bilindustrien

fra norsk tipping

Riksrevisjonens rapport om det mye omtalte byggeprosjektet ble oversendt Stortinget og lagt fram tirsdag.

- Vi ser det som problematisk at Stortingets administrative ledelse ikke har fulgt statens eget anskaffelsesregelverk, sier nestleder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i riksrevisorkollegiet.

Riksrevisjonens gjennomgang konkluderer med at det var “betydelige svakheter i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet”. I statsbudsjettet for 2017 ble kostnadsrammen for prosjektet økt fra 1,4 til 1,8 milliarder kroner.

- Uavhengig av de feil som måtte være gjort av leverandørene, er svakheter i Stortingets egen oppfølging av prosjektet en viktig årsak til den kraftige kostnadsøkningen, sier Schjøtt-Pedersen.

- Det er problematisk at Stortingets presidentskap ikke sørget for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til planleggingen av et så stort og komplekst byggeprosjekt, sier han.

Omfattende kritikk

Totalt viser Stortingets beregninger at kostnadsøkningen i prosjektet er på 700 millioner kroner. Dette er noen av Riksrevisjonens hovedkonklusjoner:

* En kraftig kostnadsøkning kan bare delvis forklares med at prosjektet har endret karakter.

* Bedre kvalitetssikring kunne avdekket svakheter.

* Utvidelse av avtalen om prosjektering fulgte ikke anskaffelsesregelverket.

* Stortingets beslutninger om å bevilge penger til prosjektet er tatt på ufullstendig grunnlag.

- Stortingets administrative ledelse har lagt mer vekt på rask gjennomføring og på byggets funksjoner enn på å begrense kostnadene. Det har vært mangelfulle utredninger og mangelfull kvalitetssikring, sier Schjøtt-Pedersen.

Flere spørsmål

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) valgte å svare på kritikken i form av en pressemelding allerede før Riksrevisjonen hadde lagt fram sin rapport.

- Presidentskapet tar denne kritikken på alvor og vil ta initiativ til at regelverket som skal ivareta god og effektiv gjennomføring av byggeprosjekter i staten, også gjøres fullt ut gjeldende for Stortinget, sier han.

- Jeg registrerer at Riksrevisjonen bare delvis går inn på årsakene til økningen i kostnader. Riksrevisjonen sier selv at de kunne ha belyst avvikene i kostnader bedre. Dette betyr at viktige sider ved prosjektet ikke er behandlet i rapporten.

Stortingspresidenten viser til at Riksrevisjonen i rapporten ikke har gått inn på rettstvisten mellom Stortinget og Multiconsult.

-Ved ikke å belyse konsekvensene av Multiconsults mangelfulle arbeid nærmere, mener jeg at Riksrevisjonen bare delvis svarer på oppdraget, sier Thommessen.

Kontrollsak

Stortingets byggeprosjekt er blitt kraftig kritisert for kostnadsoverskridelsene. I desember i fjor ba Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité derfor enstemmig Riksrevisjonen om å gå gjennom hele saken.

Stortinget startet i 2011 planleggingen av prosjektet, som omfatter totalrenovering av Prinsens gate 26, nytt post- og varemottak under Wessels plass og innkjøringstunnel til varemottaket og garasjen.

Stortingspresidenten viser til at prosjektet nå har god fremdrift, og at det ble iverksatt “en rekke tiltak” i 2014. Prosjektet har nå god styring, ifølge Thommessen.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Alle gutta er sparket ut, sier birøkter Ragna Jørgensen og kikker utover sitt rike.

Like ved Kongsgården på Bygdøy står 12 bifolk i ByBis regi. Her bor det for øyeblikket rundt 15 000 jentebier i hver, bier som gjør alt de kan for å forberede sin dronning på sommeren. Og for å komme spørsmålene i forkant: ByBi er et urbant birøkterlag med urbane honningbier og bybønder, bifolk er en form for bikuber.

Maja Lunde (41) står på sidelinja og har dratt opp glidlåsen på den hvite vernedressen. Mest sannsynlig ville hun klart seg uten denne kalde mai-morgenen, siden biene er ikke nevneverdig interesserte i verden utenfor før temperaturen har klatret litt høyere.

Ut av eget univers

For to år siden kom Lunde med sin skjønnlitterære debutroman «Bienes historie». For fire år siden begynte hun sin research på bier.

–Jeg brenner for å skrive noe som krever at jeg går ut av mitt eget univers, og syns research er kjempegøy. Birøkting er jo et fag, og jeg har gjort alt jeg kan for å være etterrettelig.

Hun får en kjapp innføring i foring av bier fra Ragna Jørgensen. Bidronning Sacha er så svak at hun trenger tilskudd av sukkervann.

–Sist gang jeg besøkte en bigård, var det sommer og biene trengte ikke noe ekstra. Dette har jeg ikke gjort før, sier Lunde og heller sukkervann ned i en beholder mens biene kravler opp.

–Jeg har brukt utallige timer i prat med birøktere, jeg har studert bifolk, og sett den ene dokumentarfilmen etter den andre om hva som skjer hvis biene kollapser. Hvordan vil verden se ut hvis det ikke finnes bier? Det er så skummelt, og det var etter å ha sett en dokumentar om dette, at jeg skjønte at her var utgangspunktet for en roman. Jeg får veldig mange romanideer ut fra fakta.

Hun leste om Sichuan-provinsen i Kina, der mesteparten av biene forsvant på 80-tallet, hovedsakelig på grunn av overdreven bruk av kjemiske sprøytemidler. Her er 40 000 kinesere satt i arbeid for å gjøre pollineringen for hånd.

Hun har lest boka «Ingar’sis birøkt» fra perm til perm. Her finnes det meste av det man trenger av gode råd og tips for å drive birøkt. Den har fungert bakgrunnslitteratur for romaner også, har det vist seg. Ikke en eneste sint kommentar om feilinformasjon, har funnet veien til forfatteren.

