bilindustrien

(Dagbladet): – Det er godt å være på et trygt sted, forteller Rodrigue Hakoringingo (26). I nesten ti år har han bodd i Norge med sin mor og tre søsken.

10. mars 2008 er en dag han aldri vil glemme. Rodrigue var 16 år gammel, og det var dagen han for første gang så snø.

- Det var hvitt overalt og kjempekaldt, men vi var ikke forberedt på vinter. Vi kom til Norge med bare en lett genser, sier han til Dagbladet.

- Det regnet bomber

Før dette bodde Rodrigue noen år i Kina samme med familien, der faren jobbet som diplomat. Da faren døde i et hjerteinfarkt, ble sorgen dobbel: I hjemlandet Burundi var det krig, og på grunn av farens politiske ståsted var det ikke mulig å flytte hjem.

- Det regnet bomber i hovedstaden, det var ikke trygt. Det var også tøft å være flyktning. Jeg ser at det samme skjer i Syria og jeg synes at alle burde få mulighet til å komme på et trygt sted. Man vet ikke hvordan det er før man har vært der selv.

Rodrigue fikk en oppvekst i krig på grunn av konflikten mellom folkeslagene tutsier og hutuer. Kampen om makt og de sosiale forskjellene førte landet inn i borgerkrig, og Burundi er blant de ti fattigste landene i verden, med minimale muligheter for jobb og utdanning for unge.

- Jeg er veldig takknemlig for mulighetene jeg har fått her i Norge. Jeg håper unge folk i Burundi kan få den muligheten de fortjener.

Møtte utfordringer på veien

Det var ikke lett det første året i Norge for familien Hakoringingo, som først fikk avslag på oppholdstillatelsen av UDI. Familien fikk heldigvis god hjelp, og ett år seinere kunne de flytte til Skedsmo kommune, hvor Rodrigue inntok skolebenken.

Første skole ut var Sogn, hvor han begynte på et norskkurs.

- Det var ikke så vanskelig å lære seg norsk, for jeg kan mange språk fra før. Etter seks måneder på språkkurs sendte læreren meg videre for å begynne på den norske skolen, forteller Rodrigue, som snakker både fransk, swahili, engelsk, kinesisk og norsk.

Rodrigue var innom både Skedsmo og Sørumsand videregående skole før han startet på elektrolinjen på Sogn. Drømmen var å bli elektriker, men da ingen ville gi ham en læringsplass på grunn av 12 dager fravær, stoppet det opp.

- Alle andre i klassen min fikk plass, selv om de hadde like høyt fravær. Jeg tror at navnet mitt var en medvirkende årsak til alle avslagene.

Rodrigue så ingen annen utvei enn å gå på kurs hos NAV, «jobb og muligheter», som ledet ham til en praksisplass på Kiwi på Lørenskog. Her ble han tatt under vingen til butikksjef, Mikkel Godsveen, som etter hvert ga arbeidslystne Rodrigue fast ansettelse og ansvaret som låsesjef. I dag er han under opplæring for å bli assisterende butikksjef.

Kan komme så langt han vil

- Jeg skjønte raskt at jobben på Kiwi kunne være noe for meg. Det var gøy å prøve noe nytt og se hvordan ting foregår. Jeg har snakket mye med Mikkel om at jeg kan komme så langt jeg vil, hvis jeg bare vil, sier Rodrigue med et varmt smil om sin gode kollega.

I dag satser han på å lære så mye han kan av sin butikksjef, og drømmen om å drive sin egen butikk blir mer realistisk for hver dag som går.

Kiwi gir mange muligheter med mottoet «ser ikke på karakterer, men karakter». For arbeidslystne Rodrigue betyr det en lysende framtid oppover stigen.

- Det vil være viktig for meg å drive butikken som Mikkel. Han er mitt forbilde. Han er åpen mot alle, han ser ikke mennesker som hudfarge, og han gir en sjanse til flyktninger som håper på en bedre framtid.

En inspirerende kollega

- Det er inspirerende å jobbe med mennesker som vil lære ting og tar ansvar for egen læring. Han overrasker meg ofte med at han har funnet ut av ting selv, forteller butikksjef og kollega, Mikkel Godsveen.

