bilindustrien

fra Kappahl

(Dagbladet): I en grønn kasse på hydrauliske bein sitter kulturminister Linda Hofstad Helleland med en styrespake i hendene, omgitt av teknikere med hodetelefoner.

Vi er i en grønnkledd sal i et studio i Nydalen i Oslo, der TVNorge lanserer en av vårens satsinger: Det interaktive konseptet «Lost in time», som blander spillgrafikk og gameshow-underholdning.

Dagbladet har tidligere fortalt om de norske gründerne i The Future Group. Medgrunnlegger Bård Anders Kasin har erfaring fra effektmakeriet på de to gigantiske «Matrix»-oppfølgerne «Reloaded»og «Revolutions», og det er intet mindre enn en revolusjon som nå loves på TVNorge over nyttår.

- Vi går inn i en verden vi tidligere ikke har vært til stede i, og kombinerer virkeligheten med det virtuelle. Ekte mennesker får oppleve en virtuell verden uten VR-briller, noe jeg synes er kjempespennende, sier programdirektør Eivind Landsverk i TVNorge og Discovery.

Plasseres i grafikk

I studioet i Nydalen er teknikerne klare, det telles ned, og kulturministeren styrer seg gjennom en animert bane på skjermen foran seg mens hydraulikken simulerer svinger og kollisjoner.

Etter innsatsen jobber en stor stab med å plassere Hofstad Helleland selv inn i de digitale omgivelsene, og etter kort tid kan hun skimtes i førersetet på en avansert doning. Men løpet har ikke gått knirkefritt for ministeren:

- Jeg tror ikke jeg leder an, for å si det sånn. Hvis familien skal teste ut dette fra stua, tror jeg det er den yngre generasjonen som kommer til å gjøre det best, sier Hofstad Helleland til Dagbladet.

For et sentralt aspekt ved det kommende TVNorge-programmet er nemlig at man ikke bare skal kunne følge med på studiodeltakerne: Hjemme i stua skal man selv kunne prøve å slå rekord i de samme spillene via en egen mobil-app.

Målgruppa for programmet er ifølge Landsverk alle som er glad i spill.

- Mange tror de yngste er mest glad i å spille, men vår research viser at det er flest spillere mellom 20 og 40 år, og nesten like mange kvinner som menn. Vi vet jo at spill er populært også hos voksne når vi ser stortingspolitikere som spiller Pokémon Go, sier programdirektøren.

Ikke imponert

TVNorge er først ute med lansering av The Future Groups konsept, men med tv-giganten FremantleMedia med som partner er planene for internasjonalt salg og lansering allerede lagt.

Men spillekspert og Pressfire-redaktør Jarle Hrafn Grindhaug er ikke umiddelbart blendet av revolusjonslovnadene.

- Det er vanskelig å finne det som skal være virkelig revolusjonerende her. Interaktive tv-konsepter der seerne kan delta hjemmefra har eksistert siden «Hugo» gikk på tv på nittitallet, og å plassere mennesker sammen med avansert grafikk gjorde for eksempel NRK under VM i Falun i 2015, sier Grindhaug.

TVNorge-lanseringen sammenfaller for øvrig med en annen internasjonal trend utover VR-satsing: De siste årene har det blitt stadig mer populært å følge med på nettstreaming av andre som spiller dataspill, via nettsteder som Twitch. Grindhaug har likevel sine tvil om hvorvidt Twitch-brukere nå skrur på TVNorge.

- Det finnes en enorm gruppe mennesker som elsker å følge med på at andre spiller på nettet, men jeg tror neppe mange av dem lar seg lokke tilbake til lineær-tv. Det finnes også mange strømmere på for eksempel Twitch som lar andre spillere delta i spillet, avslutter Grindhaug.

«Lost in time» sender studiodeltakere tilbake til ulike tidsepoker for fysiske oppgaver og utfordringer, og får Fridtjof Nilsen som programleder. Programmet er klart for skjermen fra mars 2017.

fra Kappahl

(Dagbladet): Rundt 100 sivile er funnet drept og halshogd inne i en skole i Hammam al-Alil, melder CNN.

Landsbyen ligger sør for Mosul, og ble gjenerobret fra IS mandag, opplyser den irakiske forsvarsledelsen, ifølge NTB.

