bilindustrien

fra obs

LEONARD COHEN VAR rockens store gentleman. Men han var altså ikke udødelig, noe han selv spøkte med da han for noen få uker siden utga albumet som skulle bli hans siste; «You Want It Darker».

Plata hørtes ut som en dødsmesse, som et farvel til verden. Men Cohen fortalte at han ikke hadde tenkt å ta avskjed ennå. Han skulle bli 120 år. Nå har han forlatt oss, etter 82 fantastiske år på jorda.

COHEN VAR ROCKENS store poet, en makeløs, mørk crooner som framførte sine bilder av tilværelsen med en suggerende og inntrengende form for coolhet. Sangene hans rommet situasjoner og bilder som for alltid vil stå som vakre visjoner av tilværelsen, fra «Suzanne» til «First We Take Manhattan», fra «Tower of Song» til «Hallelujah».

COHEN SKAPTE et eget, lyrisk univers som han med dyp intimitet spredte til sine lyttere, både de som satt foran platespilleren og de som opplevde hans konserter, som han de seineste åra har holdt mange av for sitt hengivne, norske publikum. Jeg ser for meg hvordan han nærmest kom dansende inn på scenen, med sin mørke dress, sin svarte hatt og sitt store smil til verden.

Når han åpnet sin dype røst på scenen og fikk svar av sitt kor av kvinnestemmer, var det som om han åpnet en samtalte direkte med en ukjent evighet.

HANS TEKSTER GJENSPEILTE en sensualitet og lidenskap for jordiske gleder, ikke minst gjennom samvær med kvinner. Samtidig strakte han seg etter det han ante som et større univers, et bakteppe til tilværelsen. Han bar i seg en overskridende religiøs lengsel, som tok opp i seg både den jødiske bakgrunnen, kristen mytologi og buddhistisk meditasjon.

DEN SAMME ROEN og vennligheten han viste på scenen, utstrålte han privat. Jeg møtte ham ved én anledning. Et fantastisk priviliegium. Cohen var en mann fullstendig uten stjernenykker, et menneske som valgte sine ord med omhu og som samtalte, snarere enn å svare på spørsmål. Han utstrålte en nærhet som i en kort halvtime føltes personlig.

COHEN STARTET KARRIEREN som poet allerede i 1956. Han reiste til Europa. På den greske øya Hydra møtte han den norske forfatteren Axel Jensen og hans kone Marianne, som etter hvert ble Cohens kjæreste, et forhold som varte gjennom mange år og som er skildret i sangen «So Long Marianne». Kontakten beholdt de hele livet. Da Marianne Ihlen i juli i år brått ble syk og døde, sendte Cohen en varm hilsen til henne på sykesenga. Han forsikret henne at han snart ville følge etter henne.

Ingen visste hvor snart det skulle skje.

Da Bob Dylan fikk Nobelprisen i oktober, kom Cohen med en av de flotteste gratulasjonene: «Å gi Nobelprisen til Bob Dylan er som å gi Mount Everest en medalje for å være det høyeste fjellet,» sa han. Utsagnet gjenspeiler den humoren og språklige presisjonen som også var Leonard Cohens varemerke.

SANNELIG VAR HAN også selv en av samtidas store sangpoeter. Da han først begynte å spille inn plater, fant han snart sin stil. Den særpregete, hviskende og resiterende stemmen, kombinert med tilsynelatende enkle melodier og innbydende harmonier. Og de fabelaktige tekstene, for eksempel i den tidlige «Stranger Song»:

Ah, you hate to see another tired man

Lay down his hand like he was giving up the holy game of poker

And while he talks his dreams to sleep you notice there’s a highway

That is curling up like smoke above his shoulder

It’s curling just like smoke above his shoulder

SANGEN SYNES å ha en fortsettelse på den nyeste plata, i «Leaving the Table»:

I don’t need a reason

For what I became

I’ve got these excuses

They’re tired and lame

I don’t need a pardon, no, no, no, no, no

There’s no one left to blame

I’m leaving the table

I’m out of the game

I’m leaving the table

I’m out of the game

Leonard Cohen har etterlatt seg et makeløst musikalsk og lyrisk verk. Det er bare å takke i ydmykhet for den visjonen av verden han har latt oss få ta del i.

fra obs

(Dagbladet): Klubben i mitt hjerte er en årlig kampanje i regi av Norges idrettsforbund, Nordea, Dagbladet og P4. Du kan stemme på ditt idrettslag og vinne premier hver dag. Årets kampanje, som er den trettende i rekken, starter lørdag 12. november og slutter lørdag 26. november.

