Situasjonen var mandag formiddag uavklart for de to guttene på fem og seks år som falt i Falkumelva i Skien søndag.
Guttene på fem og seks år ble fløyet til Oslo universitetssykehus søndag kveld med livstruende skader. Mandag ettermiddag var situasjonen den samme for guttene.
- Jeg har akkurat vært i kontakt med sykehuset. Jeg kan ikke si noe mer enn at situasjonen er uavklart og alvorlig, sier stasjonssjef Annie Sandersen ved Grenland politistasjon til NTB.
Politiet har så vidt kommet i gang med etterforskningen og har lite informasjon så langt om hva som skjedde da de to guttene falt i Falkumelva søndag.
Fireåring varslet
Sandersen bekrefter at det var en fire år gammel kamerat av dem som varslet sin far om at guttene lå i det kalde vannet.
Faren varslet politiet, som rykket ut til stedet sammen med mannskaper fra Røde Kors.
Hva guttene gjorde ved elva vil ikke politiet gå inn på, men de bekrefter at de bor i området.
Livreddende hjelp
- Det ble satt i gang livreddende tiltak etter hvert som guttene ble berget opp av vannet. Det var gutten som ble funnet av dykkerne, som ble berget sist, sier Sandersen.
Søndag kveld opplyste Oslo universitetssykehus at begge guttene hadde livstruende skader da de ble brakt til sykehuset med ambulansehelikopter.
Politiet vet ikke hvor lenge de to guttene hadde ligget i vannet da de ble hentet opp.
- Vi vet særdeles lite nå, i og med at vi ennå ikke har kommet i gang med vitneavhør, sier politistasjonssjefen.
Kriseteamet aktivert
Ordfører Hedda Foss Five (Ap) i Skien sier til Varden at kriseteamet ble koblet inn søndag kveld og følger opp pårørende, barnehagepersonell og ansatte ved skolene hvor søsknene til de to guttene går. Også de som berget guttene opp av vannet, får oppfølging hvis de ønsker det.
(Dagbladet): Fredag ble en gutt i ungdomsskolealder sendt til sykehus etter å ha blitt utsatt for vold ved en skole i Nittedal kommune.
I et skriv sendt ut til foreldrene ved skolen på søndag, bekrefter rektor at hendelsen fant sted i storefri, samt at gutten ble hentet av ambulanse og fraktet til sykehus.
«Skolen har over tid hatt utfordring på trinnet der en gruppe elever gjentatte ganger har plaget og dominert medelever både i skolegården og spesielt på sosiale medier. Saken har vært høyt prioritert fra skolens side og flere tiltak har vært iverksatt», står det i skrivet.
Videre opplyser rektoren at de ikke aksepterer hendelser som dette og at de ser svært alvorlig på det som har skjedd.
Gutten skal nå være utskrevet fra sykehus.
To anmeldelser
Politioverbetjent ved lensmannskontoret i Nittedal, Geir Bakk Anthonsen, bekrefter overfor Dagbladet at forholdet er anmeldt.
- Vi har mottatt anmeldelse både fra mor og fra Nittedal kommune. Begge anmeldelsene kom i dag. Det er snakk om utøvelse av vold, men vi har ikke fått noen legeerklæring, så jeg kan ikke si noe om skadeomfang.
Anthonsen sier at en mistenkt er oppgitt i forbindelse med anmeldelsene, men sier at de ikke har hatt noen inne til avhør ennå.
- Vi planlegger seansene, og avhør kommer til å finne sted så snart som mulig.
Har hatt problemer
- Vi har hatt utfordringer spesielt på ett trinn, og vi har jobbet hardt opp mot disse problemene. Da vi har fått melding om at elever ikke har det bra, har vi satt igang en rekke tiltak for å bedre situasjonen. På fredag ble en elev innlagt på sykehus etter en voldsepisode, og Nittedal kommune besluttet i samråd med skolen å anmelde saken til politiet, sier rektor ved den aktuelle skolen til Dagbladet.
Rektoren forteller at både skolen og kommunen må sørge for at det er trygt å oppholde seg på skolen.
- Vi ser at tiltakene vi har satt igang ikke har hatt den effekten vi ønsket, og da må vi sette igang andre tiltak. Jeg har vært rundt i alle klassene på det berørte trinnet i dag, og har gitt en redegjørelse til elevene. De har selv også tatt initiativ til en markering, hvor de uttrykker at dette ikke er noe de aksepterer at skjer.
- Vi er dypt fortvilet
Også ordfører i Nittedal kommune, Hilde Nysten Thorkildsen (Ap), forteller til Dagbladet at det har vært utfordringer i ungdomsmiljøet på skolen.
