bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Tolv prosent av nordmenn synes det er helt greit å bruke tortur på krigførende som er tatt til fange for å «få tak i viktig militær informasjon».

Det viser en undersøkelse Synopticom har gjennomført på vegne av Røde Kors i Norge. Det får Bernt Apeland, generalsekretær i norske Røde Kors, til å reagere kraftig.

- Det er forstemmende og dypt beklagelig at så mange mener tortur er akseptabelt og viser at vi har en stor jobb å gjøre, sier Apeland til Dagbladet, og kaller statistikken for «urovekkende».

Jobben han sikter til er å informere nordmenn om at det finnes et regelverk som skal beskytte ikke-krigførende parter i krig, den såkalte Genevekonvensjonen, og lære bort forståelsen av denne.

Internasjonal undersøkelse

Undersøkelsen Røde Kors i Norge har fått gjennomført, er basert på en stor internasjonal undersøkelse av holdninger til krig og konflikter gjennomført av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).

Personer fra i alt 16 land, deriblant Afghanistan, Sør-Sudan, Sveits og medlemmene av FNs sikkerhetsråd, har blitt spurt om alt fra deres forhold til såkalte Genevekonvensjonen til nettopp tortur.

Sammenligner du den norske undersøkelsen og den internasjonale undersøkelsen, viser det seg blant at nordmenn er mer tolerante til bruk av tortur enn befolkningen i Jemen.

Norge er imidlertid merkbart mindre tolerant til bruk av tortur enn gjennomsnittet av de 16 landene som den internasjonale undersøkelsen tar for seg. Hele 36 prosent mener at tortur er et greit virkemiddel å ta i bruk for å «få tak i viktig militær informasjon». 27 prosent mener tortur «er en del av krigføring».

I den norske undersøkelsen har man kun spurt hvorvidt man synes det er greit med tortur for «få tak i viktig militær informasjon», ikke hvorvidt de på generelt grunnlag synes tortur er greit eller «en del av krigføring».

22 prosent: greit å frata mat

For Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner er noen av svarene de nå har fått, spesielt urovekkende. På spørsmål om hvorvidt det er «galt» eller om det bare «er en del av krigføring» at frivillige nødhjelpsarbeidere blir skadd eller drept i konfliktområder, svarer 35 prosent at det bare «er en del av krigføring».

Med samme svaralternativer, svarer 22 prosent at det er greit å frata sivilbefolkningen mat, medisiner og/eller vann for å svekke fienden.

I Norge er det én av ti, altså ti prosent, som mener det samme.

- Jeg spør meg selv med en gang hvor dette kommer fra? Vi ser at dette er en taktikk som brukes daglig i Syria. Kanskje er vi ikke flinke nok til å fordømme det. Kanskje er vi ikke flinke nok til å få fram det absolutt forkastelige ved dette, sier Apeland.

På spørsmål med samme svaralternativer, svarer i tillegg 13 prosent av de spurte at det er «en del av krigføring» at sykehus, ambulanser og helsepersonell blir utsatt for angrep for å svekke fienden.

- Det har aldri vært farligere å være hjelpearbeider i krig eller konflikt enn i dag. Vi må bare fortsette jobben om å informere om folkeretten, og forklare hvorfor vi har det. Man har som ikke-krigførende part rett til å være beskyttet, også midt i krigens hjerte, sier Apeland.

Lyspunkt hos de krigsrammede

Av de som er rammet av krig og konflikt svarer imidlertid 84 prosent at det er galt å frata sivilbefolkningen mat, vann og eller medisiner for å svekke fienden. Det er et gjennomgangstema i hele den internasjonale undersøkelsen at land i krig eller konflikt i større grad verner om prinsippene i Genevekonvensjonen.

Det er kanskje ikke så rart all den tiden sivilbefolkningen i land som er rammet av krig og konflikt potensielt kan nyte godt av konvensjonen.

Mads Harlem, leder av seksjon for politikk og folkerett i Røde Kors, tolker tallene dithen at det viser at nødhjelpen kommer fram.

- Det viser viktigheten av dette regelverket, og sender et tydelig signal til landene som støtter krigføring, sier Harlem.

