Negerdebatten er her igjen. Det er 2017. Norge har fått en av sine første dommer hvor en person er blitt dømt for å uttrykke «jævla neger» og «jævla nigger». Som vanlig argumenteres det for ordets nøytralitet. Likevel er «jævla neger» utvilsomt rasistisk. Ordet diskuteres på «God morgen, Norge» uten at en afrikansk stemme får uttale seg. I 2017.
Innimellom underviser jeg på Politihøgskolen, og der blir jeg ofte spurt om ordet «neger» og hvorfor man ikke skal bruke det. Jeg forklarer at politiets mandat er å bevare ro og orden og å skape trygghet. Vi vet at ordet «neger» skaper uro og utrygghet i sosiale sammenhenger. Det er derfor uprofesjonelt å bruke ordet – så enkelt er det. Jeg mener at denne tommelfingerregelen har stor overføringsverdi til resten av samfunnet.
14. juni har Tabanka Dance Ensemble urpremiere på forestillingen «Limbo» på Operaen. Samme dato utgir vi magasinet «Hårsår – fanget i limbo». Begge handler om hvordan det er å være afro-norsk, og til begge formål har vi aktivt brukt intervjuer, sosiale medier og nettverk for å innhente informasjon. Fra de unge som vi pratet med kom det et sterkt ønske om å hente opp igjen «negerdebatten». De sliter stadig med at de blir kalt dette ordet, ofte i negativ forstand.
Det er over 25 år siden Afrikan Youth in Norway løftet fram «negerdebatten» med fokus på respekt og likeverd. Siden da, i stedet for diskusjoner om respekt, likeverd og sameksistens, har pappaen til Pippi og «Hoa Hottentott» fått dominere. Norsk-afrikanere blir stadig beskyldt for sensur og overfølsomhet, mens språkvitere og komikere unngår å snakke om fakta og historikk. Astrid Lindgren ønsket selv å omtitulere Pippis far og Egners familie, så selv problematikken rundt sangen om Hoa. Nå er dette etablert, og debatten må få utvikle seg videre.
Mange mener å huske «neger» som et nøytralt ord fra deres barndom. Det vi må spørre oss om er; var ordet så nøytralt som mange skal ha det til?
«Neger» er et lånord, og bærer i det med seg en kontekst og en historie. Norge fikk ordet gjennom dansk-norsk medvirkning til den transatlantiske slavehandelen. Det norsk-danske slaveskipet «Fredensborg» står nå på utstilling i Arendal, hvor det forliste i 1768. Ofte har vi neger-diskusjonen som om det utelukkende er et amerikansk fenomen som vi geografisk og historisk er fjernet fra. «Fredensborg» avslører en aktiv norsk deltakelse som det er nødvendig at vi anerkjenner.
Selv om språket stadig er i endring, forekommer det ikke noe historisk grunnlag for å påstå at ordet «neger» noen gang har vært et utelukkende nøytralt begrep i Norge.
I Illustreret Norsk Konversasjonsleksikon (H. Aschehoug & Co.) fra 1912 finner vi følgende beskrivelse:
«Racen har en ringe udbredelsestrang, og vilde sikkert ikke have udbredt sig udenfor Afrika av egen drift; gjennom slavehandel er den nu overført til Amerika».
Dette sitatet referer både til rasistiske stereotypier om den «late negeren», og ordlyden antyder at verdens største tvungne migrasjon, og folkemord, ble utført som en «tjeneste» for afrikanerne ved å «overføre» dem til Amerika. Arbeidernes leksikon (1935), Cappelens leksikon (1958) og Aschehougs konversasjonsleksikon (1973) er ikke mye bedre. Først i Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon (1980) blir de rasebiologiske beskrivelsene fjernet og ordet defineres som nedsettende. Nøytralt er det ikke.
«Negro» kan bety sort på spansk, men de siste 400 årene er ordet blitt brukt til å beskrive en sosiopolitisk status snarere enn en farge. I den aktuelle perioden hvor vi fikk dette låneordet var det en beskrivelse på mennesker som handelsvarer. «Neger» betydde således ikke sort, men var synonymt med slave.
50 Cent og andre artister har aldri blitt valgt til å være alle «svartes» talspersoner og kan således ikke antas å prate på vegne av noen afronordmann. Det oppleves som meget spesielt at det i fullt alvor kan menes at vi bør ta språkråd fra individer som bruker «bitches» og «hoes» som synonymer for «kvinne». Tilsvarende argumenter om at man «kjenner noen som bruker ordet» må sies å være like absurde. De aller fleste ville nødig ha brukt betegnelser som «bitch» og «hoe» om sin egen mor, kone og datter, med den unnskyldning at de har hørt det på radio eller av en venn.
Hvem er «negeren»? Det finnes ingen geografisk forankring for denne utseendebeskrivelsen.
Om politiet ser etter en gjerningsperson og det i utlysningen bare står «neger», vil dette være lite hjelpsomt. «Neger» er et meget upresist begrep som pr. definisjon kan omfatte alt fra lyse mennesker som Mira Craig til mørke mennesker som Wesley Snipes.
Denne unøyaktigheten er direkte farlig og utsetter unge norskafrikanere for stadige unødige ransakelser og pågripelser. «Nordisk utseende» er derimot informativt og beskrivende. «Etnisk norsk» er lite informativt, da etnisitet og farge har lite med hverandre å gjøre. For eksempel er jeg etnisk norsk, men ikke hvit. Å beskrive at noen har et afrikansk, indisk eller asiatisk utseende ved å referere til geografisk plassering vil som oftest ikke oppfattes som støtende. Det åpner også opp for større nyansering enn negerbegrepet.
Om du blir kalt neger og ikke liker det: I møte med all annen rasisme er det tre spørsmål du skal stille deg. Er de i familie eller i din nære omgangskrets? Har de noe med hvordan du betaler dine regninger? Kan de skade deg? Svaret på disse tre spørsmålene er det eneste som skal avgjøre dine handlinger. Er svaret nei, nei og nei er det bare én ting å gjøre: Ignorer og lev livet.
Om du ønsker å rapportere erfart rasisme eller har andre spørsmål, kan du kontakte Tabanka via www.tabankadance.com. En annen organisasjon med kompetanse på å håndtere konkret rasisme er Organisasjonen mot offentlig diskriminering.
