bilindustrien

fra littbilligere.no

(Dagbladet): I TV 2-programmet «Rett fra hjertet» reiser programlederne Solveig Kloppen (45) og Samuel Massie (23) landet rundt for å møte folk som er villige til å strekke seg litt ekstra langt for en de er glad i.

Og i ukens episode er det faktisk Solveig Kloppen selv som går ut av komfortsonen for familien sin skyld.

Den proffe TV 2-programlederen har i en årrekke forsøkt å ta lappen, og etter å ha tatt mange kjøretimer i skjul fra ektemannen Kjartan Brügger Bjånesøy (41) klarer hun endelig å bestå førerprøven.

I kveldens utgave av «Rett fra hjertet» rigger Solveig til en skikkelig parade for å avsløre den gledelige nyheten for mannen sin, som har vært familiens sjåfør i alle år.

Se et klipp fra Solveigs overraskelse til mannen øverst i saken!

- Måtte ljuge ganske mye

Programlederen er imidlertid usikker på hvordan han kommer til å reagere på at hun har hanket inn både korps og klovner til å formidle at hun har tatt lappen.

- Jeg var sikker på at han kom til å bli glad for at jeg endelig hadde fått lappen, men jeg var litt spent på selve overraskelsen, i og med at det ble litt mye styr, sier Solveig til Seoghør.no.

I episoden kan man se at Solveigs kjære Kjartan blir relativt skeptisk når konas opptog nærmer seg huset til familien.

Vanskelig å forberede seg i skjul

- Han er jo en sinding vestlending, så jeg var litt nervøs for hvordan han kom til å reagere på korps og klovner, hehe. Hadde ikke kompisen Tore stått der sammen med ham, så hadde han nok bare gått inn igjen da han så korpset, legger TV 2-profilen muntert til i dag.

Solveig, som har vært gift med ektemannen i over ti år, røper at det til tider var krevende å forberede seg til førerprøven uten at Kjartan fikk mistanke.

- Jeg holdt jo på å kjøre ganske lenge i smug. Det var en blanding av fryd og fortvilelse, for jeg måtte ljuge ganske mye for å klare å ta kjøretimer klokka halv åtte på morgen for eksempel, sier hun til Seoghør.no.

- Og jeg måtte passe meg veldig i noen måneder for hva jeg sa når vi var ute og kjørte sammen. Det var fristende å kommentere vikepliktsregler og blinking ut av rundkjøring, som jeg plutselig hadde blitt ekspert på – uten at Kjartan visste det, utdyper hun.

Begynte på lappen for 27 år siden

Solveig Kloppen forteller at hun har hatt større og mindre ambisjoner om å ta lappen gjennom over halvparten av livet sitt.

- Jeg er jo oppvokst på Jessheim, så jeg tok mine første kjøretimer da jeg var 18. Så sånn sett har jeg jo holdt på i … guri… i 27 år! Men det har vært litt av og på, kan man si. Jeg har begynt på det og sluttet igjen flere ganger, innrømmer hun.

45-åringen, som har barna Albert og Klara med ektemannen, følte imidlertid at hun kom til et punkt der hun bare måtte gjennomføre planen om å bli bilfører.

- Nå tenkte jeg at «gjør jeg det ikke nå, gjør jeg det aldri». Og jeg visste jo at det ville være til så stor hjelp for Kjartan og familien. Men om det ikke hadde vært for min rolige, pedagogiske kjørelærer Jack (Andreassen, journ.anm.), vet jeg ikke om det hadde gått denne gangen heller, gitt. Takk, Jack!

- Kom noen tårer

Så da førerprøven endelig var i boks for Solveig, var det ganske ikke så rart at følelsene tok litt overhånd.

I mandagens «Rett fra hjertet» kan man se tobarnsmoren nærmest bli rørt til tårer når det innleide korpset spiller opp til lappen-avsløringen hennes.

- Delvis var det min begeistring for korps, delvis en herlig lapskaus av nervøsitet, glede og stress inni magen min. Da er det lett at det kommer noen tårer. Særlig når Ullevål skolekorps dukker opp med nypressede båtluer og skinnende althorn, forklarer hun til Seoghør.no.

Den sympatiske programlederen innrømmer at hun ikke helt trodde på det i starten da hun endelig hadde fått førerkortet.