- Vi ble umiddelbart orientert om dette på fredag, og det har vært en kontinuerlig dialog mellom kommunen og skolen i helga. Det er en utfordrende situasjon på skolen, og det er allerede blitt iverksatt en rekke tiltak. Disse tiltakene har ikke vært gode nok, noe som gjør at vi nå går enda tyngre inn for å få en slutt på dette en gang for alle. Sånn skal ikke unger i Nittedal ha det. Punktum, sier ordføreren.
Hun opplyser at temaet ble tatt opp på det siste FAU-møtet som fant sted for noen uker siden.
- Kommunen har også levert en formell, skriftlig anmeldelse, og beslutningen om det ble tatt umiddelbart. Dette finner vi oss ikke i. Nå tenker jeg mest på dem som er involvert, samtidig som jeg ser at det er gledelig at elevene i dag har tatt initiativ til en markering og hvor de sier at de ønsker et trygt skolemiljø. Vi er dypt fortvilet over dette, og har koblet inn alt vi kan koble inn, sier Hilde Nysten Thorkildsen.
Thorkildsen kommer til å orientere om saken på kommunestyremøtet som finner sted klokka 17.30 i ettermiddag. Flere lokalpolitikere Dagbladet har vært i kontakt med har varslet at de kommer til å kreve svar på spørsmål omhandlende hendelsen.
Innkalt til ekstraordinært FAU-møte
FAU-leder på den aktuelle skolen sier at FAU har vært kjent med at det har vært utfordringer i ungdomsskolemiljøet over lengre tid, og at temaet har blitt tatt opp på FAU-møter.
- Det er en veldig komplisert og alvorlig situasjon. Vi har fått en redegjørelse fra rektor, og vi vet at det har blitt iverksatt tiltak. Det har åpenbart eskalert nå den siste tida, og jeg som FAU-leder har full tillit til at rektor har sett på situasjonen som svært alvorlig allerede før hendelsen på fredag fant sted. Dette er komplisert, og mye skjer på sosiale medier. Skillet mellom skole og fritid er ikke så skarpt som det en gang var, så disse utfordringene har skolen, skoleeierne og foreldrene et ansvar for å løse sammen. Alle parter må samles og diskutere hva som kan gjøres for at skolemiljøet bedres generelt.
FAU-lederen opplyser at det er innkalt til ekstraordinært FAU-møte i morgen, hvor også kommuneledelsen er invitert.
Bør unge friske gå rundt og kjenne til sitt eget blodtrykk eller kolesterolverdi? På selve Valentindagen 14. februar hadde Dagsrevyen et innslag hvor unge, friske mennesker ble spurt om de hadde sjekket hjertet sitt i det siste eller om de kjente til eget blodtrykk. Foranledningen var at Landsforeningen for hjerte- og lungesyke hadde spurt hva folk visste om egne risikofaktorer for framtidig sykdom. Foreningen var skuffet over svarene, for få visste om sin egen såkalte risiko for framtidig hjerte- og karsykdom.
En av de unge kvinnene som ble intervjuet, svarte at nei, hun hadde aldri sjekket hjertet sitt, «er det noe man bør gjøre da?». En annen svarte klokt at hun ikke hadde gjort det fordi hun følte seg frisk.
La det være sagt med en gang: Det er ingen grunn for friske mennesker å gå og sjekke verken det ene eller det andre, dersom man ikke går og kjenner på noe spesielt, eller har observert eller merket noe man er bekymret for. Såkalte helsesjekker av friske har ikke vist å ha effekt på verken sykelighet eller død.
Kun helt unntaksvis, hvor det foreligger opphopning av noen spesielle sykdommer i slekta, kan det være lurt å sjekke seg i blant. Det eneste voksne, friske kvinner bør kontrollere seg for, er celleprøve fra livmorhalsen.
Men det er mange som lever av å selge falsk trygghet. Man kan knapt gå inn i et apotek uten å bli bombardert av oppslag med spørsmål om du har sjekket deg for ditt eller sjekket deg for datt, det være seg blodtrykk, kolesterol, blodsukker, blod i avføring, tarmundersøkelse eller hva det måtte være. Det er ett motiv bak dette, nemlig at apotekeierne skal tjene penger.
Kommersielle aktører annonserer også fra tid til annen om at man ikke skal stole på egen opplevelse av å kjenne seg frisk. Man bør sjekke seg for å være sikker.
Sludder. Ingen legeundersøkelse kan noen gang gi garanti for helse i morgen.
Menneskekroppen er noe annet enn en bil. Kroppen vår er en levende organisme med en mengde selvregulerende og selvhelbredende mekanismer.
