håndtere stoffene.

Stoffene Noah håndterer på Langøya i dag, lar seg kjemisk omdanne og ufarliggjøres. Det er ikke mulig med avfallet fra Telemark, som består av radioaktive isotoper med tusenvis av års halveringstid.

- Handler om penger

Bøhmer mener regjeringen ønsker å plassere avfallet på Langøya som en kostnadsbesparelse. Det er satt et tak på 20 millioner kroner for prosjektet.

- Avfallsanlegget i Gulen (i Sogn og Fjordane, som i dag mottar radioaktivt avfall fra Nordsjøen) er langt bedre egnet, men trenger en oppgradering som koster mye mer enn 20 millioner, og var derfor ikke med i den forrige anbudsrunden, fordi inntektsgrunnlaget var for lite, sier atomeksperten.

Han mener hensynet til sikker lagring trumfer kostnadene.

- Regjeringen må betale det det koster for å gjøre dette ordentlig, konkluderer Nils Bøhmer.

- Sak for kontrollkomiteen

Bøhmers sjef i Bellona, Frederic Hauge, mener saken «likner myndighetsmisbruk på sitt aller verste».

- Hvordan i all verden kan Solberg-regjeringen tvinge en bedrift til å gjennomføre en komplisert aktivitet som de ikke har søkt om, ikke har kompetanse til og ikke ønsker? Her må Justisdepartementets lovavdeling på banen og forklare om dette er lovlig. Dette er en sak for regjeringsadvokaten og kontroll- og konstitusjonskomiteen, tordner Hauge overfor Dagbladet.

Venstre-nestleder Ola Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité, er heller ikke nådig overfor regjeringens handlemåte i saken.

- Dette kan de ikke gjøre. De kan ikke overkjøre fagmiljøet når det fins alternativer både i Norge og utlandet, sier Elvestuen til Dagbladet.

Håper på løsning

Han etterlyser det han kaller en grundig prosess med utredning før avfallets endelige skjebne skal avgjøres.

- Hva vil dere i Venstre gjøre overfor regjeringen?

- Det er ingen grunn til at dette skal føre til noen konflikt. Jeg håper vi kan diskutere oss fram til en løsning som er faglig god, avslutter Ola Elvestuen.

(Dagbladet): Torsdag skrev Aura Avis om Fartun Abdi fra Sunndalsøra som opplevde at naboen sjikanerte henne, hennes barn og hennes naboer i månedsvis. Abdi kom til Norge for 13 år siden, og har bodd i Sunndalsøra siden 2009. I dag jobber hun som helsefagsarbeider. 

Dagbladet plukket opp saken. Den har skapt stor debatt og er delt mer enn 1 000 ganger på Facebook.

Dagbladet har vært i kontakt med både Fartun og hennes naboer fredag ettermiddag. Naboen sier nå at de har skværet opp med Fartun og at de snakket sammen i et kvarters tid i går.

- Han kom i går kveld og sa unnskyld. Jeg sa at det var okey. Alle kan gjøre feil, og jeg vil bare være i fred. Nå kan vi leve videre her, og vi vil ikke flytte fra nabolaget og Sunndal som vi er så glad i, sier Fartun til Dagbladet.

- Uakseptabelt

Ordføreren i Sunndal kommune mener at det som har skjedd er helt uakseptabelt. Han ønsker å komme i kontakt med Fartun. Han mener det er greit at folk forsoner seg, men at man ikke kan tolerere slik oppførsel i utgangspunktet.

– Jeg vil gjerne møte henne, og høre hennes historie. Foreløpig har jeg bare lest om det, og det hadde vært fint å ta en prat med henne. Det er jo helt uakseptabelt at noen blir utsatt for slik oppførsel og slike holdninger, sier ordfører, Ståle Refstie til Dagbladet.

300 flyktninger

Sunndal kommune har tatt imot flyktninger siden 1986, og har i løpet av disse åra blitt hjem for mer enn 800 flyktninger. I dag bor 300 av dem fortsatt i Sunndal.

– Det er tungt når noe som dette skjer. Spesielt her, hvor vi har tatt imot flyktninger i så mange år, sier Retstie.

