(Dagbladet): Tyrkisk politi har pågrepet de to nasjonale lederne for det prokurdiske partiet HDP som del av en omfattende aksjon mot partiet, ifølge tyrkiske medier.
Det er Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag som er pågrepet. De to deler ledervervet i HDP. Ifølge avisen Hurriyet er de to arrestert som del av en politietterforskning knyttet til terror.
Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har lenge beskyldt HDP for å ha for tette bånd til PKK, det kurdiske arbeiderpartiet som ønsker løsrivelse fra Tyrkia. Tyrkiske myndigheter har satt PKK på listen over terrororganisasjoner. Partiets leder sitter i fengsel.
TV-kanalen NTV melder at anklagene går ut på Demirtas og Yuksekdag har spredd propaganda for PKK.
Det er ventet støtteerklæringer til fordel for de to arresterte og partiet HDP i flere tyrkiske byer i morgen. HDP er det tredje største partiet i Tyrkias nasjonalforsamling. Partiet avviser anklagene fra regjeringen, og hevder 5000 personer med en eller annen form for tilknytning til partiet er blitt pågrepet av politiet siden juli i fjor.
Flere arrestasjoner
Tyrkiske Daily Sabah melder også at ytterligere syv politikere knyttet til HDP er arrestert i torsdagens aksjoner.
Selahattin Demirtas ble pågrepet i sitt hjem i den sørøstlige byen Diyarbakir, mens Figen Yuksekdag ble pågrepet i hovedstaden Ankara.
I provinsen Mardin ble 25 politikere og medlemmer av HDPs lokale søsterparti pågrepet tirsdag morgen. Mandag ble også journalister og sjefer i avisen Cumhuriyet pågrepet.
Dagbladet oppdaterer saken.
OGSÅ ARRESTERT: Figen Yuksekdag ble pågrepet i hovedstaden Ankara.
Hun deler ledervervet i HDP-partiet med Demirtas. Vis mer
(Dagbladet): Flere politipatruljer rykket i 20.30-tiden torsdag kveld ut til Jordal, etter melding om at mellom 20-30 ungdommer sloss med hverandre ved Jordal Amfi.
Situasjonen skal nå være over, og gjengen med ungdommer skal ha løst seg opp.
- Vi fikk melding om at det var tilløp til slosskamp med mange ungdommer som ropte og enkelte ungdommer som fløy på hverandre. Det virker som om slossingen var ferdig da vi kom til stedet, og flere ungdommer løp bort, sier operasjonsleder Marita Aune i Oslo-politiet.
Politiet leter nå etter ungdommer som kan være skadet eller som kan fortelle hva som har skjedd.
- Det er mulig at det er blitt brukt en slags batonglignende gjenstand, sier Aune.
Saken oppdateres
Jordal Amfi: 20-30 ungdommer slåss med hverandre. Ikke sett våpen. Vi er på vei med flere patruljer
(Dagbladet): I kveld holdt Melania Trump sin første tale siden det republikanske landsmøtet og trådte dermed inn valgkampens rampelys, bare dager før den store dagen 8. november.
På talerstolen i Pennsylvania snakket hun først om sin bakgrunn som slovensk innvandrer til USA, sin modellkarriere i Milano og Paris og om familielivet og ekteskapet med den republikanske presidentkandidaten Donald Trump.
- «Make America Great Again» er ikke bare et slagord. Å få til det, har ligget nært hans hjerte siden jeg møtte ham. Siden har han blitt mer og mer bekymret. Når han ser fabrikker stenge ned blir han opprørt. Han har alltid snakket om hvordan han kunne ha fikset det, sa Melania fra talerstolen, som også fikk publikum til å juble og svare «ja» når hun spurte om de ønsket seg en president som gir alle en fair sjanse, som respekterer grunnloven og som respekterer kvinner og ønsker et sikker framtid for landets barn.