Godsveen har selv fått erfaring med klatrestigen i matbutikk-bransjen. Da han var 13 år gammel fikk han sin første jobb i butikk, og fant fort ut at studier og utdanning ikke var noe for ham. Kiwi har gitt ham stort ansvar som butikksjef, noe Godsveen trives svært godt som.

- 70 prosent av mine ansatte er fra praksis, NAV eller fra flyktningtjenesten i Lørenskog. En gutt som fortsatt bor på mottakssenter har akkurat begynt her. Det er jo mye bedre å komme seg ut og bli inkludert i samfunnet, i stedet for å sitte hjemme, forteller Godsveen.

For butikksjefen er det i tillegg et stort pluss at han får et 3-6 måneder langt jobbintervju, før han tar valget om å gi fast ansettelse.

- Vi blir godt kjent før det åpner seg en stilling. Ofte må de ta til takke å være ringevakter, men de som er lenger opp i stigene, som har gått alle trinnene, gir dem motivasjon til å fortsette. Det er muligheter i Kiwi, og her er Rodrigue et godt eksempel.

Gir et godt liv

I dag har arbeidsministeren, Anniken Hauglie, besøkt Kiwis hovedkontor, for å snakke om arbeidsintegrering.

Hun har følgende kommentar til Rodrigues historie.

- Generelt så vet vi at det kan være tøft for flyktninger å få innpass i det norske arbeidsmarkedet, særlig hvis de ikke kan språket. Mitt mål er likevel at vi ser forbi hullene i CV-en, forbi det utenlandske navnet og gir mennesker en sjanse basert på hva de har av kompetanse og hva de kan bidra med i jobb. På mine besøk som arbeidsminister har jeg gang på gang sett hvor langt folk kan komme hvis de har fått muligheten til å vise hva de kan og noen har hatt troa på dem, skriver Hauglie i en e-post til Dagbladet.

Hun synes det er viktig at flyktninger som kommer til Norge skal få muligheter til å bli selvforsørget og til å skape seg gode liv.

- Da må vi få dem i jobb! Regjeringen satser på ulike kompetansehevende tiltak gjennom blant voksenopplæringen, introduksjonsprogrammet og utdanningssystemet.

I tillegg har regjeringen sammen med partene i arbeidslivet innført et hurtigspor for flyktninger slik at flyktninger med etterspurt kompetanse raskt skal kunne gå inn i relevante jobber.

- For å lykkes med integrering er vi avhengige av at de nyankomne står på, lærer seg språket og skaffer seg nødvendige kvalifikasjoner. Vi trenger også at bedrifter åpner dørene og benytter seg av den verktøykassa myndighetene har laget. Og ikke minst, NAV må være en god støttespiller for bedriftene. Dette ser vi nå mange gode eksempler på rundt om i landet.

Rodrigue og Godsveen synes det er flott at regjeringen vil ta grep for å lette arbeidsintegrering for flyktninger.

- Det virker som de fleste heller vil tjene sine egne penger enn å gå på NAV. Det er noe med å ta kontroll over eget liv og betale egne regninger. De som ønsker å få seg et godt liv i Norge, de står på, forteller Godsveen.

- Jeg har et godt liv her i Norge og jeg er veldig takknemlig for at Mikkel har gitt meg sjansen. Det var min første jobb og jeg er veldig fornøyd med hva jeg har oppnådd, avslutter Rodrigue.

Min historie:

Erlend Eliassen fikk høre at han ikke dugde til noe. Et filmteam ble redningen

Mathildes liv dreide seg om heroin. Nå er hun butikksjef

(Dagbladet): Den 29. juli 2007, for ganske nøyaktig ti år siden var det finale i Asiamesterskapet. På Gelora BUNG Karno Stadion i Jakarta møttes Irak og Saudi-Arabia. En kamp de færreste så, men som skapte historie.

For i 2007 var Irak et land preget av krig. Den 20. mars 2003 gikk en koalisjon ledet av de amerikanske styrkene til angrep på landet.

Midt oppe i all forferdeligheten dukket det irakiske landslaget opp. Kalt «Løvene av Mesopotamia» av den irakiske fanskaren, beseiret de Saudi-Arabia og kunne heve trofeet som vinnere av Asiamesterskapet.