Tysk suksess

For et par uker siden hadde «Bienes historie» klatret opp på en sensasjonell førsteplass på den tyske bestselgerlista som Der Spiegel trykker en gang i uka. Romanen er solgt til utgivelse i 20 land, og til høsten lanseres den i USA, England og Australia.

–Uvirkelig, sier hovedpersonen.

–Men hjemme har jeg tre gutter i alderen 6 til 12 år, så der regjerer virkeligheten hver dag.

Om et par timer skal hun møte forlagsredaktøren og diskutere manus til sin neste roman. Til høsten kommer «Blå», ei ny bok der vannet står i sentrum, og denne gang med to hovedpersoner. Franskmannen David, og den norske kvinnen Signe.

–Det er en slags oppfølger til «Bienes historie», og roman nummer to i det jeg planlegger skal bli en kvartett. Men alle fire skal kunne leses hver for seg, sier forfatteren og holder det hemmelig, hvilke temaer de siste to bøkene skal ta for seg. Men de skal alle handle om naturen og menneskene i den.

Maja Lunde har skrevet en rekke barnebøker, og har akkurat kommet ut med bildeboka «Det aller beste», en forunderlig fortelling om hvordan pizza, spagetti og iskrem ble til.

–Jeg bruker meg selv mye når jeg skriver. Egne opplevelser, eget liv, egne funderinger. Sammen med research er det grunnlaget for alt jeg skriver, sier hun. –Men i møte med papiret blir alt fiksjon, og teksten får eget liv.

fra norsk tipping

Southampton har anmodet ledelsen i Premier League om å etterforske Liverpools fremgangsmåte i jakten på midtstopper Virgil van Dijk.

Southampton-forsvareren med en fortid i skotske Celtic har i lang tid vært et hett navn på overgangsmarkedet. Liverpool og Manchester City skal begge være interesserte i å sikre seg nederlenderens signatur, og aller størst skal interessen være på Anfield.

Southampton har på sin side gjort det klart at det ikke er aktuelt å slippe van Dijk, og tirsdag melder nyhetsbyrået Press Association at klubben har bedt Premier League vurdere om Liverpool har brutt skrevne regler i jakten på den ettertraktede midtstopperen.

Southampton mener angivelig at ledelsen på Anfield har tydd til ulovligheter.

Britiske medier har de siste dagene spekulert i at van Dijk kan bli tidenes dyreste forsvarsspiller.

(NTB)

fra norsk tipping

Professor i fonetikk Ernst W. Selmer formante oss studenter til å praktisere det han kalte «personlig stillhet «- vi skulle ikke bare sitte stille, men VÆRE stille. I respekt for ham som 70-åring med svak hørsel, men også i respekt for faget og for hverandre. Ikke harke, ikke hoste, ikke snakke. Bare lytte med hele seg.

er forfatter og tidligere kinosjef i Oslo. Hun er styreleder i Seniornett Norge.

Siste publiserte innlegg

• Igjennom skjærsilden – tre uker uten internett
  22. mai 2017 kl. 14.15

I debatten sist uke med og for konsertpianist Leiv Ove Andsnes, ble jeg minnet om både om den fremragende professoren og tillike hans viktige appell. For i Grieg-hallen i Bergen var det blitt innført ny praksis om å kunne ta med seg småmat og drikke inn i salen og nyte medbragt under konserten. Hvorfor i himmelens navn det er så nødvendig, ble forklart oss av direktør Munch. Det var for å skape et bredere publikum til klassisk musikk. Dessuten bedrev publikum både med host og hark, gå på toalett, sannelig også å taste og trykke , hevdet herr Munch- så da ble det likesom mer koselig å hygge seg med å putte noe inn i ansiktet. Siden de nå var der og hadde betalt for opplevelsen.

Vår mesterpianist påpekte dempet og vennlig at denslags ødela fullstendig for hans eminente kunstneriske utøvelse. ( Noe en konserthus-ansvarlig direktør burde ha tenkt på.) Andsnes avslo også bastant at den nye praksis ville føre til at publikum DERMED endelig fikk sans for å gå på klassisk konsert – snarere tvert i mot, sa den tapre kriger! Andsnes selv som publikum og alle vi andre ble dessuten distrahert og forstyrret av ukonsentrerte, smådrikkende naboer på benkeradene. Da burde en sterk kommersiell festspilldirektør komme på tanken om at lønnsomhets-aspektet kanskje bleknet.

Vi lever i tider hvor OPPDRAGELSE er blitt et fremmedord. Selv vokste jeg opp med foreldre som tok meg med på maleriutstilling, foredrag, reiser, restauranter, konserter og i kirken – for å lære meg hvordan man oppførte seg i fellesrom av alle slag. I respekt for møtet mellom scene og sal, i respekt for medmennesker, i respekt for kunst og kultur og dannelse. Det var koder -det var tradisjon. Jeg skulle bli gagns menneske.

Noe av det viktigste jeg også lærte, var å kjede meg. Vi lærte det i gamle dager . Det har sannelig kommet godt med gjennom et helt liv! Taler som aldri tar slutt. Arrangement som varer og varer. Jo eldre kroppen blir, jo større er påkjenningen.

Men man har lært PERSONLIG STILLHET. Professor Selmer hadde ropt «UT!» til den arme student som tok med mat eller drikke inn i auditoriet. Vel – hans forelesninger var obligatoriske – det kapitalistiske lønnsomhetsaspektet var gudskjetakk ikke i hans verden. Ikke i vår heller.

