bilindustrien

fra OBS

(Bramat.no): Porsjonssalater kan både være mettende og næringsrike om de er godt sammensatte.

Salat kan være noe du spiser som tilbehør til middagen, men salat kan også være et helt eget måltid.

Ferdigpakkede salater får du kjøpt på butikken, caféer og i kiosker.

Dette kan være et sunnere alternativ til andre hurtigmåltider, så fremt salaten er godt sammensatt.

I denne ernæringstesten ser vi stor forskjell på mengde grønnsaker, protein, salt, mettet fett og sukker i porsjonssalatene.

Det er også stor forskjell i energiinnhold per porsjon til tross for at de omtrent veier det samme.

Andel grønnsaker teller en god del i testen, men det er summen av alle næringsstoffene som til syvende og sist kårer vinneren av denne testen.

Slik er en god salat sammensatt

Skal en ferdigsalat være godt sammensatt bør den ha minst 1/3 grønnsaker. Det gir kroppen vitaminer, mineraler og fiber.

En salat med bare salat vil derimot mette dårlig og gi lite med energi. Det motsatte er heller ikke bra.

En salat uten salat, kommer også skeivt ut ernæringsmessig og kan gjøre at du lettere overspiser og får i deg flere kalorier enn det du egentlig trenger.

Protein er smart i salat

Proteiner bidrar til metthet og er viktige næringsstoffer i et komplett måltid.

De vanligste proteinkildene som brukes er kjøtt, fugl eller sjømat. Brukes det ost, bidrar dette også med protein.

Testens vinner fra urtehaven inneholder både quinoa og kylling som trekker opp til tross for at akkurat denne salaten ikke har så mye grønnsaker.

I denne testen savner vi vegetariske salater, med for eksempel bønner, linser og korn som gode proteinkilder. Dette mener vi burde være mer tilgjengelig i matvarekjedene.

Dressing er vel og bra …

… men det kan også bli for mye av det gode. Tacosalaten i testen har hele 24 % dressing, det er litt i overkant mye.

En dressing kan være en god kilde til sunne fettsyrer dersom det brukes sunne planteoljer, som for eksempel rapsolje og olivenolje.

Men for mye fettbasert dressing kan trekke opp energiinnholdet slik at det skal mindre til før du har fått i deg en kalorimengde tilsvarende en hel middag.

En salat med passelig mengde dressing, energi og volum er best for både metthet og vekten.

Ingen deklarerer fiberinnholdet!

En porsjon salat kan være en utmerket fiberkilde. Kostfiber kommer fra grønnsaker og valg av karbohydratkilde.

Salaten som kommer best ut i testen har en høy andel quinoa og har trolig et bra fiberinnhold.

Dessverre ser vi utbredt bruk av fin pasta og ikke fullkornspasta i salaten.

Det kan med fordel brukes fullkornpasta, da dette ikke bare gir kroppen mage- og blodsukkerregulerende fiber, men også jern og B-vitaminer.

Det er ikke obligatorisk å deklarere fiber på matvarer, men på denne type produkter så skulle vi gjerne ha sett denne nyttige informasjonen.

Slik har vi gjort testen

I denne testen har vi sammenliknet næringsinnholdet i ferdigpakkede salat som er å få kjøpt i de største matvarekjedene.

Vi har sammenliknet næringsinnholdet per 100 gram.

For å gi en vurdering av ferdigsalatene har vi sett på innholdet av mettet fett, sukkerarter, protein og salt.

Vi har også sett på innhold av grønnsaker og latt dette telle på lik linje med generelle nærngsstoffer.

Dessuten har vi gitt salater med middels energiinnhold ekstra poeng, mens salatene med minst eller mest energi har fått tilsvarende færre poeng.

Mye mettet fett, sukker og salt, lite/mye energi har trukket ned, mens innhold av grønnsaker, protein og middels energiinnhold har trukket opp.

fra OBS

Valget av Donald Trump som USAs 45. president innbyr til å argumentere høylydt mot virkeligheten. Men siden det dessverre er nytteløst skal vi avstå. Med Trump som USAs neste president roper vi imidlertid et varsku: Vi tror at vi med Trump som president med stor sannsynlighet vil få flere og farligere konflikter i verden. Trump er ikke en mann vi trenger i verdens viktigste jobb.