Men det mange snakker om etter talen er at Melania som førstedame ønsker å stå opp mot mobbing og bøllete oppførsel, spesielt på sosiale medier.
- Voksne skriver stygge ord, til og med løgner. Barn og unge kan være sårbare, sa Melania, som mener at den amerikanske kulturen er blitt for røff og slem.
- Vi må finne bedre måter å snakke med hverandre på, spesielt på sosiale medier, sa Melania, som også sa at hun ville jobbe med kvinners stilling i USA.
Men tilbake til sosiale medier og amerikanske kommentatorer. Der kokte det over av spørsmål om «Melania egentlig kjenner sin ektemann». Da CNN satte over til studio da talen var over, kunne ikke deres politiske kommentarer, selv om de hadde hørt at Melania skulle snakke om mobbing, tro sine egne ører. De refererte selvfølgelig til Donald Trumps mange krasse utspill på Twitter.
- Har hun hørt hvordan mannen hennes snakker? sa en av CNN-kommentatorene.
- En ære
Det var på forhånd forventet at Melania vil forsøke å forandre det bildet motkandidat Hillary Clinton har tegnet av Trump som kvinnefiendtlig, skriver NTB.
- Det vil bli en ære og et privilegium for meg å tjene dette landet. Jeg skal være en forkjemper for kvinner og for barn, sa hun.
Melania snakket også om sin egen bakgrunn som innvandrer fra Slovenia og beskrev det å få amerikansk statsborgerskap som det største privilegiet i verden.
- Da jeg vokste opp var USA synonymt med frihet og muligheter, sa hun.
Talen var tenkt å appellere til forstadskvinner, hvis stemmer vil bli avgjørende for den republikanske kandidatens sjanser i delstaten Pennsylvania, skriver NTB.
Fram til nå har Melania Trump stort sett holdt seg utenfor valgkampen for å ta vare på parets ti år gamle sønn Barron.
I can only conclude Melania Trump has never heard of Donald Trump.
(Dagbladet): Kantor Erlend Fagertun ved Grefsen kirke i Oslo bekrefter overfor Dagbladet at det planlagte Erik Bye-oratoriet som skulle framføres for første gang i kirka søndag 6. november rett og slett er tatt av plakaten.
Erik Byes barn har, som rettighetshavere, sagt nei til at kantorens nye tonesetting av sju av Erik Byes dikt, skrevet for kammerkor og strykekvartett, skal framføres for offentligheten.
- Jeg tar ikke sjansen på å framføre verket nå, sier Fagertun til Dagbladet.
Lang prosess
Han har på eget initiativ jobbet i flere år med komposisjon og arrangement av tonesettingen, og forteller at han tidlig i prosessen kontaktet Byes forlag for tillatelse til å bruke tekstene. Da han ikke fikk respons der, kontaktet han nylig Byes familie. Og fikk altså nei.
- Jeg er selvfølgelig skuffet for at verket nå ikke blir framført, fordi det ble veldig bra. Så er jeg forundret over at rettighetshaverne ikke har villet høre verket før de setter foten ned, jeg skulle ønske de visste hva de sa nei til, sier Fagertun.
Menigheten har forsøkt å varsle flest mulig potensielle konsertgjester om at det på søndag ikke blir Erik Bye-oratorium, men en mer tradisjonell konsert med Mozart og Bach på programmet.
LAGET KONSERT: Kantor Erlend Fagertun skrev Erik Bye-oratorium, men familien sa nei til framføring. Foto: Jon Andreas Hasle Vis mer
- Prinsipp
Det er Erik Byes fire barn som sammen forvalter kulturarven etter faren, og sønnen Ola Bye forteller Dagbladet at de er veldig positive til henvendelser om å tonesette de av Erik Byes tekster som ikke tidligere har blitt satt til musikk.