- Den er skapt for å beskytte de menneskene som er fanget i krig. De sårede eller syke sivile, hjelpearbeiderne og journalister. Grunnen til at konvensjonen er viktig er fordi den sier at mennesker som ikke er en del av krigen, ikke skal utsettes for krigens grusomheter, men det viser seg dessverre om og om igjen at dette er et regelverk vi er nødt til å gjenta og gjenta og gjenta, sier Apeland, og tillegger:

- Det er noen som sier at krigens folkerett er vår siste beskyttelse mot det fullstendige barbari. Det er noe i det.

fra norsk tipping

KRISTIANSAND / OSLO (Dagbladet): To personer ble i går ettermiddag knivstukket og drept i Kristiansand, rett ved barneskolen Wilds Minne i den sentrumsnære bydelen Lund.

Den ene drepte var en 48 år gammel kvinne, Tone Ilebekk. Den andre var en 14 år gammel gutt, en ungdomsskoleelev ved Fiskå skole.

14-åringen het Jacob Abdullahi Hassan og gikk i klasse 9B. I morges samlet skolens elever og ansatte seg til minnesamvær. Det ble en sterk opplevelse, forteller skolens rektor, Oddvar Vik.

- Det var en fin stund, men dette er en ufattelig tragedie og det gjør ordentlig vondt, sier Vik.

- Som rektor kan jeg ikke uttale meg om hvordan elever er, men jeg kan si at han var en god gutt. Det var han virkelig, legger Vik til.

Fikk beskjeden i natt

Det var i natt tragedien ved Fiskå skole var et faktum. Da ble rektoren Oddvar Vik varslet av ledelsen i kommunen om at en av deres elever hadde blitt drept.

- Våre tanker går til familien til vår elev, men også til den 48 år gamle kvinnens familie, sier Vik.

For skolens del gjaldt det å beholde roen i en kaotisk og tragisk situasjon.

- Vi måtte tenke klart. Vi har fremdeles 240 å ivareta, sier Vik.

Det skulle egentlig ha vært tentamen på skolen i dag. Istedenfor handler dagen i dag, og den nærmeste tiden, om å forsøke og ta vare på hverandre så godt man kan, forteller rektoren.

I dag kommer Kristiansand kommunes kriseteam til å være på stedet på skolen, og bidra ved behov.

Ivaretar familien

Ordfører i Kristiansand Harald Furre, forteller til Dagbladet at kommunen også ivaretar guttens pårørende.

- Familien til denne gutten har fått tett oppfølging fra kommunen siden midnatt. Gutten hadde fem søsken og vi setter inn tiltak på de skolene hvor søsknene går, sier Furre..

- Det er tøft å takle en sånn situasjon som det her, og det er svært dramatisk når to mennesker blir drept på høylys dagen, legger han til.

Kommunen ble kjent med guttens identitet 00.30-tida natt til i dag. Gutten og hans familie er av somalisk opprinnelse.

Står uten mistenkte

Politiet søkte i går ettermiddag og kveld og i natt etter en, eller flere, gjerningspersoner. Fremdeles har ikke politiet pågrepet noen. I en pressemelding sendt ut like etter 09.30, forsikret Agder politidistrikt om at «alt av tilgjengelige ressurser er koblet på saken som har høyeste prioritet».

Så langt står politiet uten mistenkte.

Flere personer har i løpet av mandag kveld og natten vært inne til avhør, men det har så langt ikke ført til gjennombrudd i saken, sier sjef for Felles kriminalenhet i Agder politidistrikt, Terje Kaddeberg Skaar i pressemeldingen.

Politiet er fortsatt svært interessert i tips fra publikum.

- Vi har ikke nøyaktig tidspunkt for når knivstikkingen fant sted, men vi er interessert i opplysninger og vitneobservasjoner rundt Wilds Minne skole i tidsrommet like før og etter klokken 16.00, sier Skaar.

fra norsk tipping

Norske 15-åringer gjør det klart bedre i naturfag, matematikk og lesing enn for tre år siden, viser årets PISA-rangering.

Norge ligger nå over OECD-snittet i alle tre disipliner, viser den internasjonale kartleggingen.

Det er en fremgang siden forrige test i 2012 da Norge lå under snittet både i matte og naturfag, og kun over snittet i lesing.

