En livløs mann er funnet i sjøen i Norheimsund i Kvam i Hordaland.
Mannen er brakt til land, opplyser Hordaland-politiet på Twitter.
Meldingen kom like før klokken 11 søndag. Politi, lege og brannvesen jobber med hjerte- og lungeredning, skriver politiet videre.
Dagbladet oppdaterer saken.
(NTB)
(Dagbladet): – Det er ingen hemmelighet at vi ikke hadde jublet.
Det sier Tysklands finansminister, Wolfgang Schäuble, til nyhetsbyrået Reuters.
Scenarioet han omtaler innebærer at Nasjonal Fronts Marine Le Pen (48) og sosialisten Jean-Luc Mélenchon (65) kjemper om å bli Frankrikes neste president den 7. mai.
De to uttalte EU-motstanderne må imidlertid komme seg forbi dagens valgrunde, et oppgjør som ser svært jevnt ut.
Ifølge Bloombergs sammenslåing av Frankrikes valgmålinger, har Emmanuel Macron (39) 24,5 prosents oppslutning.
Den uavhengige sentrumskandidaten har snakket varmt om å styrke eurosonen.
Bak Macron følger Le Pen med 22,5 prosent, mens konservative François Fillon (63) og nevnte Mélenchon har støtte fra henholdsvis 19,5 og 18,5 prosent av de spurte.
Sosialistpartiets Benoît Hamon får bare syv prosents oppslutning på målingene.
De forskjellige kandidatene står langt fra hverandre politisk. Dermed kan årets valg bety svært mye for verdens sjette største økonomi.
- Dette er ikke noe klassisk valg der venstre kjemper mot høyre. Det er to verdenssyn som kolliderer, sier Jerome Fourquet ved meningsmålingsmålingsinstitusjonen Ifop til Reuters.
Valget i Frankrike har i stor grad blitt preget av temaet sikkerhet.
Dette i etterkant av flere terrorangrep på fransk jord, deriblant terrorangrepet torsdag.
En politimann ble drept i Paris’ paradegate Champs-Élysées, og det er uvisst hvordan det nylige angrepet kommer til å påvirke valget.
Nasjonal Fronts Leder, Marine Le Pen, har imidlertid argumentert tungt for å styrke landets sikkerhet.
Hun mener at veien å gå er en betraktelig innstramming av landets innvandringspolitikk.
- Jeg lover å beskytte dere. Det første jeg skal gjøre som president er å gjenopprette Frankrikes grenser, sa Le Pen foran sine tilhengere i Paris mandag.
En stor andel av befolkningen i Frankrike er innvandrere, og valgfavoritt Macron har tidligere anklaget sin motstander for å fremmedgjøre disse.
- Du lyver til velgerne ved å vri på sannheten. Fellen du havner i, fru Le Pen, er at du splitter det franske folk, sa Macron i forrige måneds valgdebatt der han ble anklaget for å være for å være tilhenger av heldekkende badetøy.
Les også: Kvinnen som får det franske etablissementet til å skjelve
45,7 millioner mennesker er stemmeberettighet i det franske valget, og dagens valgrunde vil sende to kandidater videre til neste runde.
Også utenfor Frankrike har velgerne gått til urnene. Rundt 1,3 millioner franske statsborgere bor i utlandet.
I kanadiske Montreal er det registrert 57 762 stemmer, mens det også stemmes i franske territorier i Ny-Caledonia og Wallis- og Futunaøyene, skriver Le Figaro.
(Dagbladet): I forrige uke sa den svenske grensepolitisjefen Patrik Engström til Aftonbladet at svenske myndigheter per nå har 18 000 saker som omfatter personer som har blitt nektet asyl og som skal utvises.
Av disse har 12 500 personer forsvunnet og blitt etterlyst. Engström anslo at rundt 10 000 av disse lever i skjul i Sverige.
I Norge er det sannsynligvis snakk om rundt halvparten så mange personer.
Tall Dagbladet har hentet inn fra Utlendingsdirektoratet (UDI), viser at 4446 personer med utreiseplikt hadde ukjent oppholdssted per 31. mars i år.
