bilindustrien

(Dagbladet): Det å stå i prøverommet i en klesbutikk og ikke få på seg det plagget man ønsker seg, er noe mange kan kjenne seg igjen i.

Noen bryr seg ikke, finner en annen størrelse eller et annet plagg, eller bare forlater butikken uten å kjøpe noe.

Denne uka fant imidlertid blogger Martine Halvorsen (19) ut at hun hadde fått nok.

I et innlegg på bloggen sin forteller hun om en svært frustrerende opplevelse i prøverommet hos kleskjeden Zara.

«Det passer ikke til tross for at jeg bruker de størrelsene dere i utgangspunktet byr på. Jeg blir lei, jeg blir sint og jeg blir fortvilet (…) Jeg er 180 cm høy og er vanligvis en størrelse 40, av og til en 42, og en sjelden gang en 38. Størrelsesrepertoaret deres går så høyt, men allikevel passer det ikke. Når dere går opp til størrelse 44 i noen plagg, og de fortsatt ikke passer, så vil jeg tørre å påstå at det er noe veldig galt» skriver hun.

- Buksene er sydd som to stilker

I blogginnlegget har hun lagt ved to bilder fra prøverommet, der hun prøver henholdsvis en hvit bukse i størrelse 42 og en rosa bukse i størrelse 44.

Hun får ingen av dem over hoftene, og Halvorsen spør retorisk i blogginnlegget om hvordan kleskjeden skal løse problemet: Er det hun som bør slanke seg, eller bør Zara utvide størrelsesutvalget?

19-åringen har også lagt ved bilde av en reklameplakat med påskriften «Love your curves», og overfor Dagbladet påpeker hun ironien i dette:

- Jeg mener oppriktig at Zara har en jobb å gjøre der, med buksene sine. Og så er det jo litt komisk og dobbeltmoralsk, når man ser at de har en reklameplakat det står «Love your curves» på. Jeg har jo kurver, men kommer ikke inn i buksene deres! Så jeg lurer på hva de mener er kurver, da, sier hun.

Allure omtalte for øvrig «Love your curves»-plakatene i mars, og skrev at de fikk hard medfart på sosiale medier. Magasinet kontaktet Zara for en kommentar, og opplyste i artikkelen at den kom til å bli oppdatert med et svar fra kjeden. Det har ennå ikke skjedd.

Martine Halvorsen påpeker at hun synes det er aller vanskeligst å finne bukser som er sydd med god passform hos kjedebutikkene.

Og selv om hun har opplevd noe av det samme på H&M og Bik Bok, mener hun at det er Zara som er en av verstingene når det kommer til å operere med veldig små størrelser.

- Jeg føler egentlig oftest at det skjer på Zara, men også i andre kjedebutikker, og kanskje spesielt med bukser. Buksene er sydd som to stilker, liksom! Jeg var i Stockholm for noen uker siden, og det samme skjedde på Zara der, sier hun til Dagbladet.

Saken fortsetter under bildet.

- Ekskluderende og provoserende

Martine Halvorsen har tidligere vært å se i dokumentarserien «Sykt perfekt» på TV 2, og hun var en av deltakerne i den forrige sesongen av «Top Model Skandinavia» på FEM, der produksjonen gikk bort fra de tradisjonelle «modellkravene» for høyde og midjemål.

Overfor Dagbladet forklarer Halvorsen at hun reagerer kraftig på at alt fra bukser til gensere og kjoler kan være altfor smale til henne, selv om hun prøver «rikitg» størrelse.

- Det er provoserende, særlig når jeg anser meg selv som ganske «vanlig» og gjennomsnittlig. Og det er veldig synd, for jeg liker hele konseptet og mange av plaggene deres veldig godt. Men så passer de meg ikke, og jeg føler det er veldig ekskluderende. Jeg tenker at det må være ganske mange som ikke passer inn i klærne, og da boikotter jo Zara en enormt stor kundegruppe.

- Hvorfor valgte du å skrive dette innlegget akkurat nå?

- Jeg skrev innlegget mest av alt fordi jeg ble oppgitt da jeg sto i prøverommet. Det var sånn: «Igjen? Skjer dette her enda en gang?» Jeg tenkte at jeg måtte poste det på bloggen, at det garantert var noen som kjenner seg igjen, at jeg umulig kunne være den eneste.

- Og det fikk jeg bekreftet av responsen, det var enormt mange som kjenner seg igjen i dette. Jeg tenker at det er noe som er veldig feil når det er mange som opplever dette, legger hun til.