Men idag burde flere ansvarlige vertsfolk for møter i alle fellesrom – kirke – kino – konsert – kultur – rope «UT!». Dessuten – vi spiser og spiser og må ha drikke i beger av papp og glass ustoppelig. Vi trenger da ikke enda mer mat – så velfødde som vi er. Mobilforbudte soner burde innføres umiddelbart – ikke bare privat.

Vi skulle trene mer på å konsentrere oss, fordype oss, – gjerne kjede oss. Shirley MacLaine sier vi skal kjede oss 2 timer hver dag for å være kreative!

Den salige professor Selmer skal ha takk. Jeg lærte mer enn fonetikk – jeg lærte meg PERSONLIG STILLHET.

fra norsk tipping

LAUSANNE (Dagbladet): Therese Johaug og tidligere landslagslege Fredrik S. Bendiksen har vært gjennom høringen i CAS, der legen var kalt inn som vitne i saken.

Bendiksen har uttalt seg lite til pressen siden dopingsaken ble kjent i oktober i fjor, men viet noen drøyt to minutter til de frammøtte i Lausanne i ettermiddag.

- Jeg har forklart meg og er fornøyd med det. Jeg fikk fram alle detaljer i saken og den kjenner de fleste fra før. Jeg oppfattet prosessen som profesjonell og ordentlig, sier Bendiksen til Dagbladet og øvrig presse.

Bendiksen fortsetter:

- Jeg har snakket med Therese underveis. Vi traff hverandre i går og igjen i dag selvfølgelig. Jeg vil ikke si noe om hva vi snakket om, men det var gode møter, sier den tidligere landslagslegen.

- Hvordan føles det at dette er over?

- Det er klart det er godt. Så får vi håpe at fornuften seirer, sier Bendiksen.

- Hva mener du med det? spør NRKs reporter.

- Det vet du. Jeg håper Therese får starte i OL, sier Bendiksen.

Bendiksens forklaring varte i en time og 25 minutter, ifølge hans egen advokat.

- Ja, det var følelsesladd. Dette har vært en prosess, men jeg følte jeg fikk sagt det jeg ville, sier Bendiksen.

Johaugs manager Jørn Ernst forteller at skistjernen er veldig positiv etter at hennes forklaring er over.

- Hun er veldig lettet og veldig fornøyd. Hun sa hun var superfornøyd og at hun var godt forberedt. Hun fikk mange spørsmål som hun fikk svart godt på. Hun følte det var enklere her enn i Oslo, sier Ernst til Dagbladet og øvrig presse utenfor CAS-lokalene.

- På hva slags måte var det enklere her? spør Dagbladet.

- Hun visste hva hun skulle gjennom og var forberedt. Det var ikke så skummelt som hun fryktet på forhånd, sier Ernst.

- Hva slags spørsmål fikk hun?

- Det kan jeg ikke kommentere. Det var ikke en fiendtlig atmosfære. Hun følte ikke det var noen form for grilling, sier Ernst.

Johaug ankom hovedkvarteret til Idrettens Voldgiftsrett (CAS) rett over klokka 9 i dag tidlig og høringen startet et kvarter seinere. Hun smilte lett og hilste på den frammøtte pressen før hun entret lokalet.

Johaug er ventet å møte pressen rundt klokka 16. Matthieu Reeb, generalsekretær i Idrettens voldgiftsrett (CAS), forteller til norsk presse at det vanskelig å si når CAS’ endelige dom mot Johaug faller, men han sier at det normalt tar rundt seks uker før dommen foreligger i en skriftlig versjon.

Det var tidligere landslagslege Fredrik S. Bendiksen som dro på et lokalt apotek der han kjøpte kremen Trofodermin på samling i Italia. Bendiksen ga kremen til Johaug på kvelden 4. september i Livigno og forsikret at den ikke var på WADAs forbudsliste.

fra norsk tipping

Nestleder i Venstre, Ola Elvestuen, frykter at det nye regjeringskvartalet vil bli altfor dominerende, og foreslår at flere departementer bør plasseres andre steder i Oslo.

Det nye regjeringskvartalet skal huse alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet. Det skal bygges totalt 125.000 kvadratmeter som etter planen skal stå klart i 2027.

- Alle forslagene vil skape et dårligere byrom, spesielt rundt Youngstorget og Møllergata. Jeg kan heller ikke se at det blir et godt byrom i selve regjeringskvartalet. Det blir liggende der som en stor festning midt i byen, sier Elvestuen til NRK.

Han legger til at det blir feil å legge store volumer inn i regjeringskvartalet, sammenlignet med Stortingets størrelse og viktighet. Han får støtte fra byantikvariat Janne Wilberg som frykter at det nye regjeringskvartalet vil påvirke bybildet negativ.

- Det blir Manhattan i Oslo. Jeg tror ikke at vi skal få til noe byliv knyttet til regjeringskvartalet. Statsbygg har uansett vært tydelig på at det ikke skal være noe aktivitet på gateplan i dette området, sier hun til NRK.

(NTB)

fra norsk tipping

Nestleder i Venstre, Ola Elvestuen, frykter at det nye regjeringskvartalet vil bli altfor dominerende, og foreslår at flere departementer bør plasseres andre steder i Oslo.

Det nye regjeringskvartalet skal huse alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet. Det skal bygges totalt 125.000 kvadratmeter som etter planen skal stå klart i 2027.

- Alle forslagene vil skape et dårligere byrom, spesielt rundt Youngstorget og Møllergata. Jeg kan heller ikke se at det blir et godt byrom i selve regjeringskvartalet. Det blir liggende der som en stor festning midt i byen, sier Elvestuen til NRK.

Han legger til at det blir feil å legge store volumer inn i regjeringskvartalet, sammenlignet med Stortingets størrelse og viktighet. Han får støtte fra byantikvariat Janne Wilberg som frykter at det nye regjeringskvartalet vil påvirke bybildet negativ.