I en kunngjøring fra det irakiske militæret framkommer det at de drepte ble funnet av irakiske regjeringsstyrker inne i en landbruksskole i landsbyen, som ligger drøyt 30 kilometer sør for Mosul.

- Spesialteam blir nå sendt inn for å etterforske drapene, ifølge kunngjøringa som CNN refererer.

Bander med IS-krigere fortsetter å begå forbrytelser mot vårt folk, heter det også, ifølge NTB.

I går ble minst ni mennesker, blant dem fem kvinnelige studenter, drept i et selvmordsangrep ved en veisperring i utkanten av Tikrit i Irak. Ytterligere 25 mennesker ble såret i angrepet.

Regjeringsstyrkene drev IS ut av Tikrit i april 2015.

fra Kappahl

London er nordmenns shoppingfavoritt og tusenvis av oss drar over de siste ukene før jul.

De aller, aller fleste havner før eller siden i alle shoppinggaters mor – Oxford Street.

Men selv om det er hektisk i alle butikkene nå før jul, er det ikke fritt for at det er litt stemningsfullt også. I går tente julebelysningen i Oxford Street.

Nesten 2000 lamper formet som snøballer lyser opp gata. Lampene er satt sammen av 750000 led-pærer.

Selve tenningen av julebelysningen er en 57 år gammel tradisjon som trekker mange tusen tilskuere vært eneste år. Denne gangen var det artisten Craig David som fikk æren av å skru på bryteren som skal skape julestemning – og shoppinglyst – i Oxford Street.

Og når Oxford Street først har skrudd på julelyset – de er alltid først – kommer de andre handlegatene på rekke og rad. I løpet av den kommende uka vil hele det sentrale London være julepyntet.

fra Kappahl

(Dagbladet): – Noen ganger har jeg ordlagt meg litt feil. Vi har sagt ting for å skape debatter og overskrifter, sier Ubaydullah Hussain (31) i Oslo tingrett.

31-åringen er tiltalt for å ha rekruttert nordmenn til terrorlistede Den islamske stat (IS) og for å ha vært medlem av organisasjonen. Han nekter straffskyld.

«Vår leder»

Sentralt i aktoratets kryssforhør står et intervju Hussain ga til VG i august 2014. Der uttrykker Hussain, som da var talsmann for islamistgruppa Profetens Ummah, støtte til IS og kaller «staten»s kalif Abu Bakr al-Baghdadi for «vår leder».

Hussain har sittet fengslet siden desember i fjor, og framstår i retten temmelig annerledes enn han har gjort før; borte er det lange skjegget, og 31-åringen er iført vestlige klær framfor kjortelen og hodeplagget han tidligere var kjent for å gå med.

Den terrortiltalte tidligere fotballdommeren var ifølge tiltalen medlem av IS mellom august 2013 og desember 2015. Det tar han sterkt avstand fra i retten, og sier han i dag ikke tilhører noe bestemt miljø.

- Jeg er veldig overrasket og sjokkert over påstanden om at jeg skulle være medlem av IS. Jeg og Profetens Ummah har ytret støtte til konseptet de står for, men ingen andre enn aktoratet har oppfattet at jeg skulle være del av IS, sier 31-åringen.

Snakket positivt om bin Laden

Politiadvokat Anne Karoline Bakken Staff presser Hussain og vil han skal redegjøre for hva han egentlig mener om IS og al-Qaida.

- Bin Laden – hvordan ser du på ham?

- Da jeg var i Profetens Ummah, snakket vi positivt om ham, vi skulle benevne ham som frihetskjemper.

- Men hva mente du?

- Jeg ytret det organisasjonen var enig om – flertallet bestemte.

«Ubaydullah IS»

Staff vil vite hva Hussain mener om IS, som i juni 2014 utropte seg selv som kalifat.

- Jeg har støttet en islamsk stat, ikke nødvendigvis den grupperingen som fins i Syria i dag, sier den tidligere Profetens Ummah-talsmannen.

- Hvorfor har du brukt Twitter-brukernavnet «Ubaydullah IS»? vil statsadvokat Frederik G. Ranke vite.

- Jeg hadde gått tom for brukernavn, og måtte bruke et som ville skape litt oppmerksomhet, er svaret.

- Humanitært oppdrag

Hussain bekrefter at han hadde et nært vennskap til 19-åringen som er tiltalt sammen med ham, men avviser at han på noen måte rekrutterte ham som fremmedkriger i IS.