Idrettsglede og fellesskap

- Alle som driver med idrett har én eller flere klubber med en spesiell plass i hjertet. Idrettslaget er grunnsteinen i arbeidet med å skape god aktivitet, positive miljøer, idrettsglede og fellesskap i lokalmiljøene, sier Jannicke Sand Aspen i Norges Idrettsforbund.

- Vi startet opp i oktober 2004 med intensjon om å synliggjøre samhold, glede og tilhørighet i norsk idrett, og den jobben som gjøres i alle idrettslag rundt omkring i hele Norge – hver eneste time – hver eneste dag – 364 dager i året, fortsetter Sand Aspen.

Dagspremier og hovedpremie

Hvis et idrettslag klarer å oppnå 50 stemmer i løpet av en dag, så vil de være med i trekningen av dagspremiene på 10 000 kroner. I tillegg er det én hovedpremie på 100 000 kroner til det idrettslaget som klarer å oppnå flest stemmer gjennom hele kampanjeperioden

Alle idrettslag, samt bedrifts- og studentidrettslag deltar på lik linje.

Det eneste idrettslagene trenger å gjøre for å delta i Klubben i mitt hjerte, er å skaffe 50 stemmer daglig. Avstemningen starter lørdag 12. november kl. 00.01 på klubbenimitthjerte.no.

I fjor kom det inn over 256 000 stemmer. Det var ny rekord. Mer enn 4600 klubber stemte. I år satser vi på ny bestenotering. Charlottenlund vant i fjor, for andre året på rad.

Et idrettslag får bare ett lodd i den daglige loddtrekningen. Dersom idrettslaget ditt ikke vinner, kan det delta på nytt neste dag ved å samle inn 50 nye stemmer.

På denne måten vil små idrettslag ha like store vinnersjanser som store idrettslag. Trekningen skjer på hverdager.

De tre første vinnerne av dagspremiene på 10 000 kroner blir trukket ut mandag 14. november.

fra old el paso

(Dagbladet): Den 29. juli i år døde Marianne Ihlen etter en lengre tids sykeleie.

Da hun lå på dødsleiet fikk hun en siste hilsen fra Leonard Cohen – visesangeren Ihle hadde vært sammen med i en tiårsperiode.

Før sin død, resiterte hennes venn, filmskaper Jan Christian Mollestad, brevet etter hukommelse overfor kanadiske CBC News:

«Ja, Marianne, nå har vi kommet dit at vi er så gamle at våre kropper faller fra hverandre og jeg tror jeg kommer til å følge deg snart. Du skal vite at jeg er så tett bak deg at hvis du rekker ut hånden, så tror jeg du kan nå min.

Og du vet at jeg alltid har elsket deg for din skjønnhet og visdom, men jeg trenger ikke si mer, for det vet du alt om. Men nå vil jeg bare ønske deg en god tur. Farvel, gamle venn. Evig kjærlighet. Vi sees snart.»

- Ikke lenger redd for å dø

Bare to dager etter sovnet Marianne Ihlen inn.

Etter hennes død sendte Mollestad et brev tilbake til Cohen og fortalte at da hun var på det siste nynnet han «Bird on the Wire» til henne, før han kysset henne på panna og sa «So Long, Marianne».

- Etter dette kan jeg si at jeg ikke lenger er redd for å dø, sier Mollestad i intervjuet.

Var sammen i seks år

Ihlen møtte Cohen på den greske øya Hydra i 1960, ifølge BBC.

Hun var kjæreste med den da unge og lovende musikeren etter å ha forlatt forfatteren Axel Jensen.

I seks år holdt de sammen, og Cohen skrev flere sanger til henne, deriblant ovennevnte So Long, Marianne» og «Bird on the Wire» .

fra old el paso

(Dagbladet): Da Dagbladet intervjuet Leonard Cohen i oktober, sa den verdensberømte artisten at han ville leve for alltid.

Slik ble det ikke. I natt meldte platekompaniet til Cohen at kanadieren hadde gått bort i en alder av 82 år.

- Vi har mistet en av musikkens høyest elskede artister, sto det i meldingen.

