bilindustrien

fra norsk tipping

SARPSBORG (Dagbladet): Det kom som et sjokk på langrennsverden da Ingvild Flugstad Østberg sa til Dagbladet at hun vurderer å legge opp etter søndagens sesongavslutning i Canada.

Utspillet var oppsiktsvekkende av flere årsaker: Østberg er bare 26 år, har hatt enorm framgang de siste årene, endte som nr. 3 i verdenscupen sammelagt denne sesongen, har en OL-sesong i vente kommende sesong og blir da forhåpentligvis gjenforent med sin gode lagvenninne Therese Johaug på landslaget.

Fire dager etter sjokkbeskjeden har Gjøvik-jenta fortsatt seg ikke bestemt seg om hun orker å fortsette etter den tunge sesongavslutningen, som startet med skuffelsen i Lahti-VM.

Langrennsdronning og lagvenninne Marit Bjørgen er imidlertid sikker på at Østberg kommer til å forlenge langrennskarrieren.

- Ingvild har vært veldig skuffet etter VM. Hun var veldig skuffet etter søndagen også. Jeg håper virkelig ikke at hun har planer om å legge opp. Det tror jeg heller ikke. Hun har jo hatt en fantastisk sesong, sier Marit Bjørgen til Dagbladet.

- Du tror ikke hun oppriktig vurderer å legge opp?

- Nei, hun har ingen grunn til å legge opp. Jeg tror ikke hun seriøst vurderer det. Ingvild blir veldig skuffet når ting ikke går som planlagt. Når hun får ting litt på avstand, er hun nok med neste år også, spår 36-åringen.

Bjørgens støtte

Østbergs melding kom som et lyn fra klar himmel. Bjørgen har aldri tidligere hørt snakk om en mulig karriereslutt allerede nå.

- Det er ikke noe Ingvild har snakket om, men hun gir jo alt og har et inderlig ønske om å lykkes. Ingvild er en som blir veldig skuffet når det ikke går som hun vil. Hun trenger å få det på avstand. Spesielt VM var tungt for henne, forteller Bjørgen til Dagbladet.

- Jeg prøver å støtte henne som godt jeg kan og ta fram det som har vært veldig positivt. Noen gang er det vanskelig å finne det positive, men det kommer nok etter hvert når Ingvild får litt tid, håper Rognes-jenta.

Iversen: – Hun har hatt det litt som meg

Det samme tror og håper Emil Iversen. Han hadde – i likhet med Østberg – en strålende sesong fram til det skar seg i Lahti-VM. Også Iversen slang ut kommentarer om at han ikke hadde noe lyst til å gå mer på ski. De utspillene angret han raskt på.

- Jeg tror ikke på Ingvild i det hele tatt. Hun har hatt det litt som meg og ikke fått ut det beste da det gjaldt som mest, men har hatt veldig mange gode renn tidligere i sesongen som man må bruke positivt. Men det er klart hun blir lei seg når det går dårlig. Da sier hun en del ting hun ikke mener, sier Iversen til Dagbladet.

- Det minner litt om hvordan du har hatt det og ting du har uttalt?

- Ja, jeg har sagt en del ting jeg ikke mener selv. Sånn er det. Man legger livet i det. Da er det greit å miste hodet litt etter rennet. Det kan bli mye følelser og tanker rett etterpå, men når man får summet seg, skjønner man at det kanskje ikke var så smart sagt.

Iversens råd til Østberg

25-åringen fra Meråker gir Østberg følgende råd for å slå tilbake:

- Ingvild bør sette på noen skirenn fra Tour de Ski på skjermen, blant annet fra Davos og se da hun var verdens beste skiløper. Det er nok smart å se på de gode stundene mer enn det siste som har skjedd, oppfordrer Iversen.

Han er selv nådeløs i skildringen av sin egen sesongavslutning. Heller ikke i Kulåssprinten i går kveld ble det suksess.

- Jeg har ikke vært så dårlig på ski på fem-ti år. Det er kjedelig, men nå er heldigvis sesongen ferdig. Jeg får prøve å se på det som var bra, fram til og med lagsprinten i VM da jeg falt. Det er tungt, men jeg får bare prøve å glemme det og revansjere meg neste år, sier 25-åringen.

- Hvorfor har sesongavslutningen blitt en så stor skuffelse?