Det er publisert en rekke undersøkelser som viser dette. En av dem ble publisert i British Medical Journal i 2014. Her ga helsekontroller av friske verken effekt på totaldødelighet eller sykelighet av hjerte- og karsykdommer.
Forfatterne antyder to hovedforklaringer på dette. For det første går folk til legen sin oftere enn noen gang, og fastlegene har allerede fanget opp dem som har høyrere risiko for framtidig sykdom og død når de oppsøker legen av andre årsaker. Det er ofte ansett som en integrert del av en legekonsultasjon. For det andre har bruk av medisiner for å forebygge fremtidig sykdom også sine uheldige bivirkninger. Summen av dette gjør at det ikke er noen nettogevinst av å sjekke seg ekstra.
På toppen av dette, er det også slik at de som velger å gå til helsekontroller, som gruppe ofte har en høyere sosioøkonomisk status og med det en lavere risiko for hjerte- karsykdom enn gjennomsnittet.
En artikkel i Tidsskriftet for den norske Legeforening tilbake fra 2013, basert på en stor undersøkelse i 2012, viser også det samme. Helsekontroller gir ingen helsegevinst. Forskerne kom til at helsekontroller ikke ga noen positiv effekt verken på sykelighet, sykehusinnleggelser, bekymring, sykefravær eller uførhet.
Som fastlege opplever jeg et økende antall personer som kan betegnes «worried well», bekymrede friske. Jeg møter ofte personer som har googlet sine symptomer og plager, og kommet fram til at det passer med en alvorlig sykdom, det være seg matallergi, slag eller kreft. Eller noe annet skummelt. Og det er saktens ikke så rart, løssalgsaviser og kulørt presse flommer over av advarsler om livsfarlige sykdommer som kan komme uten forvarsel, såkalte «silent killers». Alt er farlig, og det er derfor viktig å sjekke seg.
Problemet er bare at tidlige symptomer på alvorlig sykdom ofte er umulig å skille fra hverdagslige, ufarlige plager dersom man oppsøker lege for tidlig.
Og paradoksalt nok: Normale prøvesvar skaper ikke trygghet. En stor undersøkelse i 2013 viste at normale testresultater ikke har noen effekt på pasienters bekymring for sykdom, angst for sykdom eller varighet på symptomer dersom undersøkelsene ble gjort uten god grunn, eller som det heter på fagspråket: ved lav pretest sannsynlighet for alvorlig sykdom.
Det blir lett slik jeg erfarte med en mannlig pasient for en stund tilbake. Jeg hadde latt meg overtale til å rekvirere en MR undersøkelse fordi han var særdeles engstelig for alvorlig sykdom til tross for at symptomene ikke pekte i en slik retning. MR undersøkelsen var som forventet, normal. Da han var i ferd med å forlate kontoret, snudde han seg og spurte: hvor lenge varer forresten en MR?
Jeg spurte hva han mente, undersøkelsen hadde tatt 17 minutter. Nei, hvor lenge kan jeg stole på at MR undersøkelsen holder seg normal? Et år? En måned? En uke?
(Dagbladet): De norske landslagsgutta gikk på nok en smell mot Nord-Irland i Belfast i går kveld da de tapte 2-0.
Med det forsvant alt håp om et VM-mirakel, og Norges nye landslagssjef, Lars Lagerbäck, var ikke overrasket.
- Historien gjentar seg, jeg har aldri vunnet en den første landskampen med noe landslag jeg har trent, så den tradisojen går videre, sier en opplagt landslagssjef på flyplassen i Belfast.
Da TV2-reporter Davy Wathne lurer på hva Lagerbäck selv mener gikk galt, smiler han svaret:
- Har du mye programtid?
For lojale mot mønsteret
I natt så Lagerbäck kampen en gang til. Det ga ham noen svar han ikke umiddelbart plukket opp på stadion underveis i kampen.
Først og fremst fordi spillerne har brukt mye tid på å lære seg teoriene Lagerbäck legger til grunn for hvordan de skal spille.
- Jeg syns kanskje at de var for lojale mot mønsteret vi skulle spille i. Det gjorde at vi ble litt for passive den første halvtimen, sier Lagerbäck.
Etter den halvtimen sto det allerede 2-0 i Belfast, og kampen var i realiteten over. Fram til da hadde Norge produsert ett tverrliggerskudd fra Alexander Søderlund, men det var også alt.
Det ble ikke all verdens etterpå heller.
- Jeg tror ikke jeg har opplevd en kamp med så få målsjanser som denne, sier landslagssjefen.
- Det er en hel del å jobbe med, det kan man trygt si, fortsetter han.