Av disse er 3817 voksne, 554 medfølgende barn og 75 enslige mindreårige asylsøkere.
991 av de 4446 personene med ukjent oppholdssted kommer fra Afghanistan, 685 fra Somalia, 387 fra Eritrea, 335 fra Irak og 182 fra Iran.
De resterende 1846 personene står oppført med statsborgerskap i «andre» land.
«Av alle utreisepliktige som forlot mottak uten å oppgi ny adresse i perioden januar 2012 – mars 2017, hadde 41 prosent ukjent oppholdssted per 31.3.2017, mens omtrent halvparten har forlatt Norge – det vil si at de enten er blitt returnert med tvang, har reist med assistert retur eller har kommet til et annet Dublinland. Om lag én av ti er fortsatt i Norge. Få (ca. én prosent) er bosatt», skriver UDI i en e-post til Dagbladet.
Videre understrekes det at asylmottak er et frivillig botilbud for asylsøkere og at beboerne kan forlate mottaket når de selv ønsker.
«UDI har ingen myndighet til å holde dem tilbake. De fleste forlater mottakene av fri vilje, men enkelte forsvinninger gir grunnlag for bekymring. Derfor har vi klare varslingsrutiner for mottakene, samt rutiner for forebygging. Det er politiet som har ansvaret for å etterforske eventuelle kriminelle handlinger», opplyser UDI videre.
Utreiseplikt har den som er ilagt en utreisefrist av politiet. Overskrides denne utreiseplikten vil vedkommende oppholde seg ulovlig i Norge. På bakgrunn av ulovlig opphold kan utlendingsmyndighetene reise utvisningssak, som i de fleste tilfeller medfører midlertidig eller varig innreiseforbud i Norge og andre Schengen-land.
På spørsmål om hvorvidt det er problematisk at det potensielt sett finnes 4446 personer i landet som ikke skulle vært her og som man ikke vet hvor oppholder seg, svarer Politiets utlendingsenhet følgende:
- I gruppen personer med utreiseplikt og ukjent oppholdssted antar vi at det er mange som har forlatt landet uten å si fra. Dette erfarer vi også gjennom de utlendingskontrollene politiet utfører og anmodninger om Dublin-returer til Norge. PU er involvert i alle asylsaker fra ankomst til eventuell utreise, og vi har et sterkt fokus på samfunnssikkerhet, kriminalitetbekjempelse og identitet i dette arbeidet, opplyser PU overfor Dagbladet.
- Det er forøvrig vanskelig å si noe sikkert om nøyaktig hvor mange som befinner seg i Norge «som ikke skulle vært her». Vi vet blant annet at det finnes personer som har ankommet landet uten å melde seg som asylsøkere, eller på annen måte gjort seg til kjenne for myndighetene, og som derfor ikke er registrert med noen utreiseplikt.
- Hvordan jobber politiet opp mot personer som befinner seg i denne gruppa?
- PU og politidistriktene gjennomfører utlendingskontroller for å kontrollere lovligheten av opphold til personer når tid, sted og situasjon gir grunn til en slik kontroll.
Diskusjonen om asylsøkere og utvisning fra Sverige har pågått siden en lastebil kjørte inn i en folkemengde fredag 7. april. Fire personer ble drept i angrepet.
Svenske myndigheter mistenker at det var 39 år gamle Rakhmat Akilov som kapret og kjørte bilen inn i varehuset Åhlens i Drottninggatan i Stockholm.
Akilov erkjente å ha stått bak terroren under et fengslingsmøte i Stockholms tingsrätt tirsdag forrige uke.
Firebarnsfaren er IS-sympatisør og kommer opprinnelig fra Usbekistan. I 2014 søkte han asyl i Sverige, og fikk avslag på søknaden. Svenske myndigheter besluttet at han skulle utvises fra landet.
Aftonbladet skriver at Akilov ble etterlyst av svensk politi i februar, men man lyktes ikke i å lokalisere ham.
