bilindustrien

fra norsk tipping

USA og Storbritannia forbyr passasjerer fra flere hovedsakelig muslimske land å ha med elektronisk utstyr i håndbagasjen på grunn av frykt for terror.

Amerikanske regjeringskilder sier forbudet skyldes informasjon om mulige terrortrusler på fly til USA.

Etterretningsinformasjon

Ifølge CNN skal man ha funnet etterretning de siste ukene som sier at en al-Qaida-tilknyttet gruppering skal være i ferd med å perfeksjonere teknikker som gjør det mulig å skjule eksplosiver i batterier og batterikomponentene til elektronisk utstyr.

Amerikanske tjenestemenn sier til CNN at etterretningen «indikerer at terroristgrupperinger fremdeles går etter komersiell flytrafikk» ved å «smugle eksplosiver i forskjellige artikler».

Forbudet skal ikke være av politisk karakter, og Trumps administrasjon skal heller ikke ha vært alene om å ta avgjørelsen.

Snarere tvert i mot: Flere folk tilknyttet flyindustrien skal være tungt involvert i avgjørelsen.

Mobiltelefoner og medisinsk utstyr er ikke omfattet av forbudet, men all annen elektronikk, som PC-er, iPader, spillkonsoller og kameraer, må legges i innsjekket bagasje.

De nye amerikanske retningslinjene vil ramme i alt ni flyselskaper i åtte land: Tyrkia, Egypt, Jordan, Marokko, Kuwait, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

Flyselskapene har fått 96 timer på seg til å innføre de nye instruksene, opplyser det amerikanske innenriksdepartementet ifølge The New York Times.

Avisen skriver også at forbudet trådte i kraft klokka 8 tirsdag norsk tid. Flere flyselskaper i de aktuelle landene meldte omtrent samtidig at de ikke hadde mottatt noen nye instrukser fra amerikanske myndigheter.

Terrortrussel

Bomber gjemt i elektroniske gjenstander har lenge vært en bekymring for flyselskapene. I 1988 styrtet et Pan Am-fly over Lockerbie i Skottland etter at en bombe gjemt i en kassettspiller gikk av i bagasjekabinen.

Alle de 259 passasjerene og besetningsmedlemmene ble drept, inkludert 11 andre på bakken.

I fjor landet et Daallo-fly på vei til Somalia trygt etter at en bombe gjemt i en iPad gikk av i kabinen. Kun selvmordsbomberen døde.

Bennet Waters i et konsulentfirma for sikkerhet, Chertoff Group, sier elektronisk utstyr kan være like farlig i innsjekket bagasje, men at sikkerhetssjekken den går gjennom er mer omfattende.

I tillegg påpeker han at det kan gjøre det vanskeligere for en eventuelt terrorist å måtte detonere en bombe som ligger i bagasjekabinen.

Waters sier at mobiltelefoner blir nok tillatt fordi de blir ansett som for små til å holde nok eksplosiver for en effektiv bombe.

På ubestemt tid

En amerikansk regjeringskilde sier at forbudet gjelder direkteflyginger fra de ti internasjonale lufthavnene Kairo, Amman, Kuwait by, Casablanca, Doha, Riyadh, Jeddah, Istanbul, Abu Dhabi og Dubai.

Forbudet skal ha vært planlagt over flere uker og skal bidra til å tette det amerikanske myndigheter mener er sikkerhetshull i flytrafikken til USA. Det vil gjelde på ubestemt tid.

Midtøstens største flyselskap, Emirates, understreker at det vil rette seg etter instruksene.

Emirates har daglige avganger til en rekke amerikanske byer fra Dubai internasjonale lufthavn, som er verdens travleste når det gjelder internasjonale flygninger.

Ikke aktuelt i Norge

Storbritannia fulgte tirsdag ettermiddag opp med et tilsvarende forbud som rammer flygninger fra Tyrkia, Libanon, Jordan, Egypt, Tunisia og Saudi-Arabia.

Det norske Luftfartstilsynet sier til VG at det ikke er aktuelt å innføre et tilsvarende forbud for flygninger til Norge.

- Vi har ikke fått noe informasjon som gjør at dette er aktuelt å innføre i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Frank Gøran Nordheim i Luftfartstilsynet til avisen.