Godkjent bakover
Nå er det halvannet år til den neste landskampen av betydning for Norge. Det betyr at Lagerbäck får tid til å bygge et lag som forhåpentligvis skal være med og kjempe om en EM-plass i 2020, men svensken har ambisjoner om mer glede før den tid.
- Vi må huske på at vi skal vinne fotballkamper før den tid uansett. Det er den mentale biten som vi ser i begynnelsen av kampen, det sitter i hodet på spillerne, sier Lagerbäck om landslaget som aldri vinner fotballkamper lenger
Lagerbäcks fasit sier godkjent defensivt, ikke godkjent offensivt.
- De skaper nesten ikke en målsjanse utenom de to de scorer på, så på det settet er det godkjent. Vi skal ikke bare se negativt på det, jeg syns vi gjør en bra match. Men vi var ikke bra i det hele tatt på siste tredelen av banen. Vi skaper ingen målsjanser, så vi var absolutt ikke bra nok der.
(Finansavisen): 35 prosent avkastning på eiendomsporteføljen bidro sterkt til at egenkapitalen i Johan H. Andresens Ferd vokste fra 26,6 til nær 29 milliarder i fjor.
Rekordår i eiendom
- 2016 ble det beste året for Ferd Eiendom noensinne, sier Carl Brynjulfsen, direktør for Johan H. Andresens eiendomssatsning, til Finansavisen.
Fjoråret avkastning på hele 35 prosent ligger langt over selskapets gjennomsnitt på 10 prosent siden etableringen i 2007, og 15 prosent de siste fem årene.
Og veksten stammer fra egen stue, nærmere bestemt Tidemannsbyen der Tiedemanns Tobakksfabrikk holdt til i gamle dager. Boligprosjektet ligger på en av Ensjøs mest attraktive tomter, og planen er en variert bebyggelse med to- til femroms leiligheter i fire til syv etasjer. I tillegg skal det bygges rekkehus.
Et fantastisk 2016 er tilbakelagt, men Brynjulfsen tror ikke på noe reprise i år.
- Det tror jeg nok ikke, selv om vi har hatt en god start på 2017 også, sier Brynjulfsen til Finansavisen.
Comeback i Stavanger
Ferd-direktøren tror ikke pristoppen er nådd, og venter comeback for oljeindustrien i Stavanger.
- Det virker fortsatt å være stor interesse for å investere i eiendom generelt, både kontor og boligprosjekter. Prisingen er generelt høy, så det er utfordrende å finne gode investeringsobjekter. Det siste vi kjøpte var Weatherford-kombibygget på Forus i Stavanger i fjor høst. En investering i 26.000 kvadratmeter. Vi har tror aktiviteten i oljesektoren vil ta seg opp og smitte over på verdiutviklingen for dette bygget, sier Brynjulfsen til Finansavisen.
Det ble en i overkant tøff start for «Lost in Time», det interaktive konseptet som kombinerer spillgrafikk og gameshow-underholdning ved at seerne skal laste ned en mobilapp for å delta i en virtuell verden.
På grunn av tekniske problemer fikk ingen deltatt i spillet som TVNorge håpet skulle appellere til hundretusener av nordmenn.
- Jeg skulle ønske vi kunne skru tida tilbake, sier Eivind Landsverk, programdirektør TVNorge og Discovery Networks.
Verst tenkelig start
TVNORGE-SJEF: Eivind Landsverk. Foto: TVNorge Vis mer
- Men det er bare å børste av seg støvet og prøve igjen. Det er dessverre ikke første gang vi støter på denne typen utfordringer, neppe heller siste, sier TVNorge-sjefen videre i en pressemelding.
TVNorges nye lørdagssatsing «Lost in Time» fikk en verst tenkelig start da serveren som håndterer spillene knelte en halvtime før premieren.
Dermed fikk ingen være med og kjempe om den store pengepremien hjemme fra stua. Det satte også sitt preg på seertallene. Men ikke alle kjøper TVNorges forklaring, som Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, etter at storsatsingen «Lost in time» fikk tekniske problemer under første program.
Håper på opptur
- Vi startet på en stigende kurve, men seertallene faller naturlig nok når teknikken kneler. Spill-appen har vist seg å være kjempepopulær, og gikk rett inn på topplisten på App Store. Det er derfor leit at det ble en slik start på programmet, sier Eivind Landsverk, programdirektør i TVNorge og Discovery Networks.
- Vi har samtidig fått mange positive tilbakemeldinger på selve programmet, og håper på en opptur neste helg.
- Det er viktig å ta litt risiko i denne bransjen, og vi må jobbe på for å drive utviklingen av både formater og teknologi, sier Eivind Landsverk.
