Politiet i Tyskland etterlyser en 19 år gammel mann etter at nabogutten hans ble funnet drept mandag. 19-åringen skrøt av drapet på “det mørke nettet”.
Politiet i byen Bochum i Nordrhein-Westfalen fikk inn meldinger mandag kveld om at tekst, bilder og video av Marcel Hesse (19) var lagt ut på internett der han ser ut til å vise seg fram, tilsølt av blod, ved siden av det blodige drapsofferet.
Materialet sirkulerte først på det mørke nettet, mest brukt til illegale aktiviteter som utveksling av overgrepsbilder og salg av våpen og narkotika.
Politiet rykket ut til Hesses adresse i Herne klokken 19.30 og fant nabogutten (9) drept i kjelleren.
Politiet satte tirsdag inn helikoptre og sporhunder i jakten på 19-åringen, som ikke har noe tidligere kriminelt rulleblad.
Politiet opplyser at Hesse er trent i kampsport, iført kamuflasjeklær og kan være bevæpnet. Han beskrives som arbeidsledig og sosialt tilbaketrukket.
Politiet mistenker også at Hesse kan ha drept en kvinne, fordi han i en samtale på nett skal ha skrevet at han «kjempet mot et beist på 120 kilo» og at «hun kjempet mer imot enn barnet».
(Dagbladet): – Når man ser forbildet sitt på Instagram pryde seg med tittelen «Jævla homo», er det kanskje ikke like vondt å få dette skjellsordet slengt etter seg i skolegården, sier Gisle A. Gjevestad Agledahl (26) til Dagbladet.
I dag har en rekke kjente profiler lagt ut bilde av seg selv i sosiale medier, der samtlige er iført enten caps, eller genser med den noe kryptiske beskjeden «Jævla homo».
- HAR SELV FORDOMMER: Gisle Agledahl jobber med et dokumentarprosjekt titulert «Jævla homo». Foto: Kim Erlandsen / NRK Vis mer
Blant dem finner man Finn Schjøll, Else Kåss Furuseth, Sophie Elise Isachsen, Adam Schjølberg, Eskil Pedersen og Ulrikke Falch – for å nevne noen.
- Vi er forhåpentligvis med å på å ødelegge det som skjellsord. Akkurat i dag, når Instagram er plastra med fine folk som trykker uttrykket til brystet sitt, er det kanskje til og med kult å være en «jævla homo»? Det er rørende å se så mange gi sin støtte.
- Noe galt med meg
Mannen bak initiativet er nettopp Gjevestad Agledahl, som for tiden arbeider med et nytt dokumentarprosjekt titulert «Jævla homo».
Én av dem som velger å bidra med sin støtte, i form av å blant annet ikle seg ovennevnte genser, er blomsterekspert og tv-profil, Finn Schjøll.
A post shared by Finn Schjøll (@finnschjoll) on Mar 7, 2017 at 12:11am PST
- Det skal sies at jeg ikke bare støttet dette fordi jeg er homofil. Jeg hadde stilt opp uansett legning.
Schjøll forteller at Gjevestad Agledahl tar opp en viktig tematikk, og at til tross for at homofiles rettigheter får større fokus, kan det fremdeles være vanskelig for noen å stå fram med sin historie.
- Jeg trodde aldri at jeg ble diskriminert, men jeg har jo skjønt i voksen alder at jeg ble det i årevis.
Agledahl, som har bakgrunn fra både Dagbladet, VGTV og NRK P3 skal – på godt og vondt – utforske ung, skeiv virkelighet i 2017, der programmet sendes på NRK til høsten.
- Det er et slags personlig, journalistisk prosjekt. Selv om vi har kommet så langt her til lands i kampen for aksept og likestilling for skeive, føler at noe er galt med meg fordi jeg er forelska i en gutt, sier Agledahl, som også tar opp tematikken i en kommentar hos NRK i dag.
A post shared by Ulrikke Falch (@ulrikkefalch) on Mar 7, 2017 at 12:03am PST
Blant annet innrømmer Agledahl at det for ham er tøft å holde kjæresten i hånda i offentligheten. Selv med støttende familie og venner, har han vansker for å «la den vonde følelsen slippe taket».
- Jeg har brukt litt tid på å finne ut av hvem jeg er de siste åra. Når jeg og kjæresten er sammen, er alt fint. Vi er bare et helt vanlig par. Så fort vi er ute og går blant folk, er det mange som bare ser oss som «to homser».
- Du dyttes rett inn i en bås som oppleves som altfor smal og alt annet som også betyr så mye for deg – enten det er verdier, egenskaper eller interesser, forsvinner.