- Vanskelig å komme i kontakt med Zara

Halvorsen har valgt å gi det nevnte blogginnlegget tittelen «Zara, vi må ta en prat». På spørsmål fra Dagbladet om hun har vært i kontakt med kleskjeden om problemet, svarer hun følgende:

- Nei, men jeg har hatt veldig, veldig lyst til å gjøre det. Jeg søkte etter kontaktinfo på Zara.com, men de er veldig anonyme på den fronten. Jeg fant ikke noe relevant kontaktinformasjon, sier hun, og legger til:

- Da jeg kom ut av prøverommet nå sist, spurte en av de som jobbet der om det hadde gått bra. Da var jeg jo ganske oppgitt, så jeg svarte at «nei, det går ikke bra, jeg skjønner ikke at dette skal være størrelse 44!». Men jeg fikk ikke noe svar tilbake.

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med Zara for en kommentar, men henvendelsen er foreløpig ikke blitt besvart.

Så sent som forrige uke publiserte for øvrig britiske Cosmopolitans mote- og livsstilsredaktør, Jedd Edwards, en reportasje fra et Zara-prøverom.

Hun kunne også dokumentere at størrelsene ikke hang på greip i forhold til hva slags klesstørrelser hun vanligvis bruker. Heller ikke Edwards har lykkes med å få en kommentar fra Zara, ifølge artikkelen.

- Må tilpasse seg

Blant dem som reagerer på blogginnlegget til Halvorsen finner vi moteekspert og Vixen-redaktør Ida Elise Eide Einarsdottir. Hun forteller til Dagbladet at hun ved flere tilfeller har hørt om lignende episoder, der klær ikke passer kundene fordi størrelsene ikke matcher det lignende butikker tilbyr.

Hun synes det er uholdbart.

- Det er ikke disse jentene som skal tilpasse seg etter hva butikkene mener, det er butikkene som skal tilpasse seg dem, sier hun og fortsetter:

- Dette er ikke noe nytt, og kjedebutikker har i lang tid fått kritikk for at det er vanskelig å forholde seg til størrelsene. Her er Zara en versting, spesielt med tanke på at de sjeldent uttaler seg om det eller unngår å svare på slikt, forklarer hun.

Einarsdottir mener at størrelser på klær er noe som forandrer seg hele tida, og ofte varier fra land til land. I USA har de for eksempel forstørret enkelte størrelser fordi befolkningen blir stadig større. I land som Frankrike og Zaras opprinnelsesland Spania er små størrelser normalt, fordi kundene ofte er mindre.

- Man blir jo lurt, for ofte stemmer det ikke overens med virkeligheten. Jeg skjønner godt at folk reagerer på dette, for det er rett og slett ikke greit.

Moteeksperten forteller om et paradigmeskiftet innenfor bransjen, der modeller i alle størrelser, av alle legninger og av alle etnisiteter nå brukes mye mer. Kjeden Weekday har eksempelvis nylig lansert en kolleksjon med badetøy, der modellene er det mange omtaler som «plus size».

- Butikkene må følge forbrukerne, for til slutt har de ikke noe annet valg. Det er et faktum at folk kommer i alle mulige innpakninger. De må respektere at vanlige jenter handler hos dem, og at de kommer til å forsvinne fra kundegruppen om de ikke skjerper seg snart, avslutter moteeksperten.

(Dagbladet): En mann fra Pennsylvania i USA er tilkjent 870 000 dollar (7,3 millioner kroner) i erstatning etter en forferdelig operasjonstabbe.

Legen endte opp med å fjerne feil kroppsdel under operasjonen i juni 2013.

Den 54 år gamle mannen opplevde kroniske smerter i høyre testikkel i 15 år, og gikk til konsultasjon hos en urolog. Urologen anbefalte at mannen burde fjerne testikkelen, selv om han vurderte andre og mindre inngripener.

Likevel besluttet 54-åringen at han skulle legge seg under kniven. Det gikk ikke slik han hadde håpet.

Feil testikkel

Legen fjernet nemlig venstre testikkel i stedet for høyre, hvor pasienten faktisk hadde smerter, skriver lokalavisa Pennlive.

Testikkelen hvor mannen hadde smerter ble værende på plass. Ifølge legens egne notater etter operasjonen innrømmer han allerede da at han kan ha gjort feil.

- Det virker som at venstre testikkel faktisk har blitt fjernet i stedet for høyre.