- Jeg fikk meg en knekk i VM og mistet mye selvtillit. Da mistet jeg litt av min greie: å ha det artig når jeg går på ski. Jeg har mistet litt gnisten etter VM. Det har vært tungt, men når mai kommer, skal jeg revansjere meg. Jeg gleder meg til neste år og få dette på avstand, forteller Iversen.

- Det er brutalt å kjenne at toppnivået kan være så høyt, men at de ikke fungerer når det gjelder. Men jeg har kommet meg over det og satser på å slå sterkere tilbake neste sesong. Da er målet å kjempe om pallplass sammenlagt i verdenscupen og ta medalje i OL, sier Meråker-gutten, som håper Flugstad Østberg vil gjøre det samme.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Minst fire personer, inkludert gjerningsmannen, er drept etter gårsdagens terrorangrep i London. Først meide en bil ned fotjgengere på Westminster-brua, før angrepsmannen gikk ut av bilen og angrep en politimann ved parlamentet med en kniv. Gjerningsmannen ble så skutt og drept.

Politimannen Keith Palmer (48) er blitt identifisert som den knivdrepte politimannen. Nå er også identiteten til en kvinne som ble drept av bilen på brua kjent.

Aysha Frade (43) identifiseres av en rekke spanske medier som ett av ofrene. Den spanske avisa La Voz de Galicia var den første til å identifisere kvinnen.

Spansklærer

Frade er britisk statsborger, og skal være født i England. Hun har en rekke familiemedlemmer i Spania, som ble varslet om dødsfallet i går.

Ifølge spanske medier hadde kvinnen to døtre på åtte og elleve år. Hun var på vei for å hente barna på skolen da hun ble påkjørt på Westminster-brua og siden døde av skadene, skriver Sky News.

Kvinnen jobbet på DLD College i London, og skolen har bekreftet dødsfallet overfor avisa The Independent.

- Vi er sjokkerte og triste. Alle våre tanker går til hennes familie. Vi vil komme med all støtte vi kan til dem i tida som kommer for å håndtere det forferdelige tapet, sier skolens rektor Rachel Borland til avisa.

Skolen ligger like ved Westminster-brua, og Aysha Frade ledet spanskavdelingen ved skolen, melder The Telegraph.

Ifølge London Evening Standard jobbet hun som spansklærer. Avisa siterer lokalpolitikeren Andres Hermida, i Betanzos nordvest i Spania, der familien hennes kommer fra – på følgende:

- Våre kondolanser går til Ayshas familien. En kvinne opprinnelig fra Betanzos ble drept i London, sier han.

Politimann drept

Om lag 40 personer ble skadd i angrepet, flere av dem er utenlandske statsborgere. Blant dem er tre franske skoleelever som var på London-tur med klassen sin, fem sørkoreanske turister, to rumenere og en mann fra Portugal.

Ifølge norsk UD er det lite som tyder på at nordmenn ble rammet.

Det var under en pressekonferanse sent tirsdag kveld at assisterende politisjef Mark Rowley slapp navnet til 48 år gamle Keith Palmer.

- Han var ektemann og far. Han forventet å komme hjem igjen etter endt skift, og han skulle også kunne forvente å komme hjem igjen, sa Rowley.

Flere politikere gir tirsdag kveld uttrykk for sorg og takknemlighet overfor Palmer.

- Jeg har kjent Keith i 25 år. Vi tjenestegjorde sammen i artilleriet før han ble politi. En flott mann, en venn. Jeg er knust. Mine tanker er med familien, vennene og kollegene til Keith Palmer. En modig mann, skriver parlamentsmedlem James Cleverley på Twitter.

Politijakt

Politiet skal kjenne identiteten til gjerningsmannen, som ble skutt og drept på stedet. I dag ble imidlertid sju personer pågrepet i en aksjon i Birmingham.

Ifølge BBC skal mannen ha leid bilen som ble brukt i angrepet i Birmingham. Politiet mener gjerningsmannen handlet alene, og at han var inspirert av internasjonal islamistisk terror.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Jeg skammer meg overhodet ikke over boka, men jeg har absolutt ingen ønske om at folk skal vite hvem som har skrevet den.

Hun ler over telefonen. Forfatteren som kaller seg Emilie Edland deler bare noen ytterst få detaljer om seg selv. Hun er 31 år, og hun har en master i litteraturvitenskap.