- Jeg så ikke den kampen før i ettertid, men jeg har hørt mye om den. Det var en enorm begivenhet for irakerne at de ble mestere og de var veldige stolte over det, forteller tidligere assistenttrener for Irak, Otto Ulseth.

Tvangssparking av sementballer

Historien til laget fra Midtøsten er av det mørke og brutale slaget. Seint på 90-tallet led de under kontrollen av Saddam Husseins sønn, Uday Hussein.

Han straffet spillere som presterte dårlig med fengselsstraff, bad i kloakken og tvangssparking av fotballer laget av sement.

Ulseth forteller til Dagbladet at de hadde med seg en keepertrener som hadde spilt for det irakiske landslaget lenge, også under Saddam-regimet.

- Han hadde sittet til sammen 55 dager på glattcelle som resultat av et tap i en fotballkamp.

For selv om verken Saudi-Arabia eller Irak er for fotballgiganter å regne, så var det ikke bare forferdelighetene i landet som talte imot at Irak skulle vinne.

Saudi-Arabia hadde vært finalister i fem av de seks foregående utgavene av mesterskapet, og vunnet tre av finalene. Deres nabo i nord og motstander denne julikvelden, Irak, hadde aldri kommet seg til finalen.

Løvene brølte

Men treneren Jorvan Vieira, som ble ansatt bare to måneder før nasjonen skulle delta i mesterskapet, visste råd. Han forhandlet fram kontrakter hvor spillerne skulle få en bonus hvis de vant Asiamesterskapet.

- Det var det første steget mot min suksess med Irak, fortalte han til Gulf News i forbindelse med 10 års jubileet.

Og etter at land som Australia ble slått i gruppespillet, Vietnam beseiret i kvartfinalen og Sør-Koreas skalp ble tatt i semifinalen. Var de klare for å møte Saudi-Arabia.

Der viste grepene til trener Vieira seg verdifulle. Med en heading fra Hawar Mulla Mohammed i det 73. spilleminutt, sikret Irak seg seieren.

En bragd som ikke bare sikret dem trofeet og beviset på at de var Asias beste lag, men også et pusterom og noe å glede seg over for en nasjon fylt av frykt, sorg og fortvilelse.

Nye «Drillos»

Like etter Iraks bragd, takket Egil Drillo Olsen ja til tilbudet om å trene det irakiske landslaget. Han skrev en treårskontrakt og fikk med seg tidligere trener og journalist, Otto Ulseth.

- Det var helt fenomenalt, på alle mulig måter. Det var mye som vi ikke var vant til, men vi bestemte oss for å være litt naive i forhold til blant annet kultur og politikk, forteller Ulseth.

Sammen skulle de bygge videre på et irakisk lag i framgang og om mulig gjenskape den magien som det norske landslaget fikk oppleve under Drillo. Det klarte de dessverre ikke og etter fem måneder var det slutt.

På spørsmålet om hva som er det beste minnet fra tiden i Irak, svarer Ulseth:

- Helheten, møtet med disse irakiske ungdommene, trivelige unge folk. Det sterkeste var med møte med de unge som kom inn etter mesterskapet, som enda bodde og spilte i Irak, det var sterke saker.

(Dagbladet): Det er brutalt. Og røykfullt. Men, duften av kjøtt på grillen appellerer sterkt til oss.

Det må treffe noen urgamle nerver. For jeg kjenner at hvert eneste fiber våkner til live – som om kroppen selv vet at nå er det noe godt på gang.

Andreas Viestad: Grillbiff på steinaldermåten

Direkte og indirekte varme

Å grille er ikke vanskelig. Er man bevisst på at man lager en varm og en kald sone er mye gjort: Grill kjøttet til du liker fargen og så legger du det på kald sone for å gjennomsteke.

Skjønt «kald» er vel ikke ordet. Det handler om et sted på grillen du kan legge kjøttet uten av det svir seg!

Prinsipppet er det samme om kjøttstykket er stort eller lite.

Her får du oppskriften på både en liten biff og et helstekt stykke. På vanlig biff blir man fort varm i trøya og vet omtrent når den er ferdig.