Opplevd fadeser før
I starten av programmet var 140 000 seere innom, men i snitt var det 111 000 som valgte å se hele første episode.
- Det er skrekkelig dumt å svikte så mange av våre engasjerte seere, men vi må bare brette opp ermene og jobbe på videre.
- Jeg er så gammel at jeg opplevde noe av det samme også for 27 år siden. Da vi lanserte Casino, falt nemlig telefonnettet sammen og vi ble hudfletta av både seere og presse. I dag er vi i en digital tid, og noe lignende skjer igjen. Den gangen klarte vi å snu det fra fiasko til suksess, så la oss håpe at den historien gjentar seg.
- Men akkurat nå føles det pinlig og dumt, sier Landsverk.
For noen år siden var det imidlertid en helt annen privatsak som ga Heard oppmerksomhet i media.
I et intervju med nettstedet AfterEllen i 2010 kom Heard ut av skapet, etter å ha dukket opp på et arrangement sammen med sin daværende kjæreste – kunstneren Tasya van Ree (40).
Den gang tolket flere medier dette som at Amber Heard var lesbisk, deriblant MTV News og Huffington Post. Seinere er det imidlertid blitt klart at filmstjerna, som var i et forhold med Depp fra 2012 til 2016, er bifil.
EKSEN: Amber Heard sammen med sin daværende kjæreste, Tasya van Ree, i 2010. Foto: CelebrityVibe/ Splash News/ NTB scanpix Vis mer
- Så innså jeg alvoret
Da Amber Heard deltok på en konferanse i regi av tidsskiftet The Economist i New York torsdag, tok hun tilhørerne med seks og et halvt år tilbake i tid. Ifølge SkyNews fortalte 30-åringen at hun ikke tenkte så mye over legningen sin den gang.
- Når jeg hører noen snakke om at jeg kom ut av skapet, synes jeg det er morsomt siden jeg aldri var i skapet, sa hun.
Ifølge «The Danish Girl»-stjerna har hun aldri skjult seksualiteten sin, og hun understreker at hun faktisk aldri gjorde en stor greie ut av det å «komme ut». Da en journalist spurte henne om det direkte, den gangen i 2010, svarte hun bare «ærlig» og «impulsivt».
- Så innså jeg alvoret i det jeg hadde gjort, la hun til på Pride & Prejudice-konferansen.
Filmstjerna opplevde nemlig at «avsløringa» hennes gikk utover skuespillerkarrieren hennes, i negativ forstand.
- Jeg begynte å forstå hvorfor så mange mennesker – studiosjefer, regissører, rådgivere, agenter, produsenter – hvorfor alle var så beinharde på at dette ikke skulle være merkelappen som står foran navnet mitt, sa hun videre, før hun fortsatte:
- Det gikk ikke lang tid før jeg ble «åpent lesbiske» Amber Heard, fremfor skuespiller Amber Heard.
I et intervju med The Times i 2015, sa Heard at hun følte seg litt alene i denne posisjonen da legningen hennes ble offentlig kjent.
- På den tida visste jeg ikke om noen andre i samme situasjon som meg, som også jobbet som kvinnelig hovedrolleinnehaver, sa hun til avisa, ifølge People.
I samme intervju understreket «The Rum Diary»-stjerna at hun synes det er frustrerende at folk blir satt i bås etter hva slags legning man har.
- Jeg vil ikke måtte fornekte seksualiteten min for å være meg. Men jeg ville ikke måtte bli definert av den heller. Jeg er grunnleggende motstander av å forsøksvis endre meg selv for å være akseptabel eller populær. Jeg gir fa*n. Jeg kjemper, men jeg burde ikke trenge å gjøre det, sa hun den gang.
Voldsanklager, besøksforbud og pengekrangel
Det siste året er det som nevnt den opprivende skilsmissen, fremfor legningen sin, Amber Heard har fått mest oppmerksomhet for.
I august ble det inngått forlik i skilsmissesaken, og resultatet ble at Depp møtte betale sju millioner dollar – nesten 60 millioner kroner – i erstatning til Heard.
Samtidig trakk hun søknaden om besøksforbud – og voldsanklagene.
Det gjorde de også, ettersom Depp besluttet å donere pengene direkte til formålene Heard hadde valgt seg ut. Dét falt ikke i god jord hos Heard, som mente at han lurte seg unna.
- Om Johnny ønsker å endre resultatet av forliket, må vi insistere på at han donerer den fulle mengden av 57 millioner kroner til veldedighet, het det i en uttalelse fra en talsperson i Heards apparat i slutten av august.
Ved å donere pengene direkte til organisasjonene fikk Depp nemlig en slags skattelette, som vil si at han i realiteten betalte mindre penger enn hva han skulle. Ifølge uttalelsen betalte Depp bare halvparten av pengene som resultat av denne regelen.
