Stillingen mellom New York Rangers og Ottawa Senators er nå 1-2 i NHL-sluttspillet. Etter den forrige kampen, som Rangers tapte tross komfortabel ledelse, hadde laget fra New York mye å bevise.
Fem og et halvt minutt ut i første periode, var Zuccarello på pucken og førte hjemmelaget i ledelsen. Det var Zuccarellos 11. sluttspillmål i NHL-karrieren.
Lagkamerat Michael Grabner fulgte etter og økte ledelsen til 2-0 etter 13 og et halvt minutts spill – denne gangen etter en assist fra nordmannen.
I andre periode sørget Rick Nash for å øke ledelsen etter 12 og et halvt minutt, etterfulgt av Oscar Lindeberg om lag fire minutt senere.
Da stillingen sto 4–0 til Rangers, kom bortelaget med sin første scoring i de siste minuttene av andre periode.
Tredje periode ble målløs og stillingen endte 4-1 til hjemmelaget.
Zuccarello fikk 18 minutter og 16 sekunder spilletid denne gangen.
Vi vet at våre politikere representerer både særinteresser og utvalgte verdier. Prioriteringene er skrevet ned i partiprogrammer og formidlet i alle kanaler. Vi vet også at effektive politikere har nettverk av folk med kunnskap og innflytelse. Politikerne er ikke objektive i noen betydning av ordet, og skal heller ikke være det. De skal innfri løfter og styre samfunnet i retninger velgerne er forespeilet. Ingen offentlig rolle er mer sammensatt og utsatt for press og fristelser enn politikerens. Nesten alle vil ha noe hos politikerne, for de folkevalgte har både den største pengebingen og retten til å forandre lovene.
Politikk er altså en evig utfordring mellom de ideale fordringer og de materielle vilkårene. Nettopp derfor forlanger vi at politikerne skal praktisere ærlighet, åpenhet og integritet. Faren for at mektige samfunnsaktører kjøper eller presser seg til innflytelse, kan bare motvirkes når beslutningene kan gjennomlyses og skjer etter bestemte prosedyrer. Makt skal utøves åpenlyst, ikke skjult.
Finansieringen av det parlamentariske partisystemet er et spesielt problem i denne sammenheng. Alle vet at Arbeiderpartiet har et historisk nært forhold til fagbevegelsen, og at næringslivets eiere og ledere ofte finner et hjem i Høyre (eller Fremskrittspartiet). Slike bånd er selvsagt legitime og gjenspeiles også i partienes programmer. Spørsmålet er hvor vi skal sette grensen når det gjelder særinteressenes finansielle investeringer i politiske partier. For politikerne kan ha så blå (eller røde) øyne som de bare klarer, men blir aldri troverdige når de sier milliongavene ikke har noen betydning for utformingen av politikken.
Tvert imot er sammenhengen tydeligere enn noensinne. På LO-kongressen i neste uke vil det bli bevilget ti millioner i valgkampstøtte til Ap. Det er fire millioner mer enn valgkampstøtten i 2013. Pengene kommer i tillegg til den årlige støtten på sju millioner fra LO til det fagpolitiske samarbeidet med Ap. Dermed sikrer LO i alt 17 millioner til Ap i valgåret 2017. SV får to millioner og Senterpartiet en mill. LO har allerede fått betydelig gevinst på investeringen. På sitt landsmøte for kort tid siden vedtok Ap å doble skattefradraget for fagforeningskontingenten til rekordhøye 7700 kroner. Det gir en skattelette på rundt en milliard kroner.
Fullt så mye ble det det ikke på skipsrederne, direktørene og investorene som satset egne og bedriftenes penger på Høyre. Til gjengjeld er det dramatisk færre som skal dele godene. En oversikt utarbeidet av VG i fjør høst viste at 82 personer som ga penger til Høyre fikk solide skattekutt. Til sammen hadde disse en formue på over 27 milliarder, ifølge skattelista for 2015. Fra 2013 til 2016 ga disse personene 16 mill. i gave til Høyre, samtidig som de anslagsvis sparte 230 mill. i kuttene på formuesskatten. Også det må betegnes som en pen avkastning.
En viktig begrunnelse for den offentlige partistøtten har vært det politiske systemets behov for uavhengighet. Innflytelsen fra private givere og organisasjoner skulle reduseres og bidragsyterne identifiseres. Statistisk sentralbyrås oversikt over finansiering av politiske partier (2015), viser likevel at gaver spiller en økende rolle. I 2015 hadde partiene til sammen snaut 700 mill. kroner i inntekter, hvorav 472 mill. var offentlig støtte. Bidrag fra privatpersoner, foretak og organisasjoner var på 97 mill., mens de øvrige inntektene (131 mill.) stammet fra egen virksomhet (kontingent o.l.). En sammenlikning med 2005 viser at partienes inntekter i alt har økt med 54.9 prosent fram til 2015, mens den generelle prisstigningen var 21.5 prosent. Det er særlig gavebidragene som har ført til den sterke veksten. I alt er slike bidrag 173 prosent større enn i 2005, mens den offentlige støtten har vokst med 60 prosent. Gaveandelen er størst i Høyre og Arbeiderpartiet.
