bilindustrien

(Dagbladet): Sentrumspartiene og regjeringen ble fredag formiddag enig om et statsbudsjett for neste år.

Budsjettet inneholder en rekke endringer i kulturpolitikken regjeringen egentlig ville føre. Kutt i pressestøtte, støtte til litteraturhusene, samiske aviser, kulturtilbud for eldre og NRK reverseres av KrF og Venstre.

Dette er neste års kulturbudsjett:

Avisene reddes

Thorhild Widvey (H) har arbeidet hardt for å rettferdiggjøre et kutt på 50 millioner i den statlige støtten til produksjon av papiraviser. Det har hun fått skarp kritikk for, med spådom om en svært tøff vinter politisk sett.

Arbeidet med å kutte i pressestøtten er forgjeves.

Slik som varslet, rikket ikke KrF og Venstre seg en tomme på denne saken, og kuttforslagene droppes. Dette var kuttforslag som både irriterte og provoserte sentrumskameratene i KrF og Venstre. Partiene uttalte i forkant av forhandlingene at kuttene Widvey foreslo ikke kom på tale.

De fikk altså viljen sin.

Økt lisens

NRK har opplevd en massiv økning i lisensinntektene de siste årene. 80 prosent har lisensen økt på 13 år. Denne trenden ville regjeringen snu.

Men også her tapte Widvey og co. NRK får 25 kroner mer i lisens fra hver lisensbetaler neste år. Varslede kutt på 300 millioner kan trolig legges på is av NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.

Litteraturhusene fredes

Regjeringa gikk også inn for et kutt på 6-7 millioner i bevilgninga til landets tre litteraturhus neste år. Dette har mange reagert på som stikk i strid med regjeringens egentlige politikk om å støtte private kulturinitiativ.

Kuttene til litteraturhusene i Oslo, Bergen og Fredrikstad reverseres.

Kultur til eldre – allikevel

De rødgrønne etablerte et kulturtilbud for eldre kalt den kulturelle spaserstokken. Ordninga var et spleiselag mellom Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og kostet 30 millioner kroner i året.

De millionene ville regjeringen bruke andre steder, men stanses av KrF og Venstre. Dermed vil landets eldresentre fortsatt få besøk av artister og skuespillere som opptrer for dem.

- KrF og Venstre redder kulturen

Kulturpolitisk talsmann i SV, Bård Vegar Solhjell, sier det er sentrumspartiene som igjen avverger et katastrofebudsjett for norsk kulturliv.

- Bildet er at KrF og Venstre avverger de verste kuttene. Men det snur ikke retninga. I stedet for stort steg i feil retning, er det nå et litt mindre steg i feil retning, sier han og legger til:

- Det blir lite offensiv kulturpolitikk av at kutt til medier og kultur på reddes hver høst. Dette viser en regjering som ikke prioriterer kultur, sier Solhjell.

Solhjell får støtte fra tidligere regjeringsmakker Arild Grande i Arbeiderpartiet.

- Gledelig at sentrumspartiene retter opp de verste kuttene. Spesielt det fatale grepet om å legge ned den kulturelle spaserstokken, sier han.

- Men KrF og Venstre kunne fått til mye mer av sin politikk ved å samarbeide med oss.

Dagbladet vet at det fra Arbeiderpartiets side jobbes hardt for å bruke kultur som et område å få til et generelt bedre samarbeid med sentrum på.

(Dagbladet): Litt bleikere om nebbet enn vanlig kom budsjett-forhandlerne omsider ut fra statsrådssalen på Stortinget klokka 04.30 i natt.

Og endelig kunne de meddele at de har klart å bli enige – i hvert fall seg imellom.

- Vi har nå en skisse som vil bli forelagt for de respektive partienes gruppemøter klokka halv ti i morgen, sa Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland da han kom ut fra forhandlingsmøtet.

- Jeg tror skissen vi legger fram, kommer til å bli oppfattet som god i alle partiene, sa KrF-leder Knut Arild Hareide, som heller ikke hadde noen blygsel med å anbefale sin stortingsgruppe å gå for avtaleutkastet.

Det som gjenstår, er altså for partiene å legge avtaleutkastet fram for sine respektive stortingsgrupper fredag formiddag. Deretter følger om nødvendig et kort møte fredag formiddag hvor man kan gjøre eventuelle justeringer basert på tilbakemelding fra partigruppene – og så en pressekonferanse fredag ettermiddag der budsjettavtalen presenteres.

Frp’s parlamentariske leder Harald T. Nesvik gjentok sin standardfrase denne budsjetthøsten – «ingenting er klart før alt er klart» – før han la til:

- Jeg mener vi har kommet så langt at jeg kan anbefale min gruppe å si ja til dette forslaget.