(Dagbladet/NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Etter en måned med ansvaret for søppeltømmingen i hovedstaden har Oslo kommune fortsatt utfordringer.

Innbyggerne i Oslo har klaget over 2200 ganger på manglende søppelhenting siden kommunen tok over.

Det viser Renovasjonsetatens egne tall: Det var 354 søppelklager i uke 8, 491 klager i uke 9, 691 klager i uke 10 og 669 klager i uke 11.

- Samtidig som vi har hatt en liten økning i antall klager, ser vi færre tilfeller av brudd på arbeidsmiljøloven, sier konstituert direktør Arild Sundberg til Dagbladet.

Han medgir at det har vært utfordrende å få hentet all søppelet i hovedstaden uten å bryte arbeidsmiljøloven.

- I valget mellom en liten klageøkning og det å overholde arbeidsmiljøloven, er jeg veldig opptatt at vi prioriterer å være innenfor arbeidsmiljølovens regler, sier Sundberg.

Han forteller at etaten allerede er i gang med flere tiltak som skal bedre søppel-situasjonen i hovedstaden.

Legger om ruter og kjøper biler

Det tok kommunen kort tid å identifisere flere ruter som er for lange til at det er mulig å fullføre uten brudd på arbeidsmiljøloven, forteller direktør Sundberg.

- For å gi sjåførene nok hviletid må vi justere i enkelte ruter. Det er snakk om mellom fem og ti ruter, sier han.

- Ser dere noen sammenheng mellom antall søppelklager og restriksjoner på arbeidstid og hviletid for å unngå brudd?

- Vi ser jo det. Det er flere konkrete eksempler på at renovatører får beskjed om å avslutte ruta for å få nok hviletid til neste vakt, sier Sundberg. Han er klar på hva konsekvensen blir i slike tilfeller:

- Da skal sjåføren returnere med bilen selv om han ikke er ferdig med ruta han kjører. Fra slike ruter kommer det fort klager, sier Sundberg.

I tillegg til å kutte ned på enkeltruter skal etaten kjøpe inn flere søppelbiler for å få hentet søppelet uten å bryte loven.

- Jeg har gitt en veldig klar føring på at vi ikke skal ha brudd på arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og hviletid. Mens vi justerer ruter og styrker bilparken kan derfor konsekvensen bli at vi får en økning i antall klager, sier Sundberg.

- Dette viser at ledelsen tar arbeidsforholdene på alvor, understreker han.

- Veireno ville hatt problemer

Etaten arvet både vaktplaner, biler og mannskap etter at Veireno slo seg selv konkurs etter knapt fem måneder med søppeltømming i hovedstaden.

Ifølge direktøren hadde ikke Veireno reservebiler som kunne settes inn når en annen bil trengte vedlikehold.

- Veireno ville hatt problemer over tid både med organiseringen av mannskapene og antall biler.

- Hvilke refleksjoner gjør du deg over dette nå?

- Mitt fokus nå er å gjøre de grepene, steg for steg, som må til som må til for å sikre både forsvarlig arbeidstid og å sikre at byens befolkning får hente avfallet sitt. Det er mitt perspektiv nå.

- Kan de erfaringene dere nå gjør dere bli relevant dersom kommunen skal sette renovasjon ut på anbud igjen i fremtiden?

- Det vil jeg ikke spekulere i nå. Vi har styrket organisasjonen rundt driftslederne og renovatørene. Både på HMS-biten, personal-biten, og vi har forsterket drift og driftspersonalet i forhold til å nettopp kunne jobbe mer offensivt med å tilpasse rutene. Dette var helt nødvendig å gjøre.

Jonny Enger ikke imponert

Dagbladet har vært i kontakt med daglig leder i nå konkursrammede Veireno, som hadde ansvaret for søppeltømmingen frem til kommunen tok over.

- Jeg registrerer at det henvises til at det settes inn mye ressurser, at ruter endres men at man samtidig har en økning i klager, sier Enger til Dagbladet. Han påpeker at økningen fra 354 klager i uke til 691 klager i uke 9 er drastisk.