- Det blir Manhattan i Oslo. Jeg tror ikke at vi skal få til noe byliv knyttet til regjeringskvartalet. Statsbygg har uansett vært tydelig på at det ikke skal være noe aktivitet på gateplan i dette området, sier hun til NRK.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Brødet har hatt en stor del av kostholdet vårt i all tid, og det er lite vi forbinder mer med norsk tradisjon enn selve matpakken. Lag på lag har vi funnet kneippbrød med pålegg, men nå ser det ut til at matpakken blir mer avansert. Brødet nordmenn foretrekker skal nemlig være grovt, men tar vi de beste valgene i butikken?

- Om maltmel er en av ingrediensene i innholdsfortegnelsen, så vær på vakt: Malt er spiret og tørket korn, oftest bygg, hvor en del av stivelsen er brutt ned til sukker og karamellisert, slik at det får en brun farge. Dette males til mel og tilsettes i deigen – og er med å «sminke» lyst brød slik at det ser grovere ut, forteller Wenche Frølich.

Den anerkjente professoren i mat- og ernæringsvitenskap mener at maltmel er helt unødvendig.

- Det er en veldig positiv trend at folk velger stadig grovere brød, helst med fullkorn på førsteplass. Vil du kose deg med reker, går det utmerket å bytte loff med havrebrød – og for da er du sikret både god smak, høyere fiber og mer næringsstoffer, sier eksperten.

Lett å la seg lure

Daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø, mener også at det er viktig å avlive myten om at fargen sier noe om grovheten på brødet.

- Noen brød kan være mørke fordi de inneholder melasse, sirup eller malt, og ikke nødvendigvis fordi de er spesielt grove, forteller Nordbø.

Bruk av malt i brød har lange tradisjoner, og i følge Nordbø er det ikke noe i veien med brød som inneholder dette, da det tilfører smak og øker holdbarheten, i tillegg til en gyllen farge. Derimot så oppstår det et problem når brødet har en lav grovhetsprosent, og opptrer som et grovt og sunt brød.

- Et brød kan se mørkt ut uten å være grovt, og bygg og havre gir et lyst mel som nærmest kan se ut som loff, selv om de er grove. Derfor er merkeordningen Brødskalaen viktig for at det skal være enklere for forbrukere å vite hvor grovt et brød er.

Opplysningskontoret for brød og korn har undersøkt hvor mye malt som brukes i brød i dag, hos Norgesmøllene og Lantmännen Cerealia, som leverer det meste av melet til bakeriene i Norge.

Lantmännen Cerealia kan opplyse om at de i dag kun tilsetter askorbinsyre til melet, og at de i Norge sluttet å tilsette maltmel til hvetemel på 80-tallet.

Hos Idun har de ca. 20 ulike varianter av malt, og salget er omtrent som tidligere.

Nordmenn vil ha sunt brød

- Salget av fersk loff har nesten halvert seg, med 46 prosent nedgang, forteller Sissel Flesland i Markedsinformasjoner AS.

Flesland informerer videre om at det i 2005 ble det solgt 27 550 tonn fersk loff, mens det i 2015 bare ble solgt 14 813 tonn.

Selv om det har vært en nedgang i brødspisingen totalt sett, så er det loffen som har gått mest ned. Videre tall viser nemlig at loffens andel av det ferske brødkonsumet var på 13 prosent i 2005, mens det i 2015 sank ned til 9 prosent. Flesland informerer om at grovt brød har økt sin andel med 4 prosent.

- Trenden med å velge bort loff og kneipp, til fordel for grove brød av alle slag fortsetter. Grove brød av alle slag utgjør 67 prosent av alle ferske brødvarer, forteller Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn.

Opplysningskontorets data viser at 4 av 5 nordmenn opplever grovbrød som sunt, og kun 4 prosent av oss ekskluderer brød helt fra kostholdet. Tidligere har det vært en nedgang i brødinntak, men nå spiser rundt 70 prosent av nordmenn brød som før, eller mer.

- Kostholdstrendene har unektelig påvirket brødinntaket, men nå virker nedgangen til å snu, forteller Nordbø, som også informerer om at de mest populære oppskriftene på brodogkorn.no er grove brød, surdeigsbrød og grytebrød.

Det er med god grunn at nordmenn stadig oftere velger sunnere brødvarianter, og det er ikke rart at grovbrød er noe av det vi savner mest når vi er på ferie.

Ved å spise grovbrød får vi nemlig i oss gode næringsstoffer, som kostfiber, proteiner og ulike vitaminer og mineraler. Helsemyndighetene anbefaler oss derfor å spise grove kornprodukter hver dag. Kilde: http://brodogkorn.no/fakta/ga-for-grovt/

Setter nye trender

Nordbø forteller videre at grovbrød har fått en sterk posisjon i markedet, men det er ikke det eneste som øker i popularitet. Grovbrødet konkurrerer nemlig med baguetter og burgerbrød.

- Burger-trenden i Norge er positiv for bakerbransjen, for etterspørselen etter burgerbrød er stor og voksende.

I tillegg ser Nordbø og Opplysningskontoret at nordmenn følger en annen trend, nemlig å bake mer hjemme.

- Bloggere og bakeprogrammer på TV bidrar nok til denne hjemmebake-trenden. Samtidig er det mange som ønsker å skape noe selv, og da er bakingen en fin aktivitet som man gjerne kan gjøre sammen med familie og venner.

Brødet vil passe til flere anledninger og behov

I fremtiden tror Nordbø at vi vil se samme trend som vi ser på kaker, altså mer småbrød eller porsjonsbrød. Tilgang er viktig for forbruker, og det kan være derfor porsjonsbrød øker, for å passe til flere anledninger og individuelle behov.

- I tillegg vil vi etter hvert se mer av surdeig og variasjon i kornsorter. Smak er en viktig determinant for å velge brød, så dette er enda en utvikling vi vil se mer av.