- Han har hatt smerter i høyre testikkel i 15 år før han gikk til legen. Han ville kvitte seg med smerten. Fire år seinere, har han fortsatt smerter. Han har hatt mer smerter etterpå, sa mannens advokat Braden R. Lepisto, ifølge avisa.

Frykter ny operasjon

Ifølge advokaten frykter nå hans klient å behandle høyre testikkel på grunn av det som skjedde. Ifølge advokaten må i tillegg mannen eventuelt ha testosteronbehandling resten av livet om han også skal fjerne den smertefulle høyre-testikkelen.

Ifølge New York Times skjer det så mange ganger som 2700 ganger årlig i USA at kroppsdeler på feil side av kroppen blir operert bort.

Ifølge avisa er det første gang det blir utbetalt en erstatningssum i en helsesak i distriktet på 25 år. Legen som utførte operasjonen, jobber ikke lenger som kirurg, ifølge Daily Hornet.

• Se Toppserien direkte på db.no lørdag og søndag.

(Dagbladet): Søndag møtes Lillestrøm og Avaldnes til det som har blitt et rivaloppgjør i Toppserien.

LSK Kvinner har dominert norsk kvinnefotball fullstendig de siste åra med både serie- og cupgull i 2016, 2015 og 2014. Men bak kommer Avaldsnes – laget fra den lille øya i havet på Vestlandet.

Avaldsnes har nå i flere år kjempet helt i toppen i norsk fotball. Nå ser de enda lengre fram. Det kommer vi tilbake til. Uansett: Bak suksessen står Arne Utvik – mannen som har brukt både tid og penger på å gjøre Avaldsnes til et topplag.

- Det er uten tvil klubben i mitt hjerte. Det startet vel med at jeg så hvor enkelt det kunne være å nå toppen i kvinnefotball. Det er egentlig «småpenger» som må til for å være i toppen i Norge, sier Utvik til Dagbladet.

Det hårete målet

Utvik er eiendomsinvestor, og har i tillegg i lengre tid vært involvert i Avaldsnes som sportslig leder og i styret. Etter at han egentlig la det til side i fjor, gjorde han denne våren comeback i styret.

- Jeg var vel kanskje en av dem om så at 2017 var muligheten til å vinne noe. Også kjenner jeg til hva det koster av tid og økonomiske ressurser for å få til nettopp det. Vi fikk med noen topper både fra politikk, markedskommunikasjon og markedsføring – og det har blitt et styre som kunne gått inn i de fleste toppklubber i Norge, sier Utvik.

I oktober i fjor fikk laget sin Champions League-debut. Eiendomsinvestoren har store forventninger for laget i framtiden – og et mål han kaller «noe hårete» er å vinne Champions League i 2020.

- Det er et veldig hårete mål. Men vi sikter mot stjernene, og å kunne hevde seg i den absolutte toppen internasjonalt. Virkeligheten er jo at det er pengene som styrer 70-80 prosent her. Vi begynner å få noen store konserner til å innse hvor bra kvinnefotball egentlig er, og hvor store prestasjonene til Avaldsnes er – ei lita øy ute i havet. Det er jo nesten noe romantisk over det, sier Utvik.

Trenger å slå Lillestrøm

Da må altså også Lillestrøm – kvinnefotballens suverene ener de siste årene – vippes av tronen. Og det har Avaldsnes alle muligheter til å gjøre. Allerede førstkommende søndag.

- Forventningene er fremdeles å ta to gull (i liga og cupen). Kampen på søndag blir virkelig et toppmøte. Målet er selvfølgelig å vippe Lillestrøm ned fra tronen. Kampen på søndag ser jeg som en 50/50-kamp, sier Utvik.

Han har ikke bestemt seg for hvor lenge han vil være en del av styret i klubben, men:

- Det gjenstår å se, men det avhenger hvordan denne sesongen går. Seierne mot Lillestrøm er veldig viktige. Vi har ikke tapt serien om vi taper mot Lillestrøm, men det gjør noe med laget om de endelig skulle klare det. Det skaper selvtillit ikke bare for spillerne, men også i hele organisasjonen og i nærmiljøet, sier Utvik.

Helgas kamper i Toppserien:

Lørdag: Kolbotn – Røa 15.00 (db.no), Sandviken – Klepp 16.00 (db.no).

Søndag: Trondheims-Ørn – Medkila 13.00 (db.no), Avaldsnes – LSK Kvinner 15.00 (NRK).