Donald Trump har fascistoide trekk og han har har demonstrert at han er en narsissistisk bølle, som er mer opptatt av seg selv enn det som er godt for hans omgivelser. Og de er nå store, ja, verdensomspennende. Trump har ingen erfaring med, og liten forståelse av, en verden som er mye større enn hans forretninger. Hillary Clintons beskrivelse av Trump i tidenes skitneste amerikanske valgkamp er i hovedsak riktig. Men spenningene i det amerikanske samfunnet er nå så store at det åpenbare ikke nådde fram til mange amerikanske velgere.

Trump er farlig fordi han er en blanding av kunnskapsløs, revolusjonær og impulsiv. Det blir ikke enklere av at han står overfor uvanlig mange krevende utenrikspolitiske utfordringer. Vi nevner atomtrusselen fra Nord-Korea, der ingen har klart å stanse diktator Kim Jong Un, som har lykkes i å gjøre atomvåpen til sin og regimets ultimate sikkerhetsgaranti. Vi nevner global oppvarming som Trump synes å tro er en kinesisk konspirasjon. Vi nevner Kinas ekspansjon med bygging av øyer i Sør-Kina-havet som er landets sjø- og flybaser i et militarisert hav. Hva skal USA gjøre hvis det blir militære provokasjoner, slik det trolig vil bli de neste fire åra. Vi nevner Syria der det kreves diplomati, og Iran der Trump har truet med å rive atomavtalen i filler. Og vi nevner Russland som ledes av en president som vil teste grenser. Vi frykter at Trump lett kan bli en del av problemet, og ikke løsningen, i alle disse alvorlige spørsmålene.

Også for Norge er en president Trump en utfordring. Usikkerheten Trump har skapt om sikkerhetsgarantier for USAs allierte gjør at forliket om langtidsplanen for forsvaret snart kan være forbigått av en ny virkelighet. Bølgene fra Trumps valgseier er store og uoversiktlige. Imens sitter regjeringen stille i båten med å reagere høflig og balansert på tirsdagens sjokk. For her gjelder det å ikke skape ytterligere bølger, før vi vet hva Trump og hans folk faktisk mener. Det haster det imidlertid med å finne ut av.

fra OBS

(Dagbladet): Demokratene hadde aldri mulighet til å vinne flertall i Representantenes hus, men i Senatet hadde de en reell mulighet til å få flertall.

Da ville de i så fall styrt en av i alt to kamre i det som utgjør den amerikanske Kongressen.

Det skjedde ikke.

For i tillegg til å gå på et sviende valgnederlag i presidentkampen, tapte Hillary Clintons parti slaget om både Senatet og Representantenes hus.

Nå skal Republikanerne styre rubbel og bit. Og derfor er det kanskje lett å tro at republikanske Donald Trump vil få gjennomslag for det aller mester.

- Ikke en diktator

Så enkelt er det imidlertid ikke, ifølge Hilmar Langhelle Mjelde, USA-forsker ved Universitetet i Bergen.

- En amerikansk president er en fasilitator, ikke en diktator. USAs politiske system er designet for å forhindre at noen enkeltaktør blir for dominant, sier Mjelde til Dagbladet om Trumps handlingsrom, og utdyper:

- Presidenter alene kan ikke flytte politiske fjell. Presidentlederskap handler om å utnytte handlingsrom når de oppstår, som med Lyndon B. Johnson etter drapet på John F. Kennedy, og George W. Bush etter 9/11.

Og derfor blir det viktig for Trump å lese det politiske landskapet godt og pleie relasjonene til republikanerne i Kongressen.

Det kan imidlertid være lettere sagt enn gjort.

Gikk ut mot eget parti

Under valgkampen har Trump regelmessig gått ut mot sitt eget parti under valgkampen. En rekke topprepublikanere, som senator og tidligere presidentkandidat John McCain og tidligere president George Bush, har på samme vis gått ut mot Trump.

- Han har nærmest drevet valgkamp mot partiet. Han bryter med det ortodokse republikanske – altså Reagan-paradigmet, særlig med hans mer vennlige holdning til offentlig sektor, sier Mjelde.

Det Trump trenger nå, er en god stabssjef som kan veilede ham, og fungere som et brekkjern for å implementere Trump-politikk, mener han.

- Han må lede byråkratiet effektivt for å få ting gjort, sier Mjelde.

Vanskeligere for Clinton

Uansett hvor vanskelig det blir for Donald Trump i Det ovale kontor, hadde det trolig blitt vanskeligere for Hillary Clinton.