- Det gleder oss at det sist uke var en positiv utvikling med en nedgang på antall klager, men totalbilde er at antall klager har økt betraktelig, og ikke litt slik som etatsdirektør Sundberg hevder, sier Enger. Han er ikke imponert over det han nå hører.

- Oslo Kommune har etter en måned med egen drift ikke ordnet de rutene de har identifisert problemene på. Dette er langt utover de frister det ble satt til Veireno på korrigering av ruter. De burde da benytte de ekstra bilene som leies inn på de rutene som er for lange, noe som ville gitt umiddelbare resultater, mener Enger.

Han er heller ikke enig i at det ifølge Renovasjonsetaten var for få reservebiler i Veireno.

- Hver ettermiddag klokken 14:00 sto det til enhver tid 17 nye renovasjonsbiler tilgjengelig på plassen, og det ble kjøpt inn 8 «EURO5 gassbiler» i reserve. Disse ble flittig brukt, men det med bakgrunn i motorproblemer med alle Mercedes EURO6 biler. Disse bilene blir det nå byttet motor i forløpende (35stk) og problemet med materiell bør bli borte med korrekt vedlikehold.

fra norsk tipping

Strømsgodset-keeper Espen Bugge Pettersen (36) er satt ut av spill i tre måneder. Han har pådratt seg en korsbåndsskade.

Det skriver Strømsgodset på klubbens eget nettsted tirsdag.

– Espen har fått en skade på bakre korsbånd og vil nå starte rehabiliteringen. Han må regne med et avbrekk på rundt tre måneder, sier fysioterapeut Marius Hoel til godset.no.

Veteranen er klar på at han skal jobbe hardt for å være så raskt tilbake som mulig.

– Det var selvfølgelig en veldig kjip melding å få, men det kunne vært verre, sier Bugge Pettersen.

(©NTB)

fra norsk tipping

Therese Johaug sier til NRK at det var tøft å få beskjeden om at FIS har anket den 13 måneder lange dopingdommen mot henne.

I starten av mars ble det klart at Det internasjonale skiforbundet (FIS) har anket Johaugs 13 måneders utestengelse inn til Idrettens Voldgiftsrett (CAS). Nå har hun uttalt seg til NRK.

– Jeg satt på flyplassen i Frankfurt da jeg fikk beskjeden (om FIS’ anke). Jeg må innrømme at det var ganske tøft. Men det var deres valg, og jeg må bare akseptere det, sier hun til statskanalen.

Johaug trener for tiden i amerikanske Aspen. Det trives hun bra med.

– Etter at nyheten om anken kom, så var det godt å kunne vende blikket mot Aspen. Jeg vil utnytte tiden her godt. Jeg har aldri vært tre uker i høyden før, så jeg prøver noe nytt nå. Så får jeg se utfallet av det, sier hun.

– Du møter ikke så mange andre nordmenn her. Det er nesten ingen som vet hvem du er. Det er litt godt, legger Johaug til.

Langrennsstjernen avga den positive dopingprøven på stoffet clostebol 16. september i fjor. Det fikk hun i seg etter å ha brukt kremen Trofodermin mot en solforbrent leppe.

(NTB)

fra norsk tipping

Frankrikes innenriksminister Bruno Le Roux går av etter at det er innledet gransking om at han ansatte sine døtre mens han var medlem av nasjonalforsamlingen.

En rapport fra TV-programmet Quotidien anklaget Le Roux mandag for å ha ansatt sine to døtre ved flere anledninger som assistenter i nasjonalforsamlingen mens de hadde skoleferie.

Fransk påtalemyndighet besluttet tirsdag å åpne sak mot ham, og få timer senere varslet han at han har levert sin avskjedssøknad.

Ansettelse av familiemedlemmer har blitt et hett tema i fransk politikk nylig. Også den franske presidentkandidaten François Fillon anklages for å ha lønnet både kone og barn med offentlige midler, tilsynelatende uten at de har utført konkrete oppgaver i forbindelse med Fillons politiske verv.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Etter pågripelsen av Eirik Jensen den 24. februar 2014, fant politiet en større pengesum gjemt i garasjeveggen hjemme hos den nå korrupsjonstiltalte politimannen, på Skarnes i Hedmark.

Totalt dreide det seg om 34 300 kroner, og det var Jensen selv som pekte ut pengene for politiet.

