bilindustrien

Toska, som er beskrevet som hovedmannen bak Nokas-ranet i Stavanger i 2004, er overført til hjemmesoning i Bergen, der han i juni startet med arbeidslivstrening hos bedriften Lean Business.

Toska er underlagt flere vilkår, han har bestemte innetider som kontrolleres av Kriminalomsorgen, krav til aktivitet som for eksempel studier eller arbeid og har ikke lov til å ha kontakt med andre i Nokasranslaget eller deres familiemedlemmer.

Han har heller ikke lov til å ha kontakt med personer han vet, eller bør vite, at er kriminelle, skriver avisen.

41-åringen ble dømt til 20 års fengsel i Høyesterett og har sonet store deler av dommen i Bergen.

Han hadde i utgangspunktet sin første mulighet til å begjære seg løslatt i slutten av august i fjor. Men, etter et møte med Metkel Betew, som ble dømt til 16 års forvaring med en minstetid på ti år for Nokas-ranet, ble prosessen satt på vent og Toska overført til lukket soning. I mars var Toska tilbake i åpen soning igjen.

I alt 15 menn ble dømt for å ha vært med på eller medvirket til Nokas-ranet 5. april 2004. Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble skutt og drept under det som er blitt betegnet som norgeshistoriens største ran.

Ransmennene fikk med seg 57,4 millioner kroner.

(NTB)

Det er ferieøya Tenerife som er hardest rammet.

– Siden slutten av juni har det vært en stor oppblomstring av mikroalger, som noen ganger rammer strendene, sier José Juan Aleman i helsevesenet på Kanariøyene.

Han legger til at algene er et naturlig, midlertidig fenomen som vil gå over.

Algene inneholder en gift som kan føre til irritasjon på huden. Flere strender har blitt stengt de siste ukene. Det gjelder blant annet den populære stranda Teresitas, som ligger i Santa Cruz på Tenerife.

I fjor besøkte 13 millioner turister øygruppa som ligger utenfor Afrikas vestkyst.

(NTB)

(Dagbladet): Etter president Nicolás Maduros selvutnevnte seier i valget forrige uke, har det vært store protester i Venezuela.

Mandag ble over 40 venezuelanske nettsider, flere av dem statlige, rammet av et hackerangrep, skriver nyhetsbyrået Reuters og BBC.

Også private TV- og telefonselskaper ble rammet.

Hackerne kaller seg «The Binary Guardians» og viser støtte til opprørerne i landet og oppfordret opposisjonen i landet til å protestere og støtte sine «tapre soldater».

Vil gi håp

Ifølge myndighetene i det søramerikanske landet, var det disse hackerne som sto bak angrepet mot en militærbase i byen Valencia søndag.

BBC skriver at gruppa hacket nettsidene for å vise sin misnøye til det de kaller «diktaturet».

- Hensikten med angrepet er å gi håp til mennesker uansett hvor sterk fienden er. Det er styrke i fellesskap, skriver gruppen i en e-post til Reuters.

Flere av nettsidene som ble angrepet, var ute av drift mandag kveld lokal tid, men var i løpet av samme kveld oppe og gikk igjen.

Opprør

Svært mange av Venezuelas befolkning er misfornøyd med utfallet av det omstridte valget 31. juli. Et valg som førte til at presidenten kunne sette en ny grunnlovgivende forsamling har nå har fått makt til å skrive ny grunnlov og oppløse nasjonalforsamlingen.

«Krig» var det ordet flere internasjonale medier brukte for å beskrive tilstanden i hovedstaden Caracas under valgdagen. Protestene i gatene førte til at om lag 15 personer ble drept.

Landet, som på papiret skulle ha vært et rikt land på grunn av enorme oljeressurser, sliter med skyhøy inflasjon, økende kriminalitet og høy arbeidsløshet.

Presidenten i landet har blitt stemplet som diktator av USA, så sistnevnte har innført sanksjoner mot landet.

Angrep militærbase

Ti av de tjue opprørerne som angrep militærbasen søndag, er fortsatt på frifot, tross store anstrengelser for å få tak på dem. Gruppen hadde trolig til hensikt å starte et militæropprør, hevdet Venezuelas president Nicolás Maduro under sin ukentlige TV-tale.

- Vi vet hvor de er på vei, og vi har alle våre militære styrker og politi i beredskap, sa Maduro og slo fast:

- Jeg kommer til å be om maksstraff for dem som deltok i dette terrorangrepet.

Opprørsleder Juan Caguaripano sier de tar avstand fra det de kaller «mordertyrannen president Nicolás Maduro»

- Dette er ikke et kuppforsøk, men en borgerlig og militær aksjon for å gjenopprette en konstitusjonell orden, sa opprørslederen søndag, skriver BBC.

Frykter borgerkrig

Som følge av de politiske utfordringene har det vært store demonstrasjoner i landet i lang tid. Norsk ekspert på Venezuela frykter borgerkrig i landet.

- Bildene av hva som skjer i gatene i Caracas viser at det begynner å nærme seg borgerkrigsliknende tilstander. Politiet og militæret er godt utstyrt, men det er også de unge studentene og demonstrantene som er ute i gatene og protesterer, sa Vegard Bye til Dagbladet på valgdagen.

Bye har fulgt utviklingen i Venezuela tett siden han jobbet for FN i Sør-Amerika på 70-tallet.

Flere fattige

Opposisjonen i landet mener at presidenten bør gå av, fordi de mener at det er hans politikk som er årsaken til den økonomiske krisa i landet.

Det oljerike landet var for tre tiår siden et av de mest velstående i Sør-Amerika.

Mangel på mat har ført mange i fattigdommen. Desperate venezuelanere plyndrer matbutikker for å kunne brødfø familien sin. Mangel på mat har også ført til at flere stormer grensa til Colombia for å kjøpe mat til en rimeligere pris. I de verste tilfellene har noen valgt å gi bort barna for å kunne overleve.

Hittil i år har over 52 000 venezuelanere søkt asyl i utlandet. Det er nesten dobbelt så mange som i fjor, ifølge NTB.

På grunn av opptøyene og uroen i landet, har USA evakuert diplomatfamilier ut av landet.

(Dagbladet/NTB).