- Er det tabu å skrive erotikk?

- Jeg tror folk tenker sitt. Enda så seksualisert samfunnet vårt er blitt, liker vi å være private. Det ville føltes ubehagelig om naboen skulle vite hva jeg har skrevet, og tar du kapitlene ut av kontekst, er det jo ren porno.

Sex på universitetet

«Et sted på grensen» heter boka. Nora Adler-Ruud heter hovedpersonen, som har det til felles med forfatteren at hun studerer litteratur på universitetet.

Nora vil være sterk. Hun vil ha full kontroll, hvilket hun har, ifølge seg selv, men egentlig er hun ei jente som ikke aner hva hun skal gjøre med livet sitt. Det er så mange veier å velge. Så velger hun seg litteraturprofessor Nicholas West. Mørk, vakker og tilbaketrukken. Forlovet med en annen, men helt klar for å dele kropp og begjær med flere kvinner.

- Dette er ikke jordbærmus av Aune Sand. Det var viktig for meg å skrive de erotiske skildringene i et direkte språk. Det skal tenne leseren.

Det er ingen tilfeldighet at hovedpersonen i Edlands roman heter Nora. Ibsen selv figurerer i boka som en kollektiv medboer, han snakker fra grava: «Hva driver du med Nora? Er du ikke kommet lenger?»

Alene hjemme

Det eneste Edland hadde lest av erotisk litteratur før hun skrev selv, var «Fifty Shades of Grey». Hun ble skuffet. Kjente seg ikke igjen i kvinnerollen, syns det var lite realistisk, men skjønte at folk ønsker seg erotikk. Det kunne være moro å prøve selv, tenkte hun.

- Hvordan var det å skrive sexscenene?

- Jeg måtte være i et spesielt modus. Måtte være alene hjemme, og legge fra meg alle andre tanker. Hvordan ville jeg selv reagert i sånne situasjoner, tenkte jeg.

- Mange forfattere mener sexscener er noe av det vanskeligste å skrive, hva tenker du?

- Det ble viktig for meg å ikke bruke klisjeer. Jeg syns ikke det er noen vits i å bruke blomstrende metaforer for kjønnsorganene. Kall en spade for en spade. Noe annet blir pinlig å lese. Men jeg syns det var moro.

- Og inspirasjonen, hvor hentet du den?

- Fra eget hode.

Anonyme forfattere

«Et sted på grensen» gis ut av Juritzen forlag som har en erotisk roman til på trappene denne våren. Seinere i år kommer den første boka i trilogien «Kitty-rapporten». Og forfatteren bak er Anonym.

«Anonym er en norsk, markant kulturpersonlighet, dramatiker oppført på alle landets største scener, velkjent samfunnsdebattant, kulturformidler og forfatter av flere bøker», skriver forlaget på egen nettside.

Tidligere i vinter kom boka «Chicks o’hoi. En norsk jentes bekjennelser» ut på Kagge forlag. Og om ikke det er en ren erotisk roman, så er her ingen mangel på sex. Den unge jenta elsker å ha sex, gjerne med begge kjønn, eller å se på at andre har det. Og bokas forfatter er A.N.P. fra Oslo.

Ingen må vite

- Jeg har en heltidsjobb som vanskelig lar seg forene med å være erotisk forfatter, sier Emilie Edland.

- Erotisk litteratur er i tiden, og jeg tror litteraturen kan være sunn, som en motpol til den grafiske framstillingen av sex man får på skjermen. Mange ønsker nok tenning gjennom lesing.

- Har du fortalt foreldrene dine om hva du skriver?

- Nei, jeg tror ikke det ville gått så bra. Jeg må ærlig innrømme at de ville mislikt det sterkt, så jeg er glad de ikke vet. De eneste som har fått vite noe, er et par gode venninner, og forlaget selvfølgelig.

Til tross for at det er blitt mer stuereint å lese erotisk litteratur, og å snakke om at man gjør det, kan ikke Edland se for at hun noen gang kommer til å stå fram som erotisk forfatter.

- Jeg er fryktelig glad i privatlivet mitt, og kan ikke se for meg noe verre enn å tilhøre en offentlighet, sier hun.

fra norsk tipping

WASHINGTON D.C. (Dagbladet): – USAs politikk er å ødelegge og utslette denne barbariske gruppen. Det skal vi gjøre, sier USAs utenriksminister Rex Tillerson da han åpnet konferansen som samler utenriksministere fra 68 land i koalisjonen for å bekjempe Den islamske staten (IS).