DNA-analyse

Jensen har tidligere forklart at han hadde fått pengene av Gjermund Cappelen den 19. desember, og at det var tilbakebetaling av et lån, fordi Cappelen var i ei pengeknipe, blant annet på grunn av flere kostbare bilreparasjoner høsten 2013.

Cappelen på sin side hevder han aldri har lånt penger av Jensen.

I dag forklarte Pål Hoff Johansen, som er en av hovedetterforskerne ved Spesialenheten, retten om pengene som ble funnet hjemme hos Jensen.

- Pengene ble brakt inn av de som ransaket boligen, og ble analysert for DNA og fingeravtrykk i laboratorie, sier han under sin forklaring.

Aktor Guro Glærum Kleppe sier til Dagbladet at detaljer om eventuelle DNA-funn på disse pengene først vil bli tema seinere i den halvt år lange rettssaken, som i dag er inne i sin 41. dag.

Gjennomsiktig boks

Men hvordan pengene så ut og hvordan de var pakket inn, kunne likevel Hoff Johansen opplyse retten om i dag.

Han forteller at de lå samlet.

- Pengene lå i en gjennomsiktig tupperware-boks, med lokk. Inni boksen lå det en plastpose, og inni den en ny plastpose, sier Hoff Johansen.

- Og i den innerste posen lå pengene, fortsetter han.

Det var utelukkende sedler; flest 500-lapper, men også en del 200-lapper, og pengene var fordelt i tre bunker, ifølge Hoff Johansen.

Totalt altså 34 300 kroner.

- Telte dem ikke

Da Jensen forklarte seg om pengene for Oslo Tingrett i januar, sa han at han trolig lånte bort 30 000 til Cappelen, men at han fikk tilbake 34 800 – som han ikke talte opp.

Aktor Schilling presset da på Jensen:

- Jeg klarer ikke se det for meg. Du lånte 30 000 til en person og teller dem ikke når du får tilbake? Hadde du så mye tillit til Cappelen?

- Det er mulig. Jeg husker ikke at jeg talte dem, svarte Jensen.

- Pensjonist-penger

Jensen har også tidligere forklart at han fikk pengene i en bunke, og han har også sagt at pengene han hadde i veggen egentlig var planlagt brukt til pensjonisttilværelsen.

Han har dessuten forklart til Spesialenheten at han alltid har hatt kontanter liknende, i tilfelle han på grunn av trusler eller liknende fort må dra vekk og holde seg i skjul.

Spesialenheten mener at Eirik Jensen (59) medvirket til innførsel av 13,9 tonn hasj i åra 2004 til 2013 ved å varsle om informasjon som var til nytte for hasjbaronen Gjermund Cappelen (50) og for å ha mottatt minst 2,1 millioner kroner for det. Ifølge Cappelen fikk Jensen 500 kroner per kilo innført hasj.

Jensen nekter straffskyld.

fra norsk tipping

Oppfinneren av «wavelets», den franske matematikkprofessoren Yves Meyer, er tildelt den høythengende Abelprisen for 2016.

Prisen er oppkalt etter den norske 1800-tallsmatematikeren Niels Henrik Abel, som bare ble 26 år gammel.

Matematikeren, som i dag er professor emeritus ved École Normale Supérieure Paris-Saclay, er født i Frankrike, men vokste opp i Tunisia. Han beskrives som en mann med uuttømmelig energi og nysgjerrighet og en intellektuell nomade.

- I mitt faglige liv har jeg vært besatt av å prøve å krysse grensene, sier han.

Arbeidet hans befinner seg i krysningsfeltet mellom matematikk og informasjonsteknologi.

En annen fransk matematiker, Stéphane Mallat, har beskrevet Meyers arbeid som verken ren matematikk eller datavitenskap, men ganske enkelt “fantastisk”.

Nøkkelrolle

Meyer får prisen for sin nøkkelrolle i utviklingen av den såkalte wavelets-teorien, et arbeid som har inspirert en hel generasjon av matematikere, heter det i prisbegrunnelsen fra Det Norske Videnskaps-Akademiet.

- Yves Meyer var den visjonære lederen i den moderne utviklingen av denne teorien, heter det videre.