- Mannen i 50-årene som kjørte motorsykkel er alvorlig, men ikke livstruende skadd, opplyser operasjonsleder Borge Amdam i Møre og Romsdal politidistrikt til NTB lørdag formiddag.

Mannen ble fløyet med luftambulanse til sykehus. I alt seks personer var involvert i ulykken, som skjedde mellom to personbiler og en motorsykkel. Ingen av de fem andre ble skadd, opplyser Amdam.

Politiet meldte om ulykken ved 10-tiden lørdag. E39 ble stengt i en periode, men like før klokka 12 opplyser politiet at veien er åpnet igjen.

- Føreren av personbil som har kjørt inn i forankjørende har fått førerkortet sitt beslaglagt, skriver politiet på Twitter.

(NTB)

Grillsesongen er i gang og butikkhyllene bugner over av sommervarer. Ferdiglagede potetsalater finnes i utallige varianter og smaker, men vi tør påstå at den beste potetsalaten lager du ganske enkelt selv.

Tradisjon

Tradisjonell potetsalat forbindes gjerne med kokte poteter, majones, rømme og diverse grønnsaker, gjerne purreløk og eple. Men en potetsalat er rett og slett bare en salat med poteter, som kan serveres varm eller kald og du kan variere den akkurat slik du liker. Bruk sommerens nye grønnsaker og lag en sommerlett variant.

Magre ingredienser

Mange opplever gjerne potetsalater som ganske fete og med alt for mye majones.

Det er helt genialt å bytte ut majones med magrere ingredienser, som vi har gjort her; kulturmelk, yoghurt og rømme.

Årets ferske nypoteter egner seg også godt i potetsalaten, men pass på slik at ikke potetene blir for mye kokt og moser seg i salaten. Kokefaste poteter egner seg best i potetsalat.

Liker du å spise ute er det supert å putte potetsalaten i en boks med lokk og legge den i en kjølebag og ta med på tur.

Potetsalaten kan du lage dagen før og den blir bedre av å stå slik at smaken får utvikle seg.

Ikke kast kokte poteter

Har du rester av poteter fra dagen før, er de supre å bruke som utgangspunkt for en potetsalat. Også rester av rømme, creme fraiche o.l. blander du sammen og smak gjerne til med sennep, som også mange liker i potetsalaten. Mange potetsalatoppskrifter inneholder også sylteagurker som gir en litt syrlig smak.

Også søtpoteter kan brukes i potetsalat.

Rosa og sprø reddiker er ypperlig å ha i potetsalat og vi elsker disse små deilige grønnsakene som vokser villig i bed og hager.

Les også:

Fyr opp grillen, grillnyhetene er her!

- Gjør som franskmennene, unn deg potetkrem

Potetsalater med en ny vri

BARE 22 år gammel er Henrik Kristoffersen allerede en av tidenes beste norske skiløpere. I et vinterland med et nasjonalt selvbilde bygget opp på store skiøyeblikk, er det i seg selv en unik posisjon for en ung mann. Som et nasjonalt skiidol kan du på mange vis ha det bra resten av livet.

Den muligheten er ikke på spill i den rettslige konflikten Henrik har gående med Norges Skiforbund. Hvem som eier markedsrettighetene til en reklameplass på en hjelm eller et hodeplagg, er en prinsippsak. Det er mulig å skjønne at en sportsstjerne som har begynt å tjene mange millioner på skiferdighetene sine, har lyst til å hente inn enda flere. Blant et par andre rike norske skiløpere, er det ikke bare å avfeie den lysten som grådighet.

Om Henrik Kristoffersen velger å utfordre Skiforbundet videre på tross av det foreløpige nederlaget i retten i fjor høst, er dette derfor en konflikt til å løse uansett hvem som rent rettslig måtte vinne.

Men så lett er det dessverre ikke for Henrik i konflikten med resten av alpingutta.

DER har det meste forlengst rotet seg til for 22-åringen i misforståelser og dårlige dager, og sjansen for gevinst er minimal:

• Han kan ikke vinne fram internt i alpinmiljøet ved å få igjennom alle personlige krav.

Blant gutta hjelper det ingen ting om den rettslige tvisten i samfunnet utenfor ender med seier til familien Kristoffersen.

For dette er ikke først og fremst en sak om Red Bull-avtalen og prinsipper. Den gjelder personlige forhold som ikke avgjøres i rettssalen. Bare ved å skvære opp på en troverdig måte for det som måtte ha skjedd.

Da har de fleste som er glad i idretten sin, ikke lenger så mye igjen å slåss for.

