bilindustrien

fra Instabank

(Dagbladet): Grytidlig i dag ble 105-årsdagen til Nord-Koreas første leder og grunnlegger Kim Il-sung markert med en stor militærparade i landets hovedstad Pyongyang.

Fødselsdagen til Kim Il-sung, som døde i 1994, er 15. april, og på Kim Il-sung-plassen i hjertet av Pyongyang var det som trolig var hundretusener av mennesker og soldater samlet.

Under paraden ble det holdt politiske taler, før diktaturets soldater marsjerte svært taktfast til diktator Kim Jong-uns (33) store glede.

Smilte og lo

Den unge diktatoren fulgte paraden fra balkongen, og smilte og lo gjentatte ganger under det gigantiske arrangementet. Enkelte ganger tok også diktatoren fram kikkerten for å få med seg hva som foregikk nede på bakken.

Etter marsjeringen og talene, var det tid for den store finalen. Nemlig der regimet viser fram våpen og militært utstyr.

Ifølge det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap viste regimet fram raketter som kan skytes fra ubåter. Det er første gang det lukkede landet viser fram ubåtmissiler, som skal være under utvikling, på et offentlig arrangement, skriver byrået.

De ble vist på planet av lastebiler mens de ventet på å kjøre fram i paraden foran diktator Kim Jong-un. Deretter ble de vist fram i paraden.

En annen mellomdistansemissil, kalt Pukguksong-2, ble også vist fram under paraden. Det var en slik rakett Nord-Korea testskjøt i februar i år. Missilet skal ha vært rettet mot Det japanske hav. Den fløy omkring 500 kilometer før den landet i havet mellom Nord-Korea og Japan.

Interkontinental missil

Yonhap melder også at Nord-Korea viste fram en ny såkalt ICBM, en Interkontinental ballistisk missil. Slike missiler har minimum en rekkevidde på 5500 kilometer.

Ifølge nyhetsbyrået AP har missilene navnet KN-08 og KN-14. Militæranalytikere sier ifølge byrået at missilene en dag kan ha rekkevidden til å treffe det kontinentale USA, selv om Nord-Korea ennå ikke har testet dem.

Generalsekretæren i Nord-Koreas kommunistparti, Choe Ryong-hae, sa i en tale før paraden at Nord-Korea er klar til å reagere på alle slags angrep fra USA.

- Dagens parade gir oss muligheten til å demonstrere vår mektige militære evne, lød det over høyttalere i byen, mens hundrevis av soldater marsjerte ledsaget av militærorkester.

15. april er kjent som «Solas dag» i Den demokratiske folkerepublikken Korea, som det kommunistiske Nord-Korea kaller seg.

Frykter prøvesprenging

Paraden skjer samtidig som mange frykter at landet skal gjennomføre en ny atomprøvesprening. Det internasjonale samfunnet er svært bekymret for landets atomprogram, og amerikanske eksperter ha blant annet sagt at Nord-Korea kan ha våpen med mulighet for å nå det amerikanske fastlandet innen få år.

Overvåkingsgruppa 38 North meldte denne uka at landet er klare til å gjennomføre en ny atomprøvesprengning.

Overvåkingsgruppa skriver i en rapport at testområdet Pungye-ri er forberedt og klart. Rapporten nå bygger på satellittbilder som viser pågående aktivitet ved en tunnel, ny aktivitet i hovedadministrasjonsområdet og noen ansatte rundt kommandosenteret, skriver NTB.

Rundt 200 utenlandske journalister er samlet i hovedstaden Pyongyang i forbindelse med markeringen.

Både sørkoreanske myndigheter og uavhengige eksperter har varslet at Nord-Korea kan komme til å gjennomføre «strategiske provokasjoner» i løpet av kort tid.

USA i beredskap

I helga beordret USA flere krigsskip, som inkluderer hangarskipet Carl Vinson og marinefartøy utstyrt med krysserraketter, om å sette kursen mot havområdene utenfor Nord-Korea.

I natt meldte NBC News at amerikanske myndigheter er forberedt, og kan gjennomføre et rakettangrep mot Nord-Korea, dersom de er overbevist om at Nord-Korea vil gjennomføre nok en prøvesprenging av atomvåpen.

