bilindustrien

fra extra

(Dagbladet): I natt barket visepresidentkandidaten Tim Kaine og Mike Pence sammen i det som raskt ble en debatt som ble litt opphetet.

Avbrøt hverandre

De to kandidatene avbrøt hverandre ofte. Ifølge Fox News’ Chad Pergram skal Kaine ha avbrutt Pence 39 ganger, mens Pence avbrøt Kaine 19 ganger.

Mellom alle avbrytelsene brukte de to kandidatene en del tid på å snakke opp sin egen presidentkandidat og ned motstanderens.

- Jeg kan ikke forstå hvordan guvernør Pence kan forsvare en kampanje drevet av fornærmelser og den egoistiske meg-først-stilen til Donald Trump, sa Tim Kaine innledningsvis, da kandidatene skulle fortelle hvorfor nettopp de er godt kvalifiserte til å ta over presidentjobben, dersom det skulle tilstøte presidenten noe.

Pence sa at han stoler på Clinton, han har en sønn som tjenestegjør i det amerikanske militæret, men han stoler ikke på Trump.

- Tanken på Trump som øverstkommenderende skremmer oss til døde, sa Kain.

«Fornærmelsesdrevet» valgkamp

Både Pence og Kain anklaget hverandre for å ha drevet en skitten, «fornærmelsesdrevet» valgkamp.

Kain trakk fram Trumps uttalelser om mexicanere, kvinner, John McCain og for å stille spørsmål ved Barack Obamas fødested, for å illustrere hva han mente.

- Hadde Trump sagt bare litt av det du sier han har sagt, så ville det fortsatt ikke vært en brøkdel av den fornærmelsen Clinton kom med da hun sa at halvparten av våre tilhengere hører til i «en kurv med forkastelige folk», sa Pence.

Kain var rask med å påpeke at Clinton hadde beklaget uttalelsen dagen etter, og etterlyste det samme fra Trump.

- Sa Trump unnskyld for å gjøre narr av noens vekt? For at han sa at afroamerikanere lever i et helvete? Sa han unnskyld for at han beskyldte Obama for å ikke være en amerikansk statsborger? spurte Kain.

Under en replikkveksling om abort anklaget Kain Trump og Pence for å ville frata kvinner abortrettigheter og viste til at Trump hadde sagt at kvinner som tar abort til tross for et forbud burde straffes.

- Han er ikke en polert politiker som deg og Hillary Clinton, så det kommer ikke alltid ut på den måten han mener, repliserte Pence.

- Skyter seg selv i foten

Da debatten dreide seg mot hvorvidt verden hadde blitt et tryggere sted de siste åtte årene, og hvordan man skal takle terrortrusselen i verden, forsøkte Kain å male et bilde av en Trump som uegnet som leder for USAs væpnede styrker.

- Donald Trump kan ikke starte en Twitter-krig med «Miss Universe» uten å skyte seg selv i foten, sa Kain.

Debattleder Elaine Quijano slet debatten gjennom med å få kandidatene til å svare på spørsmålene hun faktisk stilte.

Kain og Pence rotet seg stadig bort i digresjoner som endte i replikkvekslinger om helt andre ting enn det Quijano egentlig spurte om.

Kain uttalte gjentatte ganger at han «ikke kunne tro at Pence kunne forsvare Trumps uttalelser». Pence svarte sjeldent eller aldri direkte på anklagene eller spørsmålene fra Kain, men holdt en rolig tone og anklaget Clinton for å være sjefsarkitekten for en feilslått utenrikspolitikk. En utenrikspolitikk som i Irak skapte et vakuum der IS kunne vokse fram, ifølge Pence.

Som riktignok ga Clinton og Obama ros for at de hadde lyktes i å ta bin Laden, men understreket samtidig at al-Qaida ikke er den største trusselen for øyeblikket.

«The Apprentice»

De to kandidatene diskuterte også økonomi, der Tim Kaine kom med referanser til «The Apprentice», prgrammet Donald Trump var programleder for.

- Pence er Trumps lærling. Vil du ha en «du er ansatt»-president, eller en «du har sparken»-president, slik Trump er. Det er et enkelt valg, sa Tim Kaine, med henvisning til replikken «du har sparken», som Trump brukte flittig i programmet.

Kain anklaget Trump for å ville føre en økonomisk politikk som bare ville komme de rike, og ham selv, til gode.

- Donald Trump har en plan for å få orden på økonomien i dette landet igjen. Om Clinton blir president betyr det tusen milliarder mer i skatter og to tusen milliarder mer i offentlig pengerbruk, sa Pence.