Reisen 19-åringen skulle gjennomføre til Syria, var et humanitært oppdrag, hevder de begge. Stridsutstyr som skuddsikker vest og knebeskyttere ble lagt igjen i Norge fordi de ikke var nødvendige for en som skulle drive hjelpearbeid, forklarer Hussain.

Denne forklaringen kjøper ikke aktoratet. De mener 19-åringen skulle kjempe i Syria, og at stridsutstyret ble lagt igjen før reisen for ikke å skape mistanke på grenseoverganger og flyplasser.

- Bildet viser at han hadde intensjon om å komme i strid, sa Ranke til Dagbladet fredag, da aktoratet delte ut et bilde Hussain tok av vennen få dager før avreisen i juni i fjor.

Dokumentarfilm

19-åringen ble kjørt av Hussain til Landvetter flyplass i Göteborg, med regissør Adel Khan Farooq i bilen. Farooq samarbeider med filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen om en dokumentarfilm om Hussain og miljøet rundt ham.

- Jeg ønsket at han skulle reise fra Sverige. Det hadde litt med dokumentaren å gjøre; jeg ville vise hvorfor en nordmann ønsker å reise til Syria, forklarer Hussain.

- Dersom vi ville gjøre noe kriminelt, ville vi ikke tatt med kamera og vist det på riksdekkende TV, legger han til.

Filmmaterialet fra turen ble beslaglagt av PST, men Høyesterett avgjorde i november i fjor at beslaget var ulovlig.

Hovedforhandlingen i rettssaken er berammet til og med 16. desember.

fra Kappahl

(Hegnar): SAS la i dag frem trafikktallene for oktober som viste at de fløy flere enn noensinne i oktober.

Selskapet fraktet totalt 2,77 millioner passasjerer inkludert charterflygninger, noe som er en økning på 3,9 prosent fra samme tid i fjor. Ekskludert charterflygninger fløy SAS 2,67 millioner passasjerer etter en økning på 3,3 prosent.

Inkludert chartertrafikken fløy dermed SAS rundt 7000 flere passasjerer enn Norwegian som også kunne rapportere om 2,77 millioner passasjerer i oktober. Norwegian hadde riktignok en økning på hele 16 prosent fra samme tid i fjor.

SAS hadde en punktlighet på 87,6 prosent i oktober, noe bedre enn Norwegian som fikk 79,5 prosent av flyene sine av gårde til oppsatt rutetid.

Fyller flyene bedre

Den totale kapasiteten til SAS økte med 10,8 prosent, mens RPK (inntektsgivende passasjerkilometer), økte med 13,2 prosent, noe som betyr fullere fly. Kabinfaktoren økte med 1,6 prosent poeng til 79,7 prosent, som er ny rekord for oktober.

Norwegian oppnådde til sammenligning en fyllingsgrad på 88,4 prosent i oktober.

Langdistanse

Største delen av veksten kommer fra satsingen på nye langdistanseruter til amerikanske byer som Boston, Los Angeles og Miami, i tillegg til økte frekvenser på eksisterende ruter.

Totalt økte SAS den regulære langdistansetrafikken med 34,1 prosent.

For Norwegian er det også i stor grad langdistansetrafikken som er driveren. Passasjerveksten på langdistanserutene for Kjos-selskapet var på vanvittige 56 prosent i forhold til oktober 2015, og kabinfaktoren på langrutene var på hele 95 prosent.

Utfordrende marked

«Selv om etterspørselen vokser, har markedet blitt mer utfordrende», heter det i meldingen fra SAS.

I likhet med Norwegian, opplever nemlig SAS et stort press på inntjeningen. Yielden falt med 12 prosent justert for valutaendringer fra samme tid i fjor og RASK (inntekt per tilgjengelige passasjerkilometer) hadde et valutajustert fall på 10 prosent.

Av meldingen fremgår det at drivstoffprisene har begynt å stige, samtidig som dollaren har styrket seg kraftig mot den svenske kronen, og at dette har hatt en negativ effekt på arbeidskapitalen og inntjeningen.

-Til sammen vil dette ha en merkbar effekt på den finansielle utviklingen i perioden fra august til oktober 2016, skriver selskapet.

Krasjlanding på børsen

Aksjekursen til SAS har fått juling i år. Bare siste måneden har kursen falt 14,33 prosent, og siden nyttår har aksjekursen nesten halvert seg.