Var ikke klar for å dø

I forrige måned beskrev Dagbladets journalist en stilig mann. Iført mørk dress og slips, akkompagnert av hatt og stokk og et smil som kommer rett fra hjertet.

- Jeg overdrev her forleden da jeg sa at jeg var klar for å dø, sa Cohen (82), og siktet til overskriftene som preget aviser over hele verden tidligere i oktober.

Under kan du lese et utdrag av intervjuet som ble gjort i forbindelse med Cohens 14. plate – «You Want It Darker»:

Skrev om livet og døden

Cohen har kalt sitt siste album «You Want It Darker» – og med sin grove røst tar han et oppgjør med livet og døden; med kjærligheten, smerten og oppofrelsene.

Ikke minst føles det som en siste avskjed før Cohen selv skal forlate bordet.

Ja, for det er slik han så poetisk beskriver det i en av låtene på plata. Men så var det altså ikke slik likevel.

- Noen ganger kan man ha en tendens til å overdramatisere litt. Jeg har planer om å leve for alltid, humrer 82-åringen i dag.

Ønsket å holde maskineriet friskt

Akkurat nå har han satt seg ned i et vakkert rom hjemme hos den kanadiske konsulen i Los Angeles til et treff der han møter internasjonal presse.

- Jeg tror at om man er heldig, så kan man holde maskineriet friskt og responderende gjennom årene, sier Cohen på spørsmålet om hvordan han fremdeles klarer å skrive og fremføre låter.

- Dersom man klarer å holde ut i lengden, fortsetter han.

- Men det er ikke noe man kan bestemme selv.

Ga ut album i år

Tross i sin modne alder har Cohen holdt seg svært aktiv de siste årene. Mellom 2008 og 2013 turnerte han mer eller mindre kontinuerlig. «You Want It Darker» er hans 14. studioalbum.

Det er hans sønn Adam Cohen som har produsert plata.

- Adam har vært en utrolig kraft gjennom hele dette prosjektet. Det var et privilegium å få jobbe med ham og datteren min. Er man heldig blir båndene til familien dypere med årene. Jeg har vært heldig. Jeg har nære forhold til mine få venner og familien min, barna mine og barnebarna mine, sier musikeren.

Om Dylans Nobel-pris

I The New Yorker-artikkelen står det også beskrevet hvordan Cohens gode venn Bob Dylan lovpriser og genierklærer ham.

- Ja, jeg leste hva han sa om meg, nikker Cohen i dag.

- Men jeg vil ikke kommentere akkurat det. Derimot kan jeg kommentere på at han nylig vant Nobels litteraturpris.

Han flirer lurt.

- For meg er det som å feste en medalje på Mount Everest for å være det høyeste fjellet.

Les resten av intervjuet her:

fra old el paso

(Dagbladet): Den kanadiske musikeren Leonard Cohen er død. Det melder plateselskapet hans via Cohens offisielle Facebook-side.

- Vi har mistet en av musikkens høyest elskede artister, står det i meldingen.

Det vil bli holdt en minnestund for Cohen i Los Angeles, skriver plateselskapet. Familien har bedt om å få fred til å sørge over sangeren som er gått bort.

Solgte 11 millioner plater

Cohen ble født i 1934 i Montreal og ga ut sin første diktsamling allerede som 21-åring. På slutten av 60-tallet begynte han med musikk profesjonelt.

Debutalbumet «The Songs Of Leonard Cohen» kom i 1967.

Han har gitt ut flere studioalbum og solgt omkring 11 millioner av platene sine over hele verden.

Skrev låter til norsk kvinne

Blant Cohens mest kjente låter er «Hallelujah», «Suzanne» og «So Long Marianne». Sistnevnte låt ble skrevet som en dedikasjon til norske Marianne Ihlen.

Ihlen var først gift med dikteren Axel Jensen, og så i en seksårsperiode kjæreste med Cohen.

Sistnevnte skrev også «Bird on the Wire» til den norske kvinnen, og de to forble venner fram til hun døde i august i år.

Hyllet Cohens siste album

Cohen ga ut sitt siste album i oktober under tittelen «You want it darker». Albumet fikk svært gode kritikker fra flere aviser, deriblant The Guardian og Dagbladet.

- Dette er et album som nærmer seg stillheten. Selv døden blir vakker nå Cohen synger om den, skrev Dagbladet anmelder om plata.

I The Guardian fikk utgivelsen fem av fem stjerner.