- Men vi har i lang tid av prinsipp sagt nei til bruk av tekster som allerede er tonesatt, siden tekst og tone her allerede er så nært knyttet sammen, forteller Bye, og utdyper:
- Denne forespørselen kom da også lovlig sent, etter at tonesettingen var gjort og konserten kunngjort. Det mest rettferdige fra vår side ble å holde på prinsippet.
Ola Bye sier at familien på ingen måte har avvist å høre på verket, og at de gjerne hører på det ved en passende anledning.
- Men det ble altså veldig kort varsel for oss.
Prøysen-konflikt
Også andre etterkommere av kjente og kjære norske kunstnere forvalter sine stykker kulturarv.
I fjor fortalte Dagbladet at Alf Prøysens datter, Elin Prøysen, reagerte på kunstneriske friheter tatt i en oppsetning av stykket «Trost i taklampa» basert på farens roman.
Ifølge Ringsaker Blad sto stykket i fare for å bli tatt av plakaten, men Prøysen nektet for at det var noe krav fra familien.
Ivo Caprinos sønn Remo Caprino har kjempet mot familieparken Hunderfossen om rettighetene til bilen Il Tempo Gigante.
Caprino og Hunderfossen har vært gjennom flere runder i retten, senest i en ikke avgjort ankesak i lagmannsretten etter at Caprino Filmsenter tapte i tingretten.
Jeg har ofte fått høre hvor heldig jeg er som har ferie 24/7. Som aldri trenger å gjøre noe annet en det jeg vil. Disse ordene treffer så hardt, de får det og være syk til å høres ut som en fantastisk ferie hvor det drikkes sjampanje, danses og nytes fra tidlig morgen til sent på natt.
Vel, jeg kan med hånden på hjertet si at mitt liv er ingen fest. Faktisk vil jeg si at jeg har ikke hatt en eneste ferie fra dette helvetet på 15 år. For da jeg ble syk som 17 åring, var det ikke dette her jeg så for meg. Jeg trodde virkelig det skulle være en Quick fix. At jeg skulle starte på medisiner og bli «frisk» nok til å fortsette livet mitt igjen.
Ida Vindstad ble syk som 17-åring. Foto: Privat Vis mer
Nå er det 15 år siden jeg satt livet mitt på hold. Jeg har avfunnet meg med at det livet jeg hadde før sykdommen, vil jeg mest sannsynlig vis aldri oppleve igjen. Jeg har måttet lære å leve på nytt, for kroppen setter grenser som hodet ikke har lyst til å være med på.
Jeg beskriver det å bli kronisk syk litt som en sorg. Du har bare ikke mistet en slektning eller venn, du har mistet deg selv.
Da jeg først aksepterte at jeg aldri kom til å bli den Ida jeg var da jeg var 17, begynte ting å snu for meg. Jeg begynte å kjempe for de små øyeblikkene i hverdagen. De øyeblikkene friske ser på som en selvfølge.
Jeg samler ikke på store stener, jeg samler på sand, pleier jeg å si. Med det mener jeg at før jeg ble syk, var det de store tingene i livet jeg så på som selve livet. Store fester, kjøpe hus, bli ferdig med utdannelse, få barn osv. Men nå er det de små øyeblikkene i hverdagen jeg verdsetter. Øyeblikk som når vi alle spiser frokost sammen, når jeg kan leke og le med barna mine, når jeg kan krype opp i sofaen med mannen min, og bare nyte å være inntil. For når jeg er kjempesyk, er det ikke de store øyeblikkene jeg lengter etter. Det er de små vanlige tingene, det jeg beskriver som sanden.
Om du vil beskrive opptil 40 dobesøk på et døgn, blødende og vonde sår i rumpa, oppkast, muskelsmerter som er så sterke at du må opp og gå midt på natta, ensomhet, å måtte si nei til sosiale ting, redsel for uhell, utmattelse, søvnløshet, sorg, hyppige besøk hos legen, masse medisiner, bivirkninger av medisiner, sykehusinnleggelser, måtte se barna bli lei seg når en må avlyse ting, bli sett på som utenfor i samfunnet, økonomiske utfordringer, knuste drømmer osv., som en ferie, så tror jeg vi har forskjellig syn på hva det er.