Under hele debatten tvitret Donald Trump ivrig. De fleste av Twitter-meldingene var riktignok retvitringer av folk som mente at Pence var debattens soleklare vinner, men det var også noen stikk mot Kain.

fra extra

Det kom ikke som noen stor overraskelse da det i forrige uke ble kjent at USA hadde økt sitt troppebidrag i Irak med 600 soldater. Forsterkningene skal settes inn i den pågående kampen om den IS-kontrollerte byen Mosul.

DEN IRAKISKE hæren har ved hjelp av bombefly og regulære soldater og spesialstyrker fra USA rykket stadig nordover etter at den såkalte islamske staten, IS, måtte flykte fra den strategisk viktige byen Fallujah i juni. Neste mål var Mosul, Iraks tredje største by, med store oljefelter i provinsen ved samme navn. Mosul ble erobret av IS i 2014.

FOR HALVANNEN UKE siden ble det rapportert at byen og distriktet Sharqat var erobret fra IS. Byen ligger rundt ti mil sør for Mosul. Det skal være enkelte IS-lommer i Sharqat fremdeles, men den irakisk-amerikanske offensiven fortsetter nordover. Flesteparten av de nyankomne amerikanske soldatene vil bli utplassert ved flybasen utenfor oljebyen Qayyara rundt seks mil sør for Mosul. Her hadde IS kontrollen inntil slutten av august. Da de forlot området, gjorde de som Saddam Hussein i Kuwait i 1991 og satte fyr på en rekke oljebrønner.

Frankrike har siden terroraksjonen i Nice i juli deltatt i kampene mot IS med fire artilleriskyts. I forrige uke var det franske hangarskipet «Charles de Gaulle» på plass i det østlige Middelhavet, og før helgen begynte franske jagerfly å bombe IS-kontrollerte områder rundt Mosul, sammen med amerikanske flystyrker.

FRANSKE MYNDIGHETER har ikke minst på grunn av terroraksjonene i Frankrike i år og i fjor et sterkt ønske om å knuse IS. USA har det samme målet, men her spiller tida en viktig rolle. For krigen er også politikk.

Det har lenge vært snakk om at Barack Obama ønsker at Mosul skal erobres fra IS før han forlater Det hvite hus i januar. Men ettersom presidentvalget har nærmet seg og Hillary Clintons forsprang til Donald Trumf har minket, har Obama tydeligvis fått mer hastverk. Hva vil vel være bedre enn å forære Hillary Clinton Mosul som gave under innspurten av valgkampen?

Den konservative avisa The Washington Times har snakket med en tidligere general som gjennom sine militære venner i Bagdad har fått vite at president Obama ivrer for en intensivert offensiv mot Mosul, noe som bekymrer de amerikanske styrkene i Irak. Frykten er at forberedelsene til en så tøff og omfattende kamp ikke er gode nok.

DEN AMERIKANSKE journalisten og analytikeren Joe Lauria skriver fra Erbil, hovedstaden i det selvstyrte kurdiske Nord-Irak, at man der venter at offensiven vil starte i midten av oktober. Lauria har snakket med folk i Mosul som sier at IS-krigerne nesten har forsvunnet fra gatene i Mosul. Om dette er riktig, kan det bety at islamistgruppa forbereder seg på kamp eller at IS-terroristene planlegger flukt, slik det skjedde i Fallujah. Det siste er trolig det minst sannsynlige. For hvis Mosul faller, vil IS miste mye av kontrollen over irakiske områder.

Kurdiske Peshmerga-soldater står både nord, vest og øst for Mosul, og deres slagkraft vil være helt avgjørende når storangrepet på Mosul innledes. Men ingen venter noen lett kamp. Mosul hadde mellom 2 millioner og 2,5 millioner innbyggere før IS erobret byen for to år siden. Trolig er opptil én million igjen. Det antas at IS har mellom 5000 og 10 000 krigere i byen. Flybombing er risikabelt av hensyn til sivile liv, og bakkeangrep mot Mosul kan i verste fall bli rene hus til hus-operasjoner. Obama tar derfor også en sjanse hvis han går til storangrep nå. Mislykkes han militært, kan det føre til økt oppslutning for Trump. Blir mange sivile drept, vil det også kunne gå ut over Hillary Clintons vinnersjanser.

MANGE OBSERVATØRER mener det vil være umulig å sikre seg full kontroll over Mosul før presidentvalget. Og enda flere er bekymret for hva som vil skje når byen blir såkalt frigjort, enten det blir i høst eller neste år. For hvem skal ta kontrollen over Mosul og de rike oljefeltene i provinsen?