- Han høres klok og ærlig ut, og på tross av at han er sliten, så er Cohen full av liv, står det i den britiske avisas anmeldelse.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra old el paso

I Iran er angsten for hva en president Trump betyr stor, i Ukraina er den eksistensiell. For Iran dreier det seg om atomavtalen fra i fjor, som hevet de tyngende økonomiske sanksjonene mot landet, og som Trump har lovet å rive i filler. For Ukraina dreier det seg om Trumps flørtende forhold til Putins Russland, og frykt for at amerikansk støtte til å stå imot russisk press skal forsvinne. I Teheran og i Kiev skjelver de politiske klassene når de tenker på president Donald Trump.

Atomavtalen med Iran er den store utenrikspolitiske triumfen til president Barack Obama. Sammen med EU og Russland forhandlet USA fram en avtale med Iran som legger begrensninger for landets atomproduksjon. Avtalen begrenser graden av sentrifugering av uran, og åpner for inspeksjon av atomanleggene, for å hindre Iran i å utvikle kjernefysisk materiale som kan brukes i atomvåpen. Avtalen er formelt inngått med FNs sikkerhetsråd, og er dermed en avtale som USA ikke umiddelbart kan si opp på egen hånd.

Avtalen er en torn i øyet på mange republikanere i USA. Men Trump trumfet politikken også her, og i mars sa han at å rive i stykker atomavtalen med Iran var «prioritet nummer 1». I Israel har diskusjonen i fullt alvor gått om man skal bombe de iranske atomanleggene på egen hånd for å bli kvitt frykten for iranske atomvåpen en gang for alle. Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu var en av få utenlandske ledere Trump møtte på sin vei til Det hvite hus. De to har allerede snakket sammen etter at valget var klart, og Netanyahu har en stående invitasjon til Det hvite hus, «ved første anledning». Der en kjemien i orden, i motsetning til hva den er mellom Obama og Netanyahu, som nærmest har utviklet et gjensidig hat-forhold.

Den iranske presidenten Hassan Rouhani var derfor raskt ute på iransk TV, umiddelbart etter at det var klart at Trump var blitt USAs nye president. Han ville forsikre seg om at atomavtalens status:

- Irans forståelse av atomavtalen var at det var en overenskomst som ikke var inngått med ett land, eller en regjering, men at den var støttet av en resolusjon i FNs sikkerhetsråd. Det er ingen mulighet for at den kan bli endret av en regjering alene, sa Rouhani. Trump har siden prøvd å klatre ned fra sin posisjon, og sagt at det kanskje ikke vil være så lett å rive i stykker en avtale støttet av en FN-resolusjon likevel. Han kan være inne på noe der.

I Kiev gikk mobiltelefonene varme blant de politiske elitene da det mandag morgen ble klart at Donald Trump blir USAs neste president. «Fortell meg at jeg sover, og at dette er et fryktelig mareritt», skrev Daria Kaleniuk på Facebook, da hun skjønte av Trump var valgt. Hun er leder av den ukrainske NGO-en Aksjonssenter mot korrupsjon.

For Ukraina er USA den fremste politiske allierte for å forsvare seg mot et sikkerhetspolitisk utfordrende Russland. Frykten er at Vesten skal stanse de økonomiske sanksjonene mot Russland på grunn av annekteringen av Krim, og støtten til krigen i Øst-Ukraina. Eller enda verre, anerkjenne annekteringen, og glemme krigen. Ukraina frykter at uten amerikansk og vestlig press mot Russland kan president Vladimir Putin gjøre hva han vil i Ukraina.

Trumps forhold til Putin er et tema etter en rekke forunderlige hendelser under den amerikanske valgkampen. Den alvorligste sett fra Kiev var da Trump under det republikanske konventet i sommer strøk kritikk av Russland fra Det republikanske partiets program.

Den nye amerikanske presidentens forhold til Putin aner man i Kiev i også en annen tildragelse i høst. Under FNs generalforsamling i september i New York ba den ukrainske presidenten Petro Porosjenko om et møte med Trump, som jo bor bare noen steinkast fra FN-bygningen. Trump tok seg ikke engang bryet med å besvare Porosjenkos henvendelse. Var det Putin som allerede kastet skygger over forholdet?

