Store P var lenge «Norges beste rapper», til stor irritasjon for konkurrenter som ikke helt forstod fanboy-tilstandene i landets mange musikkredaksjoner.
«
Maktoppvisning
»
Hvor
Rockefeller
Tilskuere
Siden den gang har han forholdt seg akkurat like avslappet som forventet etter «Regmannen» sin yatzy-mottakelse i 2014.
Effekten av en artistpersonlighet uten behov for å være bransjens nye superstjerne, og som helt siden A-Lagets tidligste innspillinger har gjort det klart at han først og fremst setter pris på livets enkle gleder – Hunkjønn, weed, søvn, musikk og fine biler (Så vidt jeg vet, er P den eneste rapperen i Norge som kjører Porsche).
Tro likevel ikke at det nevnte favorittstempelet er utdatert, eller at Pete’n sine musikalske aspirasjoner forsvant etter den klassikerstemplede debuten.
På tampen av fjoråret var han igjen tilbake med en banger i verdensklasse («Vi esje herfra»), før kølla ble slengt på bordet i januar med den ubåt-assisterte (ikke rapperen) videoen til «Dypt».
Heldigvis har ikke Bergenserens unike uttrykk forandret seg stort. Ei heller hans eksentriske personlighet som gjennomsyrer alt han tar i – inkludert nattens maktoppvisning på Rockefeller.
Til tross for at vi altså befinner oss i Oslo, skulle man ikke tro at det hadde gått tre år siden utgivelsen av «Regnmannen». Rockefeller er ikke bare med ord for ord, men fyller lokalet med en intern vibb jeg personlig ikke hadde forventet denne kvelden.
Vis mer
På scenen har Store P for anledningen med seg to kordamer som gir en ekstra dimensjon til konserten. Vi kan selvfølgelig heller ikke glemme Laget-kollega Girson aka Norges mest rutinerte hypemann. En legende i spillet, og garantist for et fett show.
Hovedpersonen selv introduserer seg dobbelt gjennom debutalbumets tittelspor og «Herregud, her e eg». Samspillet mellom Pete’n og Gisse er rapkonsertens lærebokeksempel. Like tight og innøvd som en militærdrill, men med en personlig dynamikk man bare lærer gjennom årevis på scenen.
Solbriller har forøvrig aldri føltes mer riktig på en norsk rapkonsert.
«Dypt» trekker oss ned på havets bunn via en videovegg, som sammen med det imponerende lyset bygger en annerledes og velfungerende scene. «Ikkje bare meg» er en ny storfavoritt hos det kvinnesterke publikummet med sitt sensuelle og allsangvennlige innhold. Det skal mye til for å holde koken gjennom et såpass rolig repertoar som det vi hitils har fått servert, men her bare funker det.
Folk smiler og nikker. Vi koser oss.
Vis mer
Visuell hjelp i form av sjokoladetrekte kirsebær tar player-anthemet «God Idé» til et nytt og morsomt nivå. Samtidig gratuleres låtas fraværende gjesteartist Lars Vaular med baby nummer to til den passende lyden av barneproduserende saksofon. Albue-kastende «Allo, Allo» slippes på perfekt tidspunkt, og følges opp av et par nye låter – blant annet en tropeglad og svært lovende, Lil Yachty-aktig sak.
Igjen er det imponerende å se grepet på publikum, selv med låter ingen har hørt, og som i vanlige tilfeller lett hadde blitt et tomrom. Men det er lenge siden vi har sett Pete’n nå. Og vi har det fint sammen der vi står og vugger i takt. Som live-artist er han en av svært få som kan jobbe så lite, og samtidig utrette så mye.
«Vi esje herfra» droppes til kollektivt gisp og full allsang. For en jævla perle den er! Og selv om vi ikke har lyst til å forlate Store P sin koselige sjarmøretappe, hever «Vikje være i din verden» støynivået ytterligere, mens gulvet gynger under oss.
For en uventet påminnelse dette ble. Nå trenger vi et nytt album, og det kjapt!