Det er vanskelig med store stykker. Her er det steketermometer som gjelder. Det er ingen vei utenom. De fleste liker at kjøttet blir omtrent 60-65 grader.

Synes du det er vanskelig med kjernetemperatur? Disse fire tallene er alt du trenger å huske.

Kule ruller

Får du tak i et stort stykke kjøtt kan du lage de kule rullene. Jeg fyller dem med persille, hvitløk og god salami – men du finner kanskje på noe enda morsommere!

Prøv også å lage kebab. Trikset er bare å kna kjøttet med salt og krydder til det blir litt seigt – da holder det formen på grillspydet.

God grillings!

(Dagbladet): Den 39 år gamle eiendomsmekleren Kristy Manzanares fra den amerikanske delstaten Utah ble funnet drept på cruiseskipet Emerald Princess som gikk mellom Ketchikan og Juneau i Alaska tidligere denne uka.

Den jevnaldrende ektemannen hennes, Kenneth Manzanares, ble pågrepet og siktet for drapet etter at han ble funnet med blod på hendene og klærne og blod spredd over lugaren til familien i cruiseskipet, ifølge spesialagent Michael L. Watson i FBI.

- Ville ikke slutte å le

Kenneth Manzanares ble arrestert med en gang skipet ankom Juneau, ifølge Washington Post.

I det første rettsmøtet i en føderal domstol i Alaska ble drapssiktede spurt om hva som skjedde og hva som var foranledningen til at han gikk til angrep på sin kone. Ifølge en tilståelseserklæring skal han ha forklart at kona ikke ville slutte å le av ham, ifølge CBS News.

En annen mann om bord på skipet skal ha observert det som skjedde. Han skal ha forklart til politiet at drapssiktede tok tak i kroppen til kona etter å ha slått henne ut for så å bære henne mot en balkong. Da grep mannen inn og stanset drapssiktede.

Risikerer dødsstraff

Kenneth Manzanares risikerer nå livstidsstraff eller dødsdom når saken kommer opp for hovedforhandling for første gang i løpet av august. Han er siktet for å ha slått henne til døde.

Familiens talsperson, Miranda Bernard, skriver i en pressemelding at de er helt knust etter at de ble kjent med drapet, at Kristy Manzanares var lyset i deres liv, at hun viet sitt liv for sine barn og at hun var et usedvanlig positivt menneske. Det skriver The Salt Lake Tribune.

Ekteparets to døtre, 13 og 22 år gamle, var sammen med foreldrene på cruiseskipet Emerald Princess. De er nå tatt hand om av andre familiemedlemmer i Utah.

KOMMENTAR: Ny teknologi gir nye muligheter til å endre i genene til matplanter og dyr. Er det matnyttig eller blir det bare kål?

Kål er en av våre eldste og mest populære grønnsaker. Den har vært dyrket i over 2000 år, og har gitt oss både tradisjonsrike retter som fårikål og det siste innen helsebringende superfoods, som kåljuice og kålchips.

Kål er ikke en matvare som vanligvis skaper særlig debatt. På sensommeren i fjor ble det imidlertid stor ståhei da den svenske planteforskeren Stefan Jansson serverte pasta med kål til en journalist fra Sveriges Radio, en sak som ble omtalt i en lang rekke internasjonale medier.

Hvorfor alt oppstyret? Fordi dette var første gang noen offisielt hadde spist genredigert mat, nærmere bestemt kål som hadde fått fjernet en liten del av arvestoffet sitt med den såkalte CRISPR-metoden.

På bildet som Jansson publiserte fra måltidet ser pastaretten nesten skuffende vanlig ut, men nettopp dette er hovedpoenget i debatten om genredigert mat: Teknologien gjør det mulig å gjøre små genetiske endringer som kan være umulig å skille fra dem som forekommer naturlig – men som kan få stor betydning for fremtidens matproduksjon.

Kan endre DNA i alle mulige arter

CRISPR-metoden ble utviklet for fem år siden, da forskere oppdaget hvordan de kan bruke et slags immunforsvar i bakterier som verktøy til å endre DNA i alle mulige arter.