- De første gangene jeg skulle ut og kjøre med lappen overtalte jeg sønnen vår på ti år til å bli med. Det er jo helt horribelt, en gutt på ti år kan jo ikke gjøre noe hvis jeg kjører feil. Men det føltes bare helt koko at jeg skulle få kjøre alene, sier Solveig.

Og selv om hun synes det er stas å ha blitt selvstendig sjåfør, hender det at ektemannen må trå til litt innimellom fremdeles.

- Fortsatt er det dessverre sånn at jeg er ganske dårlig på lukeparkering. Så hvis jeg må lukeparkere utenfor huset vårt, da ringer jeg Kjartan og ber ham komme og parkere for meg. Men en dag skal jeg klare det! Eller få meg bil med ryggesensor og kamera, fastslår hun.

Hvordan ektemannen til Solveig Kloppen faktisk reagerer på at hun har fått lappen, kan du se i «Rett fra hjertet» på TV 2 klokken 20.00 i kveld.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Like før klokka 16.00 norsk tid meldte Ohio State University i Columbus at en «aktiv skytter» var på campus.

På Twitter ba de studentene «Run Hide Fight», altså «løpe, gjemme seg, slåss» på norsk.

Åtte personer skal være sendt til sykehus, ifølge TV-kanalen 10TV, og viser til brannvesenet i Columbus.

Sju av de åtte personene skal være i stabil tilstand – den siste skal være kritisk skadd.

Det er uklart hvorvidt det skal dreie seg om én eller flere gjerningspersoner.

Rundt klokka 16.35 ber universitetet studentene sine fremdeles om å komme seg i trygghet, og vente på at polititjenestepersoner gir dem informasjon.

Bilder fra stedet viser et stort politinærvær omkring det som skal være en realfagsbygning i sentrum av Columbus.

Det er lokalt politi, delstatspoliti og føderalt politi på stedet.

Studenten Wyatt Crosher forteller til CNN at han hørte skudd han antok kom fra den aktuelle bygningen.

- Romkameraten min og jeg hørte tre eller fire skudd fra andre siden av gata. Like etter hørte vi en rekke politibiler og ambulanse ankomme stedet, sier 19-åringen til CNN.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra littbilligere.no

(Finansavisen): – Selskapene gjør nå hva de kan for å overleve. Vi skal fortsatt gjennom flere omstillinger, sier Sturla Henriksen i Rederiforbundet til Finansavisen. Rederiforbundets toppsjef følger den dramatiske utviklingen i den kriserammede offshore serviceskipsbransjen fra Manila.

Nye løsninger

Sent fredag ble det kjent at usikrede obligasjonseiere i Havila Shipping i Fosnavåg bøyer av og ber obligasjonseierne stemme for refinansieringsplanen som rederiet har foreslått. Ifølge Finansavisen skjedde det etter at bankene hadde stilt ultimatum og varslet at de ville tiltre pantene i Havila-skipene.

I Farstad Shipping i Ålesund er det presentert en løsning basert på at investoren Kristian Siem garanterer for en kapitalutvidelse på én milliard kroner. Farstad-familien mister kontrollen med rederiet, som neste år skal slås sammen med Siem Offshore.

- Mange har funnet en løsning, andre er i dialog med banker eller andre aktører. Vi har tidligere sagt at nedturen kan føre til færre, men større offshore serviceskipsrederier og ser at vi fortsatt skal gjennom flere omstillinger. Dessverre er det få lyspunkter i det korte bildet, og 2017 vil bli vanskelig for mange, sier Henriksen til Finansavisen.

Sterk vekst

Den norsk-kontrollerte flåten av offshore serviceskip teller vel 600 fartøyer og har vokst kraftig. I femårsperioden 2009–2013 økte den med en tredjedel, fra 457 til 611 enheter. Oljeprisfallet og oljeselskapenes kostnadskutt har så langt tvunget 157 av disse skipene i opplag, skriver Finansavisen.

Til tross for dette ligger ratene i spotmarkedet fortsatt under hva det koster rederiene å holde fartøyene i drift.

Andre økonominyheter:
Pensjonsbombe fra Røde Kors
«Ukjent» nordmann god for 20 milliarder kroner

fra littbilligere.no

(Dagbladet) Mandag tiltalte Oslo statsadvokatembeter økonomisjefen i Oslo katolske bispedømme for grovt økonomisk bedrageri etter medlemsrotet i kirka.

Bispedømmet er også ilagt en bot på en million kroner.