HENRIK er ikke som de fleste. Det skal han absolutt ha lov til. Det er fortsatt raus plass for annerledeshet på guttas alpinlandslag, i hvert fall så lenge de felles daglige jobbene fortsatt blir gjort.

Forsoningen krever nok en unnskyldning, men sett utenfra er det en liten innsats med en stor premie for gruppas yngstemann. Det er ok å unne seg en hverdag på det norske landslaget i ti, femten år framover uten de personlige konfliktene som er virvlet opp de siste vinterne.

Her går det an med forskjellige forklaringer på hvorfor det er blitt så turbulent, men de dumme hendelsene er der uansett. Lagkamerater som blir pratet ned og støtteapparat som er blitt skjelt ut. Ikke hver dag, men ofte nok til at dette mer og mer har sett ut som Henrik Kristoffersen mot røkla.

Det er feigt parti, men det feigeste er likevel å ikke ta opp konflikten.

RESTEN av løperne syntes nok at ledelsen i Skiforbundet reagerte seint på Henriks høylydte frustrasjon da unggutten var som mest fortvilet rundt rettssaken før jul i fjor. Dengang ble det mer juss, økonomi og skipolitisk strategi enn den ærligheten som ofte er nødvendig for å ta vare på hverandre.

Derfor fikk konflikten fortsette gjennom sesongen, før det nylig bråstoppet med det tydelige ønsket fra gruppa om at også Henrik må innordne seg den norske alpinhverdagens regler.

SÅNT kan oppleves som en røff beskjed også for en 22-åring som forsikrer at han trives like bra i sitt eget treningsselskap. For om Henrik kan trene for seg selv i sommer, kan han i lengden definitivt ikke konkurrere alene. I bakkene er han like avhengig av støtte som alle andre, og de andre avhengige av ham.

Det er denne avhengigheten som har skapt det enestående flotte norske landslaget. Tidvis har gjengen framstått som et alpint paradis. Nå er paradiset tapt, men utfordringen til å kjenne igjen for de fleste av oss.

Alpinistene må klare å leve sammen.

Det gjelder også Henrik Kristoffersen.

(Dagbladet): 2017 har for kjendisene vært tvillingenes år. George (56) og Amal Clooney (39) startet sommeren med å ønske velkommen en sønn og en datter, og Beyoncé Knowles (35) og Jay Z (47) sine tvillinger ryktes å snart være på vei.

Det var i februar at de annonserte graviditeten, og siden den gang har ryktebørsen gått varmt for seg. Teorier om barnas kjønn, hvem de ligner på, termin og om artisten i det hele tatt er gravid, har vært blant disse.

Knowles har imidlertid ikke kommentert noe selv, og har tilsynelatende uberørt av ryktene holdt flyten oppe med bilder og meldinger på sosiale medier.

Ryktene har kommet fra mange hold, men denne gangen er det en nokså profilert skikkelse som står for spredningen. I en tale fortalte nemlig tidligere president Barack Obama om forholdet til Jay Z. Flere tolker talen som en avsløring om de kommende tvillingenes kjønn.

Kryptisk

Det er motemagasinet Cosmopolitan som først omtaler saken. Det var i forbindelse med at Jay Z skulle innlemmes i tekstforfatternes Hall of Fame at artisten fikk en personlig hilsen fra den tidligere presidenten – som etter to sammenhengende perioder avsluttet sitt mandat i januar.

Talen til Obama ble lagt ut som en fil på Dropbox, og lenken til dette ble delt av artisten selv på Twitter. Foruten å snakke lenge om den såkalte «bromancen» mellom han og «Empire State of Mind»-rapperen, røper Obama også hvordan han og rapkameraten forholder seg til familiene sine.

- Jay og jeg er også idioter for døtrene våre, selv om han kommer til å gruse meg når de tvillingene dukker opp. Og la oss bare innse det, vi har begge koner som er en god del mer populære enn vi er, sa Obama i talen.

Meldingen kan virke kryptisk, men for brukere på sosiale medier later det til at dette er selve erklæringen om kjønnene på superparets kommende tvillinger.

Nettet har nemlig bitt seg merke i setningen «når de tvillingene dukker opp», og flere mener hardnakket at det betyr at tvillingene er to jenter. «Crazy in Love»-paret har selv ikke kommentert uttalelsene, men det stopper ikke fansen fra å konspirere.

«Beyoncé skal ha to jenter. Det er den eneste måten Jay kan gruse Obama på når de kommer. Han kommer til å havne i trøbbel for å ha sagt det», skriver en bruker.