For med en republikansk Kongress, hadde hun trolig ikke fått gjennomslag for særlig mye.

- Siden 1968 har presidenter stort sett manglet et slikt flertall. Da må de styre med såkalt unilateral eksekutivmakt, altså presidentordrer som har lovs kraft. Men med slike får man ikke vedtatt brede reformer – til det trenger man også Kongressens aksept.

fra OBS

Therese Johaug (28) bruker broren Karstein Johaug (24) som treningspartner mens hun er suspendert.

– Det er hyggelig for henne, og det fungerer bra. Han bor i Oslo nå, så de trener mye sammen, men det har de alltid gjort, bekrefter Johaugs manager Jørn Ernst til NRK.

– Hun gjør slik hun alltid har gjort. Går på ski, løper og trener styrke, fortsetter manageren.

I perioden Johaug er utestengt får hun ikke lov til å trene med landslaget eller benytte trenere fra Olympiatoppen. Hun har imidlertid ikke hyret hun et eget apparat i suspensjonsperioden.

– Hun har ikke opprettet noe «team» med trener eller noe sånt. Hun snakker med de på Olympiatoppen som hun kan snakke med i forhold til helse, sier Ernst.

Lillebror Karstein har vært en viktig støttespiller gjennom hele karrieren, og spesielt etter at dopingsaken sprakk. Da la blant annet Karstein Johaug ut en støtteerklæring på sosiale medier.

(NTB)

fra OBS

Tsjekkia – Norge, på MAX fredag klokka 20.45

PRAHA (Dagbladet): Stefan Johansen (25) innrømmer at han for tredje gang fikk startproblemer i en ny klubb. Nå vil han bruke forbannelsen til noe positivt mot Tsjekkia i morgen.

Kontrastene er store på bare en måned. Da Johansen kom til den forrige samlingen med fotballandslaget i oktober, var ryktet revet i filler.

En varierende sesong i skotske Celtic, ble fulgt opp av en horribel debut i engelske Fulham. Mot Birmingham ble han tatt av banen etter 31 minutter. Utad framsto hendelsen som ydmykende.

Og da Norge møtte Aserbajdsjan 8. oktober, ble Johansen plassert på benken.

- Det eneste du kan gjøre er å bite tennene sammen og komme inn på laget, sier han til Dagbladet.

Ankom Praha

De tre siste dagene har landslaget trent på anlegget til Hertha Berlin. Årsak: Værforholdene hjemme i Norge.

I går kveld ankom spillere og trenere Praha. I morgen klokka 20.45 venter Tsjekkia i VM-kvalifiseringen. Der Johansen måtte spille annenfiolin forrige gang, håper han nå å bidra sterkt i skjebnekampen.

Det som har skjedd er at han har spilt seg inn på laget til Fulham, som ligger på åttendeplass i Championship. Han har scoret mål. Og nå snakker folk på Craven Cottage om at de har gjort en god signering på midtbanen.

Johansen sier:

- Selv har jeg ikke vært så stresset. Jeg har vært borti dette i to klubber tidligere, at jeg har kommet seint i gang. Selvfølgelig er det ikke noe artig. Den første kampen ble spesiell. Sånt er aldri gøy. Men det hører med til fotballen.

- Gøy tid

Det virket som om Johansen ikke helt forsto hvordan han skulle opptre i systemet Fulham spiller med.

- Jeg tok en prat med treneren (Slavisa Jokanovic) etter forrige samling med landslaget. Han sa: «Nå har du hatt en måned på å etablere deg her og forstå hvordan vi spiller.» Det var det, egentlig. Siden har det vært en utrolig gøy tid for meg og laget.

Målet er opprykk til Premier League. Men først skal Johansen gjennom et avgjørende slag mot Tsjekkia. Kampen om førsteplassen er tapt. Den går til Tyskland. Resten må slåss om andreplass, som gir mulighet for playoff til VM-sluttspillet i Russland i 2018.

Johansen sier:

- Det er en nøkkelkamp. Da gruppa ble trukket, så jeg på Tsjekkia som den største utfordreren til andreplassen. De har ikke gjort det så bra de heller. Vinner vi, er vi plutselig med igjen.

Tillit

Han har tradisjonelt vært spilleren Per-Mathias Høgmo har gitt størst tillit.

- Hvordan opplevde du å bli vraket mot Aserbajdsjan?