Pengebidragene til partiene er lovlige og kan heller ikke vurderes som korrupsjon. Likevel har gavene nådd et omfang som gjør at det er behov for å drøfte partifinansieringen på nytt. Partiloven forlanger at alle bidrag over 10 000 kroner skal innberettes når det er valgår. Ellers skal alt som utgjør en verdi av 35 000 eller mer innberettes og bidragsyternes identitet oppgis. Loven har likevel ikke noe tak på bidrag, slik vi kjenner fra andre lands bestemmelser. Derfor kan LO skrive ut en sjekk på ti mill., eller Stein Erik Hagen love Høyre en støtte på fem mill.
Vår politiske infrastruktur er i rask endring. Mediebildet og nye kommunikasjonsformer stiller krav som må finansieres. Politikk er blitt dyrere å organisere. Da er det naturlig at partifinansieringen vurderes på nytt. Dagens ordning sementerer gamle politiske mønstre, og gir inntrykk av at politiske resultater er til salgs. Her må det skje endringer før politikerforakten biter seg fast.
Mannen ble angrepet med kniv i sitt eget hjem i Danmark mandag, ifølge Ekstra Bladet.
Dagen etter ble fire personer i alderen fra 24 til 54 år pågrepet i saken og framstilt for retten. De er siktet for grov vold med kniv og skamfering av offerets penis og varetektsfengslet i tre uker.
Ifølge avisen var 43-åringen blitt venn med ekskona til en av de siktede. De fire siktede oppsøkte ham og utførte volden mot ham, og det var ifølge avisen vitner til hendelsene.
Politiet ønsker av hensyn til etterforskningen verken å kommentere saken eller bekrefte avisens opplysninger.
(Dagbladet): En dyrevernsgruppe i Indonesia tar nå vare på den sjeldne albino-orangutangen, etter at den ble reddet lørdag.
Dyrevernsgruppa Borneo Orangutan Survival Foundation (BOS) skriver på sin Facebook-side at redningsaksjonen fant sted lørdag, etter tips fra politiet. Gruppa skriver at orangutangen ble holdt fanget i et bur av lokale innbyggere i «bare» to dager, og viser fortsatt adferd som tyder på at hun kan slippes ut i det fri igjen.
Albino-orangutanger er ekstremt sjeldne, og dette er første gang organisasjonen noen gang har hatt en i sin varetekt, ifølge nyhetsbyrået AFP.
BOS har gjennomført undersøkelser som konkluderte med at den blå-øyde og hvithårede hunn-orangutangen er albino. De opplyser blant annet at øynene var svært følsomme for lys, skriver BBC.
Dyret, som de antar er rundt fem år gammel, blir nå ivaretatt på gruppas rehabiliteringssenter, på den indonesiske delen av øya Borneo, der rundt 500 andre orangutanger allerede oppholder seg.
Kritisk utrydningstruet
Borneo-orangutangen og Sumatra-orangutangen er de to eneste orangutangartene som finnes. De holder til på øyene Borneo og Sumatra i sørøstasia.
Borneo er delt mellom Brunei, Indonesia og Malaysia, mens Sumatra tilhører Indonesia. Malaysia og Indonesia er blant landene i verden som produserer mest palmeolje – og det er utvidelsen av palmeoljeplantasjer som er årsaken til at artene nå regnes som kritisk utrydningstruet av International Union for the Conservation of Nature (IUCN), som jevnlig oppdaterer den internasjonale rødlista.
Bestanden har ifølge IUCN minsket med 60 prosent siden 1950-tallet – hovedsakelig som følge av omfattende avskoging, samt jakt.
IUCN skriver at over 3000 kvadratkilometer av det opprinnelige habitatet til Borneo-orangutangen forsvant årlig mellom 2000 og 2010.
Innen 2020 ventes den totale nedgangen i habitat å være på 32 000 kvadratkilometer. Det er også forventet en ytterligere nedgang i bestanden av Borneo-orangutangen på 22 prosent fram mot 2025.
- Situasjonen er helt akutt
Som Dagbladet skrev i fjor høst har mer enn en fjerdedel av skogene i Indonesia forsvunnet i løpet av de siste 25 årene – det tilsvarer 76 millioner åkre, altså et område på størrelse med nesten hele Tyskland, ifølge The Independent.
- Det er få år igjen før alt er borte. Orangutangen er jo vår nærmeste slektning, så det er litt ekstra spesielt om vi ikke klarer å motarbeide det, sa Truls Gulowsen, leder for Greenpeace Norge, til Dagbladet i fjor.
Det er anslått at det finnes rundt 100 000 orangutanger igjen på øye Borneo. Nå sier BOS-stiftelsen at det kan finnes flere albino-orangutanger igjen på øya.
- Den må ha arvet albino-genet fra andre orangutanger som bor ute i skogen, for albinisme er genetisk, sier administrerende direktør Jamartin Sihite ifølge Jakarta Post.