Tyskland har aldri hatt en bedre start på en VM-kvalifisering, men Mats Hummels føler “Die Mannschaft” opptrådte arrogant i 4-1-kampen mot Aserbajdsjan.
Bayern München-stopperen var ikke fornøyd etter søndagens borteseier i Baku. Han mener Tyskland tok for lett på oppgaven.
- Vi tillot Aserbajdsjan å se to klasser bedre ut enn dem er, og vi spilte litt arrogant fotball. Slikt synes jeg ikke er bra. Det gjorde kampen betraktelig tøffere enn den trengte å være, sa Hummels til RTL.
Tyskland slapp inn sitt første mål i Norges kvalifiseringsgruppe da Dimitrij Nazarov utlignet til 1–1 etter 31 minutter. Selv om den regjerende verdensmesteren på langt nær var på sitt beste, var klasseforskjellen uansett stor nok til å dra i land en sikker 4-1-seier.
Under pari
André Schürrle scoret to av målene, mens de to andre kom ved Thomas Müller og Mario Gomez. Schürrle, som søndag startet sin første landskamp siden 2015, vartet også opp med en målgivende pasning.
- Vi måtte jobbe hardt. Duellspillet vårt var for svakt, og vi tapte ballen altfor ofte, men vi tok vare på sjansene i avgjørende situasjoner. Min prestasjon sier mye om selvtilliten (Joachim) Löw gir meg. Jeg kan dra hjem til Dortmund med en god følelse, sa Schürrle.
Den tyske landslagssjefen erkjente også at “Die Mannschaft” har en del å jobbe med.
- Jeg er bare fornøyd med resultatet. Vi har gjort jobben vår, men dette var ikke måten vi ønsket å framstå på. Prestasjonen var ikke i tråd med vår egen standard. Du kunne se at vi ikke hadde spilt kamp på fire måneder, mente Löw.
Perfekt
Tyskland står med full pott (15 poeng) og 20–1 i målforskjell etter fem kvalifiseringskamper. Ifølge OptaJoe er det tyskernes beste start på veien mot et VM-sluttspill noensinne.
Löws lag er fem poeng foran Nord-Irland på annenplass i gruppe C. Norge ligger nest sist på tabellen med stusslige tre poeng. Lars Lagerbäck debuterte som norsk landslagssjef med 0-2-tap borte mot nordirene søndag.
Tysklands neste kvalikkamp er hjemme mot San Marino 10. juni.
(Dagbladet): I går møtte tusenvis av demonstranter opp i flere russiske byer. Demonstrasjonene var rettet mot korrupsjonen i Russland, og kravet var blant annet at landets statsminister Dmitrij Medvedev må gå av.
I Moskva endte demonstrasjonene i rabalder. Politiet sier omkring 500 personer ble pågrepet, mens andre organisasjoner hevder over 900 personer ble pågrepet.
Blant dem var mannen bak demonstrasjonene, den russiske opposisjonspolitikeren Alexei Navalny (40), omtalt som president Vladimir Putins verste fiende og farligste motstander.
Mens 7000-8000 møtte opp i Moskva, var demonstrasjonene spredt over hele landet, og et titalls personer ble også arrestert i andre byer.
Korrupsjonsanklager
Navalny oppfodret før helga så mange som mulig å møte opp i anti-korrupsjonsdemonstrasjonene. Resultatet var de største ikke-godkjente demonstrasjonene i Russland på årevis – de forrige etter omfattende valgfusk i 2011 – var også organisert av Navalny.
Demonstrasjonene kommer bare tre uker etter at Navalny ga ut en dokumentar der han anklager statsminister Medvedev for å være involvert i en massiv korrupsjonsskandale. Dokumentaren har i skrivende stund over tolv millioner visninger på Youtube.
Ifølge dokumentaren har statsminister Medvedev brukt et nettverk av veldedige organisasjoner og selskaper registrert i venner og bekjentes navn til å hvitvaske milliarder av kroner. På den måten mener Navalny at Medvedev har skaffet seg luksuspalasser, vingårder i Russland i Italia, to yachter og milliarder av dollar i aksjer.
DRAMATISK: Alexei Navalny har vært en verkebyll for Putin-regimet i flere år med kampanjer på internett. Han ønsker også å stille som presidentkandidat neste år. Foto: AFP / NTB scanpix Vis mer
Andehus
Verdiene overstiger i så fall mange ganger Medvedevs offisielle lønn. Blant annet hevder Navalny at statsministeren har et eget hus til en and på en av eiendommene. Under demonstrasjonene søndag, holdt enkelte av demonstrantene opp bilder av gule badeender.