Det amerikanske forsvarsdepartementet har ikke ønsket å kommentere opplysningene kanalen har fått fra høytstående anonyme etterretnings- og sikkerhetskilder.

Likevel har det ført til et brutalt svar fra nordkoreanske myndigheter.

- Situasjonen på Korea-halvøya er nå i en ond sirkel, sier Hang Son Ryol i et ekslusivt intervju med nyhetsbyrået Associated Press i hovedstaden Pyongyang.

- Nord-Korea vil gjennommføre atomprøvespreninger når vi har lyst, sier han videre.

Han gikk også rett i strupen på USAs president Donald Trump, som de siste dagene har sendt flere Twitter-meldinger i retning landet.

- Nord-Korea er ute etter trøbbel. Hvis Kina vil hjelpe, er det flott. Hvis ikke, vil vi løse problemet uten dem, skrev Trump.

fra Instabank

En kvinne og en mann er kjørt til sykehus etter at kvinnen ble knivstukket i Kvinesdal. Én person er pågrepet og siktet.

Politiet fikk melding om knivstikkingen klokken 1.10 natt til lørdag.

- Det er en kvinne og en mann som er skadd, men vi vet foreløpig ikke hvor alvorlige skadene er. En av dem var oppegående, mens den andre ikke var det, sier operasjonsleder Sveinung Alsaker i Agder politidistrikt.

Til VG sier han at politiet har kontroll på en tredjeperson og har siktet ham for grov vold.

Alsaker sier det er for tidlig å si noe om foranledningen for knivstikkingen.

De skadde ble kjørt til sykehus i Flekkefjord.

Vi følger saken

fra Instabank

Forslag om differensiert drivstoffavgift har kommet fra flere deler av landet, og mye tyder på at det blir vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte neste helg, melder NRK.

- Har ikke buss og trikk

- Vi har ikke busser og trikker som frakter til skole og fritidstilbud. Vi mener derfor drivstoffet må være billigere der kollektivtilbudet ikke er så utbredt, sier Geir Thomas Finstad i Våler Ap, ett av lokallagene som ønsker differensierte avgifter. Førde Ap vil både kutte prisen på bensin og diesel på bygda og gjøre den dyrere i byene.

- Vi ønsker å øke drivstoffavgiften i områder der det kollektive tilbudet er godt utbedret, for så å bruke pengene på å finansiere buss og bane i distriktene, sier Reidar Fugle Nordhaug i Førde Ap. Han vil ikke tallfeste hvor stor prisforskjellen vil være.

Frp frykter «lekkasjer»

Ap-nestleder Trond Giske synes differensiering er «et klokt forslag» og tror det kan få gjennomslag på landsmøtet. Fremskrittspartiets Roy Steffensen, som sitter i Stortingets finanskomité, har derimot lite til overs for forslaget.

- Jeg er for billigere bensin, men dette synes å være et dårlig forslag. Det vil bli «drivstofflekkasjer» til nærliggende områder, og et slikt system vil nok bryte sammen ganske fort. Da er det bedre med lavere engangsavgift på drivstoffgjerrige biler, skriver Steffensen i en epost til NTB.

(NTB)

fra Instabank

(Dagbladet): To unge gutter på 13 og 15 år ble seint fredag kveld oppsøkt av politiet i Trondheim-bydelen Heimdal.

Ifølge politiet hadde guttene stjålet en bil i Kyrsæterøra i Hemne i Sør-Trøndelag. Ifølge Google Maps er kjøreturen fra Kyrsæterøra til Heimdal på 86,7 kilometer, og vil ta deg én time og et kvarter.

Guttene har forklart at bilen var åpen og at nøklene var inni bilen, opplyser politiet i Sør-Trøndelag

- De har stukket av hjemmefra og ble påtruffet i Trondheim av politiet rundt 23.30. Foreldrene hadde forsøkt å finne guttene etter at de forsvant, og klarte å lokalisere dem i Trondheim. Vi reiste deretter til stedet, og holder på med oppdraget nå, sier operasjonsleder i Trøndelag politidistrikt Astrid Metlid til Dagbladet.

