Vi som jobber på rusfeltet har alle som mål å få en ruspolitikk som begrenser skade og sikrer hjelp til dem som trenger det.
Det burde gi en gjensidig respekt, på tross av politisk uenighet. Derfor er det trist å se at organisasjonen Normal Norge bruker spalteplass på å snakke ned andre organisasjoner på rusfeltet.
Våre 30 medlemmer representerer bredde, fra forebyggere og behandlere til pårørende og brukere. At vi har med organisasjoner som Ungdom mot narkotika, Blå Kors, Frelsesarmeen, Familieklubbene, Barn av rusmisbrukere, IOGT, RIO, Retretten og Helseutvalget for homofile, gjør at vi har mange organisasjoner og enkeltpersoner med erfaring og kunnskap med oss i utformingen av politikken. Det mener vi har en stor verdi. Vi har for mange mennesker i Norge som får liv skadet eller ødelagt av rusbruk, både fra alkohol og andre rusmidler.
Flere stemmer på rusfeltet er ikke en trussel, men et bidrag for å få alle forslag til bedring på bordet. Actis har forebygging av rus- og avhengighetsproblemer som vår hovedsak.
Vi harrespekt for at Normal har annet syn og annen agenda enn oss i enkeltsaker, men de representerer også en viktig stemme – slik jeg håper Normal kan se at våre ulike medlemmer er viktige gjennom den innsatsen de gjør og de stemmene de representerer fra fagmiljøer, brukere og pårørende.
Norges største bank, DNB, har gått på en ny etikksmell. Det er konklusjonen etter at det ble kjent at DNB har lånt et beløp tilsvarende 2,8 milliarder kroner til selskapene som står bak byggingen av en omstridt oljerørledning i North Dakota. Prosjektet Dakota Access Pipeline driver utbygging på områder som er bebodd av Standing Rock Sioux-folket. Den 190 mil lange rørledningen skal gå under Missouri-elva, som er urfolkstammens eneste drikkevannskilde.
Protestbevegelsen mot utbyggingen har slått seg ned i en leir som nå omtales som den største samlingen av amerikanske urfolk det siste hundreåret. Og bevegelsen vokser. Mer en halvannen million sympatisører fra hele verden har via Facebook «sjekket inn» i protestleiren Standing Rock. Her til lands ble det sist helg arrangert demonstrasjoner til støtte for indianernes rettigheter. Omtrent samtidig sendte DNB ut en pressemelding hvor banken sier at den nå vil «ta initiativ til en objektiv og faktabasert vurdering av hvordan urfolks rettigheter er ivaretatt i prosessen». Banken sier den vil bruke sin posisjon til å finne løsninger på konflikten. Hvis DNB ikke får tilfredsstillende svar og resultater, vil banken vurdere sin videre deltakelse i finansieringen av prosjektet.
DNB burde trekke seg ut av Dakota Access Pipeline-prosjektet med umiddelbar virkning. Banken har åpenbart ikke gjort en skikkelig forhåndsundersøkelse av utbyggingens sosiale og kulturelle omkostninger. Sioux-folkets representanter har ikke vært konsultert om et inngrep som rammer deres helligdommer, gravplasser og drikkevann. FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter har reagert. Amnesty International har også reagert på politiets brutalitet overfor demonstrantene i protestleiren.
Den etiske svikten handler om mer enn DNBs omdømmerisiko. Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, har også betydelige investeringer i selskapene bak Dakota Access Pipeline. Det dreier seg om investeringer tilsvarende 10,32 millioner kroner i aksjer og rentepapirer. Både Sametinget, Naturvernforbundet, SV og MDG har stilt spørsmål ved Oljefondets engasjement i prosjektet. Nå bekrefter Etikkrådet at de vurderer om Oljefondet skal trekke seg ut. Men saksbehandlingstida er lang, den kan ta opp til et helt år. Her står hele Norges omdømme på spill.
Det er ingen hemmelighet at norske politikere har et godt forhold til den ene presidentkandidaten. Hillary Clinton er soleklar favoritt på Stortinget med noen få unntak på hver fløy. Enkelte Frp-ere støtter Donald Trump, mens flere på den norske venstresida synes den liberale hauken Hillary er like ille som ham, om ikke verre.
Politisk og kynisk sett med norske øyne, håper både Erna, Jonas og Siv at Hillary vinner i dag. Det er flere grunner til det. Den enkleste forklaringen er at norske politikere og diplomater kjenner Hillary og folkene hennes godt gjennom mange år. Nei, det skyldes ikke det betydelige norske bidraget til Clinton-stiftelsens arbeid, selv om vi i Dagbladet lenge har vært kritisk til den forbindelsen fordi det nettopp smaker av samrøre.
Norge har hatt god kontakt med Hillary siden Bill var president, og hun har vært aktiv i saker som norske regjeringer har vært engasjert i internasjonalt, som klima, utdanning, helse og likestilling. Hun har flere ganger besøkt Norge og nordområdene og kjenner norske toppolitikere.
Hillary Clinton er den første til å understreke at USA ikke kan sammenliknes med Skandinavia, men mange av hennes politiske idealer er hentet fra den nordiske modellen. Hun virker mer europeisk orientert enn Obama, og det er heller ingen ulempe for Norge og alliansen med USA.
Donald Trump derimot er det knapt noen som kjenner, selv om enkelte av folkene rundt ham har vært sentrale i Washington i flere år. Den norske ambassaden og utenriksdepartementet har i det siste arbeidet for å opprette kontakter til mannen som i natt fortsatt har en sjanse til å bli valgt til USAs 45. president.
Uavhengig av utfallet vil Trump-folk være viktige kontakter i Washington fremover. Norge besitter blant annet en etterspurt kompetanse når det gjelder Russland, men det kan jo hende at Trump vet best selv på dette området som de fleste andre.
Et av de store usikkerhetsmomentene når det gjelder Trump, er hans forhold til NATO. Han sådde tidlig tvil om USAs støtte til utsatte russiske naboer som ikke betalte kontingenten. Amerikansk irritasjon over manglende økonomisk og militært bidrag fra allierte, er velkjent, men Trump har nærmest gjort NATO til en forretning han vurderer å avslutte fordi den ikke lønner seg økonomisk.
I Europa er det likevel en merkbar optimisme i enkelte leire ved tanken på en nasjonalistisk amerikansk president som ikke har ambisjoner som verdenspoliti. Det skyldes nok en misforståelse. Selv om Trump ynder å kritisere Hillary Clinton for å ha involvert USA i for mange kriger og konflikter (og glemmer at de ble startet under Bush-doktrinen), tar han selv lett på bruk av atomvåpen og bombing. Hvorfor ha atomvåpen, hvis man ikke skal bruke dem, har han sagt. IS? Bomb Syria, bomb Irak. Russerne vet hva de gjør.
Hans personlighet tyder heller ikke på at han er kandidat til Nobels fredspris med det første. Snarere er det grunn til å frykte at Putin og andre vil teste ham så snart anledningen byr seg.
Lesere har i løpet av de siste ukene spurt hvorfor vi er så opptatt av det amerikanske presidentvalget, rent bortsett fra underholdningen en hemningsløs kandidat som Trump bidrar med. Gjør det egentlig noen forskjell hvem som sitter på toppen? For oss?
Det gjør det av flere grunner jeg allerede har nevnt, men også økonomisk kan det få konsekvenser både på kort og lang sikt. Tanken på en president Trump skaper allerede uro i finansmarkedet. Han ønsker seg nye tollbarrierer og vil si opp og reforhandle handelsavtaler.
USA er riktignok bundet av klimaavtalen fra Paris de neste tre åra som en sikkerhetsforanstaltning mot Trumps fremmarsj, men klimaskeptikeren Trump vil gjøre alt for å motarbeide klimapålegg.
Hva et Trump-presidentskap har å si for verdensøkonomien er med andre ord usikkert, og er det noe finans- og næringsliv hater, så er det usikkerhet. Med Hillary Clinton er det business as usual, selv om hun også er kritisk til handelsavtaler som TPP.
En fersk internasjonal Gallup-måling viser at nordmenn slett ikke er alene om å mislike Trump. I store deler av verden er Hillary en klar favoritt, og i Norge er det bare 14 prosent som foretrekker Trump. Jeg tror jeg har hørt fra brorparten av dem de siste ukene.
Det er likevel et land som elsker Donald Trump over alt. Ja, du gjettet riktig, det er Russland. I Putins hjemland kjenner de mannen godt fra før.
Sannsynlighetsberegningen som ble publisert kun få timer før valglokalene åpner, gir Clinton omtrent samme odds mot rivalen Donald Trump som uken før.
Det eneste som kan vippe utfallet over i Trumps favør er ifølge Reuters en lite sannsynlig kombinasjon av valgdeltakelse blant hvite, svarte og velgere med latinamerikansk bakgrunn i seks eller sju stater.
Undersøkelsen viser en oppslutning på 45 prosent på landsbasis for Clinton, mot 42 prosent for Trump.
Langt viktigere er det at Clinton antas å sikre seg 303 valgmannsstemmer, mens Trump ender på 235.
Det er valgmannskollegiet som formelt utnevner presidenten, og det kreves minst 270 av de 538 valgmennene for å sikre valgseieren.
Det er spesielt vippestatene Florida, Michigan, North Carolina og Ohio som pekes ut, og hvor kampen er for jevn til at det er mulig å spå utfallet. I tillegg kommer Pennsylvania, der Clinton leder med tre prosentpoeng.
Valgmennene er fordelt slik at delstatene har like mange valgmenn som de har kongressmedlemmer.
I tillegg har hovedstaden Washington tre valgmenn – like mye som de minste statene – selv om Washington ikke er representert i Kongressen.
– Ingen hadde vel spådd at Tante Sofie skulle gjøre et gigantisk comeback, som bestyrer av verdens største kommunikasjonsplattform, skriver Rolness i et innlegg som Egeland la ut for ham. Mindre enn ett døgn senere var Rolness likevel tilbake på det sosiale nettstedet og proklamerte «Strafferabatt etter mediepress!».
«Igjen måtte Mark Zuckerberg bøye av etter knallhard mobilisering fra nasjonen Norge – ytringsfrihetens globale fyrtårn og verdens mest kompromissløse forsvarer av retten til å spre nakenbilder både med og totalt uten historisk interesse!» skriver Rolness etter å ha blitt sluppet inni varmen igjen.
Utestengelsen gjorde at det spøkte for Rolness planer om å fornye en Facebook-annonse for julekonserten til gruppa Penthouse Playboys, der han er vokalist.
Kampene var tydelige brudd på reglementet til det russiske MMA-forbundet, og nå er en ny skandale under oppseiling da det 15 år gamle talentet Anton Sidorov omkom i bokseringen i helga.
Ifølge opplysninger til nyhetsbyrået Associated Press (AP) skal 15-åringen ha gått tre kamper på like mange dager, og da han tok telling for andre gang i den tredje kampen, klarte ikke kroppen hans mer.
Allerede på matta fikk gutten kraftige kramper, og selv om det var medisinsk personale til stede som umiddelbart begynte livredding, sto ikke livet hans til å redde.
Åpnet etterforskning
Dødsfallet analyseres nå ned til minste deltalj, og det har i tillegg blitt åpnet en politietterforskning av saken for å komme til bunns i hva som skjedde og forhindre at slikt skjer igjen.
Etterforskerne har ifølge AP sagt at saken etterforskes som en kriminell hendelse, og begrunner dette med grov uaktsomhet blant de som var rundt 15-åringen.
Gutten skal nemlig ha fått en alvorlig hodeskade for noen år siden, og dette skal ha ført til at han har hatt «behov for ekstra oppfølging».
Det rettes også sterk kritikk mot det faktum at han bokset tre kamper på like mange dager, og det regionale forbundet bedyrer at arrangørene av turneringen ikke snakket med dem i forkant.
- Tragisk
Roar Petajamaa er tidligere proffbokser og kommentator for Viasat. Han sier først og fremst at dette er tragisk, men peker på at det neppe bare var det harde kampprogrammet som ligger til grunn her.
SVIKT: Roar Petajamaa er tror det er på rutinesjekkene det har sviktet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
- Å gå flere kamper over et par dager er vanlig i mesterskap. I både EM, VM og World Cup kan man også gå tre kamper på tre dager med godkjent startbok og med legeerklæring, sier han til Dagbladet.
Petajamaa sier videre at det er mange faktorer man foreløpig ikke kjenner til her; 15-åringens vektklasse, om han kan ha vært dehydrert eller hva slags medisinsk form han var i.
- Det kan høres ut som om det er her det har sviktet. Disse tingene skal avdekkes i forkant. I tillegg skal man gjennom en årlig kontroll av forbundet, og for å få starte må han ha legeerklæring, sier han.
- Forferdelig trist
Ole Klemetsen forteller i likhet med Petajamaa at han selv ved flere anledninger har gått flere kamper på få dager, men peker også på viktigheten av at regelverket følges.
TRIST: -Det er forferdelig trist når slikt skjer, sier Ole Klemetsen Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
- I boksing er det klare regler. I denne sammenhengen virker det som om det er noe rundt legeerklæringen som ikke har vært 100 prosent, og det er forferdelig trist når slikt skjer, sier Klemetsen til Dagbladet.
- Uhell skjer i alle idretter, enten det er kappgang, fotball, svømming eller surfing, men her har reglene blitt brutt. Her må de ansvarlige stilles til rett og ikke boksingen.
MMA-galla
Det er som nevnt bare en måned siden en annen skandale rystet kampsportverdenen, den gang i MMA i Tsjetsjenia.
Guttene på åtte, ni og ti år gikk nemlig alle tre kamper i ringen foran jublende fans. Produksjonen liknet hvilken som helst proffkamp, med musikk, lys, TV-grafikk og ivrige kommentatorer.
Etterpå fikk vinnerne tittelbelter, før de stilte opp på lagbilde med entusiastiske voksne menn.
- Helt ufattlig
Tidligere MMA-proff, russiske Fedor Jemeljanenko, stemplet barneslåssingen som «uakseptabel» og legger til at slikt «ikke kan rettferdiggjøres».
- Guttene var små, bare åtte år gamle, og de slo løs på hverandre foran et ekstatisk voksent publikum. Er det så viktig å arrangere dette at det skal gå på bekostning av barns sikkerhet? Det er helt ufattelig i mine øyne, sa Jemeljanenko, ifølge Washington Post.
Ifølge Jemeljanenko har det russiske MMA-forbundet klare regler som sier at barn under 12 år ikke får lov til å gå MMA-kamper, mens alle under 21 år skal bruke hjelm.
(Dagbladet): Fredag kveld ble en 32 år gammel kvinne drept da hun gikk tur med sin søsters hund i Elverparken i Herlev, vest for København.
Hun ble funnet livløs i parken klokka 19.15, og ble kort tid senere erklært død på stedet, skriver BT.
DREPT I PARKEN: Kvinnen ble funnet livløs i parken fredag kveld, og ble etter kort tid erklært død på stedet. Foto: Københavns Vestegns Politi / Twitter Vis mer
32-åringen var gravid i sjuende måned.
- Hun ble stukket gjentatte ganger med kniv. Det er usedvanlig og bestialsk at en kvinne som er gravid i sjuende måned blir drept, sier kommunikasjonsansvarlig Claus Buhr ved Københavns Vestegns Politi til Dagbladet.
Døgnbemannet
Fortsatt er ingen pågrepet for drapet. Motivet er ukjent og politiet etterforsker saken bredt.
I dag har de foretatt omfattende søk etter gjerningsvåpenet – uten hell, ifølge Buhr.
- Vi har nå satt opp et mobilt politikontor inne i parken. Det ligger cirka 50 meter fra åstedet, og vil være bemannet døgnet rundt. Vi ønsker å stå der på denne måten for at alle som kan ha tips i saken kan komme og fortelle politiet om det, sier Buhr.
Hørte skrik
Politiets viktigste spor per nå er en vitnebeskrivelse av en mann som skal ha kommet løpende ut av parken fredag kveld, forteller han.
- En kvinne som var ute og luftet sin hund i parken fredag kveld har fortalt at hun hørte to skrik fra parken, og etterpå så hun en mann komme løpende ut. Vi er meget interessert i å komme i kontakt med denne mannen. Han kan være et sentralt vitne eller en gjerningsmann, sier Buhr.
Mannen skal også ha stoppet opp , løftet oppgitt på armene – og deretter løpt inn i parken igjen, ifølge vitnet, som har gitt følgende signalement av ham til politiet:
28-30 år.
Cirka180 cm høy.
Tynn/spinkel kroppsbygning.
Markert og smalt ansikt.
Iført svart jakke med hette, sorte bukser og mørke sko.
Er mistenkt
Til danske BT sier visepolitiinspektør Peter Malmose at mannen nå har fått status som mistenkt – ettersom han ennå ikke har meldt seg for politiet.
- Vi vil gjerne finne ut av hvem denne mannen er. Vi lurer på hvorfor han ikke har meldt seg, og kan ikke utelukke at han er gjerningsmannen, sier Malmose til avisa, men tilføyer:
- Det kan også tenkes at mannen av uvisse årsaker ikke har hørt om saken, og derfor heller ikke vet at han er mistenkt.
Politiet har på nåværende tidspunkt ingen andre mistenkte i saken, sier Malmose til BT.
Etterforskningen så langt tyder på at 32-åringen ikke kjente gjerningspersonen, skriver BT. Både kvinnens omgangskrets og familie er avhørt. Politiet har også snakket med faren til hennes ufødte barn, skriver avisa.