Ifølge avisa er utlendingskontrollene i Sverige halvert de siste fem åra – fra 42 000 kontroller i 2012 til 19 000 i 2016.
- Det handler dels om at spesialistene i grensepolitiet som jobber med dette, har vært opptatt av grensekontroller i Region Syd (Blekinge, Kalmar, Kronoberg og Skåne län, journ.anm.). Men framfor alt handler det nok om at ansatte som jobber i ytre tjeneste, patruljerende politi, som er de personene som utfører mange av utlendingskontrollene, ikke har fått tilstrekkelig opplæring i hvordan man skal gjennomføre kontrollene på en god måte. De har savnet god, mobil støtte i gjennomføringen og rapporteringen, sier grensepolitisjefen til Aftonbladet.
Ifølge Aftenposten fikk 5445 asylsøkere avslag på søknaden sin i fjor, og totalt 5482 personer forsvant fra norske mottak i 2016.
UDIs tall oppdateres hver gang personer blir registrert i systemet igjen.
Per 31. mars i år er derfor 1216 personer som forlot mottak i 2016, oppført med ukjent oppholdssted.
Til sammenlikning er 292 personer oppført med ukjent oppholdssted mellom 1. januar 2017 og 31. mars 2017. Ifølge UDI vil statistikken alltid vise forholdsmessig høyere tall for den siste tida enn tidligere, fordi ikke like mange personer har rukket å komme tilbake i systemet igjen.
(Dagbladet): En person er savnet etter at det brøt ut brann i en tremannsbolig på Åmot i Modum natt til søndag, opplyser politiet.
- Det brenner i et hus med tre boenheter. Fem personer har klart å komme seg ut av boligen på egen hånd, mens det fortsatt er en person vi ikke kan gjøre rede for, sier operasjonsleder Tom Richard Jansen i Sør-Øst politidistrikt til Dagbladet.
Politiet fikk melding om brannen klokka 05.05 søndag morgen. Brannvesenet jobber fortsatt på stedet, og bilder av boligen viser store skader.
Brannvesenet meldte rundt klokka 06.35 at de har delvis kontroll på flammene, opplyser Jansen.
Dagbladet kommer tilbake med mer.
Et jordskjelv med styrke 5,9 har rammet sentrale deler av Chile. Så langt har det ikke kommet meldinger om skader.
Skjelvet inntraff klokka 23.36 lokal tid lørdag kveld. Senteret var ved kysten, 42 kilometer vest for Valparaíso.
Ifølge Chiles marine er jordskjelvet av typen som «kan lage en tsunami». Tsunamivarslingssenteret for Stillehavet på Hawaii har imidlertid ikke sendt ut noen tsunamivarsel.
Verden var enklere før i tiden. Uår kunne forhindres ved et offer til guden, pest og plyndrende vikinger var Guds straffedom, fattigdommen var en guddommelig prøvelse. Om gudstroen ikke akkurat hjalp så mye, ga den i alle fall mening til kampen for tilværelsen.
I Kent Andersens verden er det fremdeles en gud som forårsaker alt det farlige og forferdelige. At terroren skyldes fattigdom, utenforskap og psykiske lidelser er “gamle løgner”, terroristene kommer “like gjerne fra rikdom som fattigdom” og “det eneste de har til felles er at de kaller seg muslimer”.
Sett fra et moderne, sekulært ståsted, er nok virkeligheten mindre religiøs.
For det første har ikke et sosialt fenomen én enkelt årsak. Det er et samvirke mellom direkte og indirekte årsaker, og muliggjørende og katalyserende faktorer.
Hvilket selvsagt ikke utelukker at terroren “har med islam å gjøre”, i alle fall en variant. Men skal vi løse problemet må vi nok søke svar også andre steder enn i religionen.
For det er heller ikke sant at den eneste fellesnevneren for islamistiske terrorister er at de er muslimer. De er for eksempel også kriminelle.
PST sin rapport fra 2016 viste at 68% av norske radikaliserte hadde kriminell bakgrunn. De var mistenkt, siktet eller dømt i straffesaker. To tredjedeler av disse hadde narkotikasaker på rullebladet.