Bilen skal ha stått åpen og med nøklene i utenfor et firma i Hemne.

- Vi har kommet til stedet og fått tatt rede på saken. Saken vil også følges opp fra politiets side, sier Metlid.

Guttene har altså på egen hånd kjørt nesten ni mil i den stjålne bilen.

- Det er for så vidt bra at det går bra. De er litt i yngste laget for det her, sier hun.

Hun vil også komme med en annen påminnelse etter hendelsen sent fredag kveld.

- Det er ikke så smart å gå fra bilen med nøklene i, sier hun.

fra Instabank

(Dagbladet): – Mmm… Lite smaker så godt som en kremet og småvarm eggerøre, sier Ole Martin Alfsen.

Mange vil kjenne ham fra TVNorge-serien Firestjerners middag. Den erfarne og allsidige kokken står også bak en rekke kokebøker.

Alfsen vet det som er verdt å vite om hvordan du får eggerøra silkemyk og kremet. Og vi snakker ikke om eggehviterøra med banan, som stylisten Jan Thomas serverte i Firestjerners middag for noen uker siden.

Selv spiser Alfsen eggerøre aller helst sammen med røkt ål eller røkelaks.

- Eggerøre smaker utmerket til fet fisk, men er også ypperlig toppet med sprøstekt bacon, chorizo, eller litt ristet sopp. En helt annen og veldig god variant, er eggerøre med tynt høvlet fennikel og reddik, anrettet med karse og parmesan.

- Hvor er det lett å trå feil i tilberedningen av eggerøre?

- Bare en tanke for høy varme og bare en anelse for lang tid i panna vil gjøre eggerøra tørr og kjedelig.

Alfsen deler gladelig sine beste tips til den enkle eggeklassikeren. Men det er ikke bare eggerøra som smaker godt i påsken. Her får du tips til enda mer påskegult snadder til den stille uken.

Ole Martin Alfsens eggerøre-ABC

# INGREDIENSER

- Egg, helmelk, salt, smør og pepper.

# EGG

- Bruk alltid ferske egg av god kvalitet. Du får det du betaler for. Selv velger jeg alltid økologiske egg. Eggene skal være romtempererte.

# SMØR

Ta smøret ut av kjøleskapet en halvtime før bruk, så det er kjølig og fast, men ikke hardt. Bruk ca. 1 ss med topp (15 g) per egg, eller litt mer. Ha litt av smøret i panna til steking, og vend inn resten av smøret i røra helt til slutt. Når smøret vendes inn, vil det binde seg til den fremdeles litt løse eggerøra, og gi et kremet og fint resultat.

# UTSTYR

- Bruk en gaffel til å vispe sammen røra, og ikke en ballongvisp. Røra trenger ikke ekstra luft, som en visp kan tilføre. Stekepanna bør ha belegg som ikke er skadet. Bruker du slikkepott til å røre med, må den være av slaget som tåler varme. Du kan også bruke en tresleiv. Eggeentusiaster har en egen panne til eggeretter.

# TEMPERATUR OG TID

- SDe viktigste momentene for å unngå tørr eggerøre er temperatur og tid. Bruk middels varme. Rør med slikkepott eller sleiv, og følg med på det du driver med, for her skjer ting fort. Når røra begynner å sette seg, men ennå har en litt løs konsistens, er det tid for prikken over i’en: det vi kokker kaller montering. Det vil si å vende smøret inn i eggerøra.

#FREMGANGSMÅTE

- Pisk eggene godt sammen med gaffel. Tilsett 1 ss helmelk per egg. Ha en liten klype salt i røra. Du kan heller ettersalte med flaksalt når eggerøra er ferdigstekt.

Pass på varmen. Den skal være ved middels styrke.

Jobb rolig i panna. La røra sette seg i bunnen, og bruk slikkepotten til å skyve den forsiktig fra side til side, inntil den begynner å sette seg. Da skal smøret i. Vend det rolig inn. Legg eggerøra over på et dypt fat med en gang den er ferdig, så den ikke fortsetter å ettersteke i panna. Krydre og server straks.