- De som spiser brød gjør det på grunn av smaken, god tilgang og helse. Over de siste tre årene har faktorene smak og helse blitt mindre viktige for forbrukeren som øker brødinntaket sitt, mens tilgang er blitt mer viktig. God smak er derimot drivere for at forbrukeren skal fortsette å velge brød, forklarer hun videre.

Karbohydrater ble nesten et fremmedord

- Mange nordmenn ble mer skeptiske til å spise brød da Fedon Lindberg sa at karbohydrater ikke var sunt. Flere ble opptatt av å redusere inntaket av karbohydratrike produkter og valgte mindre potet fremfor mer kjøtt på tallerkenen, forteller Annechen Bugge, sosiolog og forsker på feltet mat og spisevaner ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).

Den kjente kostholdseksperten ble blant annet kalt potet-krigeren , og gikk i bresjen mot karbohydrater. Dette påvirket forbrukernes preferanser og spisevaner, og flere gav uttrykk for at de ønsket å holde seg unna karbohydrater og hvetemel.

- Den viktigste endringen som har skjedd er at vi er at vi er mer bevisste på brødprodukter. Vi har begynt å spise grovere brød og kornprodukter, og grovhetsskalaen har blitt populær og gjør det enklere for oss å velge riktig brød, formidler Bugge videre.

Brødet står sterkt

Forskeren nevner i tillegg matpakke-kulturen, og hvor viktig den er for nordmenn. I følge Bugge spiser vi nemlig 2-3 måltider med brød hver dag, enten frokost, lunsj eller kvelds.

- Brødmåltidene står veldig sterkt og omlag halvparten spiser matpakke mange dager i uka.

Ifølge Bugge er forbrukerne generelt opptatt av å redusere inntaket sitt av en rekke næringsstoffer, med unntak av fiber og proteiner. SIFO ser derfor en økning også i knekkebrødsalget.

- Nordmenn har i dag stor variasjon i utvalget av brød, med mange utenlandske varianter, som nanbrød, wraps og pitabrød. Jeg tror at brød kommer til å stå sterkt også i framtida. Helse og sunnhet er viktig, og nye spennende brød med bruk av gamle norske kornsorter og teknikker er noe vi kommer til å se mer av.

Blir utfordret på frokostbordet

- Det er en gradvis endring i nordmenns brødvaner, men vi ser også at brødmåltidet blir utfordret av alternative løsninger, slik som frokostblandinger, grøt og yoghurt, forteller Mari Kristine Kasbo, kategoriansvarlig for bakeriet til Meny.

Fra 2007 til 2015 så Meny en negativ volumutvikling ved at nordmenn spiste mindre brød, men nå har den negative utviklingen stoppet opp, og delvis snudd til positiv.

- Forbrukerne spiser grovere brød enn tidligere og i 2016 solgte Meny for første gang flere grove brød enn fine. Dette skyldes nok både interessen for sunnere mat, men også at vi tilbyr et grovere brødutvalg. Nå er vårt mål å øke andelen grove brødsorter til 60 prosent, sier Kasbo.

Kasbo informerer videre at Meny merker alle brødene med grovhet og viser brødskalaen på hylleforkantene. For at kundene skal ta sunnere valg, skal de også redusere saltinnholdet med 20 prosent.

- Samtidig vet vi at det er smak som er mest avgjørende for valg av brød. Selv om vi reduserer saltmengden, som gjerne bidrar til god smak, gir også økt andel korn og melsorter mer smak. Det er utrolig viktig for oss at smaken og kvaliteten er god, selv om brødene blir sunnere!

Nordmenn er sunnest på mandager

Menys bakerileder forteller videre at de har et inntrykk av at kundene kjøper det brødet som passer til akkurat den anledningen de skal ha det. Et sunt hverdagsbrød, focaccia til grillmaten, loff til reker og matpakkebrød til barna.

- Kundene kjøper gjerne de groveste brødene i starten av uken. Ekstra grove brød med 75 prosent grovhet eller mer selger klart best på mandager. Vi ser at loff er viktigere mot helg, når forbrukerne gjerne skal kose seg litt ekstra.

I tillegg observerer Kasbo at den gamle klassikeren, kneippbrødet, har blitt erstattet med typiske matpakkebrød, som er halvgrove/grove brød uten hele frø og korn, som barn liker.

- Jeg opplever at forbrukerne er mer bevisste og vet godt hva de vil ha. Man følger trender ellers i samfunnet, som sunnhet, mindre matkasting og økologi, og tar med seg dette også i valg av brød. Vi har et stort ansvar og ønsker å gjøre det enkelt for kundene våre å gjøre sunnere valg.

Stor forskjell hos bakeriene

I følge Opplysningskontoret for brød og korn handler nordmenn mest brød i dagligvarebutikker, men 28 prosent av brødomsetningen er hos bakeriene. Også disse merker at nordmenns brødvaner har endret seg.

- Masseprodusert billigkneipp fra industribakeren har hatt en tilbakegang i flere år, og kundene etterspør i større grad kvalitet og et større utvalg tilpasset sitt behov, forteller daglig leder i Åpent bakeri, Hans Thorne.

I Oslo ser de en fremvekst av små håndverksbakerier, som tør å tenke nytt. Det er en utvikling Åpent bakeri heier på.

- Vårt håndverksbakeri merker tydelig at salget av grove brød fortsatt er økende. Våre produkter er bakt med rene naturlige råvarer, uten bruk av unødvendige tilsetningsstoffer, og det setter mange av kundene våre pris på, forteller Thorne.

Åpent bakeri meddeler at de merker en større interesse og kunnskap hos kundene om hva de spiser, men deres eget landbrød er fremdeles bestselgeren siden oppstarten i 1998. Thorne beskriver det som et nydelig brød, som er svært allsidig, og tror det er grunnen til suksessen.