Venstre-leder Trine Skei Grande fulgte opp:

- Jeg har hvert fall noe som jeg kommer til å anbefal min stortingsgruppe å gå for. Og jeg håper de er glade for den jobben som er gjort i dette huset. Det er klart, dette er ikke det budsjettet som Venstre opprinnelig har laget, men vi har hatt noen klare prioriteringer på hva vi ønsket å endre, og det håper jeg min gruppe ser.

Alle partene hadde tro på å bli enige i forkant av forhandlingsmøtet som startet klokka 02.15 i natt, etter to foregående forhandlingsrunder torsdag forrmiddag og kveld.

På vei inn til det nattlige møtet sa Hareide:

- Vi har fått noe mer informasjon som gjør at vi er enda et steg nærmere enighet.

Som Dagbladet meldte tidligere i dag var en av de få sakene som gjenstod før det avgjørende møtet nå i natt, regjeringens forslag om redusert barnetillegg til uføretrygdede.

(Dagbladet): – «Faktaene» om porno som Jaquesson legger fram i kronikken, har ikke støtte i seriøs forskning, og ville aldri blitt publisert i et vitenskapelig tidsskrift, sier sexolog og forsker Bente Træen til Dagbladet.

- Trusler og redsel

I en flammende kronikk i gårsdagens Dagbladet, kalt «Porno er propaganda», går Kari Jaquesson, trener, TV-personlighet og representant for grupperingen Stopp Pornokulturen, til frontalangrep på pornografien:

• Jaquesson skriver at 80 prosent av pornoen på nettet viser smerte, trusler og redsel. Gutter får fra ung alder et skjevt bilde av seksualitet, og «utvikler sin seksualitet og maskulinitet i samspill med pornoen»:

«Opphisselse knyttes fra tidlig alder sammen med grove krenkelser av kvinner, skam og frykt. Gutter dominerer som pornobrukere og sosialiseres til å finne nytelse i stadig mer ekstreme overgrep. (…) Det er all grunn til å anta at porno fører til en høyere toleranse for vold mot kvinner.»

• Hun skriver videre at porno lærer menn å objektivisere kvinner, lærer menn «at de kan redusere kvinner til kroppsdeler».

«Det blir en forventning om at kvinnene de møter skal leve opp til kroppsidealer og oppførsel fra porno, og at de skal spille pornostjerne i eget soverom.»

• Jaquesson mener «pornoen oppdrar menn til en seksualitet som er isolert og asosial».

«Antallet menn som har blitt sykelig avhengig av porno, og menn som lider av nedsatt lyst og evne på grunn av mye pornobruk, har eksplodert de siste ti årene.»

Hun oppfordrer også folk til å kreve et pornofilter etter britisk modell, der man aktivt må søke om å oppheve filteret for å kunne se porno.

- Samme som på 70-tallet

Sexolog Træen sier det ikke fins kredibel forskning som understøtter at gutter og menn får et usunt bilde av seksualitet og kvinner av porno.

- Dette er de samme argumentene som antipornoaktivistene har framført siden 70-tallet – «porno er teori, voldtekt er praksis» – og det er vanskelig å komme forbi argumenter som bygger på moralske standpunkt, sier hun.

- Jeg har ingen tro på at 80 prosent av all porno på nettet inneholder tvang, smerte og trusler, legger hun til.

Jaquesson bygger mye av argumentasjonen på den engelsk-amerikanske feministiske antipornoforskeren, aktivisten og forfatteren Gail Dines, som for ikke lenge siden var i Norge.

Træen, som i flere tiår har forsket på seksualitet, og som er tilknyttet et forskningsmiljø ved University of Minnesota, er ikke videre imponert over Dines’ forskning.

- Dines finnes i hvert fall ikke i referanselitteraturen på feltet. I små kvalitative studier kan man godt finne noen som svarer til slike beskrivelser. Men 10-30 informanter er altfor lite grunnlag for å danne en konklusjon. Man trenger et representativt utvalg på minst 10 000 personer som blir fulgt over flere år, og sammenstilt med kontrollgrupper.

Forskeren understreker at hun utelukkende uttaler seg om porno fra et fagmessig ståsted, og ikke argumenterer for eller imot.

- Ikke avhengighet

Træen avviser også at pornoavhengighet er et stort samfunnsproblem.

- Undersøkelser viser at ca. 5 prosent av alle menn over 18 år er avhengige av porno. 95 prosent er altså ikke det, og andelen som er daglige brukere, er på promillenivå, sier hun.

Forskeren opplyser at enkelte studier finner en viss sammenheng mellom menn som begår overfallsvoldtekt, og deres pornokonsum.