Til forskjell fra tradisjonell genmodifisering, hvor man setter inn hele gener tilfeldig plassert i arvestoffet til en celle, gjør CRISPR-metoden det mulig å utføre «finkirurgi» på arvestoffet ved å målrettet fjerne, endre eller legge til DNA. Man kaller det derfor «genredigering».

Mange forskere håper genredigering kan bli en del av fremtidens bærekraftige matproduksjon, blant annet ved å utvikle planter og dyr som er mer motstandsdyktige mot sykdom.

Tørkeresistente avlinger, økt næringsinnhold i maten og reduksjon av klimaavtrykket fra matproduksjonen er noen av de andre idéene som utforskes med denne teknologien.

Samtidig er noen bekymret for hvilke uforutsette konsekvenser så kraftfull teknologi kan ha for både samfunn og miljø, og for at misbruk og grådighet kan føre til at den gjør mer skade enn gagn i det store bildet.

Erfaringene viser at forskningsgjennombrudd i laboratoriene kan være krevende å overføre til storskala matproduksjon i den virkelige verden, hvor forholdene er mindre kontrollerte. Likevel tiltar debatten om hvilke regler som skal gjelde for genredigerte dyr og planter.

Kan flytte grensene for liv

Mange land, deriblant USA og Kina, ønsker ikke å regulere genredigerte organismer særskilt, slik man gjør med «tradisjonell» genmodifisert mat.

I EU har ikke myndighetene bestemt seg for om genredigert mat skal regnes som GMO, selv om sterke krefter på begge sider av den politiske debatten presser på.

Teknologiutviklingen venter imidlertid sjelden på politiske vedtak, og nye og lovende forskningsfunn publiseres i et forrykende tempo. CRISPR har potensiale til å endre betingelsene for naturen, og flytte grensene for liv.

Da er det viktig å huske at teknologier ikke er gode eller onde i seg selv, spørsmålet er hvordan vi tar dem i bruk.

Vil genredigering bli viktig for fremtidens mat, eller vil det bare koke bort i kålen?

Det er vårt felles ansvar å bidra til et samfunn med en bærekraftig matproduksjon som kommer flest mulig til gode. Hvordan ønsker du at vi skal produsere mat i fremtiden?

Les også:

Funn av GMO i vegetarburgere, forbrukere blir bedt om å kaste mat fordi den er ulovlig – ikke utrygg

Hva er en genetisk modifisert organisme?

(Dagbladet): Nordmenn, dansker, svensker og briter reiser tradisjonen tro hver sommer mot varmere strøk, litt som trekkfugler. Favorittene til mange er øyperler Mallorca, Kos, Kypros og Rhodos, som byr på alt fra et fuktig uteliv til spennende arkitektur og historie.

Den nyansen er det ikke alle som klarer å respektere. Lokalbefolkningen flere steder har sett seg lei brautende turister, som kjøper opp boliger og drikker seg overstadig berusa. På Juaneda sykehus i Palma er det nærmere 1500 skandinaviske pasienter innom – hvert år. Mange av skadene er rusrelaterte.

Lokalbefolkningen i flere tropiske paradis har demonstrert mot masseturismen. Det er imidlertid ikke bare dem som har sett seg mette på nordisk reisefolkeskikk. Hilde Skovdahl, godt kjent fra TV 3-suksessen «Charterfeber», mener at nok er nok.

- Bråke og drikke

- De lokale har liksom mista gløden. Jeg var på Magaluf i 2009, og der var det helt umulig å få kontakt med lokalbefolkningen. De er så mette på oss. Politiet hadde også gitt fullstendig opp, sier hun og fortsetter:

- En fyr forsøkte å komme seg inn på hotellrommet mitt, og da jeg ringte ned til resepsjonen for å forklare problemet, sa hun at det ikke var noe de kunne gjøre. Da jeg spurte om jeg burde ringe politiet, lo hun godt og sa at de aldri kom til å bry seg med det, forteller Skovdahl.

«Charter-Hilde» har nærmest gjort karriere av å reise, både i private sammenhenger og på tv. Hun mener det er tragisk å se hvor lite respekt nordmenn og andre folkeslag viser når de er på ferie.