Frastøtende
Agledahl tar også for seg statistikk fra Uni Helses levekårsundersøkelse fra 2013. Den forteller blant annet at én av fire menn synes homofile menn er frastøtende, og nesten like mange (én av fem) grøsser av tanken på dem.
(Dagbladet): Den 56 år gamle norsk-polske mannen som har tilstått å ha drept en medfange i Ringerike fengsel lørdag 25. februar, skal samme dag ha forsøkt å drepe to andre fanger som også sonet for seksuelle overgrep – slik 56-åringen hadde oppfattet det.
Han sonet en dom på 17,5 års fengsel for drap på en vaktmester i Oslo.
- De to drapsforsøkene han nå er siktet for, skjedde i ganske umiddelbar sammenheng med drapet i avdelingens fellesareal, opplyser polititiadvokat Per Thomas Omholt i Sør-Øst politidistrikt til Dagbladet.
De to medfanger ble ikke fysisk skadd.
- Fengselsansatte på jobb grep inn og forhindret at det ikke skjedde noe mer alvorlig, sammen med andre omstendigheter, sier Omholt.
56-åringens forsvarer, advokat Oscar Ihlebæk, fortalte på en pressekonferanse tidligere tirsdag at hans klient innrømmer å ha drept medfangen - og at han i tillegg er siktet for to drapsforsøk.
På spørsmål om hva hans klient har sagt om motiv, svarte Ihlebæk:
- Avhørene går ut på å si noe om motivasjonen og forhistorie. Siktede har ikke lagt skjul at han over tid har opplevd det som vanskelig å forholde seg til overgrepsdømte, særlig de som har begått overgrep mot mindreårige barn.
Politiadvokat Omholt vil av hensyn til sikkerheten for de to som ble drept og fordi «det er Kriminalomsorgens bord», ikke si hva slags dommere de to medfangene sonet.
Men han «har registrert» forklaringene til siktedes forsvarer.
Det var klokka 13.14 lørdag 25. februar at drapsalarmen gikk i Ringerike fengsel.
Våpen fra fengselet
Omholt vil ikke bekrefte eller avkrefte om det var en kniv fra fengselets kjøkken eller en annen avdeling som ble brukt under drapet og drapsforsøkene, bare at det dreier seg om et stikkvåpen som ikke kom utenfra fengselets murer.
Mangeårig forsvarer for den drepte fangen, advokat John Arild Aasen, har sagt han er overrasket at hans klient var i fellesskap med dømte drapsmenn.
Nederst på rangstigen
Tidligere er det kjent at den drepte fortalte medfanger at han sonet for økonomisk kriminalitet.
Han skal ha følt seg truet etter at Aftenposten i fjor identifiserte alle de sju navnene han har brukt og dommene for overgrep mot barn.
- Det å være overgrepsdømt er helt klart et tabu i fengsel. Du er nederst på rangstigen. Øverst er bedragere og utøvere av økonomisk kriminalitet. Er du overgrepsdømt, kan du fort bli utsatt for trakassering og ofte vold av de andre, har Aasen, dreptes tidligere forsvarer, sagt til Dagbladet.
Strid om bemanning
Ringerike har 160 celler fordelt på flere avdelinger. Når fanger oppholder seg i avdelingenes fellesareal, skal det alltid være ansatte til stede.
Til VG sier leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Knut Are Svenkerud, at det var for få ansatte på jobb denne lørdagen, og at det har vært for lav bemanning over lang tid.
Assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen region sør, Erling Fæste, bekrefter at det var for få ansatte på jobb i fengslet totalt denne lørdagen.
- Men det var normal bemanning på den aktuelle boenheten den dagen, sier han til VG.
Politiadvokat Per Thomas Omholt opplyser til Dagbladet at om lag 40 ansatte og innsatte er avhørt i forbindelse med drapet og drapsforsøkene lørdag 25. februar.
- Av hensyn til etterforskningen kan vi ikke opplyse hvor mange av de 40 som var direkte øyenvitner til drapet og drapsforsøkene, sier politoadvokaten
(Dagbladet): Historien er nesten for god til å være sann. Men bare nesten.
Det virket også utrolig for danske Daniel Kristensen (14) og faren, som med hjelp av en metalldetektor fant et tysk krigsfly med en død flyger og ammunisjon fra andre verdenskrig i en myr på familiens tomt.
- Da jeg var barn fortalte min farfar meg at det hadde styrtet et fly her under andre verdenskrig. Tyskerne hadde vært på området og ryddet opp, så vi trodde bare at vi kanskje kunne være heldige å finne noen vrakdeler, sier 14-åringen til dansk TV 2.