På tre år har norske 15-åringer hatt en fremgang på tre poeng i naturfag, fem poeng i lesing og ett poeng i matematikk. 24 land ligger over OECD-snittet i alle tre disipliner, og Norge er akkurat inne i denne gruppen med 24.-plassen, foran land som Sverige, USA, Frankrike, Russland og Spania.

Singapore, Japan, Estland, Kinesisk Tapei (Taiwan) og Finland topper rangeringen, som tester 15-åringer i 72 land og områder. Norge er tredje beste land i Norden etter Finland (5. plass) og Danmark (21. plass).

(©NTB)

fra norsk tipping

KRISTIANSAND / OSLO (Dagbladet): Politiet i Agder gikk i formiddag ut med navnene på de to som ble knivdrept i Kristiansand i går ettermiddag. Politiet har ingen mistenkte i saken.

Den drepte kvinnen heter Tone Ilebekk (48) og jobbet i Lund barnehage like ved åstedet.

Gutten som er drept heter Jacob Abdullahi Hassan (14) og var elev ved Fiskå ungdomsskole i Vågsbygd.

De to skal ikke ha noen relasjon, ifølge politiet.

- De som har observert han heller hun i sammen, ber vi om å komme med tips til oss, sier sjef for Felles kriminalenhet i Agder politidistrikt, Terje Kaddeberg Skaar, på en pressekonferanse i dag.

- Vi mener det er personer som har vært i nærheten av Wilds Minne skole rundt klokka 16.00 i går, som ikke har vært i kontakt med oss. Vi ber de gjøre det, sier Skaar på pressekonferansen.

- Vi ønsker tips om noen som kan ha sett de sammen eller hver for seg. Vi ønsker å kartlegge deres bevegelser så godt det lar seg gjøre. Har de i vært i kontakt med hverandre eller noen andre? sier Skaar.

Ingen mistenkte

Politiet mener det kan være én eller flere gjerningspersoner. Kripos bistår politiet med både taktisk og teknisk etterforskning.

Mandag kveld og natt til tirsdag gjennomførte de mer enn ti avhør av mulige vitner og hadde rundspørringer i området rundt åstedet. Det har foreløpig ingen direkte vitner til knivstikkingen.

Et stort område rundt åstedet i nærheten av Wilds Minne skole i den sentrumsnære bydelen Lund finkjemmes nå for mulige spor.

Det var klokka 16.10 i går politiet fikk melding om knivstikkingen. Klokka 17.46 fikk politiet bekreftet at kvinnen omkom som følge av skadene. Like etter klokken 18.00 fikk politiet melding om at også gutten døde.

Politiet har fått en rekke tips gjennom natta, og har jobbet for fullt i jakten på en eller flere gjerningspersoner.

- Det jobbes hardt og bredt på flere fronter. Men så langt har vi ingen som peker seg ut som mistenkt i saken. Flere personer har i løpet av mandag kveld og natten vært inne til avhør, men det har så langt ikke ført til gjennombrudd i saken, sier sjef for Felles kriminalenhet i Agder politidistrikt, Terje Kaddeberg Skaar.

Elev i 9. klasse

14 år gamle Jacob Abdullahi Hassan var elev ved Fiskå skole i Vågsbygd. Han gikk i klasse 9B ved skolen.

- Familien til denne gutten har fått tett oppfølging fra kommunen siden midnatt. Gutten hadde fem søsken og vi setter inn tiltak på de skolene hvor søsknene går, sier ordfører i Kristiansand, Harald Furre til Dagbladet.

Kommunen ble kjent med guttens identitet 00.30-tida natt til i dag. Gutten og hans familie er av somalisk opprinnelse. Abdullahi Hassan er født i Norge.

- Det er tøft å takle en sånn situasjon som det her, og det er svært dramatisk når to mennesker blir drept på høylys dag, sier Furre.

- Det er med sorg vi meddeler at det var en elev ved vår skole som døde som følge av den tragiske hendelsen ved Wilds Minne skole 5.desember 2016, skriver rektor ved skolen, Oddvar Vik, i en melding på skolens hjemmesider.

Jobbet i barnehage

Tone Ilebekk (48) jobbet i Lund barnehage, bare noen hundre meter fra Wilds Minne skole.