- Altså, jeg er jo en livsnyter så det holder, men det finnes da grenser for hva man kan ta seg til i andre land. Vi klager mye på utlendinger og turister her hjemme, men med en gang vi reiser noe sted, da forsvinner alle hemninger, sier hun.

Ønsker skjerping

Skovdahl har selv sett overstadig berusede nordmenn bråke på restaurant, spy og ligge nærmest bevisstløse i veikanten. Hun mener alt var bedre før i tiden.

- Da satt man pent og pyntelig på flyet, og tok seg kanskje en drink. Da man kom fram var det soling og hygge i to uker, før man pent og pyntelig forlot varmen igjen. Nå til dags er turer så billige at nesten alle kan dra, og målet har blitt å bråke og drikke mest mulig, mener tv-profilen, og legger ved at «mange nordmenn oppfører seg som troll i Syden».

Hun ser også problemer ved at nordmenn kjøper opp eiendommer på øyperlene. Nærmere 23 000 nordmenn eier eiendom i Spania, etterfulgt av nesten 19 000 eiere i Sverige og 4000 eiere i Tyrkia. Skovdahl understreker at vi må respektere lokalbefolkningen.

- Hvis vi ikke skjerper oss, så ender det med at vi ikke får besøke disse flotte landene. Det er nok krig fra før her i verden, vi bør ikke ødelegge gode relasjoner ved å oppføre oss overharry i utlandet, mener tv-profilen.

Hun sammenligner tendensen med plastproblematikken i verdens hav, og mener at vi må agere «umiddelbart før vi ikke lenger kan bade eller nyte havets plante- og dyreliv. Det hadde vært en katastrofe».

Langvarig strid

Dagbladet har de siste ukene hatt flere reportasjer og artikler om turisthat. Geolog Gerard Hau uttalte at skandinaver har kjøpt opp alle bosteder i Santa Catalina, og at ingen lokale har råd til å bo der lenger.

I fjor skrev Dagbladet om den spanske ferieøya Ibiza, der lokale myndigheter meldte om at kapasiteten var sprengt. Turistsjefen på den kjente partyøya sa at de snart kan bli tomme for vann og at de ikke kan ta imot flere turister.

Tidligere i sommer fortalte turistsjefen også at de ber EU om alkoholstopp for å få bukt på med flyfylla.

Ifølge forskere har Mallorca 20 turister per innbygger hver sommer, og der er turismen fortsatt en viktig næring.

For nordmenn er Spania feriefavoritten – hakk i hæl er Danmark. Ifølge en undersøkelse vil en halv million nordmenn reise til Spania i år.

Professor Runar Døving ved Institutt for Markedsføring på Høgskolen Kristiana har flere ganger forsket på Syden og norske reisevaner. Han forteller at høylytte protester fra lokalbefolkningen ikke er noe nytt, og at det samme foregikk da han forsket i felten for 25 år siden.

- Nordeuropeere har en ruskultur som er ganske ubehagelig. Man drikker seg beruset hver helg, eller hver dag når man er på ferie. Er man et sted med billig og lett tilgjengelig alkohol, er det ubehagelig for andre, forteller han til Dagbladet.

Etterspør grenser

Han mener dog at feilen ikke bare er på turistenes kappe, men også på dem som tilrettelegger for at slikt blir mulig. Han mener det starter såpass tidlig som på flyplassen.

- Dette er opp til lovgivningen hos de lokale myndighetene, men det er selvsagt et fokus på grådighet her. Serverer man billig alkohol på flyet går det dårlig. Hadde ikke selskapene som lever av charterturisme vært så grådige, ville kanskje de reisende oppført seg bedre, sier han og fortsetter:

- Selvfølgelig har hotellene interesse av at du som gjest drikker og derfor bruker mer penger på unødvendige ting. Her må alkoholprisene settes opp og stedene man får lov til å drikke på må reguleres i større omfang. Da begrenser man folks muligheter, forklarer han.

For å få et fungerende Syden, mener han at profitører bør følge noe han omtaler som den spanske modellen. I kontrast til den greske modellen, der man lar Syden vokse fram på små tettsteder som over tid blir annektert av turister, gjerder spanjolene inn områder der Syden kan få fungere fritt.