Saken mot biskop Bernt Eidsvig, som var siktet for grovt bedrageri, er henlagt.

- Det er ingen holdepunkter for at Eidsvig har hatt direkte befatning med «telefonkatalogmetoden». Statsadvokaten har videre under noe tvil kommet til at Eidsvig ikke hadde en så klar forståelse av medlemsregistreringspraksisen at det er grunnlag for å ilegge ham et personlig strafferettslig ansvar for ikke å ha grepet inn og stoppet/endret denne, opplyser førstestatsadvokat Kristian Jarland ved Oslo statsadvokatembeter.

- Tilfredshet

Dagbladet har vært i kontakt med biskopen, som henviser videre til sin forsvarer Erling Lyngtveit.

- Biskopen har notert henleggelsen med tilfredshet. Den er ventet, sier Lyngtveit til Dagbladet.

- Jeg har også på hans vegne avvist at han har gjort noe straffbart. Det kom ikke som noen overraskelse på ham at saken mot ham er henlagt. Men det er fint å få statsadvokat tilslutning på det, sier Lyngtveit, som opplyser at biskopen også stiller seg uforstående til tiltalen mot økonomisjefen.

- Uberettiget statsstøtte

Eidsvig har selv innrømmet at det hadde forekommet svikt i kirkas rutiner, ettersom personer feilaktig var blitt registrert som medlemmer.

Forelegget på en million kroner er ilagt fordi ansatte i bispedømmet i perioden fra 2011 til 2014 brukte telefonkatalogen til å komme fram til personer med «katolsk-klingende navn».

Deretter innhentet de fødselsnummeret til disse personene og oppga dem som medlemmer i årlige søknader om statsstøtte. Statsadvokaten mener kirken dermed fikk statsstøtte for personer som i realiteten ikke var medlemmer.

Under tvil har statsadvokaten begrenset bedrageriet til minst 2 millioner kroner. Årsaken til at beløpet ikke settes høyere, er at det vurderes som krevende å fastslå med tilstrekkelig sikkerhet hvor mye statsstøtte bispedømmet uriktig har mottatt, skriver NTB.

- Ikke uberettiget

- Har kirken mottatt uberettiget statsstøtte?

- Vår oppfatning er at kirken ikke har fått mer enn hva man var berettiget til. Hadde kirken hatt et bedre registreringssystem, ville man fått mye mer. Man har ikke klart å registrere alle de som faktisk var medlemmer av Den katolske kirken og som var bosatt innenfor kirkens område. Man har ikke klart å fange opp det reelle antallet katolikker man var stønadsberettiget for, sier Lyngtveit.

- Ikke bevis

Anders Brosveet forsvarer økonomisjefen. Klienten stiller seg uforstående til bedrageritiltalen.

- Vi er overraske over at statsadvokaten tar ut en tiltale for bedrageri, som krever at man må ha hensikt om uberettighet vinning. Han skal dømmes etter egen oppfatning av tilskuddsreglene da søknadene ble sendt. At Fylkesmannen og Statsadvokaten mener hans rettsoppfatning er feil, har ingenting å si for straffbarhetsspørsmålet. Min klient har aldri gått inn for å få penger som ikke var berettigede, sier Borsveet til Dagbladet.

- Det er ganske åpenbart at Statsadvokaten ikke vil finne bevis for at min klient hadde en slik hensikt, legger forsvareren til.

Sivil sak

I februar i fjor, etter at Dagbladet gjennom en rekke artikler hadde avslørt medlemsrot i Den katolske kirke i Norge, anmeldte Fylkesmannen i Oslo og Akershus bispedømmet for medlemsjuks. I slutten av neste uke kommer den sivile rettssaken mellom bispedømmet og Staten ved Kulturdepartementet opp i Oslo tingrett.

Bispedømmet gikk til sivilt søksmål fordi det mener det ikke er grunnlag for departementet å pålegge dem å tilbakebetale cirka 40 millioner kroner som de fikk i statsstøtte i perioden 2011 til 2014.

Staten på sin side mener at bispedømmet har registrert medlemmer på en antakelse av at de var katolske, med utgangspunkt i hjemland og navn, og at det kreves en aktiv påmelding for å få støtte for et medlem. Kirken får offentlig støtte etter antall medlemmer.