- Vi håper og tror at stadig flere får øynene opp for god kvalitet, smak og håndverk, og vil etterspørre dette fremfor hurtigprosesserte industribrød med lite smak. Gode bakervarer tar lang tid å lage og det er tungvint, men det er tross alt så mye annet i dag som er lettvint.

Også bakerikjeden, Brødbakerne, opplever en endring i nordmenns brødvaner. Driftssjef, Johannes Veisling Møller, informerer om at de selger mest grovt brød, surdeigsbrld og brødtyper med et lavt innhold av karbohydrater.

- Jeg tror årsaker er at nordmenn er blitt mer bevisst på kosthold, noe som gjenspeiler seg i forbrukervanene.

Les også:

Smakstest av halvstekte rundstykker

Det skjedde noe mystisk med brødet Jesus spiste som siste måltid

fra norsk tipping

(Dagbladet): Brødet har hatt en stor del av kostholdet vårt i all tid, og det er lite vi forbinder mer med norsk tradisjon enn selve matpakken. Lag på lag har vi funnet kneippbrød med pålegg, men nå ser det ut til at matpakken blir mer avansert. Brødet nordmenn foretrekker skal nemlig være grovt, men tar vi de beste valgene i butikken?

- Om maltmel er en av ingrediensene i innholdsfortegnelsen, så vær på vakt: Malt er spiret og tørket korn, oftest bygg, hvor en del av stivelsen er brutt ned til sukker og karamellisert, slik at det får en brun farge. Dette males til mel og tilsettes i deigen – og er med å «sminke» lyst brød slik at det ser grovere ut, forteller Wenche Frølich.

Den anerkjente professoren i mat- og ernæringsvitenskap mener at maltmel er helt unødvendig.

- Det er en veldig positiv trend at folk velger stadig grovere brød, helst med fullkorn på førsteplass. Vil du kose deg med reker, går det utmerket å bytte loff med havrebrød – og for da er du sikret både god smak, høyere fiber og mer næringsstoffer, sier eksperten.

Lett å la seg lure

Daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø, mener også at det er viktig å avlive myten om at fargen sier noe om grovheten på brødet.

- Noen brød kan være mørke fordi de inneholder melasse, sirup eller malt, og ikke nødvendigvis fordi de er spesielt grove, forteller Nordbø.

Bruk av malt i brød har lange tradisjoner, og i følge Nordbø er det ikke noe i veien med brød som inneholder dette, da det tilfører smak og øker holdbarheten, i tillegg til en gyllen farge. Derimot så oppstår det et problem når brødet har en lav grovhetsprosent, og opptrer som et grovt og sunt brød.

- Et brød kan se mørkt ut uten å være grovt, og bygg og havre gir et lyst mel som nærmest kan se ut som loff, selv om de er grove. Derfor er merkeordningen Brødskalaen viktig for at det skal være enklere for forbrukere å vite hvor grovt et brød er.

Opplysningskontoret for brød og korn har undersøkt hvor mye malt som brukes i brød i dag, hos Norgesmøllene og Lantmännen Cerealia, som leverer det meste av melet til bakeriene i Norge.

Lantmännen Cerealia kan opplyse om at de i dag kun tilsetter askorbinsyre til melet, og at de i Norge sluttet å tilsette maltmel til hvetemel på 80-tallet.

Hos Idun har de ca. 20 ulike varianter av malt, og salget er omtrent som tidligere.

Nordmenn vil ha sunt brød

- Salget av fersk loff har nesten halvert seg, med 46 prosent nedgang, forteller Sissel Flesland i Markedsinformasjoner AS.

Flesland informerer videre om at det i 2005 ble det solgt 27 550 tonn fersk loff, mens det i 2015 bare ble solgt 14 813 tonn.

Selv om det har vært en nedgang i brødspisingen totalt sett, så er det loffen som har gått mest ned. Videre tall viser nemlig at loffens andel av det ferske brødkonsumet var på 13 prosent i 2005, mens det i 2015 sank ned til 9 prosent. Flesland informerer om at grovt brød har økt sin andel med 4 prosent.

- Trenden med å velge bort loff og kneipp, til fordel for grove brød av alle slag fortsetter. Grove brød av alle slag utgjør 67 prosent av alle ferske brødvarer, forteller Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn.

Opplysningskontorets data viser at 4 av 5 nordmenn opplever grovbrød som sunt, og kun 4 prosent av oss ekskluderer brød helt fra kostholdet. Tidligere har det vært en nedgang i brødinntak, men nå spiser rundt 70 prosent av nordmenn brød som før, eller mer.

- Kostholdstrendene har unektelig påvirket brødinntaket, men nå virker nedgangen til å snu, forteller Nordbø, som også informerer om at de mest populære oppskriftene på brodogkorn.no er grove brød, surdeigsbrød og grytebrød.

Det er med god grunn at nordmenn stadig oftere velger sunnere brødvarianter, og det er ikke rart at grovbrød er noe av det vi savner mest når vi er på ferie.

Ved å spise grovbrød får vi nemlig i oss gode næringsstoffer, som kostfiber, proteiner og ulike vitaminer og mineraler. Helsemyndighetene anbefaler oss derfor å spise grove kornprodukter hver dag. Kilde: http://brodogkorn.no/fakta/ga-for-grovt/

Setter nye trender

Nordbø forteller videre at grovbrød har fått en sterk posisjon i markedet, men det er ikke det eneste som øker i popularitet. Grovbrødet konkurrerer nemlig med baguetter og burgerbrød.

- Burger-trenden i Norge er positiv for bakerbransjen, for etterspørselen etter burgerbrød er stor og voksende.