Andre stilte med grønn ansiktsmaling som en hyllest til Navalny, etter at han ble angrepet med en grønn væske.
En talsmann for statsministeren kaller anklagene mot Medvedev for propagandaangrep, men verken statsministeren selv eller Kreml har kommentert anklagene fra mannen som har ambisjoner om å velte Putin-regimet.
HØYRE HÅND: Dmitrij Medvedev er Russlands statsminister under president Vladimir Putin. Foto: AP Photo/Ivan Sekretarev/NTB scanpix Vis mer
Navalny ble pågrepet av politiet umiddelbart da han kom opp fra T-banen for å delta i demonstrasjonen i Moskvas hovedgate Tverskaja.
«Ned med Putin»
President Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov advarte på forhånd mot å delta i demonstrasjonene. Myndighetene kommer til å ta i bruk alle virkemidler for å hindre provokasjoner, het det i en melding fra Peskov ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax. I tillegg informerte Kreml på fredag om at planer om å holde en protest i sentrum av Moskva er en ulovlig provokasjon, skriver Reuters.
Ifølge BBC ble ikke demonstrasjonene vist på russisk statlig TV.
Mens plakater med påskriften «Ned med Putin» ble vist i gatene, ble flere arrestert allerede før demonstrasjonene begynte. Kritikere mener arrestasjonene under de i utgangspunktet fredelige protestene er et forsøk på å kneble ytringsfriheten.
Like etter arrestasjonen kom det en Twitter-melding fra Navalnys Twitter-konto.
- Alle sammen, jeg har det bra. Det er ikke nødvendig å kjempe for å få meg ut. Gå langs Tverskaja. Vårt fokus for dagen skal være kampen mot korrupsjon, skriver han på russisk.
Vil stille mot Putin
Og det var nettopp på internett 40 år gamle Navalny først gjorde karriere. Han var kjent som blogger, og avslørte i det virket korrupsjon i det russiske statsapparatet.
I 2013 fikk Navalny lov til å stille som kandidat til borgermestervalget i Moskva. Der fikk han 27 prosent av stemmene, et oppsiktsvekkende godt resultat.
Etter det omfattende valgfusket ved parlamentsvalget i 2011 organiserte han store demonstrasjoner mot partiet som får president Vladimir Putins støtte, Forent Russland. Han kalte Putins parti for «partiet for skurker og kjeltringer», og klarte å frata partiet mye legitimitet.
Han har også ambisjoner om å stille i presidentvalget i 2018, men kan bli hindret i å stille på grunn av en underslagsdom fra 2012.
Trump-taust i tolv timer
I timene etter arrestasjonene var det imidlertid taust fra Det hvite hus. Den republikanske senatoren Ben Sasse var blant dem som var kritisk.
- Putins «bøllekrati» viser sin fulle kraft. Amerikanske myndigheter kan ikke være tause om Russlands nedsabling av fredelige protester. Amerikanere forventer at våre ledere tar et oppgjør med bøller som krenker de grunnleggende menneskerettighetene, sier han i en uttalelse.
Kravene til et svar fra Trump-administrasjonen kommer i kjølvannet av etterforskningen mot en rekke av Trumps medarbeidere. Både FBI og etterretningskomiteen i Kongressen etterforsker om Trump-ansatte kan ha hatt en rolle i Russlands angivelige innblanding i det amerikanske presidentvalget. Trump har også fått kritikk for å ikke være kritisk nok til Putin-regimet.
Fordømmet
Først over tolv timer etter angrepet, kom et skarpt svar fra amerikanske myndigheter.
- Å pågripe fredelige demonstranter, menneskerettighetsobservatører og journalister er en hån mot kjernen i de demokratiske verdiene. USA fordømmer sterkt at flere hundre demonstranter er pågrepet i Russland, sier talsmann Mark Toner i det amerikanske utenriksdepartementet.
Han sier videre USA er bekymret for pågripelsen av Navalny.
- USA vil overvåke situasjonen og ber Russlands regjering umiddelbart løslate alle fredelige demonstranter. Russere, og alle andre, fortjener en regjering som støtter et åpent marked for ideer, gjennomsiktighet og ansvarlighet i styre og stell, likhet for loven og muligheten til å utøve demokratiske rettigheter uten frykt for represalier, sier Toner.