Det er satt av seks rettsdager til den sivile saken, fra fredag 2. desember til fredag 9. desember.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Somalisk-amerikanske Halima Aden (19) skapte i natt historie da hun deltok i skjønnhetskonkurransen Miss Minnesota USA.

Ifølge Huffington Post er Aden den første kvinnen som har deltatt i konkurransen, iført hijab og burkini.

- Når man generelt sett ikke ser kvinner som ligner på en selv i media, og spesielt i skjønnhetskonkurranser, sender det et budskap om at man ikke er vakker nok. Og det er ikke riktig, har Aden tidligere forklart.

På tross av å aldri ha deltatt i noe liknende tidligere, har 19-åringen uttalt at målet har vært å bryte barrierer for muslimske kvinner. Samt at hun ønsker å trosse stereotyper, uten å gå på akkord med sin religiøse tro.

- Skjønte hva hun mente

Da konkurransen gikk av stabelen i natt, var dermed Aden iført hijab gjennom alle opptredenene. Da det var dags for badedraktvisning, var de andre deltakerne iført tradisjonelt badetøy. I motsetning var 19-åringen dekket fra topp til tå i burkini og et fargerikt hodeplagg.

- Jeg innså at det er svært mange jenter som går med disse plaggene, og at det er deres virkelighet. Det gjorde meg bare enda mer stolt av å gå i hijab og burkini, sier hun, ifølge CBS.

På tross av at hun ikke gikk videre til finalen, fikk Aden stående applaus fra publikum. Hun har også blitt hyllet for sitt initiativ i sosiale medier.

På sin egen Facebook-side forklarer 19-åringen at responsen har vært overveldende.

- «Vær deg selv», sa alltid min tante til meg. I kveld skjønte jeg endelig hva hun mente. Dette har vært en utrolig morsom opplevelse. Tusen takk til alle som har heiet på meg. Jeg dro ikke hjem med missekronen, men har fått tonnevis med meldinger. Dere er fantastiske!

- Blir småprovosert

Geir Hamnes er mest kjent som ansvarlig arrangør av Frøken Norge-konkurransen, inntil han for få år siden avviklet denne.

Overfor Dagbladet forklarer Hamnes at han ville reagert dersom temaet om burkini og hijab hadde kommet opp da han jobbet med samme arrangement.

- Jeg kjenner jeg blir småprovosert av dette. Når man avholder en skjønnhetskonkurranse er utseendet en del av den totale vurderingen. Det er vanskelig å vurdere en kandidat, dersom man er tildekket fra topp til tå, sier Hamnes til Dagbladet.

Hamnes legger vekt på at man skal respektere at folk har behov for å markere sin religiøse holdning og tilhørighet. Likevel mener han at overnevnte klesplagg ikke har noe i en missekonkurranse å gjøre.

- Jeg har ingenting imot at kvinner velger å bruke hijab og burkini, men i denne settingen blir det litt som en dårlig vits.

Han understreker samtidig at det finnes flere eksempler på muslimske kvinner som har deltatt i missekonkurranser – og vunnet – ved å forholde seg til samme kleskode som de resterende deltakerne.

- Jeg mener man skal delta på like premisser. Jeg har dermed full forståelse for at kandidaten ikke gikk videre.

- Kanskje ikke helt riktig

Det var deltaker Meredith Gould som ble kronet til vinneren av Miss Minnesota USA 2017. Hun deltar videre i Miss USA, hvor hun skal forsøke å kvalifisere seg til Miss Universe neste år.

Modell Kathrine Sørland har tidligere deltatt i både Frøken Norge, Miss World og Miss Universe, hvor hun også vant førstnevnte konkurranse.

Overfor Dagbladet forklarer Sørland at skjønnhetskonkurransene dreier seg mye om politikk.

- Som arrangør vil man jo være mest mulig nøytral. Reglene har imidlertid alltid omhandlet det å vise utseende og kropp i størst mulig grad. Så kan man si det man vil om dette.

Sørland mener likevel at alle deltakere burde gå ut på scenen under samme premisser.

- Man vil gjerne bedømme deltakerne likt. Så i dette tilfellet er det kanskje ikke helt riktig å gå med slik bekledning. Jeg må likevel understreke at jeg synes kandidaten er en tøff jente som tør å utfordre gamle tradisjoner.

- Forbundet med ekstremisme

Det har så langt ikke lykkes Dagbladet å få en kommentar fra arrangøren, eller Halima Aden.