Norwegian opplever heller ikke medvind på børsen, men noe mer enn SAS. Siste måneden er aksjen ned 5,09 prosent, og så langt i år er aksjen ned 14,15 prosent.

I dag er Norwegian-aksjen opp med 0,29 prosent, mens SAS er ned 0,74 prosent.

Flere økonominyheter:
Myrseth stokker om – anbefaler seks aksjer
- Det verste fallet er over i Stavanger
Ryanair tjente over 10 mrd.

fra Kappahl

Overraskende mange har dårlig oversikt over sin egen pensjon. Spesielt kvinner mangler kontroll. Allikevel gjør flesteparten lite for å sette seg inn i dette mye omtalte tema. Dette bidrar til at mange vil få seg et aldri så lite sjokk når de oppdager hvor lite de vil få utbetalt når de blir pensjonister. Eller når de finner ut hvor stor forskjell det er på hva foreldrene deres i dag får utbetalt i pensjon, og hvor mye de selv vil få når den tid kommer.

Det er egentlig ikke så rart at mange vegrer seg for å sette seg inn i sin egen pensjon. De færreste ønsker å tenke altfor mye på alderdommen. Samtidig er pensjon et komplisert tema, og mange kvier seg for å sette seg inn i regelverket. Pensjon trenger imidlertid ikke å være så vanskelig. Vet du hva din pensjon består av, samt kjenner til hovedpunktene i pensjonssystemet har du kommet langt på vei i å forstå.

Kort fortalt er din pensjon summen av det du tjener opp:

• i folketrygden
• fra arbeidsgiver (i privat sektor ofte innskuddspensjon)
• egen sparing

I 2010 og 2011 reformerte Stortinget pensjonssystemet, bedre kjent som pensjonsreformen. Den fikk store konsekvenser for kvinnen og mannen i gata. Faktisk så rammer reformen fullt og helt alle som er født etter 1963, men også delvis dem som er født mellom 1954 og 1963. Og det på flere måter.

Før var det slik at de 20 beste årene i arbeidslivet, rent lønnsmessig, la grunnlaget for din pensjonsutbetaling fra folketrygden (Nav). Nå, derimot, er det slik at alle år i arbeidslivet teller like mye. Det betyr, for eksempel, at ett år med deltidsarbeid betyr mindre penger inn på kontoen din hos folketrygden og dermed også mindre penger utbetalt til deg når du blir pensjonist.

Dette betyr at det er gunstig for deg å stå i jobb lenge. Ett ekstra år i arbeidslivet har nemlig mye å si for din pensjon. Foruten at du da tjener opp mer pensjon, gjør flere år i arbeid at din totale pensjonsbeholdning (det vil si oppsparingen din i folketrygden) fordeles på færre år. Rett og seltt fordi du pensjonerer deg når du blir eldre. Faktisk er det slik at du får cirka 25 prosent mer i pensjonsutbetaling fra folketrygden om du jobber til du er 67 år, fremfor 62 år. Tilsvarende vil det å velge å stå i jobb helt frem til 70 år gi deg 21 prosent mer i pensjon enn dersom du går av ved 67 år. Begynner du å regne på dette i kroner og ører vil du se at når du velger å pensjonere deg har mye å si for din pensjonsutbetaling.

I og med at levealderen øker skal pensjonen din også fordeles på flere år enn tidligere. Dette har naturligvis en direkte innvirkning på hvor mye du får utbetalt i pensjon da pensjonen skal fordeles på stadig flere år. Antatt levealder øker med ett år hvert tiår.

Med pensjonsreformen ble det også slik at man fikk en fleksibel pensjonsalder. Det er nå åpnet opp for at du kan pensjonere deg når du er 62 år, men det er allikevel ikke alle som har denne friheten. For å få lov til å pensjonere deg før du er 67 år må du ha tjent opp mer i pensjon enn garantipensjonsnivået (det som tidligere ble kalt minstepensjon). Det betyr at mange må spare til pensjon på egen hånd for å kunne pensjonere seg når de vil. Alternativet er å jobbe lenger.