God eggerøre fortjener nykverna sort pepper, gjerne i sjenerøse mengder. Men pepre alltid til slutt. Hvis pepperen er med fra starten av, blir den lett overdøvende. Den setter også en litt skittengul farge på retten.

Litt gressløk er både dekorativt og velsmakende. Hakk den, og dryss den over ved servering.

LES OGSÅ:

10 ting du aldri skal kjøre i en mikrobølgeovn

Slutt på buregg hos Bunnpris

Hurtigruten redder 7500 høner fra å bli kastet

fra Instabank

(Dagbladet): Potten til det europeiske lottospillet Eurojackpot har bare vokst og vokst de siste ukene.

Fredag etter fredag har millioner av europeere skuffet måtte erkjenne at heller ikke denne gangen fikk de sju rette.

I kveld var det imidlertid en heldig vinner som fikk seg hele potten og pengepremien på 791 737 790 kroner alene, det melder Norsk Tipping.

Den heldige vinner var en Eurojackpot-spiller fra Finland. Vedkommende var den eneste i Europa som hadde sju rette. Og vinnertallene var: 49, 6, 46, 22, 33 og 1 og 5.

Forrige gang noen vant førstepremien til det europeiske lottospillet var 10. februar, da to spillere vant 201 millioner kroner hver, skriver Norsk Tipping.

Tre nordmenn hadde fire pluss to rette i kveld og vant følgelig 47 140 kroner hver.

fra Instabank

(Dagbladet): 19. juli 1992 smalt det skikkelig i Palermo. Den kraftige bomben som var plassert i en liten Fiat 127 drepte Paolo Borsellino, dommeren som ledet etterforskningen mot Cosa Nostra – den beryktede sicilianske mafiaen – og fem av de seks livvaktene hans.

Borsellini skulle besøke sin mor. I følge rapportene hadde mafiaen skjult en utløsermeknisme som gikk av da Borsellini trykket på ringeklokka på morens hus. Det utløste en fryktelig eksplosjon i Fiaten, som Cosa Nostra hadde parkert rett utenfor huset.

Måneden før, i mai, led Giovanni Falcone – mafiaens hovedfiende nummer en – samme skjebne. 300 kilo med TNT omgjort til ei bilbombe utløst med fjernkontroll drepte Falcone, hans kone og tre av livvaktene hans. Bomba etterlot seg et 15 meter dypt krater på motorveien mellom Palermo og flyplassen.

Cosa Nostra hadde kvittet seg med sine to største motstandere. Men de grove bombeeksplosjonene rammet samtidig dem selv – og ble starten på mafiaens bane.

De hadde rett og slett gått for langt. Folk ble redde, sinte, fortvilte. Pressen skrev at «Palermo er like ille som Beirut».

Myndighetene måtte reagere. Det gikk ikke lenger an å late som om mafiaen ikke var noe stort samfunnsproblem.

Bondeforening

Cosa Nostra – som kan oversettes til «vår sak» på norsk – hadde vært på Sicilia siden midten av 1800-tallet. De var ingen hemmelighet, langt på vei var mafiaen en del av den sicilianske kulturen. Den ble dannet for å forene bønder mot felles fiender, men tjente seg søkkrik på organisert kriminell virksomhet utover 1900-tallet.

Ikke minst på 1950-tallet – da Sicilia opplevde en byggeboom – ble det ikke slått inn en spiker uten at mafiaen var involvert og fikk sin del av kaka.

Kanskje ble lederne for arrogante. Kanskje tok de for gitt at de ville slippe unna med det meste, som å sprenge sine statsansatte hovedfiender Paolo Borsellino og Guiseppe Falcone.

Det kunne de ikke.

- Staten innså at de ikke kunne drive en halvveis bekjempelse av mafiaen. Med disse mordene tro Cosa Nostra over en grense og myndighetene fryktet nok at de ville miste grepet om de ikke engasjerte seg, sier Italia-ekspert og forfatter Simen Ekern til Dagbladet.

Krigssone

1500 tungt bevæpnede soldater ble satt inn for å sikre ro og orden i Palermo. Det sto en soldat med fingeren på hvert gatehjørne. Byen så ut som en krigssone.

- Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv som jeg var i Palermo de dagene, sier La Repubblica-journalisten Attilio Bolzani til The Guardian.

- Det føltes som om jeg var krigskorrespondent i min egen by. Jeg har vært i Afghanistan, Balkan og Irak, men i Palermo måtte jeg passe ryggen min absolutt hele tida, sier han.

Folket, som mer eller mindre stilltiende hadde akseptert mafiaens eksistens begynte å gå ut på gatene og protestere.

Men demonstrasjoner var ikke nok til å lamme Cosa Nostra. Det måtte mer til. Og det kom.

Statlig inngripen

- Først og fremst måtte vi bli kvitt mafiabossene, forteller ordfører Leoluca Orlando til The Guardian.

- De fortsatte ufortrødent sin virksomhet i luksushjemmene sine i Palermo. Der satt de og planla nye drap mens de fylte lommene sine med penger fra narkotrafikk og annen kriminalitet.

Orlando ville ha sterkere statlig deltakelse i jakten. Og han fikk det.

Nye lover ble vedtatt, strafferammene for mafiavirksomhet ble hevet, og flere mafiamedlemmer litt nede på rangstigen ble tilbudt strafferabatt mot å tyste.

Det virket.

I januar 1993 hadde påtalemyndighetene så mye bevismateriale at de arresterte den øverste lederen, Salvatore «Toto» Riina. Og med hans fall raknet det – tilsynelatende.

Men ikke helt. Cosa Nostra prøvde å holde hjulene i gang, men myndigheter og politi lot de aldri få ro til å bygge seg opp igjen. Blant annet ble begge sønnene til Savatore Riino, Giovanni og Giuseppe arrestert og dømt for å ha fulgt i farens fotspor.

I 1997 ble Cosa Nostras nye leder, Pietro Aglieri.

Forvandlingen

I 1993 stilte Leoluca Orlando (69) til gjenvalg som ordfører med et løfte om å fortsette bekjempelsen av mafiaen. Under sterk politibeskyttelse – som han for øvrig har den dag i dag – fikk han 75 prosent av stemmene.

- Vi måtte skape nytt liv i byen. Folk turte ikke være ute om kvelden. Gatene var tomme etter klokka åtte om kvelden. Det var livsfarlig å være der, erindrer Orlando, som til sammen har vært ordfører i Palermo i 17 år.

Store prosjekter ble igangsatt for å omskape byen. Store summer ble bevilget til byggeprosjekter, og i løpet av de siste årene er mer enn 60 prosent av alle byens historiske bygninger – som mafiaen fikk revet for å bygge stygge, men lønnsomme, boligblokker i betong – er restaurert.

På plassen der Giovanni Falcone ble drept, er det bygget en lekeplass for funksjonshemmede barn. Et 25 mål stort landområde beslaglagt fra en mafiaboss i 1993, er nå omskapt til en vakker minnepark full av appelsintrær. I parken – Giardino della Memoria – er det også slått opp en plakett med navnene til mange av Cosa Nostras ofre.

En gedigen villa rett utenfor Palermo, som tjente som møtested for mafiaen, er i dag hovedkvarter for den lokale speiderbevegelsen.

Mafiaens penger

Lista over tilsvarende tiltak er lang.

Og det banale – eller geniale – er at mange av prosjektene er finansiert av midlene som ble beslaglagt da mafiabossene etter tur og orden ble arrestert og dømt.

Verdier for nesten 300 milliarder kroner ble inndratt.

- Palermo er blitt en fabelaktig og vakker by, sier Simen Ekern.

- Den virker trygg, enkel og vennlig på en helt annen måte enn for eksempel Napoli, som jo har hatt mye av de samme problemene med Camorra-mafiaen.

Ikke utryddet

Ekern kjøper imidlertid ikke påstanden om at Cosa Nostra skal være utryddet en gang for alle. Det gjør ingen andre i Italia heller.

- De er der, de finnes fortsatt. Men det virker som de ligger lavt, som resten av den italienske mafiaen for tida, sier Ekern.

- Men vi skal ikke tro at problemet er borte. Det er en slags vedtatt sannhet at forskjellige mafia-organisasjoner spiller en rolle. Blant annet sies det at hver gang det inntreffer et jordskjelv i Italia, går en del av nødhjelpen i mafiaens lommer.