Budskapet fra Tillerson er helt i tråd med Trumps løfter fra valgkampen, hvor han sa at han ville «bombe helvete ut av IS».

- Det er mange problemer og utfordringer i regionen, men å bekjempe IS er USAs førsteprioriet i Midtøsten, sier Tillerson.

- Tydelig framgang

Norges utenriksminister, Børge Brende (H), og Nato-sjef Jens Stoltenberg er også til stede på møtet.

- Trump har sagt at han ønsker å trappe opp ytterligere. Og han har gode resultater å vise til. Det har vært tydelig framgang i kampen mot IS. Men amerikanerne har også varslet at de sender flere soldater til Syria blant annet, sier Brende til Dagbladet.

Han beskriver møtet i det amerikanske utenriksdepartementet i Washington D.C. som et viktig strategimøte.

- Viktige områder er tatt tilbake fra IS. Der må vi gå inn med stabilisering for folk må føle at de får det bedre slik at det ikke blir enkelt for IS å ta dem tilbake igjen. Så blir det viktig å se hvordan vi nå kan lykkes med ikke bare å drive IS ut av Mosul, men også å ta Raqqa tilbake. Så lenge IS dominerer store geografiske områder, vil de ha skatteinntekter, oljeinntekter og inntekter til å bedrive sin terror videre, sier Brende.

- Norge viktig

Han mener det er viktig at framgangen som nå skjer, må fortsette, og at koalisjonen viser at den står samlet.

- Tillerson vil akselererer kampen mot IS ytterligere. Dette er en prioritering fra Trump-administrasjonen. Han ønsker større bidrag når det gjelder stabilisering og i kampen mot IS. Der er det stor takknemlighet til Norge og våre bidrag. Vi er en viktig militær bidragsyter. Vi er en viktig bidragsyter også for stabilisering.

- Er Norge en viktig del av Trumps strategi for å bekjempe IS?

- Det går an å si at Norge viderefører sitt viktige bidrag i kampen mot IS slik vi gjorde under Obama-administrasjonen og som vi nå gjør under Trump-administrasjonen.

fra norsk tipping

Da jeg studerte på Blindern var jeg innom Karrieredagen flere ganger. Det var ikke lett å vite hva en kunne bruke en statsvitenskapsutdannelse til og jeg søkte inspirasjon og veiledning. Et år var jeg bortom et av de store selskapene og fortalte hva jeg studerte og fikk svaret: «Ja, da passer du vel til en jobb innen HR, Human Resources.» Logikken er forståelig: Samfunnsvitere studerer mennesker og anses derfor for å være flinke med mennesker.

Historien kommer til meg da jeg leser debatten rundt den ventede humaniorameldingen, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte hovedpunktene fra, på Universitet i Oslo onsdag.

Alle ser ut til å være enige om at humaniora er viktig og at humanister må bli flinkere til gjøre seg relevante, men få forstår hva humaniora er. En snakker om humanioras egenart, men blander inn samfunnsvitenskap når en skal forklare fagenes relevans. Og det minner om Karrieredagen: De studerer jo mennesker, så da vil det jo være relevant for det meste vi gjør.

Men humanioras relevans kan spisses inn mer enn som så. Migrasjonsutfordringer, eksistensiell risiko, store globale ulikheter, robotrevolusjonen og generell kunstig intelligens, er blant våre viktigste utfordringer, og her kan vi ikke gjøre framskritt uten at humanioras perspektiver får spille en stor rolle.

Hva er bevissthet, kausalitet, intelligens, skjønnhet, identitet, rettferdighet, godt, mennesket og hva er verdt å bevare? Hvordan skal goder fordeles, samfunnet organiseres, og hvilke institusjoner fremmer kunnskapsutvikling? Og hvordan kan vi leve et godt liv?

Jo flere muligheter vi får og jo lenger teknologien kommer, jo mer relevante blir mange av disse spørsmålene. Likevel sliter humaniora med imaget.