Med innskuddspensjon har du en viss frihet til å bestemme hvor stor risiko du skal utsette den innskuddsbaserte pensjonssparingen din for. Det er fint, men med denne valgfriheten kommer et ansvar for å sette seg inn i egen pensjon. Det er viktig å ta godt gjennomtenkte valg. Da det du velger å gjøre kan stor grad påvirke nivået på din pensjonsutbetaling. Velger du for eksempel lav aksjeandel på pensjonssparingen din, til tross for at det er lenge til du går av med pensjon, vil du kunne få en undøvendig lav pensjon.

Så lett får du stålkontroll på pensjonen din:

Skaff deg informasjon: Pensjonsreformen har gitt deg større valgfrihet. Med valgfrihet kommer et ansvar, og dette ansvaret må du ta på alvor. Å sette seg inn i pensjonssystemet er viktig slik at du tar de riktige valgene for deg

Filosofér: Tenk gjennom når du ønsker å pensjonere deg, og hvordan du ønsker å leve slik at du tidlig har et klart bilde på hvor store midler du bør ha for å kunne leve det livet du ønsker som pensjonist

Skaff deg oversikt over din pensjon: Det er flere nettsider som kan gi deg oversikt over hvor mye du har spart opp i pensjon og hva du kan forvente i utbetalinger når du pensjonerer deg, deriblant minpensjon.no og norskpensjon.no. I enkelte nettbanker er det også mulighet å få oversikt

Spar: Vurder å starte med privat pensjonssparing slik at du kan leve det livet du ønsker som pensjonist. Starter du sparingen tidlig er det gjerne kun små, og regelmessige beløp som skal til for å nå ditt sparemål

fra Kappahl

(Dagbladet): Med bare fem dager igjen til VM-kampen mellom Magnus Carlsen (25) og Sergej Karjakin (26), har begge spillerne unnagjort omfattende forberedelser.

Med støtte fra president Vladimir Putin og milliardær Andrej Filatov i Det russiske sjakkforbundet, har Karjakin fått hjelp fra noen av verdens skarpeste sjakkhoder etter at han kvalifiserte seg for VM i mars.

Én av dem er jevngamle Jan Nepomnjasjtsji, og 26-åringens overgang til «Team Karjakin» er oppsiktsvekkende. For Nepomnjasjtsji er ikke bare en av klodens beste spillere – han er en av Carlsens aller nærmeste venner og tidligere hjelpere.

Kan sitte på hemmeligheter

Nepomnjasjtsji sin personlige trener, Vladimir Potkin, er allerede bekreftet som offisiell sjef for Karjakins VM-team. Potkin har også han svært gode kunnskaper om Carlsen.

Under VM-kampen mellom Carlsen og Vishy Anand for to år siden, var både Potkin og Nepomnjasjtsji til stede på hotellet i Sotsji. Der bisto den russiske duoen Carlsen i det vellykkede forsøket på å beseire «Tigeren fra Chennai».

Nå har trolig begge skiftet side. Dermed kan de bruke all sin kunnskap om Carlsen – mot nordmannen. Atle Grønn er sjakkekspert og professor i russisk. Han er klar på at det er en dårlig nyhet for den regjerende verdensmesteren.

- Det er veldig interessant og en spesiell situasjon. At Potkin er i leiren til Karjakin, er ikke godt nytt for Magnus. Nepomnjasjtsji er Magnus sin venn, men han kan føle seg tvunget til å hjelpe landsmannen sin, sier Grønn til Dagbladet.

- Kjenner Magnus’ svake punkter

Grønn omtaler Nepomnjasjtsji som «en ekstremt god spiller» med enorme sjakkunnskaper som han kan bistå Karjakin med. Carlsens russiske utfordrer har i tillegg med seg typer som den aserbajdsjanske stjerna Shakhriyar Mamedyarov, Alexander Motylev og Juri Dokhojan.

NRK-ekspert Torstein Bae vurderer støtteapparatet som uhyre sterkt.

- Det sies at også Nepomnjasjtsji skal være på dette teamet. Styrken til Magnus er at han er uforutsigbar i åpningen, så det er ikke sånn at Nepomnjasjtsji nødvendigvis sitter på mange hemmeligheter. Men så lenge han kjenner Magnus godt, kjenner han han også de svake punktene hans, sier Bae og fortsetter:

- Det er det disse forberedelsene handler om. Karjakin har i løpet av mange måneder valgt ut noen få åpningsvarianter av flere hundretusen som han mener vil treffe Magnus Carlsen på det aller mest sårbare punktet. Det er klart at Nepomnjasjtsji kan ha viktig informasjon om det.