«Sa Obama akkurat at Beyoncé skal ha tvillingjenter? Uttalelsen hans hadde ikke gitt noe mening ellers», skriver en annen.

Det endelige svaret får vi imidlertid ikke før artistene velger å kommentere det selv. Jay Z selv dukket ikke opp på innlemmelsen i Hall of Fame, noe som har gitt virkelighet fart på ryktemølla om at tvillingene nå kan være på vei.

Ikke første gang

«Pretty Hurts»-sangeren valgte å avsløre nyheten om graviditeten på Instagram, ved at hun viste frem magen i undertøy på en seng av blomster.

Fotografiet ble det mest likte i det sosiale mediets historie, med over 11 millioner likerklikk i skrivende stund. Det er ikke kjent om tvillingene er eneggede eller toeggede, og om det er en gutt og en jente, to gutter eller to jenter.

Flere mener imidlertid å ha avslørt dette, etter å ha tolket kryptiske tegn fra den 35 år gamle popstjerna. På Instagram la artisten ut flere bilder av seg selv, der den voksende babymagen kommer godt frem.

I en tettsittende sort kjole, stylet med lårhøye støvletter og en Gucci-veske, holder hun på magen som rommer de to små.

Det er derimot øredobbene hennes som får enkelte til å reagere. I 2008 ga artisten ut albumet «I Am… Sasha Fierce», der singelen «If I Were A Boy» var en av platas mest suksessfulle.

I videoen, som ble gitt ut samme år, har artisten på seg et par runde, glitrende øredobber. Nå har Beyoncé valgt å tørke støv av øredobbene fra den gang.

De har hun på seg på bildene hun la ut, og mange mente derfor at tvillingene blir to gutter.

«Beyoncé er typen som subtilt avslører kjønnet på barna sine med øreringer. Hvorfor skulle frøken pen ellers ha brukt «If I Were A Boy»-ørepynten?», har brukeren @Yawncey skrevet på Twitter.

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Knowles avslører sannsynligvis selv den store hemmeligheten når hun er klar for det.

(Dagbladet): – Om det ikke får noen konsekvenser for NRK når de ikke følger opp allmennkringkasterforpliktelsene, kan de gjøre hva de vil. Da er ikke Stortingsvedtaket mye verdt, sier Ib Thomsen, mediepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

Han sikter til at Medietilsynet i forrige uke la fram en rapport hvor de konkluderte med at NRK, TV 2 og P4 ikke oppfylte kravene som var satt til dem som allmennkringkastere i fjor. Derfor reiser de tilsynssak mot TV 2 og P4.

Men reglene er ikke like for de kommersielle allmennkringkasterne og NRK.

Risikerer sanksjoner

Mens TV 2 og P4 risikerer sanksjoner som advarsel, tvangsmulkt eller gebyrer, har ikke Medietilsynet mulighet til å ilegge NRK disse sanksjonene. Siden det er kulturministeren som følger opp brudd på NRKs allmennkringkastingsforpliktelser, har de ikke hjemmel i kringkastingsloven til å reise tilsynssak mot NRK.

Kulturdepartemenet er generalforsamling for NRK, og kom til denne konklusjonen: «Generalforsamlingen forutsetter at NRK følger opp Medietilsynets anmerkninger om nynorsktilbudet på et tilfredsstillende måte. Allmennkringkastingsrapporten for 2016 tas til etterretning».

Ib Thomsen synes ikke det skal være en annen praksis for NRK enn for de kommersielle allmennkringkasterne.

- NRK skal ikke ha noen særstilling for oppdragene. Det kan ikke være sånn at man forskjellsbehandler allmennkringkastere. Da må man rydde opp i det, sier Ib Thomsen.

Han mener dette må tas opp med kulturministeren.

- Jeg tror ikke Stortinget tolker loven slik at Medietilsynet kan skåne NRK, sier Thomsen.

Brutt krav

Medietilsynet mener P4 de siste tre årene har brutt kravet om å ha egne program for smale grupper. De mener også at TV 2 har brutt kravet om å jevnlig ha programmer for unge.

NRK ble kritisert for å ikke ha oppfylt kravet om å ha en andel på 25 prosent nynorsk, og heller ikke kravet om å sende jevnlige program for unge på samisk.