Donald Trump har etterlatt seg mange spørsmål etter en på alle måter rasende valgkamp. Overalt venter man på svar, ikke minst i Teheran og Kiev.

fra old el paso

Tsjekkia – Norge, på MAX klokka 20.45 fredag

PRAHA (Dagbladet): I høst ble Martin Samuelsen lånt ut fra West Ham til Blackburn. Hensikten var at 19-åringen skulle foredle sitt talent i Championship.

I stedet står den norske angriperen oppført med 69 spilte minutter etter 16 serierunder og null mål.

- Er du fornøyd?

- Jeg er ikke fornøyd, nei. Sånn er det, sier Samuelsen når Dagbladet møter ham i Praha.

VM-kvalifisering

Fotballandslaget forbereder kampen i VM-kvalifiseringen mot Tsjekkia fredag. I forrige oppgjør mot San Marino kom Samuelsen inn og scoret. Norge vant 4-1.

Siden har det ikke blitt noe bedring i Blackburn, som ligger nest sist på tabellen. Det betyr krise på Ewood Park.

Samuelsen sier:

- Det er ikke vanskelig å regne seg fram til hva som skjer. Laget har slitt. Og du har en manager (Owen Coyle) som har sine rutinerte spillere han håper skal hjelpe ham opp fra bunnstriden. Jeg er et ubeskrevet blad.

- Ser du for deg utlån til en annen klubb i neste overgangsvindu etter jul?

- Vi får se. Hvis situasjonen er uforandret – og jeg ikke får spille mer – er det naturlig å se på andre løsninger. Det handler om å spille mest mulig på høyest mulig nivå.

Samuelsen fortsetter:

- Jeg må lære av dette lånet her og ta med meg erfaringene til neste lån.

Trangt nåløye

Samuelsen er opprinnelig fra Haugesund og startet i Vard. Siden gikk turen til akademiet i Manchester City. I 2015 ble han klar for West Ham. Men nåløyet i Premier League er trangt.

- Hva gjorde scoringen mot San Marino med deg?

- Den viste at jeg kan score på høyeste nivå. Den ga en ekstra boost og motivasjon til videre spill.

Om Tsjekkia-kampen sa trener Per-Mathias Høgmo på en pressekonferanse torsdag kveld:

- Laget får dere i morgen. Jeg har ikke behov for å utdype det nå. Men ekstrem disiplin kommer til å være en nøkkel for å kunne spille fotball slik vi legger opp til.

fra old el paso

(Dagbladet): I går holdt Obama en tale til det amerikanske folket i forbindelse med presidentvalget. Staben hans fulgte talen fra Rosehagen i Det hvite hus. Der var det ikke mye latter å spore.

Stemningen i bildet over vitner nærmest om en begravelse.

Det vites ikke hva som gikk gjennom hodene til mennene og kvinnene som jobber for Obama, men det er mulig å forestille seg. En kvinne la ikke skjul på sine følelser der hun sto hulkende mens pressen tok bilder.

«Dette bildet sier så mye», skriver MSNBC/NBC-journalist Irin Carmon på Twitter.

Sjokk

Det var mange som ikke kunne tro det de så da de våknet til nyheten om at Donald Trump blir USAs neste president. Det gjelder trolig også for de ansatte i Det hvite hus.

«Alle» valgdagsmålingene utropte Hillary Clinton som vinner, og dersom du hadde satt penger på det motsatte, kunne du smilt hele veien til banken.

Men etter hvert som timene gikk natt til onsdag, skulle dette bildet snart endre seg. Plutselig var Donald Trump favoritt når store deler av stemmene hadde blitt talt opp. Like før kloka ni norsk tid onsdag morgen var sjokket et faktum.

President Barack Obama blir værende i Det hvite hus fram til 20. januar. Det er datoen Donald Trump tar over jobben Obama har hatt i snart åtte år.

Obama ringte personlig til Donald Trump for å gratulere ham med valgseieren i går ettermiddag norsk tid.

Møttes i dag

I dag møttes de to for første gang i Det hvite hus. Tonen mellom de to skal ifølge den nåverende og den kommende presidenten ha vært god, skriver nyhetsbyrået AP.

Obama omtalte møtet som «strålende» og sa han var oppmuntret av at Trumps vilje til å samarbeide med hans folk når det gjelder utfordringene USA møter.

Trump på sin side omtalte møtet som «en stor ære» og at han ser fram til å samarbeide med Obama i framtida.

- Jeg ser veldig fram til å jobbe med presidenten og å få råd fra ham i framtida, sa Trump.