Jeg har hørt noen si at uførhet er som en betalt ferie som aldri tar slutt. For meg er det ord som viser uvitenhet og lite kunnskap. For jeg har ikke valgt å bli syk, sykdommen har valgt meg.
Et liv som kronisk syk er ingen ting å ønske seg. Husk at dere ser oss kronikere når vi har masken på, dere ser oss ikke når vi ligger i fosterstilling og hyler av smerte, dere ser ikke hvor mye det kafébesøket koster oss.
Jeg har en bønn til dere, SLUTT å tro at å være kronisk syk eller ufør er en ferie. Vi som lever i dette, skulle gjort hva som helst for å kunne oppleve et friskt liv, om så bare for en dag eller to.
Disse frasene sårer mye, fordi det vi sliter med er så langt fra ferie som mulig. Kanskje er det uvitenhet som er årsaken til at noen tror vi faktisk nyter dette livet i ensomhet og smerte.
Jeg lever et godt liv på tross av sykdommer. Det er fordi jeg i løpet av disse årene har lært meg å sette fokus på de riktige tingene. Jeg fokuserer ikke på det jeg ikke kan eller ikke har fått til. Jeg fokuserer på alt jeg har mestret og alt jeg fortsatt kan. Å være kronisk syk er veldig annerledes et friskt liv. Men annerledes kan være fantastisk, om annerledes er det eneste alternativet du har. Jeg vil gå på trynet innimellom, men det er verdt det.
Husk at en kroniker stort sett ikke later som de er syke. De later som de er friske.
(Dagbladet): I vinter vakte det stor oppsikt da Espen Lee, tidligere kjent under navnet Espen Lee, ble arrestert på Kypros, og seinere utvist fra øya i Middelhavet.
Lee ble deretter siktet av norsk politi for å ha planlagt å kidnappe et barn. Påstandene var at Espen Lee hadde fått i oppdrag av en norsk far å hente hjem en liten jente som var tatt med fra Norge til Kypros av moren.
Tegninger
I bilen Espen Lee kjørte ble det funnet detaljerte tegninger over huset som den lille jenta og hennes gresk-kypriotiske mor oppholdt seg i. Sammen med to andre norske statsborgere ble Espen Lee arrestert.
Den kjente torpedoen hevdet at han var på Kypros for å hente en bil til Norge.
Politiet på Kypros gikk offensivt ut og sa talsmannen for politiet, Andreas Angelides sa:
- Vi har grunnlag for å mistenke at de skal ha planlagt å kidnappe ei fire år gammel jente.
Henlagt
Nå har statsadvokat Ingrid Vormeland Salte ved Oslo statsadvokatembete henlagt saken.
Det var politiet i Østfold som siktet Espen Lee for å ha planlagt en bortføring.
- Det er bra at statsadvokaten har funnet at min klients forklaringer skal legges til grunn, og at de var på Kypros for å hente tilbake en bil, sier Espen Lees faste forsvarer John Christian Elden.
HENLAGT: – Man kan ikke sikte en mann bare fordi han heter Espen Lee, fastslår advokat John Christian Elden. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer
- Belastning
- Det var en belastning for min klient å bli pågrepet uskyldig på Kypros. Men det var underligere for ham å oppleve at politiet i Østfold valgte å følge opp med en norsk straffesak. Det var høyt på tide at denne nå ble henlagt, sier Elden.
- Man kan ikke sikte en mann bare fordi han heter Espen Lee, fastslår Elden.
Statsadvokat Ingrid Vormeland Salte har også henlagt saken mot de tre andre mennene som var siktet i saken.
Forholdene er henlagt etter bevisets stilling. En av de tre er faren til den lille jenta som mennene var anklaget for å planlegge å bortføre.