Kurderne ønsker å innlemme Mosul i sin selvstyrte stat, men det tillater neppe amerikanerne. Å holde Erbil-regjeringen utenfor all oljegevinst i Mosul vil imidlertid bli vanskeligere. Men også den sjia-dominerte regjeringen i Bagdad ønsker full kontroll over Mosuls oljeforekomster. Derfor er det fare for at innbyggerne i den viktige byen ikke vil oppleve fredelige tilstander selv om IS-terroren er over.

I MELLOMTIDA forbereder FN og humanitære organisasjoner seg på å ta imot flere hundre tusen flyktninger som trolig vil forlate Mosul når det avgjørende slaget er i gang. De ville trolig sett litt lysere på framtida om ikke de hadde hatt det amerikanske presidentvalget å forholde seg til.

fra extra

(Dagbladet): – Vi er ikke dårlige mennesker. Vi er bare verktøy, engler som gjør det Gud har skapt oss for: å sende dårlige sjeler tilbake til himmelen.

Det sier en filippinsk politimann til The Guardian under et intervju i Manila.

Han hevder å ha bidratt til 87 drap de siste tre månedene.

Dette som en av flere politimenn som reiser ut i nattas mørke iført svarte hettegensere, for så å ta livet av kriminelle, flytte likene og dumpe dem i nabobyer.

Deretter setter de, ifølge kilden til den britiske avisa, klistremerker på likene. På merkelappene står det ord som «langer» eller «ringleder».

- Vi dreper ikke fordi vi liker det, men hvis det dreier seg om en hardbarka kriminell som lever livet sitt som en parasitt, viser vi ingen nåde, hevder mannen overfor The Guardian.

Hevder politiavdeling aktivt dreper

Han sier han tilhører en av ti hemmelige politigrupper som aktivt dreper filippinske lovbrytere.

De skiller seg, ifølge politimannen, fra sivile «dødsskvadroner», samt korrupte tjenestemenn som tar loven i hender, ved at de jobber på oppdrag fra politiet.

The Guardian skriver at de har kontaktet Det nasjonale politiet i Filippinene (PNP) – avdelingen politimannen jobber for.

De har ikke kommentert påstandene til mannen.

Kritikk fra FN

Politimannens påståtte drapsrekke startet etter at Rodrigo Duterte ble president den 1. juli.

Siden da har 3600 mennesker blitt drept i landet, noe som har ført til skarp internasjonal kritikk.

Blant aktørene som har gått til angrep på Duterte er FN og USA. De anklaget ham for å oppmuntre til drapene utført av såkalte «dødsskvadroner».

Dette er bevæpnede mennesker som tar loven i egne hender for å straffe lovbrytere, og andre personer de ønsker å drepe.

- Vi ber om at de filippinske myndighetene beskytter målene for disse henrettelsene. Påstander om en krig mot ulovlig narkotikahandel fritar ikke Filippinene fra sine internasjonale rettigheter, sa Agnes Callamard, talsperson for FN, ifølge CNN.

Presidenten har på sin side avvist noen involvering i drapsbølgen, og avfeid anklagene om politidrap som handlinger begått i selvforsvar.

- Kanskje vi bare skal forlate hele FN, uttalte den tidligere borgermesteren av millionbyen Davao i etterkant av beskyldningene fra organisasjonen.

Lang historie med dødsgjenger

Arne Røkkum, sosialantropolog og professor emeritus ved Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo (UiO), sier at de såkalte dødsskvadronene har en lang historie i Filippinene.

Også før Rodrigo Duterte ble president tidligere i år.

- På Filippinene, i motsetning til Norge, har staten ikke monopol på væpnet makt. En lov gjør at privatpersoner, som politikere og forretningsmenn, kan ha sine egne små hærer, sier Røkkum til Dagbladet.

- Ingen håndfaste beviser mot Duterte

Situasjonen han omtaler har bidratt til framveksten av dødsskvadronene.

Den har også ført til et uoversiktlig bilde der det er vanskelig å vite hvem som står bak attentater – særlig ettersom gjerningsmennene sjelden blir tatt av politet.

Duterte har imidlertid skilt seg ut med sin retorikk. Særlig ved å oppmuntre til angrep på narkotikabrukere og langere.

- At han er løsmunnet har definitivt bidratt til volden, men det er hittil ikke noen håndfaste beviser på at Duterte har noen direkte forbindelse til gjengene, sier Røkkum til Dagbladet.

Populær retorikk

Forskeren, som lenge har gjort feltarbeid på Filippinene, opplever at retorikken til Duterte treffer folkemassene.