Se Dagbladets forhåndsprogram til sjakk-VM øverst i saken! Det første partiet mellom Carlsen og Karjakin spilles i New York førstkommende fredag. Det første trekket tas klokken 20.00 norsk tid. Dagbladet er på plass i USA og følger kampen.

fra Kappahl

GARDERMOEN/BERLIN (Dagbladet): Rosenborg-spillerne Pål André Helland (26) og Jonas Svensson (23) trodde de hadde all verdens tid på Gardermoen i formiddag.

I stedet endte det med at de kom sist inn på SAS-flyet som tok fotballandslaget til Berlin.

- Vi hadde vært på Gardermoen i to timer. Jonas og jeg var helt sikre på at flyet gikk 11.40. Men så var det 11.15, forteller Helland til Dagbladet.

De to kom heseblesende inn etter alle andre. 10-15 minutter over tida kunne flyet ta av.

Lader opp

Per-Mathias Høgmo og hans menn skal trene to dager i Berlin, før de setter kursen for Praha. Fredag klokka 20.45 er det skjebnekamp mot Tsjekkia i VM-kvaliken.

For Helland har det vært et hektisk døgn. I går sendte han og Rosenborg Bodø/Glimt ned i OBOS-ligaen. Etterpå var det gullfest i Trondheim.

Rosenborg-profilen skapte overskrifter allerede i går kveld da han la ut et nakenbilde av seg selv på sosiale medier, sammen med pokalen.

- Jeg bruker som regel å dusje naken. Da jeg kom ut av dusjen, sto pokalen der. Da lot jeg ikke muligheten gå fra meg.

- Har du fått mange reaksjoner?

- Ja. Men jeg legger opp til det selv.

- Hvor lenge varte gullfesten?

- Jeg spradet hjem med fruen da dørene stengte i Trondheim mellom 02.00 og 02.30.

- Var det derfor dere kom for seint på flyet?

- Nei, vi hadde vært på Gardermoen i to timer, men tok feil av tida.

Gleder seg

Helland gleder seg til fredagens kamp.

- Tyskland er det ikke så mye å gjøre med i gruppa. Men med seier over Tsjekkia er vi nesten i førersetet om andreplassen, påpeker han.

fra Citroën

(Dagbladet): – Da jeg ble medlem av AUF i 1973 ble det fremdeles snakket om Ola Teigens selvmord og det som hadde hendt, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet.

Lørdag avslørte Dagbladet at KGB trakk i trådene da en CIA-skandale felte AUFs leder Ola Teigen i 1969.

Les hele saken her!

Tidligere hemmeligstemplede PST-dokumenter og private dokumenter viser at AUF-eren Per Olav Marcussen fikk penger fra sovjetiske KGB og østtyske Stasi for å avsløre hemmelig støtte fra CIA til AUFs søsterorganisasjon, IUSY. Det var Marcussen som skrev avsløringen i Dagbladet som førte til Ola Teigens fall.

- Preget AUF-generasjon

Jens Stoltenberg var selv AUF-leder fra fra 1985 til 1989. Han forteller at skandalen og Teigens selvmord preget en hel generasjon av AUF-ere før han.

- Mange har levd med det de opplevde hele livet. Det må ha vært sterkt for de involverte og de som opplevde dette på nært hold. Selv var jeg ikke aktiv da dette skjedde, og det preget nok AUF-generasjonen før meg i mye sterkere grad, sier Stoltenberg.

CIA-skandalen i 1968 førte til at AUF snudde i synet på Nato, og ble aktive motstandere mot Nato og USAs politikk. Det var Jens Stoltenberg som fikk snudd AUFs sitt Nato-standpunkt. I sin egen selvbiografi «Min historie» skriver han selv om kampen for å snu AUF.

- Norge, Norge ut av Nato

«Å være i mot norsk Nato-medlemskap var en del av AUFs identitet. Rundt leirbålene hadde det i 15 år blitt sunget «Norge, Norge ut av Nato», skriver Stoltenberg. I 1987 klarte han ved hjelp av hardt press å få landsmøte til å snu Nato-standpunktet, slik at AUF ble for Nato. Da hadde det gått 18 år siden Ola Teigen måtte gå av. Og AUF hadde blitt Nato-motstandere.

AUF hadde også igjen blitt en del av AUFs internasjonale søsterorganisasjon IUSY.