Røe Isaksen kunne ikke love mange flere millioner for å bøte på det. Poenget var snarere å koble humaniora på de eksisterende finansieringskanaler, og tilpasse disse den humanistiske forskningen. Statsråden ville også hjelpe til å åpne forskningstidsskriftene. Det er på høy tid. At ikke forskningen som publiseres er tilgjengelig for alle når en så stor andel av forskningen allerede er finansiert av det offentlige, er en skandale. Språkfagene skal hjelpes og utdanningene skal gjøres mer arbeidslivsrelevante.

Men mesteparten må forskere og studenter gjøre selv. Humanioras innsikter er som Røe Isaksen påpekte en underutnyttet ressurs. Slik trenger det ikke være. Humanister bør f.eks. gjøre seg tilgjengelig for teknologiselskaper.

Forskere bør ta en større plass i det offentlige ordskiftet og se til Future of Humanity Institute i Oxford for inspirasjon til tverrfaglig miljøbygging.

Og universitetene bør ikke miste seg til arbeidslivsrelevansen. Læres studentene til å bli gode forskere innen sitt fag, vil de også bli solide og etterspurte arbeidstakere. Selv utenfor HR

fra norsk tipping

Det er ingen ende på Norges internasjonale triumfer. Det siste er at den FN-publiserte undersøkelsen World Happiness Report har kåret Norge til «verdens lykkeligste land». Vi slår i år det yndige landet i sør, Danmark, på målstreken og passerer også lykkejegere som Island, Sveits, Finland og det omstridte Nederland. På lykkefronten gjør det gamla och fria Sverige det omtrent like bra som i skipsporet og havner på en tiende plass.

Rapporten slår fast at Norge holder sitt høye lykkenivå «på tross av, ikke på grunn av sin oljerikdom». Man har åpenbart forventet at vi nordmenn skulle bade i penger og forvandle landet vårt til et Sodoma og Gomorra. Men der har det edle folkeferdet i nord overrasket. Vi lar oss ikke affisere av at pengene strømmer inn. Vår høye moral holder vi i hevd. Et eksempel for verden, rapporten påpeker at nordmenn «har høy grad av tillit, et felles mål, generøsitet og et godt styresett». Kvaliteter som «omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet» blir fremhevet. Det er fra andre man skal høre det.

Vi tåler nok dette også uten å forfalle til selvgodhet og seiersrus. Måtte den beste vinne, som vi sier. Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten. Lykken er bedre enn forstanden. Måtte hell og lykke følge oss. Så levde de lykkelige alle sine dager. Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det. Du er din egen lykkes smed. Aldri har vi det bedre enn nå lykkeliten kommer til verden, og lykken gror som gresset bak do.

Popgruppa The Vanguards sa det treffende allerede i 1966: «Hør et råd fra en venn/vis forsiktighet og gå frem/med forsiktige steg/og hvis alt nå går bra/får du den du vil ha/og da får du gå lykkeveien/ja da får du gå lykkeveien». Hvem skulle tro at det bare skulle gå 50 år før disse skarpsindige spådommene ble innfridd. For å si det med Ibsen i «Rosmersholm»: «Lykke, det er først og fremst den stille, glade trygge følelse av skyldfrihet.» Eller den samme Ibsen, i «Samfunnets støtter»: «Dette slit på kontoret var det en ren lykke at komme bort fra.»

fra norsk tipping

Like før jul i fjor åpnet Bergens første og landets andre sprøyterom. Bakgrunnen var høye overdosedødsfall og et ønske om å redusere faren for smitte og dødsfall og økt trygghet og verdighet. Problemet er at loven hindrer oss i å hjelpe alle de som trenger det – siden det kun er lov å injisere heroin.

Når en heroinavhengig oppsøker sprøyterommet med et ønske om å røyke heroin, som er langt mindre helseskadelig enn å injisere den, vil han få beskjed om å forlate rommet og røyke heroinen utenfor. Slik er lovverket. På vei ut døren vil han derimot – paradoksalt nok – passere plakater og informasjonsbrosjyrer om Helsedirektoratets SWITCH-kampanje som skal påvirke de rusavhengige til å røyke heroin.

SWITCH-kampanjen er et viktig tiltak i den nasjonale overdosestrategien «Ja, visst kan du bli rusfri, men først må du overleve». Det er et paradoks at vi har et lovverk som undergraver denne strategien. Det er trist og frustrerende både for de som trenger hjelp, og for de fagfolkene som mot sine egne faglige anbefalinger, er nødt til å avvise de rusavhengige. I tillegg blir mange avvist fordi de er avhengige av andre stoffer enn heroin. Dette sammenfaller også med rustrendene vi kjenner fra Bergen.