- Lar man bare Syden oppstå små steder, oppstår det utvilsomt flere konflikter. Samler man derimot alle turistene på samme sted, i en slags boble, fungerer det godt. Det er her myndighetene må gripe inn om de ønsker å hanskes med problemene, sier professoren.

Døving forklarer at man også kan regulere på hvor turister får eie eller leie boliger gjennom Airbnb, opprette soner der man ikke får bygge hoteller og få lokalpolitikerne til å stoppe skandinavere fra å kjøpe opp lokale boliger.

- Leser man spanske aviser, ser man at de forholder seg ambivalent til det hele. De misliker masseturistene, men liker fortsatt at de får mange nye arbeidsplasser og en sterk økonomi. Man må bare finne et kompromiss her, avslutter han.

(Dagbladet): Cathy Freeman (44) var en av de største profilene til vertsnasjonen Australia under Sydney-OL i år 2000. Freeman var spesialist på 400 meter – og leverte varene med OL-gull på distansen.

Gulløpet er blitt et slags «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?»-øyeblikk i australsk idrettshistorie. Freeman var en av nasjonens mest populære – og lykkes på hjemmebane.

Men i sekundene etter at hun tikket i mål på 49,11, ble OL-helten sittende på bakken, hun lukket øynene, ristende oppgitt på hodet, mens hun tok seg til ansiktet.

De fleste trodde nok dette var en reaksjon i lykkerus.

Men i et nytt intervju, gjengitt i australske News.com, forteller hun om en misforståelse.

Freeman var nemlig skuffet i sekundene etter gulløpet.

- Det brant inni meg og jeg visste jeg kunne løpt raskere. Jeg krysset målstreken, så på tida – 49,11 – og jeg ble umiddelbart skuffet. Jeg visste jeg kunne løpe på 48-tallet sier Freeman i intervjuet.

Misfornøyd

Hun fortsetter:

- Jeg husker jeg bøyde meg, puttet hendene rundt knærne og ristet på hodet, sier Freeman.

- Så du ristet på hodet i skuffelse? spør reporteren.

- Ja. Jeg var ikke fornøyd.

Ingen presset

Dagbladet beskrev 400-meterfinalen slik for 17 år siden:

«På de første 300 meterne var det jevnt mellom Lorraine Graham fra Jamaica, briten Katharine Merry og Freeman. På den langsida fosset Freeman forbi konkurrentene. I mål var hun 47 hundredeler foran Lorraine Graham som kapret sølvet. Katharine Merry tok bronse på tida 49,72».

Hun ble den første aboriginske utøver som vant individuelt OL-gull for Australia.

Freeman kommer også med et lite stikk til konkurrentene. For å prestere maksimalt som sprinter, er hun avhengig av at rivalene presser henne.

- Jeg er overrasket over at ingen presset meg. Jeg er overrasket over at Lorraine Graham, som tok sølv, ikke prøvde seg. Når jeg ser tilbake på det, tror jeg ingen trodde de kunne slå meg, sier Freeman.

Veteranbacken var lagkamerat med Neymar i Barcelona mellom 2013 og 2016.

- Jeg har ingenting med hans avgjørelse å gjøre, men jeg håper det skjer. Det er en veldig viktig avgjørelse for ham. Han er en av mine aller beste venner, så jeg håper han kommer. Jeg ønsker alltid å ha vennene mine i nærheten, sa Alves etter at han ble matchvinner for PSG i 2-1-seiren over Monaco i den franske supercupen lørdag kveld.

Ryktebørsen har den siste tiden gått varm over en mulig Neymar-overgang. Før helgen rapporterte den franske radiostasjonen RMC at storstjernen skal ha blitt enig med PSG om de personlige betingelsene.

- Må være modig

Barcelona har uttalt at Neymar kun selges hvis PSG punger ut utkjøpsklausulen på hele 222 millioner euro. Det tilsvarer over 2 milliarder kroner.

Alves mener Neymar må tenke på seg selv, slik han selv gjorde da han forlot Barcelona i fjor sommer og deretter Juventus etter bare én sesong.