- Det var naturlig. Jeg hadde ikke spilt så mange kamper og hadde lite matchtrening. Andre folk har etablert seg og gjort det bra i klubber. Det ser jeg på som positivt. Det holder oss alle på tå hev.

Høgmo gleder seg over at Johansen er på gang igjen.

- Han er i framgang. Han har fått tilbake det som preger ham: Intensitet i spillet, defensiv forflytningsevne og evnen til å drive opp tempoet i kampen. Jeg ønsker at han skal bli enda mer ballsikker. Jeg synes feilprosenten er litt for stor, men det kommer seg.

fra OBS

(Dagbladet): På lørdag ble kvalifiseringskampen mellom Jerv og Mjøndalen stoppet etter første omgang, etter at baneforholdene bar preg av å være vannpolo og var umulig å spille på.

Nå har våre kjære naboer i øst også fått kjenne på vær som ikke tillater fotball, etter et skikkelig snøkaos i går. Flere kamper ble utsatt som følge av snøen, en av dem var en kvalifiseringskamp til førstedivisjon mellom Karlberg og Luleå.

Luleå-spillerne landet på Arlanda flyplass 17.30 i går, og startet med å sitte fast i trafikken på vei til kamparenaen.

Streamet kampen

Da startet emneknaggen #kvalvaka på Twitter, som raskt begynte å «trende» på mikrobloggnettstedet, i påvente av kampen – som lenge så ut til å ikke kunne bli spilt.

For var det ikke det ene som utsatte kampen på ny, så var det det andre. Kampen ble flyttet til innendørsbanen Bosön, seks mil fra Arlanda, men da Luleås buss var på vei dit, satte den seg fast.

Til slutt kom kampen i gang etter alle utsettelsene. Da var klokka ti på halv ett på natta. Men takket være @pishdari9 på Twitter, kunne spente fotballinteresserte følge kampen via streamingtjenesten Periscope.

- Nekter å gå og legge meg

Ifølge svenske Expressen var det drøyt 15 000 som så livestreamingen. Flere av de svenske landslagsspillerne, som for tiden er i Frankrike for å spille VM-kvalifisering, fulgte nøye med.

- Vis nå for faen karakter, jeg nekter å gå og legge meg før denne kampen er over, skrev Sverige- og Leeds-spilleren Pontus Jansson på Twitter.

Også John Guidetti fulgte spent med fra samlingen i Frankrike.

- Kan ikke sove i Paris, det er for spennende, skrev Guidetti, og fulgte opp med

- Nei nei nei den får ikke være innstilt. Internettet er for tregt her til å se på film.

Kampen endte til slutt 2-2. Returkampen spilles i Luleå på søndag.

fra OBS

Etter en bratt utforbakke i går morges, hentet børsene i Asia seg inn igjen. På Tokyo-børsen var det en oppgang på nesten 7 prosent.

Nikkei-børsen, som onsdag raste 5,4 prosent, spratt torsdag opp 6,72 prosent til 17.334 poeng. Topix-indeksen fikk også et kraftig puff oppover med 5,8 prosent.

Optimisme

Også dollaren hentet seg inn og kostet 105,88 yen. I går ble den handlet for rundt 102 yen.

Også på Hongkong-børsen var det optimisme. Utover ettermiddagen noterte den en stigning på over 2 prosent da markedene hentet seg inn etter Donald Trumps valgseier i USA.

Det australske markedet var også med på innhentingen, og hovedindeksen i Sydney endte opp 3,3 prosent – mer enn fallet på 2 prosent dagen før.

Forsonlig tale

Etter at valget i USA var avklart og Trump sto fram som vinner, løftet det amerikanske markedet seg i går. Også i Europa gikk børsene opp.

- Trumps seier vil utvilsomt være langt fremme i bevisstheten til investorene torsdag, og mange lurer nok på om handlingene hans vil gjenspeile retorikken, sier valutastrateg Rodrigo Catril i den australske banken NAB.

- Mens en Clinton-seier ville blitt oppfattet som et tegn på forutsigbarhet og stabilitet, er det mer usikkerhet knyttet til Trump, i hvert fall på kort sikt.

Likevel roet markedene seg etter det som ble oppfattet som en forsonlig første tale fra Trump, og et løfte fra president Barack Obama om å samarbeide med den nye presidenten for å gjøre overgangen så smidig som mulig.

(NTB)