Da sprøyteromsloven ble vedtatt i 2004 var det færre heroinavhengige i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) enn det er i dag. Som en positiv konsekvens av dette har andelen som bruker heroin blitt redusert i samme tidsrom. Andre rusmidler har derimot vært på fremmarsj, særlig stoffer som amfetamin.

I Bergen kommune viser statistikken vår at bruken av særlig amfetamin og metamfetamin har økt fra 2002 til 2015, mens heroin har hatt en nedadgående trend fra 2011.

I sprøyteromsloven er målgruppen definert som «mennesker med en langvarig narkotikaavhengighet», men både loven, og den tilhørende forskriften, er så rigide at de utelukker mange mennesker i målgruppen fra faktisk å benytte seg av tiltaket. Det er beklagelig. Mange rusavhengige er avhengige av andre stoffer enn heroin, og disse har det samme behovet for trygghet og verdighet. Dette må reflekteres i lovverket. Det får stortinget anledning til å gjøre noe med denne uken.

Stortingets helsekomite skal torsdag behandle et forslag fra Venstre og Ap. Her foreslås det to helt nødvendige endringer i sprøyteromsloven:

• Det må åpnes for andre inntaksmåter enn bare injisering.
• Det må åpnes for andre stoffer enn bare heroin.

Disse endringene har bred faglig støtte. Helse Bergens Avdeling for rusmedisin, Bergensklinikkene og Kirkens Bymisjon er blant de som har sendt skriftlige høringsinnspill til stortinget, og alle ber om at det gjøres slike endringer.

Min sterke oppfordring og forventing er at stortinget stiller seg bak dette forslaget. Det vil være i tråd med de endringene som har funnet sted i sammenlignbare land i Europa. Danmark åpnet i 2012 for brukerrom, og Tyskland, Nederland og Sveits har alle lovverk som åpner for ulike inntaksmetoder og ulike stoffer, og alle kan vise til gode resultater.

En human rusomsorg fordrer innsats på alle områder, fra forebygging og behandling, til bolig, boopfølgning og hjelp til å mestre livet etter rusen. Men det trengs også skadereduserende tiltak, som et fullverdig brukerrom. Ingen av delene står i motsetning til hverandre.

En human rusomsorg møter den enkelte brukeren der han eller hun er i livet akkurat nå. Jeg håper at han som ble avvist på sprøyterommet i Bergen i desember snart kan få komme inn. Og at de som ønsker å innta andre stoffer enn heroin kan få gjøre dette i rene, varme og trygge lokaler – hvor de også kommer i kontakt med helse- og sosialfaglige personell. For noen kan det i beste fall være første steg mot endring på sikt, inntil da må vi gi dem den tryggheten de fortjener.

Ja, visst kan de bli rusfrie, men først må de overleve.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Like før midnatt ankom en mann i 20-årene et sykehus i Oslo med skuddskader, melder Oslo-politiet.

«Fornærmede var bevisst, men tilsynelatende alvorlig skadet. Vi jobber med å innhente opplysninger om hvor åstedet for hendelsen er», skriver politiet på Twitter.

- Vi innhenter opplysninger om hvor åstedet for hendelsen er nå. Fornærmede er en mann i 20-årene. Han ankom sykehus med skuddskader litt før midnatt, bevisst, men tilsynelatende alvorlig skadd, sier operasjonsleder Rune Hekkelstrand i Oslo politidistrikt til NTB.

Mannen er nå til behandling på sykehuset.

Saken oppdateres

fra norsk tipping

Tragedien skjedde igår i Üsküdar-distriktet i den tyrkiske storbyen Istanbul.

Ifølge det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu Agency fant kvinnen som identifiseres som Aysel K., det hun trodde var timian i en plastpose i sin egen hage.

Hun skal ha brukt det til å smakssette kjøkket i et grillparty med venner, som kort tid etter begynte å oppføre seg merkelig.

– Jeg oppdaget at det jeg trodde var timian skapte denne situasjonen da alle begynte å besvime. Jeg kastet krukka fra kjøkkenvinduet, forklarte kvinnen senere, ifølge saken i den tyrkiske avisa Hurriyet..