- Senere hadde jeg gleden av å jobbe i IUSY med folk som Anna Lindh, Manuel Valls og Alfred Gusenbauer. Dette er vennskap og kontakter som har vært både til glede og til nytte for meg. IUSY var i min tid ikke preget av det som hadde skjedd, og vi jobbet mye med solidaritetsprosjekter for Latin-Amerika og mot utplassering av atomvåpen i Europa, forteller Stoltenberg.

Anna Lindh ble senere utenriksminister i Sverge. Hun ble drept i 2003. Manuel Valls ble statsminister i Frankrike og Alfred Gusenbauer ble kansler i Østerrike og leder for Østerrikes sosialdemokratiske parti.

Selv ble Jens Stoltenberg Norges statsminister, og 1. oktober 2014 ble han Natos mektige generalsekretær.

Hemmelig rapport

Da Anniken Huitfeldt overtok som AUF-leder i 1996, lå det et eneste dokument på skrivebordet i det nye kontoret hennes: Det hemmeligstemplede dokumentet med granskningskommisjonens rapport etter at brevet til Ola Teigen ble stjålet.

Brevet ble brukt til avdekke CIA-skandalen.

Trond Giske, hennes forgjenger, hadde lagt rapporten der. Også han skal ha blitt møtt med rapporten da han overtok vervet. Målet var å minne nye ledere på historien, så den ikke skulle gjenta seg.

- Jeg hadde i lang tid vært opptatt av CIA-skandalen. Det gikk så langt at ei venninne sa til meg at «du må slappe av, det kommer ikke til å gå like ille med deg», sier Huitfeldt.

Selv på midten av 90-tallet opplevde hun at CIA-skandalen var traumatisk for mange AUF-ere.

- Tenkt mye på saken

- Rapporten var noe vi ikke snakket om. Det var noe vi holdt for oss selv. Det var mer et spørsmål om hva vi skulle gjøre med den. Jeg bestemte meg for å gi den til arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Huitfeldt forteller at Dagbladets avsløring har gått inn på henne.

- Dagbladets historie har gjort veldig inntrykk på meg. Jeg har tenkt veldig mye på denne saken, og jeg tenker at den illustrerer hvor lett brennende hjerter går over til fanatisme, forteller Huitfeldt. Hun mener historien viser hvor sårbare ungdom er for å bli misbrukt av andre.

- Det var en tid hvor det var en intens maktkamp mellom Sovjet og USA, og denne saken viser hvordan den kampen utspilte seg i AUF. Det er vår nære historie, og det er bra at dette nå kommer fram, sier Huitfeldt.

Sårbare ungdom

Huitfeldt tror Arbeiderpartiets sentrale rolle i det norske samfunnet er grunnen til at 60-tallet ble spesielt hardt for ungdomspartiet.

- Det var et tøft ungdomsmiljø. Det viser hvordan et edelt mål kan bli svært farlig, når man har klokketro på egne løsninger, og dermed tillater seg å bruke alle midler, sier Huitfeldt.

Hun mener også dagens ungdom er sårbare.

- Men i dag er det andre land, andre politiske spørsmål, men faren for å bli brukt og bli en del av et kynisk spill gjelder fortsatt, sier Ap-politikeren.

- Moralske overlegene

Huitfeldt sier også hun kan gjenkjenne noe fra sin politiske ungdomstid.

- Jeg husker hvordan det var å ha så rett. Jeg hadde mindre respekt for andre meninger. Spesielt i miljøkampen følte vi oss moralsk overlegene, og vi pårop oss et moralsk overtak, forteller hun.

Huitfeldt mener også ledelsen i Arbeiderpartiet på 60-tallet må ta en del av ansvaret for at det ble så tøft.

- På 60-tallet brukte partiledelsen autoritære virkemidler og det ble helt klart begått maktmisbruk mot de mer radikale AUF-erne. I dag har vi en helt annen aksept for motstemmer, og at AUF noen ganger har et helt annet syn en moderpartiet, sier Huitfeldt.

Selv er Huitfeldt utdannet historiker.