- Det er bare de kommersielle allmennkringkasterne som har sine krav nedfelt i konsesjoner (Radio Norge og P4) og avtale (TV 2) som kan ilegges sanksjoner. NRKs oppdrag er forankret i vedtektene deres, så NRK kan ikke ilegges de samme sanksjonene som kommersielle allmennkringkastere. Men kulturministeren følger opptilsynets vurderinger gjennom generalforsamlingen og kan foreslå presiseringer av NRKs oppdrag, sier Marie Therese Lilleborge, rådgiver i Medietilsynet.

- Mer detaljerte krav

Arild Grande, mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, er enig i at dette kan fremstå som forskjellsbehandling, men legger til at dette er ordniger som er vel etablert.

- Man må imidlertid diskutere graden av alvorlighet. NRK har langt mer detaljerte innholdskrav enn de andre, sier Grande, og legger til at generalforsamlingen også har sanksjonsmuligheter hvis NRK gjentatte ganger over tid skulle bryte sine forpliktelser.

- Generalforsamlingen kan for eksempel kaste styret i NRK. Men det vi ser fra dagens generalforsamling er at NRK i det store og hele har fulgt sine forpliktelser. Men det kan være grunn til å se nærmere på ordningen, uten at jeg vil være bastant på det, sier Grande.

Han mener at ettersom Medietilsynet fører tilsyn, bør det diskuteres hva som skal være virkemidlene dersom det blir gjentatte brudd. Arbeiderpartiet mener mye kunne blitt ryddigere om man hadde delegert generalforsamlingen til en stiftelse.

- Men Stortinget har for få dager siden behandlet NRK-meldingen og dette med tilsyn var ikke tema, verken fra Frp eller statsrådens side. Så det virker litt underlig at Frp nå plutselig foreslår endringer, legger Grande til.

- Effektive nok

Kulturminister Linda Hofstad Helleland sier til Dagbladet at generalforsamlingen hvert år tar opp Medietilsynets vurderinger i allmennkringkastingsrapporten.

- Rapporten legger også grunnlaget for omtalen av NRKs oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget i budsjettproposisjonen, slik at Stortinget får anledning til å stilling til om NRK oppfyller sitt oppdrag, sier hun.

Hun legger til at i allmennkringkastingsmeldingen som ble lagt fram i 2015, ble det vurdert om det var behov for ytterligere oppfølging av eventuelle brudd på allmennkringkastingsoppdraget, i tillegg til håndteringen av generalforsamlingen og i Stortinget.

- Departementet konkluderte med at verktøyene som regjeringen og Stortinget har i dag, i egenskap å være eier og bevilgende makt, er effektive nok, sier hun.

CAPE MAY (Dagbladet): Kveldssola synker sakte ned i havet utenfor Cape May, sør i New Jersey. Silhuetter av barn som leker i vannkanten sender lange skygger inn mot foreldrene som passer på. Fra stranda Sunset Beach følger en stor folkemengde med i spenning og akkurat i det sola forsvinner bak Delaware, bryter alle ut i spontan applaus, som om det var helt uventet at sola nok en gang skulle klare å gjennomføre en spektakulær avskjed.

Havet ligger blikkstille i tusmørket som brer seg over strandbyen ved USAs østkyst, men under overflaten er det mer aktivitet enn på lenge. Haiene har vendt tilbake.

Haiangrep

For 102 år siden la Charles Epting Vansant, en ung aksjemekler fra Philadelphia, på svøm ved Beach Haven i New Jersey. Kort tid etter at Vansant hadde gått ut i vannet begynte han å rope. Vitner trodde han kalte på hunden sin, men en hai hadde bitt seg fast i mannens bein. Han ble reddet i land av en badevakt, men blødde i hjel på stranda. Badevakten hevdet at haien hadde fulgt etter dem til vannkanten når han dro den skadde mannen i land.

Før den sjebnesvangre svømmeturen 1. juli 1916 var det lite frykt for angrep fra dypet blant innbyggerne ved Jerseys kyst.

Hendelsene i løpet av de neste dagene skulle etterlate fire døde badegjester og bli starten på den moderne frykten for hai som vi alle kjenner litt på i dag.

Til tross for hendelsen ble strendene langs kysten av Jersey holdt åpne, men observasjoner av store hai utenfor kysten skal ha blitt rapportert inn.

Det neste angrepet fant sted ved Spring Lake, sju mil lengre nord. En 27 år gammel mann ble bitt i magen mens han svømte omtrent 120 meter fra stranden. Badevakter forsøkte å redde mannen, men livet sto ikke til å redde og han blødde i hjel på vei tilbake til land.