Da var det for sent. Ni av ti gjester hadde spist av kjøttet, åtte ble forgiftet, og selv om en ambulanse fikk dem til sykehus, døde en gjest som var vertinnens svoger.

Det kvinnen trodde var timian, viste seg å være det syntetiske dopet «bonzai» , som de siste årene har vært som en epidemi blant særlig Tyrkias unge.

Ifølge flere medier er dette stoffet svært billig. Det blir markedsført som «syntetisk marihuana», men er svært uberegnelig, og har ført til en lang rekke dødsfall.

Ifølge Hurriyet har bruken av stoffet økt år for år.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Politiet i London oppjusterte i kveld både antallet drepte og skadde etter ettermiddagens terror:

Fem personer er nå bekreftet drept, hvorav tre av dem er sivilpersoner. De to andre drepte er en politimann og angriperen selv.

Assisterende politisjef Mark Rowley bekreftet også at antallet skadde etter angrepet nå teller 40 under en kort pressekonferanse rundt klokka 23.30.

På den samme pressekonferansen bekreftet Rowley at politiet mistenker at terrorangrepet kan være inspirert av radikale islamstiske grupper.

Knivdrepte politimann

Rundt klokka 15.45 i ettermiddag kom de første meldingene om det som skulle vise seg å være et terrorangrep.

En angriper, en mann, kjørte en bil over flere tilfeldige fotgjengere på Westminster-brua. Deretter stoppet bilen ved gjerdene rundt området hvor parlamentet ligger, før mannen som førte bilen løp inn på området. Der knivstakk og drepte han en politimann, før angriperen selv ble skutt og drept.

Navnet til politimannen som ble drept, ble også sluppet under den korte pressekonferansen til assisterende politisjef Rowley. Det var 48 år gamle Keith Palmer.

- Han var ektemann og far. Han forventet å komme hjem igjen etter sitt endte skift, og han skulle også kunne forvente å komme hjem igjen, sa Rowley.

Politiker forsøkte å redde politimannen

Den britiske parlamentarikeren Tobias Ellwood var én av personene som var i området umiddelbart etter at den 48 år gamle politimannen Keith Palmer ble knivstukket.

Ellwood hastet bort til politimannen som lå på bakken for å gi ham førstehjelp. På bilder fra stedet ser man politikeren med blod i ansiktet forsøke forgjeves å redde Palmers liv.

Ellwood er veteran og tjenestegjorde i det britiske militæret fra 1991 til 1996. Han sitter nå i det britiske parlamentet for Det konservative partiet, regjeringspartiet.

Det er ikke første gang Ellwood har hatt befatning med terror. I 2002 ble Bali utsatt for en terrorbombing. 202 personer mistet livet, 27 av dem var briter, ifølge The Telegraph.

Blant de terrordrepte britene var Ellwoods egen bror

Statsministeren var i parlamentet

- Vi vil aldri gi etter for terror.

Det slo Storbritannias statsminister Theresa May fast i en TV-sendt tale til det britiske folk og verden tidligere i kveld. Utenfor Downing Street 10, statsministerboligen, beskrev hun angrepet som fryktelig.

- Våre tanker og våre bønner går til alle dem som har blitt påvirket, til ofrene selv og deres familie og venner som vinket farvel til ofrene, men som ikke får ønsket dem velkommen hjem, sa May.

Statsminister May var selv inne i parlamentsbygningen da hendelsen fant sted. En drøy halvtime etter at debatten i Underhuset, den lovgivende forsamlingen, ble bestemt avsluttet, ble May fraktet til sikkerhet til Downing Street.

- For de av oss som var i parlamentet på tidspunktet da angrepet skjedde, gir slike hendelser oss en særskilt påminnelse om hvilket eksepsjonelt mot vårt politi- og sikkerhetsvesen har. De risikerte sine liv for å holde oss trygge. Atter en gang i dag løp disse fremragende mennene og kvinnene mot faren mens de oppfordret andre til å bevege seg motsatt vei, sa May.

Hun rettet deretter hyllest og takk til Londons nødetater for arbeidet de utførte i ettermiddag, i kveld og kommer til å fortsette og utføre i nattetimene.

- Det at de mistet én av sine egne i dagens angrep, gjør deres ro og profesjonalitet bare enda mer bemerkelsesverdig, sa hun.