- Men det er på ingen måte nok til å generalisere. Hvis det var slik at menn blir overgripere av porno, ville Norge være fullt av voldtektsmenn. Og slik er det bare ikke.

Forskeren er sikker på at de aller fleste som ser porno, er i stand til å skille mellom fiksjon og virkelighet.

- Jeg kan se «Askepott» og forestille meg at jeg er Askepott som står foran speilet. Men jeg skjønner jo selv at det er en drøm, sier hun.

- Kan være positivt

Træen mener porno kan ha positive virkninger.

- Ingen er født som gode elskere. Pornoen kan bidra til å lære par om stillinger og variasjon, og bidra til berikelse og fornyelse i sexlivet.

Et forskningsprosjekt hun er tilknyttet undersøker sammenhengen mellom homseporno og seksuell risikoatferd.

- Vi ser en sammenheng mellom å se store porno med ubeskyttet sex og praksis i eget sexliv. Men det virker også den andre veien; folk som ser mye porno der aktørene bruker beskyttelse, er også mer tilbøyelige til å bruke beskyttelse selv.

Træen er imidlertid enig i at barn bør skjermes for porno.

- De vet ikke hva det dreier seg om, i motsetning til voksne, sier hun.

OM Odd Ballklubb står igjen som norgesmestere søndag, er det mer enn en liten lokal overraskelse. Det eventuelle NM-gullet vil også sette en standard for de etternølerne i fotball-Norge som ennå ikke har skjønt at denne Telemarksklubben har knekket noen koder når det gjelder spillerutvikling.

For bare bronsemedaljen i Tippeligaen og selve finaleplassen burde være mer enn nok til å titte nærmere på hvorfor et lag som startet sesongen med 12 lokale gutter i A-stallen, står igjen som den største positive nyheten i norsk klubbfotball.

I GÅR foreleste juniortrener Tommy Svindal Larsen og resten av det store teamet bak satsingen på det årlige topptrenerseminaret på Ullevaal, og ga et spennende innblikk i tankegangen som på bare på noen år har gjort Odd til den største leverandøren av unge landslagsspillere:

- Det dreier seg mye om helhet. Bare det å se den enkelte spiller og være til stede for ham så mye som mulig, sa Svindal Larsen til meg etterpå.

For drøyt tjue år siden var han selv Norges desidert største talent. “Guds gave til fotballen” kalte jeg dengang Tommy i Dagbladet etter en av flere magiske kamper for Start; maken til naturlig ballkontroll hadde det hjemlige publikummet knapt sett. Men på tross av en etter hvert fin karriere i Bundesligaen, føler Tommy fortsatt at han kunne utviklet talentet sitt både bedre og raskere.

Det er det Odd Skien har tatt tak i nå.

MÅTEN de gjør det på, er til ettertanke. Dette er ikke noe pompøst, lukket klubbprosjekt, men en jordnær, felles satsing for hele Telemark som involverer alle de regionale klubbene og fotballkretsen.

Stikkordene er “nærhet” og “omtanke”. Driften av Odds talentsatsing framstår familiær med ledere og trenere tett knyttet til selve klubbmiljøet. Fokus er på hvordan løfte den enkelte unge spilleren på hver eneste økt uten at denne konsentrerte satsingen tukler med resten av den menneskelige utviklingen. Tross alt er det bare noen av disse 24 utvalgte som til slutt skal ha fotball som yrke.

Nettopp respekten for den lokale forankringen og ungers rett til å få være unger, gjør at Odd ikke støvsuger Telemark for lovende småtasser. Ingen blir hentet til talentskolen i tribunen på Skagerak Arena før de skal begynne på videregående. Før den tid er talentene i sine egne hjemklubber, men samles til en eller flere ukentlige treninger i Skien arrangert av fotballkretsen.

PÅ DET VISET har Odd full kontroll over tilfanget av lokale spillere og sikrer kvalitetstrening for dem, uten å dra ungene tidlig ut av det lokale miljøet. Akkurat det utgangspunktet har gitt stabilitet når treningen strammes til for 16-åringene som blir tatt opp til  Toppidrettsgymnaset i Telemark, får plass på Odds juniorlag og trener sine ti faste fellesøkter i uka.

Dette gymnaset har åtte plasser for hvert alderstrinn, og har på noen år altså sørget for at denne jubelsesongen startet med 12 elever fra skolen i Tippeliga-stallen.

To av de beste, Fredrik Semb Berge og Elba Rashani, ble solgt til danske Brøndby i sommer, men det lokale fundamentet viste seg likevel sterkt nok til at suksessen fortsatte i høstsesongen. Dette glade fotballåret ble avsluttet på Skagerak arena med utsolgt stadion.

Da er det noe å lære av det Tommy får være med å gi tilbake til Telemark.