Etter å først ha funnet noen metallgjenstander i myra, begynte far og sønn å grave dypere. For hver centimeter de gravde nedover, ble det stadig mer åpenbart nettopp hvor sensasjonelt funnet deres var.
- Til slutt fant vi også noen beinrester. Det var da vi kontaktet myndighetene, sier Klaus Kristensen, guttens far, til tv-kanalen.
- Rimelig vilt
OPPSIKTSVEKKENDE: Det var her, på denne tomta i Birkelse nordvest på Jylland, familien gjorde det oppsiktsvekkende funnet. Foto: Henning Bagger / Scanpix Danmark / NTB Scanpix Vis mer
Han beskriver flyet som en pil, som hadde boret seg ned i jorden. Familien har brukt området som landbruksjord i 40 år, uten noen anelse om at hva som skjulte seg under bakken.
- Det var rimelig vilt, at det lå noe der, seir Daniel.
Funnet ble gjort mandag formiddag i ei myr i Birkelse nordvest på Jylland, ikke langt unna Aalborg, av en grunneier og hans sønn.
Flyet er en tysk jager av typen BF 109 Messerschmitt, som lå begravet fem meter under bakken, skriver TV 2 Danmark.
Forsøker å identifisere flygeren
Dansk politi er nå i gang med å forsøke å identifisere den døde flygeren som ble funnet om bord i flyet. De samarbeider med tyske myndigheter, som vil undersøke om det finnes levende pårørende – dersom de lykkes med å identifisere personen.
- Det er en svært sensitiv sak, fordi det fortsatt kan være familiemedlemmer i live, og de vet kanskje ikke hvor deres familiemedlem er. De har rett til å vite hva som har skjedd, sier pressesjef Sibylle Osten Vaa ved den tyske ambassaden i København, skriver NTB.
Jagerflyet er av typen BF 109 Messerschmitt.
- Over dansk, og ikke minst tysk luftrom, ble flytypen brukt til å angripe bombetokt som gikk ut fra England og inn over Nord-Tyskland, sier militæranalytiker Mikkel Storm Jensen til det danske nyhetsbyrået Ritzau.
AMMUNISJON: I tillegg til vrakrestene fant Daniel og Klaus Kristensen ammunisjon og restene etter en død flyger. Foto: Henning Bagger / Scanpix Danmark / NTB Scanpix Vis mer
(Finansavisen): Skipsreder Trygve Seglem og hans Knutsen OAS Shipping utvider flåten, skriver Finansavisen.
Det Haugesund-baserte rederiet driver i dag 11 tankere som frakter flytende naturgass (LNG).
Men nå er det behov for én til. Og det er ikke et hvilket som helst skip.
1,6 milliarder
Verftet Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea skal bygge det som ifølge avisen blir Seglems største LNG-tanker noensinne, et skip med en lastekapasitet på 180.000 kubikkmeter.
Shippingavisen TradeWinds skriver at byggekontrakten er på 193 millioner dollar, som tilsvarer nærmere 1,63 milliarder kroner.
Bestillingen av kjempeskipet ble ifølge avisen utløst av at Knutsen OAS Shipping fikk en langsiktig kontrakt for LNG-frakt for det spanske kraftselskapet Iberdrola.
Kontrakten gjelder transport av 800.000 tonn LNG årlig fra Cheniere Energys anlegg Corpus Christi i Texas, USA.
Skipet skal ifølge Knutsen OAS Shipping-sjef Nils Kristian Strøm kunne seile gjennom den utvidede Panamakanalen.
20-årskontrakter
Ti av Haugesund-rederiets 11 LNG-tankere seiler ifølge Finansavisen på lange avtaler til store aktører i gassmarkedet, der Shell er den største enkeltbefrakteren.
Da Seglem bestilte nye gasstankere sist, for halvannet år siden, lød prislappen på ca. 240 millioner dollar, inklusive ekstrautstyr. Skipene fikk 20-årskontrakter med det spanske selskapet Gas Natural, skriver avisen.
Kontraktene ble påbegynt rett etter at søsterskipene med 176.000 kubikkmeter lastekapasitet var ferdigstilt sent i fjor.
Trygve Seglems formue ble i fjor vurdert til 2,7 milliarder kroner av Kapital. Det holdt til en 82. plass på bladets liste over Norges 400 rikeste.
I dagene før FIS fattet avgjørelsen om hvorvidt de skulle anke eller ikke falt, trodde mange eksperter at særforbundet ikke kom til å anke.
En av dem er TV 2-kommentator og tidligere proffsyklist Mads Kaggestad (40), som tidligere i år uttalte i Dagbladet at han var redd for at den stadig mer grundige jakten på jukserne, kom til å medføre at mer eller mindre uskyldige ofre kunne ende opp med å lide.