Norske Laial Ayoub, blant annet kjent for å drive Hijabbloggen, roser imidlertid Aden for å ha satt ytterligere fokus på hijab og det muslimske badeplagget.

- For det første synes jeg det er supertøft av hennes. Hijab er ofte forbundet med ekstremisme og terror, og at hun kan gå foran å ufarliggjøre og normalisere plagget, er enormt.

Ayoub har lenge engasjert seg for blant annet burkinien. Hun mener at plagget kan være like representativt for skjønnhet som vanlig badetøy.

- Hun viser at skjønnhet ikke bare spiller på kropp. At vakre kvinner finnes i alle former og fasonger, på tvers av religion og livssyn. Man kan være utrolig vakker, og representativ selv om man dekker seg til.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): – Det er helt håpløst. At kampen spilles klokka 12 på en onsdag gjør det kjempevanskelig for oss å reise nedover til Grimstad, sier Stabæk Support-leder Gjermund Skaar.

Årets to siste offisielle kamper i norsk fotball nærmer seg. Lørdag ble det klart at det er Jerv som møter Stabæk i kampen om den siste plassen i Eliteserien 2017, etter at de slo Kongsvinger 2-1 på Levermyr stadion.

Den første kampen går i Grimstad onsdag klokka 12, før returkampen på Nadderud spilles søndag. Laget som vinner sammenlagt spiller i Eliteserien neste år.

Tidspunktet for Jervs hjemmekamp skaper reaksjoner hos både Stabæk- og Jerv-fansen.

- For fotballsupportere er dette vanskelig. Vi klarer å sette opp en buss og komme med en del supportere. Men dette er folk som må ta fri fra jobb og studier for å få med seg en skjebnekamp for klubben vår, fortsetter Skaar.

6-700 elever

Markedssjef i Jerv, Trond Christoffersen, opplyste at det var solgt åtte bortebilletter da han snakket med Dagbladet mandag. Han er enig med Skaar i at tidspunktet er håpløst.

- Det er en utfordring. Ikke alle får fri, men det er interesse rundt kampen likevel. Skolene rundt her mobiliserer som gale. Vi regner med at det kommer 6-700 elever med lærere. De får gratisbilletter, sier Christoffersen.

Grunnen til at kampen spilles så tidlig på dagen, er at de ikke har flomlys på Levermyr stadion.

- Kampen kommer egentlig ett år for tidlig for oss. Neste år har vi flomlys på Levermyr. Vi hadde jo ikke valgt onsdag klokka 12 hvis vi kunne bestemt; det er Norges Fotballforbund som har satt opp. Det var en trekning, og der ble det bestemt at laget fra OBOS-ligaen skulle spille hjemme først. Kampen måtte gå onsdag 30. november, og da er det sånn det er, sier Christoffersen.

- Rart hvis det blir fullsatt

Heller ikke Sindre Håland, leder i Svaberget (Jervs supporterklubb), er spesielt fornøyd med at den viktige kvalik-kampen blir spilt midt i arbeids- og skoletiden på en onsdag. Han bruker samme ord som Skaar når han beskriver situasjonen.

- Det er håpløst. Men sånn må det bare bli. Folk prøver å få fri for å få sett kampen, sier han.

Det er plass til 1750 mennesker på Levermyr stadion, men Håland har ikke troen på fulle hus.

- Jeg synes det er rart hvis det blir fullsatt, med tanke på kamptidspunktet, fortsetter Håland, som for øvrig har fått fri fra sin jobb som tømrer for å se kampen.

- Eksotisk

Stabæk Support-leder Skaar ser likevel frem til kampen når det har blitt som det har blitt.

- Rent reisemessig hadde det vært bedre å dra til Kongsvinger, men bortetur til Jerv mot slutten av året blir jo eksotisk. Det har sin sjarm å reise til Grimstad også, sier han.

- De som sitter hjemme og ser på TV kan jo bytte rett fra «God morgen Norge» på TV 2 til Levermyr stadion. Vi lover hvert fall dagslys, ler Jerv-styreleder Christoffersen.

fra littbilligere.no

Nederst på Karl Johan her forrige kvelden sitter en jeg har kjent i nærmere to år. «Hei. Har du muligheten til å hjelpe en hjemløs med noen småpenger? Ønsker dere alle store og små en fin dag. Hilsen “Christian”»», står det skrevet med tykk sprittusj på tiggerskiltet han har foran seg.