Ikke akkurat Allahs beste barn altså. På grunn av årsaker vi knapt har begynt å forstå, er det nettopp disse kriminelle som er utsatt for å rekrutteres av islamister. Men selv ikke en omvendelse endrer livsstilen for disse gangsterjihadistene. 52% hadde blitt mistenkt, siktet eller dømt for kriminalitet selv etter radikaliseringtidspunktet.
Dette gjelder ikke bare i Norge. Tilsvarende undersøkelser viser at av fremmedkrigere i Tyskland var 67% registrert i straffesaksregisteret, i Belgia 50%, i Nederland over 60%.
Også for de radikaliserte som har utført terrorangrep i Europa, ser det samme ut til å gjelde: Akhmat Akilov (Stockholm) vanket i kriminelle miljøer og brukte narkotika; Khalid Masood (London) røykte crack og var dømt for å ha skåret opp ansiktet på en svirebror; obduksjonen av Anis Amri (Berlin) avdekket at han var en jevnlig bruker av kokain og hasj; Mohamed Lahouaiej-Bouhlel (Nice) var kjent for både drikking og narkotikabruk; Abdeslam-brødrene (Paris) drev en narkobule og Ibrahim røykte ifølge kona et “alarmerende høyt antall joints hver dag”; Abdelhamid Abaaoud, hjernen bak Paris-terroren, ble sågar observert med en joint i timene etter angrepet.
Troen på at religion forklarer alt er en farlig overtro som må bekjempes med statistikk og faktisk kunnskap om disse radikaliserte unge mennene. Så må man kraftig intensivere de nødvendige forebyggende tiltak, som å begrense utbredelsen av og aksepten for narkotika i samfunnet, og arbeide for sosial og økonomisk inkludering av menn med innvandrerbakgrunn.
Utenforskapet medfører nemlig ikke bare sosiale utgifter og manglende skatteinntekter – kostnaden er et samfunn med mer vold og kriminalitet og dårligere livskvalitet for alle.
New York Rangers – Montreal Canadiens 3-1 (4-2 i kamper)
New York Rangers lå under 0–1 for Montreal Canadiens i kampen om kvartfinale i NHL-sluttspillet. Da slo Mats Zuccarello til med to scoringer for Rangers og sendte Rangers til neste runde i NHL-sluttspillet.
Det sto om kvartfinaleplass for New York Rangers og Montreal Canadiens, der beste lag etter sju kamper går videre. Før sjette kamp lørdag var stillingen 3–2 til Rangers. Med 3-1-seieren lørdag gikk New York-laget dermed videre.
Canadiens åpnet kampen med scoring av Alexej Emelin i sjuende minutt av første periode. I andre periode kom Rangers tilbake, da Mats Zuccarello først utlignet etter to og ett halvt minutt og deretter ga laget sitt ledelsen 2–1 elleve minutter senere. Fansens favoritt hadde snudd kampen.
Canadiens presset på i tredje periode, men til slutt ble det Rangers, ved Derek Stepan, som scoret og sikret seieren i sluttsekundene: 3–1 for kvelden og 4–2 totalt.
Før kampen spådde Zucca et jevnt oppgjør.
- Montreal kommer til å gå ut tøft, og spille bra og hardt. Så vi må være klare. Jeg tror alle er det, og vi har en mulighet til å spille en god kamp hjemme, sa han.
Hans norske motpart i Montreal, Andreas Martinsen, fikk ikke spille kampen lørdag.
Saken oppdateres.
Nå vil den erfarne skattejegeren slå kloa i skattekronene til de store, multinasjonale selskapene.
Den spanske «Ringenes Herre» forandret OL for alltid.
Likevel brukes det i over halvparten av alle land. Nå blir torturforbudet utfordret nok en gang, mener psykolog.
| M | T | W | T | F | S | S |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « Oct | ||||||
| 1 | ||||||
| 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 |
| 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 |
| 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 |
| 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | |
