bilindustrien

fra obs

NFL-laget Houston Texans forbyr sine spillere å forlate hotellet i forbindelse med kampen mot Oakland Raiders i Mexico by kommende mandag.

De får selvsagt lov til å reise ut i buss til treninger og kamp sammen med lagkameratene, men ikke å gå ut for å se på millionbyen. Det er også nedlagt forbud mot å bestille romservice under oppholdet og advares spesielt mot å bruke isbiter i drikken mens de er i landet.

Årsaken er frykt for at spillerne skal bli utsatt for voldskriminalitet og for at de skal bli matforgiftet eller få i seg noe som kan føre til positive dopingprøver.

Klubben har delt ut et skriv til alle sine spillere før reisen til Mexico, der det skal spilles NFL-kamp for første gang siden 2005. Det er fullt av råd og påbud om hva de bør og hva de ikke må gjøre i Mexico.

Sikkerhet

Under overskriften «sikkerhet» står blant annet:

* Forlat IKKE hotellet.

Spillerne rådes til å la alle verdifulle smykker hjemme, ikke å ta med seg betydelige pengesummer og ikke å bruke minibanker.

Under overskriften «helse og prestasjonsevne» står det at spillerne skal drikke vann bare fra flaske og la være å bruke isbiter.

* Innta alle måltider i spisesalen.

* IKKE bestill romservice.

* IKKE spis noe utenfor spisesalen.

Flere amerikanske firmaer gir ifølge nyhetsbyrået AP sine ansatte lignende råd før reiser til Mexico.

Steroider

Rådet om å holde seg unna romservice kan være inspirert av et skriv NFL sendte alle spillere tidligere i år, med advarsel om at kjøtt produsert i Kina og Mexico kan være forurenset av steroiden clenbuterol.

– Å spise betydelige mengder kjøtt i disse landene kan føre til at dopingprøver blir positive på dette stoffet, sto det.

Bruk av clenbuterol i kjøttproduksjon er blitt forbudt i Mexico, men det er mistanke om at det fortsatt er i utstrakt bruk.

Raiders har ikke gitt sine spillere et tilsvarende skriv, men flere av lagets spillere sier at de uansett ikke vil bestille romservice i Mexico.

– Jeg tar alltid med meg min egen mat. Jeg passer veldig godt på hva jeg får i meg, sier forsvarsspilleren Dan Williams.

(NTB)

fra obs

BEITOSTØLEN (Dagbladet):Langrennsfolket er samlet til sesongåpning, og på nattbordet mitt ligger den siste boka til folkeminnegranskeren Thor Gotaas. Ingen har som ham skildret hvor nær denne sporten er knyttet til det å være norsk, og på det viset er det vi selv som plutselig er i krise med utestengte stjerner og mistro mot hvilke medisiner vi bruker for å gå fort på ski.

I en serie bøker har Gotaas fulgt skisporet helt inn i den norske folkesjela, men aldri har han vært så hverdagslig og privat som i denne siste med tittelen “Mitt liv som middels langrennsløper”. For nå begynner langrennskrisa å bli personlig:

• I vinter gjelder det hverdagslivet som middels sportsinteressert nordmann.

Samt like konkret; selvrespekten for oss som sportsnasjon.

DET er nettopp blant de middels sportsinteresserte at langrenn sammen med skiskyting gjennom de siste årene har skilt seg klart ut på alle popularitetsmålinger. De siste TV-tallene fra TNS Gallup om nordmenns sportsinteresse viser at disse vinteridrettene i sporet ikke bare har klart mest bredde og flest trofaste seere:

• Langrenn drar også med seg TV-seere som egentlig ikke er interessert i idrett, men likevel bare må se.

Denne tiltrekningskraften har forsterket en sport som i utgangspunktet har vært mer felles nasjonal kultur enn en spesialisert idrett.

Men nå truer det spesielle; les det å gå fortest mulig, i verste fall kulturen.

INGEN er mer opptatt av å ta vare på denne brede folkeligheten enn det egentlig svært troverdige langrennsmiljøet. Det var vel derfor den årlige forpremieren på Beitostølen for mer eller mindre skeptisk innstilte norske og svenske medier, ble innledet med en hyllest til løypetråkkerne. Sist helg var det egen samling for alle landets løypekjørere på samme sted med faglige innspill om det siste i bransjen.

Vi fikk se PR-film fra dette seminaret med pompøs filmmusikk i bakgrunnen og appeller om dugnad på alle dialekter, før sportsjef Vidar Løfshus like etter forklarte den langvarige norske suksessen på et helt annet språk:

- Norge har vunnet fordi utøverne har vært rå og kyniske til å utnytte alle mulighetsrom, sa Løfshus, og har rett.

Like rett som at de frivillige løypekjørerne er bindevevet i det eneste landet i verden der det å gå på ski bortover overgår all annen idrett.

OG hvordan beholde grepet på hjemmepublikummet i dette spennet mellom en mest mulig suksessrik eliteidrett og den helt egne opplevelsen av å gå på ski? Helt sikkert ved å forsterke den bevisste breddesatsingen som ble presentert på sist skiting, der det viktigste for alle klubbene blir å gi plass for skiglede hele livet igjennom uansett nivå. Samtidig må miljøet være kritiske mot utviklingen av langrenn som en overklasseidrett med et utstyrshysteri som over tid effektivt vil skrote all den nåværende folkeligheten, og kanskje forsterke den nye, fine byttetrenden med å skaffe alle unger gratis ski?

Først når dette grepet på generasjon etter generasjon glipper, kan vi med troverdighet snakke om langrennsportens systemsvikt. For sett i perspektiv er dette adskillig større utfordringer enn denne forsesongens høyst forskjellige utestengelsene for brudd på medisin -og dopingreglementet, og sannsynligvis også langt vanskeligere enn å tilpasse den effektive medisineringen av toppløperne til et nivå de hundretusener av norske skientusiaster kan forstå.

DET siste vet vi mer om når den internasjonale granskingskommisjonens rapport om medisineringen av norsk langrenn kommer over nyttår. Selv om sporten foreløpig bare har fått beskjed av kommisjonen om å fortsette som før, kan denne kritiske gjennomgangen av nasjonalidretten godt ende med tiltak som begrenser litt av mulighetsrommet for de rå og kyniske.

Akkurat det vil neppe true hverken middelmådige langrennsløpere eller topptrente TV-seere klare for en helt spesiell vintersesong.

I hvert fall om vi vet å beholde alt det gode i skisjela vår, slik at selv de særeste langrennsbøkene forblir potensielle norske bestselgere.

fra obs

(Dagbladet): Det har ikke vært mangel på ordet «fuck» i norske medier den siste tida. Donald Trump er en mann som utløser skjellsordet til stadighet, noe et utvalg eksempler fra herværende avis de siste dagene viser:

«Takk for ingenting – og fuck you too!». «Stemmen på Trump er et «fuck you» til det politiske systemet».«’Fuck Donald Trump’ runger nå utover Fifth Avenue i New York.»

Men fuck brukes til mer enn politikk. Ifølge språkforskere, er dette lille ordet på kort tid blitt verdens første internasjonale banneord.

- Fuck har i stor grad har tatt over for de nasjonale banneordene. Det brukes av både unge og gamle, og vi hopper ikke lenger i stolen når vi hører det, sier Ruth Vatvedt Fjeld professor i nordisk språk ved Universitetet i Oslo.

Ikke lenger tabu

Sammen med Elsa Kristiansen fra Høgskolen i Vestfold, er hun i ferd med å innlede et samarbeid med forskere fra blant annet Danmark, Russland, Korea, Etiopia og USA, for å undersøke hvordan banneordet brukes på tvers av kulturer.

- Fuck har nå bare et svakt anstøt av tabu i seg, det skjer med ord som brukes ofte, sier hun og legger til at vi på norsk stadig oftere bruker uttalen føkk og føkka.

Fuck er i utgangspunket et engelsk slanguttrykk med flere betydninger. Det kan bety «samleie», men når det brukes som banneord, ligger det nær opp til «faen» som tabu.

Amerikansk påvirkning

- I mange land byttes nå de lokale banneordene ut med fuck, shit og motherfucker, dette på grunn av påvirkningen amerikansk popkultur har mange steder rundt om i verden. Det gjelder klær, musikk, filmer, og så følger språket med på lasset, sier Vatvedt Fjeld.

- Lånord høres ikke så stygt ut, det skaper en distanse, noe som gjør det enklere å bruke dem. Det styggeste norske ordet nå, er sannsynligvis fitte. Jeg føler det ubehagelige å sitte her å si det til deg, men vi hører det blir brukt, sier hun.

Lars Trap Jensen er ordbokredaktør i Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og sier til avisa Berlingske Tidende at ordet fuck er så utbredt at det nesten kan sammenlignes med «ok».

- Det er et ord som kan brukes i alle sammenhenger, sier han.

- Jeg ville nok heller sammenlignet det med «herregud», sier Vatvedt Fjeld. Hun var i mange år språkkonsulent i NRK, og har også sett på banneord i reality-tv-serier.

Forbudt for jenter

- Da «Big Brother» kom på norsk tv for første gang i 2001, var det én av de seks jentene som brukte ordet fuck, mens alle gutta brukte det hele tiden. Dette har forandret seg veldig.

Forskerne vil også se på banning i et kjønnspersepektiv. Fram til etterkrigstida fikk ikke kvinner lov til å banne i det hele tatt, i Norge skulle ikke menn banne med damer til stede, det var dårlig oppdragelse.

- Ordet føkk er ikke å finne i ordbøkene våre, noe jeg mener det burde vært. Det er viktig at banneord kommer inn i ordbøkene så man kan vite hva de eksakt betyr, sier Vatvedt Fjeld.

fra obs

(Dagbladet): I disse dager sitter Serieforeningen for kvinnefotball (SKF) i forhandlinger med Norges Fotballforbund om neste års budsjett for Toppserien her hjemme.

Kvinnefotballen sliter som kjent voldsomt med økonomien, til tross for at både klubblagene gjør det bra i Europa og at landslaget kvalifiserer seg til mesterskapssluttspill.

- På kvinnesiden forventer vi et betydelig løft, sier nestleder i SKF, Richard Jansen, til Dagbladet.

- Det gjør vi først og fremst på grunn av at vi er de eneste som leverer resultater, og fordi Fotballtinget vedtok tre ting som var prioritetsområder. Det ene var kvinnefotball, de to andre var spillerutvikling og kvalitetsklubb.

På dagen da NFF kunngør at Per-Mathias Høgmo er sikret en årslønn på 4,2 millioner kroner selv i de 13 månedene han ikke er landslagssjef, kan det virke som om pengene sitter ganske løst på toppen av NFF-systemet. Det vil i så fall kvinnefotballen i Norge kunne nyte godt av under de pågående budsjettforhandlingene.

- Jeg vet ikke hvor mye vi som forening skal mene om etterlønna til Høgmo, men jeg har vondt for å se at forbundsstyret vil sette seg i en situasjon der de overprøver Fotballtinget, sier Jansen.

Brutto overføringer fra NFF til Toppserie-klubbene inneværende sesong ligger på 22,8 millioner kroner. Det er tolv klubber i Toppserien.

fra obs

(Dagbladet): – Prøv å framstå som behagelige, ærlige og anstendige i retten. Det er det ikke alltid dere gjør.

Slik er tingrettsdommer Inga Bejer Engh sitert i siste nummer av Advokatbladet. Engh var nylig invitert til Advokatforeningens forsvarergruppes høstseminar, der hun bl.a. formante landets forsvarsadvokater til å utvise god oppførsel under straffesaker.

- Også de gamle har mye å lære her, det er ikke alltid dere unge bør se opp til hvordan de eldre oppfører seg i retten, sa hun ifølge bladet.

22. juli-aktor

Engh har tidligere vært statsadvokat og er mest kjent som aktor i 22. juli-rettssaken. Overfor Dagbladet understreker dommeren at hun snakket på vegne av seg selv under foredraget på Sundvolden Hotel i Buskerud.

- Oppdraget var å si noe om forsvarerrollen, sett fra aktor og dommers perspektiv, og med et kritisk blikk, sier hun.

Engh understreker at hun mener mange forsvarere gjør en kjempejobb. Likevel er det stadig rom for forbedring.

- Forsvarerne bør være opptatt av hvordan de framstår – at de ikke bør oppfattes som arrogante. Under kryssforhør er det mulig å stille gode og kritiske spørsmål på en anstendig måte, sier hun.

Svært nærgående

Under kryssforhør i straffesaker kan fornærmede bli stilt svært nærgående spørsmål av forsvarerne. Da er det viktig å opptre på en riktig måte.

- Hovedbudskapet er at vi alle har noe å lære, og vi bør finne ut hvilke ting vi bør fokusere på for å være best mulig. Det må også være mulig å gi hverandre så vel ris som ros for opptredenen i retten, sier dommeren.

- Det er også alles ansvar å skape en god stemning og et godt arbeidsmiljø. Å omtale motparten i negative vendinger er uproft, legger hun til.

- Negativ spiral

Engh ønsker også at dommerne gis mer rom til å gripe inn og styre bevisførselen i straffesaker. Årsaken er at sakene har en tendens til å bli stadig mer omfattende og tidkrevende.

- Vi er inne i en negativ spiral, der aktoratet og forsvaret legger fram flere og flere bevis, og vi ser oftere at partene stiller med flere advokater hver. Det er viktig at vi stopper opp og spør hvor vi er på vei, sier dommeren.

Under foredraget på Sundvolden sa Engh at enkelte forsvarere stundom «stikker en kjepp inn i hvert hjul som går rundt», tilsynelatende ut fra en oppfatning om at jo lengre tid saken tar, desto mindre straff for klienten. Hun stilte spørsmål til forsamlingen om dette er forenlig med forsvarerens samfunnsoppdrag.

- I forkant av behandlingen av store straffesaker i retten bør aktor og forsvarer i større grad bli enig om hva de er uenige om, slik at bevisførselen kan legges opp etter dette. På denne måten kan man søke å redusere omfanget av bevisførselen i retten, sier Engh.

Når det gjelder «små» saker i retten, framholdt hun under foredraget at det av og til går for fort, og at partene har forberedt seg dårlig. Dette skjer særlig i saker om vold i nære relasjoner.

- Har helt rett

Anne Elisabeth Kroken er nestleder i Advokatforeningens forsvarergruppe, og var selv en av Enghs tilhørere under foredraget. Hun stiller seg bak dommerens budskap.

- Engh har helt rett, og hadde gode påpekninger. Innspillene var veldig nyttige for oss alle; vi skal ikke være arrogante i retten. Men det gjelder også aktoratet og dommerne, sier Kroken til Dagbladet.

Advokaten sier at ingen av de mange tilhørerne ble støtt av hva Engh hadde å meddele.

- Dette må vi tåle. Vi har alle ulik stil, men har en felles oppgave i å gjøre en god jobb for klienten. Da er det viktig at vi oppfører oss ordentlig, understreker hun.

- Mer komplisert

Kroken gir i utgangspunktet Engh rett i at bevisførselen kan bli vel omstendelig, men framholder at det fins lokale forskjeller, og at det ofte fins en god forklaring.

- Mye av bevisførselen er blitt mer komplisert, med elektronisk kommunikasjon som legges fram. Dermed tar ting tid, sier hun.

Advokaten understreker også at domstolen i en rettssak stiller uten innsyn i saksdokumentene på forhånd.

- Vi er nødt til å kalle inn de vitnene som er nødvendige for å belyse saken, sier Kroken.

Hun er også enig i at mindre saker kan bli for lite grundige.

- Det fins saker i gjenopptakelseskommisjonen fordi det ikke ble avdekket at tiltalte var psykisk utviklingshemmet, sier Kroken.