Etter å ha jobbet med tallteori og levert betydelige bidrag på dette feltet, begynte Meyer på 1970-tallet å jobbe med metoder for å bryte ned komplekse funksjoner og signaler til enklere, bølgelignende komponenter – såkalt harmonisk analyse.

Wawelets-teorien

Dette førte ham videre til utviklingen av wavelet-teorien, som kort fortalt er en matematisk teori for å bryte ned og “atomisere” kompliserte signaler til en slags matematisk partikkel. Med wavelets kan man bryte ned et bilde- eller lydsignal i matematiske fragmenter som kan lokaliseres både i frekvens og rom. Fragmentene fanger opp uregelmessigheter i signalmønstrene ved hjelp av glatte og “veloppdragne” matematiske funksjoner.

Wavelets-analysen blir i dag brukt på en rekke ulike områder, som datakompresjon, støyreduksjon, medisinsk bildediagnostikk, JPEG-bilder og digital kino.

Også for romteleskopet Hubble og LIGO-observatoriets oppdagelse av gravitasjonsbølger i verdensrommet har analysen vært sentral.

Matematikkprofessoren, som er æresmedlem ved American Academy of Arts and Sciences, har siden gått videre for å prøve å løse fundamentale problemer i matematikken for væskestrømmer, et område som må kunne sies å være ubegripelig for de fleste.

I dag arbeider han også med algoritmer for å kunne påvise kosmiske gravitasjonsbølger.

Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som står bak Abelprisen, som har blitt delt ut hvert år siden 2003. Prisen gis for «bidrag av usedvanlig dybde og innflytelse av de matematiske vitenskaper».

Prisen på 6 millioner kroner skal overrekkes av kong Harald i en tildelingsseremoni i Oslo 23. mai.

Meyer er tidligere blitt tildelt Salem-prisen (1970) og Gauss-prisen (2010).

(NTB).

fra norsk tipping

For ett år siden ble EU og Tyrkia enige om en såkalt flyktning- og migrantavtale (se faktaboks). Årsaken var at Europa – og Norge – var i sjokk over å oppleve den største flyktningkrisa siden andre verdenskrig: Over én million flyktninger og migranter kom over Middelhavet til Europa, høsten og vinteren 2015.

- Men avtalen er en skrekkhistorie hvor Europa gjør alt for å holde folk ute, ikke om å hjelpe. Men de menneskelige lidelsene er ikke borte, de er bare glemt, sier Sebastian Stein, feltarbeider i Leger Uten Grenser.

- Folk mot cash

Stein har jobbet på Leger Uten Grensers båt i Middelhavet i to perioder, i tillegg til å ha jobbet i Irak og andre konfliktområder.

- EU har byttet en million mennesker på flukt med cash til Tyrkia. Men over 5000 mennesker har druknet i Middelhavet etter avtalen, folk bor under forferdelige kår i Hellas, i Tyrkia og i Libya, sier han og fortsetter:

- Europas eneste agenda er å holde folk borte, ikke å få bort folks lidelser, sier Stein.

Reddet, solgt og voldtatt

Både Leger Uten Grenser, Flyktninghjelpen og andre organisasjoner frykter nå at den svært kritiserte EU-Tyrkia-avtalen også vil bli tatt i bruk andre steder i verden: At myndigheters ønske om å holde flyktninger og migranter ute er mye større enn å påse at verdens mennesker som er på flukt ikke blir utsatt for overgrep og feilbehandling.

- EU-Tyrkia-dealen er nå brukt i Dadaab-leiren i Kenya. EU trener nå den libyske kystvakta, for at folk skal bli holdt igjen i Libya, med de grusomme konsekvensene det vil få for de flyktende menneskene, sier Stein og viser til samtaler de har hatt med mennesker som satt ut med båt fra Libya, for så å bli hentet opp av den libyske kystvakta – og ført tilbake til Libya.

- Idet de kom i land i Libya, ble flyktningene solgt til smuglere, slått, torturert og voldtatt- for så å bli sendt ut med båt mot Europa igjen. Nå holder EU flyktningene ute – mens de lider, men uten at vi ser det, sier Stein.