Farget rødt

Så kom 12. juli 2016. Den lille byen Matawan i nærheten av New York var rolig til tross for den gryende frykten langs kysten. Byen ligger der elv og hav møtes, og det var ingen frykt for at hai skulle bevege seg inn i brakkvann.

En fisker observerte en truende skygge gli under båten sin, men ble avvist av den lokale politimesteren. Fiskeren skal i frustrasjon ha advart folk i gatene om faren, men han fikk ikke gitt beskjeden til en gruppe ungdommer som hadde fått ettermiddagen fri for å bade.

11 år gamle Lester Stillwell hadde vasset ut i vannet da vennene så en mørk skygge gli mot han. Lester ga fra seg et kvalt skrik før han ble trukket under av haien. Blodet farget vannet rødt.

De sjokkerte vennene løp skrikende inn til byen og en leteaksjon ble iverksatt i håp om å finne spor etter gutten. En kraftig skredder svømte dypere enn de andre og med Lesters foreldre og hele byen som tilskuere dykket han en siste gang for å finne gutten.

I det han kommer til overflaten blir han angrepet av en diger hai som drar ham under. Ifølge Washington Post skal han kjempet med nebb og klør, men haien slapp ikke taket før noen slo den med en padleåre. Mannen levde i to timer til, men innen han døde, var enda en ung gutt blitt offer for et haiangrep. 12-åringen overlevde, men panikken var et faktum og det ble satt i gang en massiv haijakt.

Cue John Williams sjelsettende filmmusikk fra Haisommer. Filmen som er basert på hendelsene i New Jersey sommeren 1916 og som har satt frykten for hvithaien i badeglade mennesker over hele verden.

Kjendishai

For noen dager siden meldte en kjendis sin ankomst til den samme kysten. Haien Mary Lee dukket opp utenfor kysten av Cape May i selskap med en annen hvithai som har fått navnet Cisco. Mary Lee ble elektronisk merket i 2012 og har mer enn 100 000 følgere på Twitter. Men Mary Lee og Cisco er ikke alene. I disse dager vandrer haiene nordover østkysten.

Det er et faktum at haibestanden er stigende langs hele USAs østkyst. Etter hard jakt på 70-tallet sank bestanden kraftig, men i nyere tid er fisket blitt regulert og overvåket.

Eksperter sier at ingen som oppsøker strand og vann bør være bekymret.

- Alle som elsker kysten vår og som liker seg på stranda, trenger ikke være bekymret. Sjansen for å bli bitt av en hai er veldig, veldig liten, sier Ara McClanahan ved N.C. Aquarium til TWC News.

I fjor opplevde badegjester på nordøst-kysten en kraftig økning i observasjoner av hai. New York Post rapporterer om en delfin som skal ha blitt revet i fillebiter i kort avstand fra en strand i New Jersey, sør for New York.

- Det er definitivt mer hai i området, sier Paul Sieswerda, tidligere kurator ved New York Aquarium til New York Post.

Babyhai

Renere vann og varmere klima har gjort østkysten til et yndet mål for den atlantiske menhaden, en fisk haiene er spesielt glad i å spise. Den samme fisken tiltrekker seg også sel, som er en annen av haiens favoritter på middagsbordet.

- Haier kan nå flyttes seg raskere nordover og i større antall. Det øker potensialet for konflikter mellom menneske og hai, sier George Burgess, direktør ved International Shark Attack File, ved universitet i Florida.

Utenfor Cape Cod, nord for New York, har forskerne for tredje år på rad meldt om økning i haibestanden. Der har også babyhvithaier blitt observert.

Ideen om at haugevis av babyhaier svømmer rett under deg er kanskje ikke en spesielt velkommen nyhet for badegjestene ved Cape Cod.

- Statisk sett så kan vi på en dag ha 10 000 surfere her ute med babyhaiene svømmende rett under dem. Så lenge alle passer sine egne saker, så burde det ikke være noe problem, sier Chris Lowe, professor i marinbiologi ved universitetet California State.

En mann i 20-åra er anmeldt for vold mot offentlig tjenestemann etter at han angrep helsepersonell og politi på Teie på Nøtterøy.

Vestfold-politiet meldte på Twitter at mannen var funnet bevisstløs på Nøtterøy klokka 3.03 tidlig lørdag. Politi og ambulanse ble sendt til stedet, der de fant en full mann i midten av 20-årene.

– Mannen gikk etter hvert til angrep mot helsepersonellet og politiet. Han er nå pågrepet og anmeldes for vold mot offentlig tjenesteperson, skriver politiet.

(NTB)