Når jeg møter ham for slå av en prat, er han veldig lei seg. Rett før jeg kom var han blitt spytta på av en mann som gikk forbi.

«Christian» hørte bare surklelyden av spytt og snørr som blandet seg, før klysa traff ham og rant nedover jakka. Mannen som nettopp hadde tømt kjeften, så bare stygt på ham før han gikk videre.

Dagen til «Christian» hadde vært bra, helt til det øyeblikket DU kom forbi og spytta på han! Å sitte og tigge er ydmykende i seg selv. Og jeg lurer veldig på hva du egentlig ville oppnå med en slik handling? Det du gjorde var å sparke en som allerede lå nede. Det synes jeg er skammelig!

Hvis du leser dette vil jeg be deg oppsøke «Christian» og be om unnskyldning! Og så bør du prøve å sette deg inn i andres situasjon før du dømmer dem. Den som viser omsorg og omtanke for mennesker som har det vanskelig, beriker også seg selv.

Jeg er sikker på at du kunne gått videre med en mye bedre følelse om «Christian» eller noen av de andre på gata, opplevde møtet med deg som et lyspunkt.

Det er mange måter vi alle kan bidra på: Å møte blikket til de som sitter nede med et smil, putte en slant i koppen, kjøpe et blad eller slå av en hyggelig prat.

Ha en fin uke, alle sammen!

Petter

fra littbilligere.no

(Dagbladet): I kampen mellom de amerikanske fotballagene Arizona Wildcats og Arizona State Sun Devils i NCAA-ligasystemet kom det en takling helt utenom det vanlige.

I 2. periode ble Wildcats-quarterback Brandon Dawkins presset ut mot høyresida og ut av banen. Det endte med at Dawkins suste rett inn i en gruppe mennesker på sidelinja og kroppstaklet en kvinne.

Og det var nemlig et kjent ansikt som plutselig ble meid ned i gresset.

- Kvinnen er på beina igjen… Det er Miss Arizona! sa kommentatoren overrasket på direkten.

Det var Tommy Lynn Calhoun (26) – kåret til Miss Arizona 2017 – som ble løpt ned av den robuste idrettsutøveren. Men Calhoun tok det hele med et smil og kom uskadd fra den merkelige situasjonen, skriver både USA Today og nyhetsbyrået AP.

- Jeg har det helt fint fordi jeg er fysioterapeut og har hovedfag i kinesiologi. Jeg landet helt perfekt, sier Calhoun til ESPN med et bredt smil.

Quarterback Brandon Dawkins kom også med en beklagelse på direkten – samtidig som Calhoun ble intervjuet.

- Jeg skylder henne én… Hvis hun vil bli med meg ut på middag, så stiller jeg opp når som helst, sier Brandon Dawkins lurt.

Kampen endte for øvrig med seier 56-35 til Wildcats og Brandon Dawkins. Dermed stakk Dawkins av med både poengene – og kanskje en framtidig date.

Det var likevel Miss Arizonas reaksjon som fikk mest oppmerksomhet i sosiale medier etter kampen. 26-åringen fikk ros for måten hun taklet (!) situasjonen på.

- Kan vi alle være enige om at Miss Arizona var banens beste, skriver Mary Mikell Lampton.

- Arizona State angrer nok på at de ikke hentet Miss Arizona som linebacker, skriver Tom Fornelli i CBS Sports.

- Hun er en skjønnhet – selv når hun blir taklet, skriver nettstedet SportsCenter.

fra littbilligere.no

Tall fra SSB viser at det i august ble registrert 137 000 arbeidsledige personer i Norge, 38 prosent av dem er innvandrere. Generalsekretær i hjelpeorganisasjonen Caritas, Martha Skretteberg, frykter at Norge er i ferd med å utvikle et klasseskille hvor arbeidsinnvandrerne kommer dårligst ut.

Majoriteten av arbeidsinnvandrere kommer til Norge fra Øst-Europa i håp om å kunne bidra og tjene penger. Nå har det blitt vanskeligere for dem.

- Mange av dem blir frustrerte. De søker jobber og leverer CV-er uten å få uttelling. Innvandrere må bli flinkere til å formidle sin kompetanse blant annet i intervjuer, mens majoriteten av arbeidsgivere må bli flinkere til å ta dem imot, sier Skretteberg.