- Det er alt for tidlig å si at mafiaen er borte en gang for alle, sier Ekern.

Kulturby

Uansett er ikke Palermo til å kjenne igjen. Byfornyelsen, eller «gjenopplivelsen» som Leoluca Orlando kaller den, har omskapt byen fra en krigssone til en livlig oase der du som turist møter et yrende folkeliv rundt alle utekafeene og torgene som mafiaen i sin tid brukte som illegale parkeringsplasser.

I 2018 er Palermo nominert til å være Italias kulturhovedstad, og samme år skal byen være vertskap for Manifesta, Europas viktigste utstilling for samtidskunst. I januar ble det også kjent at Unesco anbefaler at Palermos historiske sentrum blir oppført på verdensarvlisten.

Alt dette var utenkelig for 25 år siden.

- Manifesta blir en anledning til å feire Palermo for det vi er: Et laboratorium for menneskeheten, for kunst og kultur. Dette vil gi oss ekstra styrke til å utvikle oss videre i framtida, sier ordfører Leoluca Orlando.

Kilder: The Guardian, La Republicca, Wikipedia

fra Instabank

(Dagbladet): Vil Rey klare å få Luke ut av eksil? Hva skjedde med Kylo Ren etter kampen ved Starkiller Base? Hva er Snokes egentlige identitet? Og hvor stor rolle får prinsesse Leia nå som Carrie Fisher er død?

«The Force Awakens» (2015), og begivenheter i det virkelige liv, etterlot «Star Wars»-fansen med mange spørsmål. Og i dag har de endelig fått noe å tygge på: den første, spektakulære traileren til kapittel 8, «The Last Jedi».

Ikke uventet er engasjementet ved trailerslippet nærmest astronomisk, og på sosiale medier er allerede analysene i full gang. På «Star Wars»’ offisielle YouTube-kanal er traileren sett av en halv million på en time.

Traileren spiller med på mystikken. Den starter der «The Force Awakens» sluttet – på havplaneten hvor Rey har dratt for å oppsøke Luke Skywalker, som i årevis har levd i eksil. Etter dvelende scener med prat om «balanse» og jeditrening kommer voldsomme skildringer av kamp.

X-winger, TIE-fightere, AT-AT-er og «Millennium Falcon» er i sving, og vi ser glimt av Poe, Finn og Kylo Ren, sistnevnte spaserende gjennom brennende vrakrester. «The Jedi … must end», sier en dyster stemme.

Filmen, som er den åttende offisielle «Star Wars»-filmen i rekka (dersom man ser bort fra spinoffen «Rogue One»), skal etter planen ha verdenspremiere 15. desember. Den er regissert av Rian Johnson, som tar over etter J.J. Abrams, og er bl.a. innspilt i Irland, England og Mexico.

fra Instabank

USA forlot Somalia i 1993 etter at to helikoptre ble skutt ned over hovedstaden Mogadishu. Nå sender amerikanerne 40 kamptropper til landet for å trene opp den somaliske hæren.

USA har tidligere sendt små styrker og militære rådgivere til landet, men president Donald Trump har vedtatt at amerikanerne skal spille en større militær rolle i landet. Det innebærer blant annet å utføre flere luftangrep mot al-Shabaab, ifølge AP.

(NTB)

fra Instabank

Artisten Julija Samojlova vil bli Russlands Eurovision-kandidat også neste år, ifølge den russiske kringkasteren Channel One.

Skjærtorsdag ble det kjent at Russland ikke fikk delta i årets konkurranse i Ukraina som følge av at russisk tv nektet å vise showet.

Årsaken er at deres finalist Julija Samojlova ble nektet innreise i Ukraina og at kringkasteren ikke godtok Den europeiske kringkastingsunionens (EBU) krav for fortsatt deltakelse.

Nå er det oppnådd en enighet mellom Channel One og EBU om at Samojlova får være russisk finalist i 2018, opplyses det fra russisk hold.

Årets finale går av stabelen i Kiev lørdag 13. mai, delfianelen 9. og 11. mai

(NTB)