- Du må være egoistisk. Klubbene bryr seg ikke om deg i det øyeblikk du ikke leverer resultater, og det er jeg et eksempel på. Jeg har fortalt ham én ting, og det er at han må være modig. Fotballverdenen er til for de modige.

Mange brasilianere

34-åringen understreker at han ikke har prøvd å overtale Neymar til å komme til PSG når han har snakket med ham.

- Jeg håper han kommer, men jeg tar ikke avgjørelser for ham, sier Alves.

Blir overgangen til Neymar en realitet, vil han bli del av en stor gruppe brasilianere i Paris Saint-Germain. I tillegg til Alves spiller også Lucas Moura, Thiago Silva og Marquinhos for den franske hovedstadsklubben.

(NTB)

(Dagbladet): Med et EM i Nederland som ruller videre med finalespill, bare avbrutt av baner som likner mer på svømmebasseng, raser debatten om kvinnefotball som aldri før.

Den tyske avisa Bild laget en sak i forkant av EM, hvor de kåret mesterskapets vakreste spillere. Her valgte de, nesten utelukkende, å bruke bikini-bilder som «bevis».

Mats Møller Dæhli har også uttalt seg om de hardtsatsende kvinnene, og tok via sin Instagram-konto, et oppgjør med machokulturen han selv har opplevd i sin tid som spiller i England.

The Gunners

Og det er nettopp England som er episenteret for nok et steg i riktig retning, hva likestilling angår.

I den engelske FA Women`s Super Leauge, toppserien for kvinner i England, finner vi ti lag. Samtlige klubber ender med enten« Women» eller «Ladies», bortsett fra én. Arsenal har nemlig valgt bort «Ladies», og står da igjen med navnet Arsenal.

Skifte av navn skjer i forbindelse med klubbens 30 års jubileum når det kommer til satsingen på kvinnefotball.

Kapteinen for klubben som har vunnet hele 43 trofeer, Alex Scott, skriver i et innlegg på klubbens hjemmeside at «de vil fortsette å være leder og pionerer både på og av banen».

Steg for steg

Klubben som har vært en av de mest suksessfulle og ledende når det kommer til kvinnefotball, fornekter seg ikke.

De ønsker nå å bygge videre på det, med å være det første laget som går under det samme navnet som sin mannlige motpart.

Derfor vil de styre unna referansen til kvinner i alle intervjuer og offisielle meldinger fra deres side. De vil heller forklare med bilder og video hvilket av de to Arsenal-lagene det er snakk om, forklarer de på sine hjemmeside.

Av formelle grunner vil laget få navnet Arsenal Women Football Club, men skal henvises til som Arsenal.

Den engelske modellen

Landslagskaptein Maren Mjelde ble etter godt spill hos Avaldsnes, klar for den engelske storklubben Chelsea, sist vinter.

Hun kunne fortelle at profesjonaliteten hos våre venner i vest, var noe helt annet enn på hjemmebane.

- Jeg var veldig heldig som fikk være i Avaldsnes og var heltidsspiller der. Men ressursene er så mye større i Chelsea. Apparatet rundt damelaget har tolv heltidsansatte mot kanskje tre i en norsk klubb. Da får jeg fokusert mer på å bli bedre hver dag. Det er den største forskjellen, fortalte jenta fra Bergen i et intervju med Dagbladet i juni.

Hun kunne også fortelle at det bare for noen år tilbake var de færreste som visste at Chelsea hadde et kvinnelag, men at oppmerksomheten har tatt seg veldig opp.

Og hvem vet, kanskje får fotballen nok et løft med Arsenal sitt nyeste grep.

En mann er pågrepet etter at en mann i 20-årene ble alvorlig skadd i en voldsepisode i Harstad natt til søndag.

Hendelsen skjedde ved Harstad kino like etter klokken 3. Politiet skal gjennomføre vitneavhør søndag for å danne seg et bilde av hva som har skjedd, sier operasjonsleder Kåre Munkvold i Troms politidistrikt til NRK.

Også den pågrepne mannen skal avhøres søndag.

Den skadde personen ble brakt til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad og fraktet videre til sykehuset i Tromsø.

- Mannen er alvorlig skadd, men stabil, opplyser pressevakt Jan Fredrik Frantzen ved UNN til Nordlys.

(NTB)