Den tidligere proffsyklisten ble svært overraska da han sto opp til nyheten om at Johaug-dommen ankes av særforbundet.
- Basert på min tidligere erfaring om dopingsaker og hva man har opplevd tidligere, er jeg ganske overraska over at et særforbund anker. Et særforbund pleier å ville ta vare på utøverne sine og skape en merkevare. De har ikke ønsket å gjøre ting vanskeligere tidligere, forteller Kaggestad til Dagbladet.
Etter de mye omtalte McLaren-rapportene del 1 og 2, tror Kaggestad at FIS følte de måtte være konsekvente og strenge mot alle.
- Jeg tror vinden har snudd. I lys av tida og etter McLaren-rapporten, vil FIS at det skal være likt. Og så vil de nok ikke hisse opp russerne mer. Dopingskandalene i Russland har vært med på at denne anken kommer.
- Ikke sikkert FIS ønsker strengere straff
«Denne anken av den norske straffen på 13 måneder til Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) betyr slett ikke at FIS tviler på sakens fakta eller om Therese bevisst fikk i seg et anabolt stoff.» Det skriver Dagbladets Esten O. Sæther i dag.
Og Mads Kaggestad er helt enig.
- FIS uttaler ikke hvor sterk straff de ønsker, men at de ønsker å belyse saken mer. At utøveren burde sett varselen på pakken. Det hele kan dreie seg om at de vil belyse dette til en senere anledning. Det er ikke sikkert de ønsker en strengere straff. De har ikke uttalt hva de mener er en riktig strafferamme. I lys av liknende saker kan det bli 15 måneder – eller to år.
Den tidligere proffsyklisten tror FIS føler for å statuere et eksempel. Om det er et slags «takk for sist» og et stikk mot doping-kritikerne fra Norge som i alle år har gått hardt ut mot doperne, tror Kaggestad det godt kan ha vært. For han er rimelig overbevist om at det handler om politikk, ikke bare juridiske begrunnelser.
TIDLIGERE PROFFSYKLIST: Mads Kaggestad har brukt mange timer i sykkelmiljøet. Et miljø som tidligere fikk mye kritikk for mye doping, men som har blitt mye bedre. Her fra sykkel-VM i Stuttgart i 2007. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX Vis mer
- På generelt grunnlag har særforbund og idretten blitt kritisert tidligere for ikke å ta doping på alvor. Nå må man bare ta det uansett hvor strengt og urettferdig det er. Man kan snakke om at antidopingarbeidet må bli bedre, men det har hatt en utvikling til det positive, sier Kaggestad.
- Se på Marit Bjørgen
Nå venter sannsynligvis seks måneder i uvisshet for langrennsstjerna Therese Johaug. Dersom CAS utvider dommen til 15 måneder vil hun rekke OL, da hun vil ha mulighet til å slutte seg til landslaget 18. november. Den 18. januar vil dommen være ferdigsonet.
Dersom straffen blir utvidet lenger, mister altså Johaug OL i Pyeongchang som går fra 9. til 25. februar 2018.
Selv om det vil være tøft for Johaug å kjempe seg tilbake på landslaget formmessig, uansett hvor mye hun trener nå, vil det også være tøft psykisk. Men at hun kommer tilbake har Kaggestad trua på.
- Du har jo utøvere som har kommet tilbake fra to års utestengelse tidligere også. For eksempel syklisten Alejandro Valverde. Men for syklister er ikke OL så viktig, da er det Tour de France som teller. Jeg tror det er et større slag for en utøver der OL er så viktig som det er for en norsk skiløper.
Likevel. Therese Johaug er 28 år, og har fortsatt mange år i langrennssporet foran seg – dersom hun selv ønsker.
- Hun kan jo se på Marit Bjørgen, sier Kaggestad, og sikter til at Bjørgen er verdens beste kvinnelige skiløper i en alder av 36.
- Håper ikke hun gir seg
Mads Kaggestad tror Johaug hadde fordøyd utestengelsen på 13 måneder, men at det nå blir mer usikkerhet først, i tillegg til at det er en prosess som stjeler energi og fokus.
- Og hun vet ikke hva det ender med. I verste fall tror jeg hun får to år. Men jeg tror ikke hun får det.
Mens hun venter, tror Kaggestad at Johaug vil ha problemer med å se framover. At en utøver ikke alltid tenker langsiktig.
- Skulle det her ende med at hun får en straff som gjør at hun ikke får vært med til OL, håper jeg ikke hun gir seg. Hun kan fortsatt trene og bygge et grunnlag. Men det er jo klart at hun ønsker å komme raskest mulig tilbake.