- EU holder ikke avtale

Fredag forrige uke var det seminar om EU-Tyrkia-avtalen i et stappfullt lokale hos Flyktninghjelpen. Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, har fulgt flyktningkrisa tett de siste åra, med flere opphold i Hellas.

- Der blir folk regelrett plassert i store bur, hvor de må vente inntil de blir intervjuet. Situasjonen for flyktningene er ikke bra. Vi har stengt grensene til Europa. Samtidig har vi ikke tatt vår del av byrden fra nærområdene, som Hellas og Tyrkia. Vi holder ikke vår del av avtalen, sier Nesse og fortsetter:

- Konsekvensen er at vi setter flyktningene i limbo. Vi trekker oss tilbake og tar ikke vår del av ansvaret.

Flyktninghjelpen, International Rescue Committee (IRC) og Oxfam mener i en ny rapport at EU-Tyrkia-avtalen gjør Hellas til en testarena for en politikk som undergraver asylsøkeres rettigheter og utsetter mennesker for stor risiko.

Les også:

• Syrere i Tyrkia skjelles ut: #Jeg vil ikke ha syrere i landet mitt
• Sebastian Stein, Leger uten grenser: Hjelper virkelig Norge flyktningene «der de er»?

.

fra norsk tipping

(Dagbladet): To Fair Play-brudd i håndballmiljøet har fått stor oppmerksomhet på kort tid de siste ukene.

Først ble Drøbak/Frogns 16-åringer beskyldt for å tape med vilje under trener Frode Scheie.

Så innrømmet Elverum-trener Michael Apelgren i helga at han sørget for at fire av spillerne pådro seg rødt kort med vilje i kampen mot Lillestrøm, for å minske faren for utestengelse i sluttspillet.

Håndballpresident Kåre Geir Lio liker ikke det han har sett fra de to.

- Av og til går det galt

- Først vil jeg si at vi er en stor og voksende organisasjon med 120 000 medlemmer, og det er vanlige mennesker i alle varianter. Stort sett er det fantastisk innsats både på den profesjonelle og den frivillige siden. Men av og til går det galt, sier Lio til Dagbladet.

- Disse eksemplene bekrefter at vi må ha en våken organisasjonssamtale som gjør at dannelsesnivået heves. Vi klarer ikke regulere alt gjennom lover og regler. Men denne debatten viser at man ikke kan tulle med sånne ting, handlinger som bryter med folks rettsfølelse eller opplevelse av Fair Play. Da reagerer håndballen hardt, sier håndballpresidenten.

Partene i Elverum-tilfellet har fått til onsdag på å gi sin versjon, så vil forbundet via normal prosess vurdere påtale og eventuell straff. Saken etter Drøbak/Frogns mulige viljetap er allerede sendt over til domskomiteen.

- Jeg var på Elverum selv, og så det som skjedde. Det er ingen tvil om at det var en rimelig grov feilvurdering av Apelgren, som ellers har gjort mye bra for norsk håndball. Det samme gjelder det som skjedde med Drøbak/Frogn nylig, sier Kåre Geir Lio.

- Vi skal sette pris på vinnervilje, men vi må ha vinnervilje med stil. Det finnes nok av eksempler på at resultatorienteringen blir for kraftig, ikke bare i håndballen. Og vi kan ikke bryte mot alminnelig fair play eller regler for å vinne. Når det gjelder disse to sakene så får vi avvente den juridiske behandlingen i forbundet. Men her er det nok to som har lært, og så har omgivelsene lært noe av det samme, sier håndballpresidenten.

Skylder på regelverket

Elverums hovedtrener Michael Apelgren satt søndag kveld med en dårlig følelse i kroppen, selv om han fortsatt mener han har sitt på det rene.

- Vi følte vi hadde gjort jobben vår og vunnet kampen. Jeg mener at min jobb som trener er å maksimere våre muligheter for sluttspillet. Problemet er regelverket, sa Apelgren til Dagbladet.

Han syntes det var vanskelig å ta beslutningen, og mener han fort kunne angret på å ikke ha gjort det, dersom han lot spillerne spille som vanlig i kampen mot Lillestrøm.

- Vi kunne kanskje mistet en veldig viktig sluttspillkamp dersom vi ikke hadde gjort dette, sa Apelgren.