Ennå vaier det norske flagget mest. Vi ligger i toppen på alle internasjonale målinger som registrerer rikdom, politisk frihet, likestilling, rettsstat, likhet og tillit. Riktignok skrumper vår karbonformue, men vi er vant til at det kommer noe nytt når det gamle faller. Vi er som Bjørnstjerne Bjørnson og velger oss april. Den bærer bud om en ny sommer. Likevel er det mulig å registrere mørkere toner i tidsånden. En ny uro har sneket seg inn. Framtida blir kanskje ikke en forlengelse av nåtida med økt rikdom, mer velferd, gode jobber og trygghet. I stedet bygger det seg opp et komplekst framtidsbilde: Teknologi som avskaffer gode jobber, en klimakrise som ikke er under kontroll, autoritær politikk og høyrepopulisme på frammarsj, folkevandring som utfordrer nasjonalstaten, terror og kriger uten ende, skarpe konflikter når det gjelder kultur, identitet og religion.
Det store – og innlysende – spørsmålet er hvordan vi skal møte slike problemer og utfordringer. Den løpende politikken har tydelige likhetstrekk med kvartalskapitalismen: Neste meningsmåling har stor styringskraft på beslutninger og prioriteringer. Det gir sjelden politisk valuta å løfte blikket og tenke langsiktig. En som likevel gjør det er SVs tidligere nestleder og avtroppende stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell. Han er nå ute med boka «Uro. En historie om Norges framtid» (Kagge forlag). Her trekker han sammen utviklingen innen økonomi, migrasjon og verdispørsmål og viser det på ett stort lerret. Solhjell vil også gi svar, i hvert fall peke ut retninger, på hvordan Norge skal overleve som et samfunn preget av likhet, tillit og solidaritet. Ikke uventet – for oppgaven er i praksis bortimot uløselig – er Solhjell strammest når det gjelder kunnskap og analyse, og mer porøs når det kommer til løsninger. Boka er ingen partipamflett for SV, og Solhjell bruker heller ikke mye tid på å angripe de naturlige fiendene. Mannen er rett og slett opptatt av refleksjon og mulige svar på tidas uro.
Bård Vegar Solhjell peker på at vi står overfor to hovedutfordringer. Den ene er hva vi skal leve av. Klimaendringer og tap av naturmangfold vil skape store endringer i produksjon, teknologi, energiforbruk og ressurs- og arealbruk. Den andre hovedutfordringen er hvordan vi skal leve sammen og danne gode og fungerende fellesskap på tvers av klasse, kjønn, kultur og religion. Det vil kreve store endringer i utdanning, økonomi, integrering, samfunnsdebatt og verdifellesskap.
Solhjell dokumenterer grundig hvordan ulikheten i Norge og verden er økende. 2015 var det første året der den rikeste ene prosenten i verden eide mer enn alle andre til sammen. Åtte enkeltpersoner har like stor formue som den fattigste halvparten av verden. I Norge er halvparten av all formue eid av 10 prosent av befolkningen. Av Norges hundre rikeste har 77 prosent arvet formuen. Dette må sees i sammenheng med inntektene til meget store grupper har falt eller stått stille, og at massearbeidsløshet har bitt seg fast i store deler av Europa. Ingenting tyder på at det vil bli bedre. Roboter og ny teknologi avskaffer flere jobber enn de skaper. Solhjell peker – litt forsiktig – på borgerlønn som et av flere mulige virkemidler. Altså en kontantutbetaling til alle voksne, som man kan leve av uten å være fattig. For meg høres det ut som oppskriften på et organisert klassesamfunn med store ulikheter. Hva vil skje med tillit og stabilitet i et samfunn der noen hundre tusen har mye fritid og liten økonomisk handlefrihet?
Solhjell er best når han drøfter innvandring, kultur og verdier. Han tror ikke på multikulturalisme. Grunnlaget for politisk og økonomisk likeverd ligger i at vi ser på hverandre som individer, ikke som representanter for autonome grupper med normer og regler står over det som er felles i samfunnet. Menneskene kan leve side om side med ulike ideer og uttrykk, men må dele et verdimessig fundament. Solhjell kaller det «moderne nasjonalisme», en retning der integreringen ikke foregår på historiens premisser, men på framtidas Norge. Det er et sted der grunnverdiene må være universelle og gjelde alle som er i Norge. Ingen skal få unntak fra vitenskapelig tenkning eller fra likhet for loven på grunn av kultur eller religion. Den som kommer hit må være del av vårt fellesskap.
Vi lever i ei tid da folkestyret, rettsstaten og liberale verdier er under konstant angrep fra flere hold. Autoritær og antiliberal politikk er på frammarsj i land som Russland, Tyrkia, Ungarn, Polen og USA. I mange europeiske land har høyrepopulistiske partier mangedoblet sin oppslutning. Samtidig er det avdekket store svakheter i vår demokratiske beredskap. Den må rustes opp. Solhjells bok bidrar til det.