I tillegg ser Nordbø og Opplysningskontoret at nordmenn følger en annen trend, nemlig å bake mer hjemme.

- Bloggere og bakeprogrammer på TV bidrar nok til denne hjemmebake-trenden. Samtidig er det mange som ønsker å skape noe selv, og da er bakingen en fin aktivitet som man gjerne kan gjøre sammen med familie og venner.

Brødet vil passe til flere anledninger og behov

I fremtiden tror Nordbø at vi vil se samme trend som vi ser på kaker, altså mer småbrød eller porsjonsbrød. Tilgang er viktig for forbruker, og det kan være derfor porsjonsbrød øker, for å passe til flere anledninger og individuelle behov.

- I tillegg vil vi etter hvert se mer av surdeig og variasjon i kornsorter. Smak er en viktig determinant for å velge brød, så dette er enda en utvikling vi vil se mer av.

- De som spiser brød gjør det på grunn av smaken, god tilgang og helse. Over de siste tre årene har faktorene smak og helse blitt mindre viktige for forbrukeren som øker brødinntaket sitt, mens tilgang er blitt mer viktig. God smak er derimot drivere for at forbrukeren skal fortsette å velge brød, forklarer hun videre.

Karbohydrater ble nesten et fremmedord

- Mange nordmenn ble mer skeptiske til å spise brød da Fedon Lindberg sa at karbohydrater ikke var sunt. Flere ble opptatt av å redusere inntaket av karbohydratrike produkter og valgte mindre potet fremfor mer kjøtt på tallerkenen, forteller Annechen Bugge, sosiolog og forsker på feltet mat og spisevaner ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).

Den kjente kostholdseksperten ble blant annet kalt potet-krigeren , og gikk i bresjen mot karbohydrater. Dette påvirket forbrukernes preferanser og spisevaner, og flere gav uttrykk for at de ønsket å holde seg unna karbohydrater og hvetemel.

- Den viktigste endringen som har skjedd er at vi er at vi er mer bevisste på brødprodukter. Vi har begynt å spise grovere brød og kornprodukter, og grovhetsskalaen har blitt populær og gjør det enklere for oss å velge riktig brød, formidler Bugge videre.

Brødet står sterkt

Forskeren nevner i tillegg matpakke-kulturen, og hvor viktig den er for nordmenn. I følge Bugge spiser vi nemlig 2-3 måltider med brød hver dag, enten frokost, lunsj eller kvelds.

- Brødmåltidene står veldig sterkt og omlag halvparten spiser matpakke mange dager i uka.

Ifølge Bugge er forbrukerne generelt opptatt av å redusere inntaket sitt av en rekke næringsstoffer, med unntak av fiber og proteiner. SIFO ser derfor en økning også i knekkebrødsalget.

- Nordmenn har i dag stor variasjon i utvalget av brød, med mange utenlandske varianter, som nanbrød, wraps og pitabrød. Jeg tror at brød kommer til å stå sterkt også i framtida. Helse og sunnhet er viktig, og nye spennende brød med bruk av gamle norske kornsorter og teknikker er noe vi kommer til å se mer av.

Blir utfordret på frokostbordet

- Det er en gradvis endring i nordmenns brødvaner, men vi ser også at brødmåltidet blir utfordret av alternative løsninger, slik som frokostblandinger, grøt og yoghurt, forteller Mari Kristine Kasbo, kategoriansvarlig for bakeriet til Meny.

Fra 2007 til 2015 så Meny en negativ volumutvikling ved at nordmenn spiste mindre brød, men nå har den negative utviklingen stoppet opp, og delvis snudd til positiv.

- Forbrukerne spiser grovere brød enn tidligere og i 2016 solgte Meny for første gang flere grove brød enn fine. Dette skyldes nok både interessen for sunnere mat, men også at vi tilbyr et grovere brødutvalg. Nå er vårt mål å øke andelen grove brødsorter til 60 prosent, sier Kasbo.

Kasbo informerer videre at Meny merker alle brødene med grovhet og viser brødskalaen på hylleforkantene. For at kundene skal ta sunnere valg, skal de også redusere saltinnholdet med 20 prosent.

- Samtidig vet vi at det er smak som er mest avgjørende for valg av brød. Selv om vi reduserer saltmengden, som gjerne bidrar til god smak, gir også økt andel korn og melsorter mer smak. Det er utrolig viktig for oss at smaken og kvaliteten er god, selv om brødene blir sunnere!

Nordmenn er sunnest på mandager

Menys bakerileder forteller videre at de har et inntrykk av at kundene kjøper det brødet som passer til akkurat den anledningen de skal ha det. Et sunt hverdagsbrød, focaccia til grillmaten, loff til reker og matpakkebrød til barna.

- Kundene kjøper gjerne de groveste brødene i starten av uken. Ekstra grove brød med 75 prosent grovhet eller mer selger klart best på mandager. Vi ser at loff er viktigere mot helg, når forbrukerne gjerne skal kose seg litt ekstra.

I tillegg observerer Kasbo at den gamle klassikeren, kneippbrødet, har blitt erstattet med typiske matpakkebrød, som er halvgrove/grove brød uten hele frø og korn, som barn liker.

- Jeg opplever at forbrukerne er mer bevisste og vet godt hva de vil ha. Man følger trender ellers i samfunnet, som sunnhet, mindre matkasting og økologi, og tar med seg dette også i valg av brød. Vi har et stort ansvar og ønsker å gjøre det enkelt for kundene våre å gjøre sunnere valg.

Stor forskjell hos bakeriene

I følge Opplysningskontoret for brød og korn handler nordmenn mest brød i dagligvarebutikker, men 28 prosent av brødomsetningen er hos bakeriene. Også disse merker at nordmenns brødvaner har endret seg.