Siden mai har Fartun oppdaget at naboen hennes har tatt post fra postkassa hennes, og til de andre kvinnene med somalisk og eritreisk bakgrunn i nabolaget. I forrige uke la naboen ut et bilde på Facebook av det naboen mente var en feilparkering på fellesparkeringa til nabolaget. Denne bildeteksten fulgte innlegget:

«Nye biler hver forbanna dag!!!!!!! dør til dør aksjon blir i kveld». Videre kommenterte naboen under innlegget at «Storrøra (sotrøra) har blitt til en ghetto uten like. Å jeg er drit lei frekke utakknemlige folk som lever av skattepengene mine».

«Drittnegere»

Fartun forteller at hun og ei venninne parkerte på fredag, og da ropte naboen ut av vinduet at de måtte fjerne bilene og kalte dem for «drittnegere».

– Mitt inntrykk har vært at folk i Sunndal er positive til flyktningene som kommer hit, og blir en del av bygda. Men dette bør vi ta som et varselsignal. Flyktninger er den naturlig del av bybildet vårt, men når slike holdninger kommer for en dag, viser det at vi absolutt har noe å jobbe med, sier Refstie.

Politiet i Sunndal har vært i kontakt med naboen til Fartun etter at hun fortalte dem om saken.

– Vi ga da denne mannen en anmodning om at han måtte avstå fra å komme sånne ytringer, sier Hallvard Vermøy, lensmann i Sunndal. Hvis det blir noe mer av dette, så har vi bedt henne om å ta kontakt med oss på nytt. Dersom naboen fortsetter, blir det en straffesak hvor vi setter i gang med etterforskning, sier Hallvard Vermøy.

(Dagbladet): Regjeringen forbereder en anbudsprosess for å lagre radioaktivt avfall i Oslofjorden, på ei øy tilhørende selskapet Noah (Norsk Avfallshåndtering) utenfor Holmestrand. 

Dette på tross av at Norsk Avfallshåndtering (Noah) selv ikke ønsker å ta i mot avfallet.

På en epost til Dagbladet skriver Næringsminister Monica Mæland (H) at at Statens Strålevern mener at Langøya har en konsensjon for å ta i mot avfallet.

Hun understreker likevel at det ikke er aktuelt å overprøve Noah for å få lagret avfallet. 

- Vi kommer selvsagt aldri til å overprøve eller instruere et privat selskap. Så er det likevel slik at staten må ta ansvar for dette avfallet og finne gode løsninger på hvordan det kan lagres. Vi har derfor bedt om en vurdering av avfallet, og det jobber vi med, skriver ministeren i eposten. 

Sten Arthur Sælør, styreleder i Noah, mener at statsråden har gjort en klok beslutning.

- Slik jeg hører hennes sitat, vil statsråden finne en annen løsning. Vi vil aldri kunne lagre radioaktivt eller farlig avfall på Langøya. Vi kan kun ta imot avfall som vi kan behandle. Det går ikke med radioaktivt avfall, sier Sten Arthur Sælør, styreleder i Noah.  

Han legger til at det ikke finnes noen behandlingsløsning for radioaktivt avfall. 

- Vi driver med avgiftning av avfall, og kan ikke lagre noe farlig avfall. Vi hadde hjulpet hvis vi hadde hatt en behandlingsløsning, men det har vi altså ikke. Langøya er ikke noe noe egnet lagringssted, sier Sælør. 

Carl Hartmann er administrerende direktør for Noah. Han legger vekt på at selskapet sjeldent sier nei til forespørsler om å ta i mot avfall. 

- I denne saken ønsker vi ikke å ta imot avfallet. Vi har gjort to faglige vurderinger av forespørselen, og begge gangene har vi konkludert med at det er utenfor hva vi kan og skal behandle av avfall, sier Hartmann til Dagbladet.

Han henviser til uttalelsen fra styreleder Sten-Arthur Sælør i VG.

- Når vi driver i denne typen virksomhet, er det viktig at vi kan gå med rett rygg. Heldigvis går selskapet vårt bra, og pengene styrer ikke alt, sier Hartmann.