- Dette er bare dypt tragisk og et stort tap for oss, skriver daglig leder i barnehagen, Kristin Alfsen, i en SMS til Dagbladet mandag kveld.

fra norsk tipping

Det skjer så mye i politikken om dagen at jeg bebreider ingen over å ha oversett en av ukens mest interessante saker i Klassekampen på onsdag. Klassekampen er en avis med et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn, så de fleste ville nok forvente at avisens journalister ga Høyre-folk røffere medfart enn SV-politikere. Men ikke i Klassekampen på onsdag forrige uke.

Saken var som følger. En stortingsrepresentant fra Høyre fikk et tilbud pr. epost om å bli med i et fortrolig elitenettverk for ledere i utdanningsinstitusjoner. Mot betaling selvsagt. Høyrepolitikeren gjorde det enhver fornuftig person ville ha gjort: han gikk til nærmeste revolusjonære dagsavis og lot seg intervjue.

Slike eposter er bare tull mente Høyre-mannen og han har selvfølgelig helt rett. Han takket nei, og oppfordret andre til å gjøre det samme. Han la dessuten til at hvis noen ønsket å diskutere utdanningspolitikk med en folkevalgt politiker var det bare å komme til ham.

Det som gjør saken enda mer interessant, er at samlingene i elitenettverket Høyre-mannen ble invitert inn i er ledet av en politiker fra SV. I prinsipprogrammet til Sosialistisk venstreparti står det at partiet arbeider for et sosialistisk folkestyre der klasseskillene fjernes gjennom folkelig deltagelse. Da er det viktig at alle i partiet gjør en innsats. For eksempel gjennom å leie seg ut til Executives’ Global Network (EGN) for å lede samlinger om utdanningspolitikk.

Kostnaden for å være med i EGN-nettverket er 15900 kroner per hode. Ifølge adm. dir. i EGN er dette prisen rektorer må betale for å kunne delta i «en hjernetrust der folk kan få en sparringspartner». Til sammenligning tar Bjøntegaard leirskole 15647 kroner for en hel skoleklasse. Og er det én ting leirskole er, så er det en hjernetrust der folk kan hooke med en sparringspartner. Bjøntegaard leirskole tilbyr med andre ord svært konkurransedyktige priser innen hjernetrust-markedet.

Saker som denne gir meg lyst til å høre på Ole Paus’ «Mitt lille land». Egentlig burde det være et eget vers i «Mitt lille land» om en Høyremann som takker nei til elitenettverk ledet av SV-politikere.

Før var det å være sosialist en krevende tilværelse. Forfulgt av fascister og tuberkelbakterier satt man gjerne fengslet i årevis mens man fylte sine notatbøker med teorier om folkelig motstand.

I 2016 ser en sosialists hverdag ganske annerledes ut. Man våkner i 7-tiden og tar en titt ut av vinduet for å se om dette er en bra dag for revolusjonen. Hvis det ikke passer akkurat i dag, er det bare å komme i gang med dagens gjøremål. Skynde seg til Agenda Morgen (en slags Civitafrokost med litt vondere juice). Veilede en gruppe rektorer som trenger «teoretisk forankring i en kompleks hverdag».

Om tiden strekker til etter lunsj, logge seg på et webinar om ledelse. Så bærer det hjem til middag. Når oppvasken er gjort, blir det kanskje tid til å skrive en kronikk om «Hvorfor folket har sluttet å tro på eliten».

Det går bedre med sosialistene enn med sosialismen om dagen.

fra littbilligere.no

• Dagbladet følger saken. Har du tips? Send mail til 2400@db.no, ring oss på 24 00 00 00 eller send SMS/MMS til 2400.

(Dagbladet): Politiet jakter fortsatt på en eller flere ukjente gjerningspersoner etter dobbeltdrapet i Kristiansand mandag ettermiddag. Ingen er så langt pågrepet i saken.

Det var litt over klokken 16 mandag ettermiddag at politiet i Kristiansand ble varslet av AMK om at to personer, en kvinne og en ung gutt, hadde blitt knivstukket ved Wilds Minne skole i den sentrumsnære bydelen Lund.

De to ble sendt til sykehus, men begge døde av skadene de ble påført.

Kvinnen som ble drept er ifølge NRK 48 år gammel og har to barn. Hun er av norsk etnisitet.

- Dypt tragisk

Kvinnen jobbet i Lund barnehage, kun noen hundre meter fra Wilds Minne skole.

- Dette er bare dypt tragisk og et stort tap for oss, skriver daglig leder i barnehagen, Kristin Alfsen, i en SMS til Dagbladet mandag kveld.

Politiet har så langt ikke lyktes i å identifisere den avdøde gutten, som er i skolepliktig alder. Siden identiteten er ukjent vet kommunen heller ikke hvilken skole gutten gikk på.

Ifølge NRK skal kvinnen og gutten ikke hatt noen relasjon.

- Når det gjelder den avdøde gutten så vet vi ennå ikke hvem den gutten er. Vi jobber på høygir med å få sikker identifikasjon på ham, fortalte visepolitimester Terje Kaddeberg Skaar, under en pressekonferanse mandag kveld.

Ubesvarte spørsmål

Hvem den døde gutten er er en av flere ubesvarte spørsmål.

Politiet vet heller ikke om det dreier seg om en eller flere gjerningspersoner, eller hvilket kjønn gjerningspersonene skal ha.

Politiet har heller ikke det eksakte tidspunktet for drapene

Politiet har ikke ønsket å svare på om de har funnet drapsvåpenet.

De utelukker heller ikke muligheten for at den eller de som står bak dobbeltdrapet har dratt fra Kristiansand.

Under pressekonferansen mandag kveld uttalte Skaar at politiet har fått mange henveldelser fra personer som var i området rundt drapstidspunktet.

- Det er mange personer som har vært i området rundt Wilds Minne skole som har henvendt seg til politiet og kommer med informasjon til politiet. Og det er informasjon som vi jobber fortløpende med, fortalte Skaar.

- Det er flere personer som kommer med informasjon om observasjoner rundt dette tidspunktet, uten at jeg kan si at vi har øyenvitner til hendelsen.

Kripos-bistand

Politiet jobbet også mandag kveld med å finne ut hvem som varslet AMK om hendelsen.

Kripos bistår Kristiansands-politiet med teknisk og taktisk etterforskning. Kripos ankom åstedet klokka 00.30 natt til tirsdag, og igangsatte umiddelbart åstedsgranskning.

Den drepte gutten skal ikke ha vært elev ved Wilds Minne skole. Ingen av skolens elever skal ha vært vitne til hendelsen.

- Det er ingen barn ved skolen som var involvert. De har ikke observert eller sett det som skjedde. Alle var innendørs, da dette var i slutten av SFO-tiden. Det eneste de har sett er blålys, sa rektor Anne Marie Mauland Mansoor ved Wilds Minne skole til Dagbladet mandag ettermiddag.

fra littbilligere.no

I en debatt i «Underhuset» på TV2 beskylder Nora Mehsen, leder for Skeiv verden, Fahad Qureshi og Islam Net for å ha en undertrykkende og førdømmende holdning til homofile. Jeg er homofil, muslim og har hatt kontakt med Qureshi. Han er ikke fordømmende og undertrykkende, tvert i mot!

Jeg er en ung muslim som er tiltrukket av det samme kjønn. Jeg er dermed både homofil og muslim – selv om jeg er inneforstått med at islam foreskriver utfoldelse av kjærlighet å holdes innefor rammene av et ekteskap mellom to av motsatt kjønn.

Koranen, profeten Muhammed (fred være med ham) og islams lov er klar på dette punktet, og muslimer har i all tid vært enige om det. Man kan gjerne ønske at det var annerledes, og til og med påstå at det er slik i «min tolkning av islam», men det blir som å påstå at f.eks. norsk lov tillater polygame ekteskap i «min tolkning av den norske lov». Det er og forblir ønsketenking for den det måtte gjelde, og det vil juristene kunne bekrefte, både i eksemplet om homofili i islamsk lov og polygami i norsk lov.

Det betyr likevel ikke at islam fordømmer homofile, det er slettes ikke tilfellet! Kaltham Alexander Lie forteller oss i kjølvannet av TV2-debatten at vi ikke bor i en muslimsk stat, som for så vidt er riktig. Men vi bor i et land hvor vi har lov til å velge hva man vil tro på. Jeg forstår at du, Kaltham, har hatt en tøff oppvekst i ditt hjemland, men du kan ikke generalisere praktiserende muslimer basert på din individuelle erfaring. Det er dessverre slik at mange mennesker blander kultur og egne meninger inn i islam, og det er dette du har blitt et offer for, og noe du for så vidt selv også gjør når du sier at islam tillater homofil praksis.

Du sier du blir fortvilet når homofile muslimer i Norge nektes godkjenning av Islam Net, moskeer og imamer. La oss ikke blande kortene: Det er forskjell på en person som ønsker aksept for å synde og en som som ønsker aksept for å være den han er, og ønsker støtte til å holde seg unna synd. Om f.eks. en tyv hadde ønsket politiets aksept for å stjele ville han ikke ha fått det, noen sinne! Men hadde han søkt om politiets støtte til å holde seg unna å stjele, ville de tatt ham imot med åpne armer.

Nå er ikke det å stjele sammenliknbart med å praktisere homofilt samliv, men samtidig er det et viktig likhetselement i eksemplet som gjør at du vil forstå noe veldig viktig. I begge tilfeller anses den gitte handlingen som feil å praktisere, og da vil ikke de som følger loven gi sin støtte til dem som bryter den. I Norge er det for øvrig ikke kriminelt å leve ut som homofil, men det er viktig å forstå at i islam så er det ikke riktig å gjøre det. Slik det er frihet i Norge til å leve ut som homofil, er det også frihet til å tro på hva man vil. Det å demonisere Qureshi for å tro på det muslimer, jøder og kristne flest tror på, blir uredelig. Rani Sebastian Husebø, som har konvertert vekk fra islam, ga en ærlig beskrivelse av Islam Net og Qureshi i Bergens Tidende. Han skrev bl.a. «disse muslimene formidler bare hva de tror og mener er guds budskap. Så de er ikke ekstreme, det er bare du som misforstår tolkningen. For i forhold til islam er de akkurat der de skal være når det kommer til forståelse og budskap.»

Jeg har selv oppsøkt Islam Net og hatt en meget betryggende dialog med Fahad Qureshi om min legning. Han har vist meg tillitt, støtte og vært der for meg som min bror i islam. Han har aldri fordømt meg eller ønsket meg vondt! Så når Nora Mehsen beskylder ham for det på TV2 og sier at det er «en helt forferdelig forståelse av islam» å ville være avholdende fra seksualitet for noe bedre i det neste liv, vil jeg si at jeg føler det som svært uredelig mot Qureshi og svært fordømmende mot meg som homofil muslim som vil leve i sølibat ut av min kjærlighet til Gud. Hvem er Mehsen til å si at min forståelse av islam er forferdelig? Mehsen er leder for Skeiv verden og bør ikke ha en slik fordømmende holdning til oss homofile muslimer som velger Gud over våre følelser.

Lie anbefaler homofile muslimer som er usikre på sin egen verdi å se nøye i speilet. Jeg er ikke usikker på min verdi. Jeg vet hva jeg vil, hadde jeg ikke visst det, så hadde jeg ikke lagt mine lyster til side. Det er samfunnet som må forstå at det er mange religiøse som ikke vil gå imot Guds regler, som har satt sin tillitt til Gud og vet at livet gir mest mening når man kommer Gud i hu, og at det venter en evig belønning i Paradis for dem som lever slik Gud ønsker.

Liker du ikke islams lære, så lever du i et fritt land hvor du kan velge hva du vil selv, men la i det minste fall oss homofile som ønsker av fri vilje å leve etter Guds regler, gjøre det uten å bli fordømt som «undertykkende» og «forferdelige» i vår tro. Norge gir dere frihet til å leve som dere vil, og gir meg frihet til å leve som jeg vil. Jeg ønsker ikke Lie eller Mehsens fordømmelse bare fordi jeg velger å legge mine lyster til side, ikke for islam Net eller for å få aksept av muslimer, men for Allah. Dette er mellom meg og Allah. Jeg har troen på noe høyere, noe du ikke kan se, derfor velger jeg å ofre mine lyster. Du synes det ikke er riktig, men det har ikke noe å si – fordi valget mitt er opp til meg og det går bare ut over meg, ingen andre! Og valget ditt er opp til deg, så gjør det du vil og smil, la meg gjøre det jeg vil så smiler jeg tilbake.

fra littbilligere.no

Det politiske vidunderbarnet fra Firenze, Matteo Renzi, fikk en feiende og kortvarig løpebane i rikspolitikken i Italia, idet han nå, bare 41 år gammel, pakker sammen i Palazzo Chigi og drar hjem i tråd med sitt løfte til velgerne. Han får ros fra inn- og utland for å ha tatt hele ansvaret for nederlaget og for sin avgang. Men hans politiske håndverk for å få Italia på stødigere føtter holdt ikke mål i forhold til oppgavene.

Når denne krisa vekker bekymringer skyldes det både forhold i Italia og i hele Europa. Italias gjeld er skyhøy, den utgjør 133 prosent av alt landet skaper av årlige verdier, og økonomien kommer seg ikke ut av to tiårs stillstand. Men Italia har alltid vært verstingen i euro-samarbeidet, inntil Hellas overtok stempelet ganske nylig, og landet har hanglet videre uten at de stadig skiftende regjeringene har evnet å gjøre noe særlig med tilstanden. Bankvesenet er skakkjørt med råtne utlån. Med den tredje største euro-økonomien er Italia for dyrt til å kunne reddes av EU og for stort til å la falle fordi det kan velte hele euro-samarbeidet.

Idet Renzi går av har økonomi- og finansminister Pier Carlo Padoan avlyst et møte i EU hvor euro-landene skulle drøfte statsbudsjettene for neste år og da se på land som står i fare for å bryte reglene for gjeld og underskudd på statsbudsjettet, deriblant Italia. Renzi har lenge og forgjeves klaget på disse reglene, som hindret ham i å ta opp ny gjeld for å redde bankene. Nettopp Padoan kan bli ny statsminister for å roe nervene i finansmarkedene.

Italienerne kan håndtere politiske kriser og de har i årtier levd med en farlig økonomi. Når dette vekker ytterligere angst i EU skyldes det sammenhengen. Følgene av euro-krisa merkes ennå, veksten i økonomien er svak. Krisa med flyktningstrømmen er ikke løst og rammer særlig Italia og Hellas i mangel av en solidarisk flyktningpolitikk. Flyktningene har utløst et innvandrerfiendtlig opprør på ytre høyre fløy, som retter anklagene mot EU. I EU er samholdet satt på prøve. Storbritannia skal melde seg ut. USA har fått en president som bryr seg mindre om Europa. I alt dette kunne EU-lederne trekke et lettelsens sukk etter valget av president i Østerrike.

Men det er all grunn for EU-lederne til å tenke nytt. EU er langt på etterskudd i sin økonomiske politikk. Den rådende sparepolitikken, privatisering og utemmet frihandel har skapt mye av den politiske motvinden som EU opplever. Da må EU løse opp strenge regler, skape vekst og vise seg hjelpsom for vanlige folk som sliter.

fra littbilligere.no

Har forfattarane lov til å skrive det dei vil ? Kan dei dikte opp dei personane dei vil? Kan dei dikte opp den tida og historia dei vil ? Kan dei dikte opp den røyndomen, som det så fint heiter på nynorsk, slik dei vil? Ja, det må dei vel ha lov til. Dei skaper som Vårherre, og dei bestemmer sjølve kva dei vil skape, eller skrive, som er best i deires skaparverk.

Desse spørsmåla har blitt aktuelle etter omtalen av Vigdis Hjorths bok «Arv og miljø» i Aftenposten. Det er ikkje første gong vi har ein slik debatt om litteraturen. Forfattaren må vel stå fritt til å dikte. Dikt og forbannet løgn, som Ibsen skriv.

Forfattarane som skriv ein fiksjon må stå fritt til å dikte inn dei handlingane og personane som passar inn i diktverket. Kan vi stille krav til eit diktverk som om det var dokumentar eller fakta-litteratur? Nei, det kan vi ikkje etter mi meining. Diktaren sin fantasi og loven er det som kan og bør setje grenser. Det er som Knut Faldbakken seier i intervju med Dagbladet 28. november «…tåler ikke moralister som forteller forfattere hva de kan skrive eller ikke…».

Gjennom historia er det mange døme på forfattarar som er tvinga til å skrive med «påhalden penn». Fleire av dei norrøne kongesogene er skrivne som bestillingsverk frå kongen og kongemakta. I nyare tid er det mange litterære verk der styresmaktene har prøva å påvirke forfattaren, stoppe det litterære verket eller til og med drepa diktaren. Det er ikkje vanskeleg å finne døme som alle tek avstand frå i dag.

Det finst mange tilfelle som er i grenselandet mellom fakta og fiksjon. Faktiske personar dukkar opp i hendingar som er verkelege i notid eller fortid. Vigdis Hjorth blir vel skulda for å ha skrive inn historie frå sitt eige liv og si eiga livshistorie.

Det er jo litt rart at denne debatten dukkar om no, fleire år etter Karl Ove Knausgårds fleire binds «Min kamp». Og kor skal vi plassere Dag Solstads «uoppløselige etiske slektshistorie» på over 1000 sider frå Telemark? Forfattaren seier boka er ein roman, men her vrimlar av personar som har levt med fødselsdato, dødsår og alt. Fakta eller fiksjon? Litt av kvart, spør du meg.

Kjartan Fløgstad blei for nokre år sia skulda for å ha stole ein historisk person frå ein historikar og dikta han inn i ein roman. Stieg Larsson har i ei av sine bøker med Lisbeth Salander dikta inn eit hemmeleg brev frå Sveriges statsminister (som må vera Fälldin), men det er nok ikkje fakta det heller. Jan Guillou har i bøkene om Arn, som byggjer på svensk historie, dikta inn fleire av sine vener som norske vikingar bl.a. Jon Michelet – som er verkeleg nok sjølv om han her har fått vikingnamnet Mikkelsson. Det «grovaste» står nok Torolf Elster for med boka «Veien eg vandret», som kom ut i 1984. Berre tittelen fortel at vi bør vera på vakt. Han skriv i forordet: «Etter sterke overtalelser har eg gått med på å utgi et bind med erindringer…».

Det er ei fantastisk og ukjent historie om hans liv som toppidrettsmann og eit utsvevande liv på byen med Bergfrid Fjose. æOg forlaget skriv: «Med seg selv som en stadig skiftende hovedperson, boltrer Torolf Elster seg gjennom denne noe usedvanlige selvbiografien». Vi hadde nok ikkje kjent han igjen om det ikkje hadde vore for Ellen Auensen flotte teikningar med Elster med sin Trump-hentesveis.

Nei, forfattarane er totalt upåliteleg med fakta, så la no Vigdis Hjorth og dei andre få dikte i fred. Berre dei skriv godt. Vi får ta det som god fisk og overlate fakta til historikarane og leksiografane.

fra littbilligere.no

Dette har vi løftet fram i stortingsmeldingen om framtidas primærhelsetjeneste og i vår nasjonale helse- og sykehusplan.

Dagbladet skrev 30. november om spørreundersøkelsen fra velferdsforskningsinstituttet Nova, som viser at halvparten av sykepleierne ønsker å slutte i jobben eller er usikre på om de vil fortsette.

Rapporten viser også at halvparten ønsker å fortsette og opplever en spennende arbeidsplass. Det de framhever som viktig er nettopp de forholdene regjeringen styrker gjennom vår politikk: God ledelse, jobbe med andre med god kompetanse og en arbeidsplass som ønsker å tilby helse og pleie med kvalitet.

Regjeringen har i årets statsbudsjett satt av om lag 1,2 milliarder kroner til tiltak i Kompetanseløft 2020. Vi har økt bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 80 millioner kroner, og har foreslått en ytterligere styrking i budsjettet for 2017.

Vi har også økt midlene til den nasjonale lederutdanningen for primærhelsetjenesten, slik at det denne høsten var 160 ledere som begynte dette studiet. Dette gir mer kompetanse og bedre ledelse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Vi trenger ledere som vet hvor skoen trykker, som vet å etterspørre ansatte med riktig kompetanse og som organiserer arbeidet slik at kompetansen blir godt utnyttet.