- Det er på tide at hemmelighetene fra den kalde krigen nå blir kjent. Mange arkiver blir nå åpne, og jeg håper langt flere arkiver nå vil bli åpne, sier Huitfeldt.

fra Citroën

(Dagbladet): Casper Ruuds avslutning på 2016, på hjemmebane i Norwegian Open, var ikke symptomatisk for eventyrsesongen som han nå har lagt bak seg. Ruuds punktum ble mer som et komma. Nå handler alt om å forberede seg til Australian Open 16-29. januar.

Det er den første av årets fire prestisjefylte Grand Slam-turneringer. Det vil bli en ny milepæl for unggutten. Ruud har lenge visst at sjansene for å delta i Australia er gode. Det er de 225 beste på rankingen som får delta der. Ruud er nå nr. 234 i verden etter siste oppdatering, men forfall kommer til å bane vei for den norske 17-åringen i den gjeve ATP-turneringen.

Fram til da tar Ruud pause. Det bekrefter han til Dagbladet.

- Ja, nå er sesongen over. Jeg tar noen rolige uker før jeg drar til Spania og begynner å trene inn mot neste sesong. Da blir det mye styrke og basistrening, før jeg etter hvert drar til Australian Open, forteller Ruud til Dagbladet.

Det sier han etter helgas finaletap i Futures-turneringen Norwegian Open mot Gianluigi Quinzi. 20-åringen fra Italia, som er rangert som nr. 322 i verden, ble for sterk i finalen som Ruud åpnet godt. Vendepunktet kom da Quinzi tilsynelatende tråkket over og ble hardt skadet.

- Det var sleipt

Italieneren tok timeout i flere minutter. Ruud forsøkte å holde seg varm, men da Quinzi reiste seg igjen, slo 20-åringen inn en rekke vinnere og skaffet seg et overtak i kampen som han aldri ga fra seg.

- Den skaden var litt sleip, vil jeg si. Han slo jo tre vinnere etter at han liksom fikk vondt. Så vondt kan det derfor ikke ha vært. Spillerne har litt sleipe triks i blant. Det må man bare være forberedt på. Det er ikke derfor jeg taper kampen, men litt sleip var han, mener Ruud.

- Hvordan påvirker det deg?

- Jeg setter meg ned og blir kald, mister rytmen og han slår inn noen vinnere. Det kan være en smart strategi i blant, men jeg tror ikke det er en vinnende strategi i lengden.

- Hvordan skal du håndtere slike situasjoner i framtiden?

- Når sånt skjer, prøver jeg bare å holde meg varm og være så klar som mulig. Disse italienerne er spesielt kjent for å være sleipe, så jeg var forberedt på det. Jeg bruker egentlig ikke å være så dårlig på å håndtere det, men i finalen på hjemmebane gikk det dessverre ikke veien, sier 17-åringen.

- Ikke spesielt bra dømming

Ruud ser fram til mer profesjonelle dommere i Australian Open.

- Det var ikke spesielt bra dømming i finalen i Norwegian Open, synes jeg. Det var mange perioder hvor jeg følte at min ball var inn. Det var det mange andre som også mente. Det er lett å si at dommeren er en idiot. Jeg skal ikke si det, men litt uflaks hadde jeg nok.

- På høyere nivå er det nok litt høyere nivå også på dommerne, så vi satser på at dette var min siste Futures-turnering.

Sliten etter lang sesong

Ruud trener 28-32 timer i uka. Konkurransene har stått i kø i 2016. Det samme har høydepunktene. Likevel er det ingen tvil om at totalmengden tærer på kreftene.

- Det begynner å dra på seg med mye trening. Det er det som må til for å komme seg opp. Det er som en jobb. Folk jobber arbeidsuker som er lenger enn det, så jeg klager ikke. Jeg synes det er veldig moro.

- Hvor sliten er du nå?

- Kroppen kjenner det her og der, men jeg er bare 17 år og har ikke spilt så mange år, så jeg får håpe slitasjen ikke har blitt stor ennå.

- Må bli mer moden

Neste år kan han fortsette sin klatring på rankingen. Han er klar på hva han må forbedre om han skal hevde seg i ATP.

- Jeg må bli litt mer moden, litt mer erfaring og få inn tempoet i ATP-turneringene. Det blir nok det som blir fokusert på neste år, sier Ruud.

Å ta steget fra topp 250 til topp 100 i verden, er svært utfordrende.

- Det er det som folk sier er det tøffeste innen tennis. Jeg er ung og har mange år på meg, men jeg vil selvfølgelig gjøre det så tidlig som mulig, forteller han.