- Masseprodusert billigkneipp fra industribakeren har hatt en tilbakegang i flere år, og kundene etterspør i større grad kvalitet og et større utvalg tilpasset sitt behov, forteller daglig leder i Åpent bakeri, Hans Thorne.

I Oslo ser de en fremvekst av små håndverksbakerier, som tør å tenke nytt. Det er en utvikling Åpent bakeri heier på.

- Vårt håndverksbakeri merker tydelig at salget av grove brød fortsatt er økende. Våre produkter er bakt med rene naturlige råvarer, uten bruk av unødvendige tilsetningsstoffer, og det setter mange av kundene våre pris på, forteller Thorne.

Åpent bakeri meddeler at de merker en større interesse og kunnskap hos kundene om hva de spiser, men deres eget landbrød er fremdeles bestselgeren siden oppstarten i 1998. Thorne beskriver det som et nydelig brød, som er svært allsidig, og tror det er grunnen til suksessen.

- Vi håper og tror at stadig flere får øynene opp for god kvalitet, smak og håndverk, og vil etterspørre dette fremfor hurtigprosesserte industribrød med lite smak. Gode bakervarer tar lang tid å lage og det er tungvint, men det er tross alt så mye annet i dag som er lettvint.

Også bakerikjeden, Brødbakerne, opplever en endring i nordmenns brødvaner. Driftssjef, Johannes Veisling Møller, informerer om at de selger mest grovt brød, surdeigsbrld og brødtyper med et lavt innhold av karbohydrater.

- Jeg tror årsaker er at nordmenn er blitt mer bevisst på kosthold, noe som gjenspeiler seg i forbrukervanene.

Les også:

Smakstest av halvstekte rundstykker

Det skjedde noe mystisk med brødet Jesus spiste som siste måltid

fra norsk tipping

(Dagbladet): Ap-leder Jonas Gahr Støre har ved flere tilfeller takket nei til intervjuer i NRK om det omdiskuterte boligprosjektet han deleier i Oslo, og har foreløpig kun besvart spørsmål fra Dagbladet på e-post.

Nå vil Høyre tvinge Ap-lederen til å redegjøre om saken i Stortinget.

Det skal skje i forbindelse med at Stortinget skal debattere Aps handlingsplan for et mer seriøst arbeidsliv 9.juni.

Der vil Støre bli konfrontert med forholdene på byggeprosjektet på Ensjø – hvor partilederen har benyttet uorganisert arbeidskraft, tariffløse bedrifter, og «løsarbeidere» stikk i strid med egen politikk.

- Forventer at Støre rydder opp

- Jeg forutsetter at Støre kommer til salen fordi dette er et forslag han selv har fremmet. Da må han også argumentere for det selv, og så gleder jeg meg til å utfordre ham på hvorfor han mener det gjelder andre standarder for seg selv enn for andre folk og bedrifter, sier leder Arve Kambe (H) i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget til Dagbladet.

I likhet med partifelle Henrik Asheim, anklager Kambe Støre for dobbeltmoral.

Nå gleder han seg til å stille Ap-lederen til veggs om saken.

- Man ser at Støre og Arbeiderpartiet vil ha et sett regler for bedrifter og andre regler for seg selv, og slik kan vi ikke ha det. Jeg forventer derfor at Jonas Gahr Støre deltar i debatten i stortingssalen for å rydde opp og ikke fortsette å sende andre Ap-folk til å forsvare seg, sier Kambe, og sikter til NRKs dekning av saken i forrige uke.

- Slår inn åpne dører

Partiet har reagert på at Ap-lederen takket nei til å diskutere saken på programmene Politisk Kvarter og Dagsnytt 18 tidligere.

I stedet måtte partifellene Anniken Huitfeldt og Leif Sande møte opp for å forsvare Støres private investering.

Som ventet får ikke Ap sine forslag for et mer seriøst arbeidsliv flertall i Stortinget, da Høyre mener de overlapper med regjeringens egne tiltak.

- De fleste tiltakene er regjeringen allerede i gang med å gjennomføre. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet ble etter dialog med partene i arbeidslivet revidert og oppdatert i februar 2017, sier Kambe:

- Arbeiderpartiet prøver å slå inn åpne dører når regjeringen i sin offensive kamp mot arbeidslivskriminalitet allerede har 25 konkrete punkter i vår plan som er bedre enn Arbeiderpartiets forslag.

Kommer ikke

Ap-leder Jonas Gahr Støre er uenig i beskrivelsen.

Han har imidlertid ikke mulighet til å møte i debatten i Stortinget personlig – heller ikke etter utfordringen fra Kambe.

- Jeg er på en planlagt reise i Bergen. Vi møter gjerne Høyre og Arve Kambe til debatt om arbeidsforholdene i byggebransjen, og det aller viktigste nå er å få gjennomført de tiltakene vi foreslår i Stortinget, men som Høyre dessverre stemmer i mot, skriver Støre i en e-post til Dagbladet.

Han mener han har svart godt ut om anklagen om dobbeltmoral tidligere – og understreker at hans mål er å endre norsk arbeidsliv gjennom politikken, ikke gjennom sitt private eierskap.

- Vi mener lover og regler bør skjerpes for å sikre bedre seriøsitet i hele bygg- og anleggsbransjen. Dette bidrar jeg best til gjennom mitt politiske arbeid, ikke gjennom en liten, passiv eierandel. Derfor har jeg startet arbeidet med å selge mine eierandeler, skriver Støre i eposten.

Han er kritisk til utspillet fra Kambe, og påpeker at Høyre faktisk stemmer ned det han mener er tiltak som vil sikre et mer seriøst arbeidsliv.

- Arve Kambe fremstår i denne saken som en keiser uten klær, og kritikken hans fremstår som hul. Han stemmer jo imot alle forslagene som kunne gjort noe for å rydde opp i norsk arbeidsliv, skriver Støre i e-posten.