Møtte statsministeren

I Norge bor det 700 000 innvandrere og 28 prosent av dem har vedvarende lav inntekt. Skretteberg bekymrer seg over at arbeidsledigheten blant innvandrere presser dem til å ta jobber for mindre penger enn nordmenn, og på den måten skape mer arbeidslivskriminalitet.

På onsdag var Skretteberg i et møte med statsministeren Erna Solberg for å gi uttrykk for sin bekymring. Solberg sa at hun la merke til utviklingen og ville rette tiltak mot arbeidsinnvandrere.S

At landet utvikler et klasseskille går ikke bare ut over innvandrerne. Det kan også føre til større fattigdom blant nordmenn, og Skretteberg tror det kan være en tendens for fattige nordmenn å føle at innvandrerne ødelegger og tar jobber fra dem.

- Å sette fattige grupper opp mot hverandre er ikke en god løsning, sier hun.

I tillegg viser prognosene at Norge vil ha behov for arbeidsinnvandrerne i framtiden, særlig i helse- og omsorgssektoren. Innen 2030 vil ikke landet ha nok arbeidskraft til å bemanne sektoren, og vil være avhengig av arbeidsinnvandrere.

Bistår arbeidsinnvandrere

Statsministeren forteller at hun hadde et godt møte med Caritas og synes de gjør en viktig jobb både i Norge og utlandet. Videre forteller hun at regjeringen har åpnet flere nye servicekontor for utenlandske arbeidstakere, som hjelper arbeidsinnvandrere med å sette seg inn i hvilke rettigheter og plikter de har.

- Dette er en viktig satsing for å bistå arbeidsinnvandrere som er i Norge for å jobbe. Kontorene er også en del av regjeringens satsing mot arbeidslivskriminalitet, sier Solberg.

Samtidig viser hun til en statistikk som viser at rekordmange arbeidsinnvandrere reiser fra Norge for å finne seg jobber. Dette skjer på grunn av at nedgangstidene gjør det vanskeligere for arbeidsinnvandrere å få seg jobb i Norge.

- Arbeidsinnvandrere til Norge har vært viktig for Norge i de årene vi har manglet arbeidskraft, sier Solberg.

- Handler om muligheter

Postdoktor på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UIO, Magne Flemmen, sier at klasseforskjellene i Norge ikke bare handler om innvandring, men at det også er like store forskjeller blant etniske nordmenn.

- Klasseforskjeller handler jo om hvilke muligheter man har i livet. Vi ser at hvilken klasse man er født i har betydning for mange ting – inntekt, karriere, helse og mye mer, sier Flemmen.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Da en mann i 20-årene skulle hente pc-en sin hos politiet, sendte politiet ved en feil med ham en annen pc full av overgrepsbilder.

Saken vekker oppsikt – og er alvorlig fordi politiet har brutt taushetsplikten sin og fordi de – i verste fall – kan ha bidratt til å spre overgrepsmateriale som i stedet burde vært destruert.

Det er Avisa Nordland som omtaler saken i dag (krever innlogging).

- Rammes igjen

Mannen PC-en egentlig tilhører er blant annet dømt for seksuelle overgrep mot barn under 16 og 14 år.

Mannen som fikk pc-en, har vært i politiets søkelys i forbindelse med en annen sak.

- De fornærmede rammes med dette – nok en gang. Heldigvis ble materialet raskt levert tilbake, men hvorvidt noe er faktisk på avveie vil jo aldri politiet kunne garantere overfor de involverte, sier bistandsadvokat Kristin Hammervik til Avisa Nordland.

- Skandale

Advokaten representerer to av de fornærmede i saken overgrepsmaterialet tilhører, og omtaler politiets glipp som en skandale.

Hun sier hun vil varsle Spesialenheten for politisaker om hendelsen.

Politiet i Salten innrømmer tabben – selv om de mener mannen i 20-årene burde ha reagert da han fikk med seg en eske for mye fra politiet.

De to pc-ene skal ha stått ved siden av hverandre på beslagsrommet, og var merket med samme beslagsnummer, men årstallene var forskjellig.

- Det er en beklagelig feil. Årsaken til dette ligger i at beslagene var merket med samme beslagsnummer, men det ble oversett at det var ulike årstall på beslagene. Beslagene tilhørte også samme sakskategori, hadde samme geografiske opphav og sto rent fysisk ved siden av hverandre, sier politiinspektør Stig Morten Løkkebakken til avisa.