Dette fordi filippinere lever i frykt for kriminelle.

- Hvis vi nordmenn hadde levd hele vårt liv i Bronx, hadde vi vært redde for å gå ut døra. Som borgermester i Davao beviste Duterte at det var mulig å gjøre en endring. Det har gjort ham populær, sier Røkkum.

Blir sett på som handlekraftig

Sosialantropologen viser til en spørreundersøkelse gjennomført i juli.

Der hadde Duterte støtte fra 91 prosent av befolkningen, samme måned som 900 mennesker døde i forbindelse med politioperasjoner, ifølge NBC News.

Røkkum understreker imidlertid at presidenten har skaffet seg oppslutning på andre grunnlag enn kampen mot narkotika.

- Duterte blir sett på som langt mer handlekraftig enn sin forgjenger, og som borgermester fikk han til sosiale reformer. Han har blant annet engasjert seg for å få til velferdsordninger for kvinner og økt tilrettelegging for handicappede, sier Arne Røkkum til Dagbladet.

fra extra

(Dagbladet): Demonstrasjoner har foregått i ukesvis på en rekke universiteter i Sør-Afrika. Studentene protesterer mot en planlagt økning av skoleavgiften i 2017, som har et tak på åtte prosent.

Tirsdag 4. oktober eskalerte demonstrasjonene.
Ifølge Reuters angrep studenter politibiler med steiner ved det største universitetet i landet, Witwatersrand University.

Politiet svarte med å avfyre gummikuler og tåregass mot hundrevis av studenter som marsjerte gjennom universitetet i Johannesburg.

Noen kvinnelige demonstranter tok av seg overdelene i protest mot politivolden.

Minst to personer ble arrestert på universitetet i Witwatersrand 4. oktober. Dette skjedde i forbindelse med at politiet ville innføre en rettskjennelse mot offentlige arrangementer ved universitetet.

Gjennomslag i fjor

Protestene mot avgiften startet i fjor, men stilnet da myndighetene frøs avgiftsøkningene og innførte en kommisjon som skulle undersøke den høyere utdanningens finansieringssystem.

Men uroen kokte igjen over da kommisjonen 19. september i år uttalte at avgiftene ville fortsette å øke i 2017, med et tak på åtte prosent.

Noen skoler er blitt stengt som følge av opprøret. Universiteter i landet har advart mot at en gjentagelse av å fryse avgiftene kan skade det akademiske innholdet i skolene.

Press fra universitetene

Elling Tjønneland er Sør-Afrika-ekspert og seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt. Han forteller Dagbladet om at det er «mye sosial uro i Sør-Afrika».

- Det gir utslag i mange lokale demonstrasjoner og protester. Studentopprøret er den mest markante nasjonale misnøye-aksjonen.

Han påpeker at studentaksjonene i fjor førte til at en planlagt økning i studieavgifter ikke ble noe av, og at slike demonstrasjoner derfor kan få gjennomslag.

- Regjeringen ønsket først å la være å øke skoleavgiften, men gikk så med på inntil åtte prosent, etter press fra blant annet universitetene. Det er de enkelte universitetene som bestemmer, men de kan ikke gå over åtte prosent.

- Kan gå til grunne økonomisk

Tjønneland forteller at ytringsfriheten i Sør- Afrika er god, og at det er «mye livlig debatt i Sør- Afrika nå». Han sier at slike demonstrasjoner i landet likevel har en tendens til å føre til «en del tilfeller av hærverk og vold». Men at toppløse demonstrasjoner, som man kan se i videoen over, ikke er vanlig.

- Så vidt jeg vet var det bare tre studenter som kastet overdelen i dag.

Han forteller at Sør-Afrika ikke har råd til tilby gratis høyere utdanning slik den i Norge, og at universitetene er på vei til å økonomisk gå til grunne om de ikke får økt inntekt fra studieavgiften.

- Utfordringen er at dette opprøret har tatt en retning hvor det ikke er åpent for et kompromiss. Det har beveget seg til at det skal være gratis utdannelse, og dette er noe landet ikke har råd til.

Viser til den voksende misnøyen

Han påpeker at regjeringen har sagt at studenter fra fattige kår og fra den lavere middelklassen skal skjermes fra økningen.

- Landet forsøker å møte problemet med studielån og stipend for fattige. Samtidig er studentopprøret en illustrasjon på hvor galt det kan gå når et sosialt opprør ikke blir gitt en politisk retning, men utarter seg til en ren protest. Slik blir det igjen en illustrasjon på den voksende misnøyen med forholdene i Sør- Afrika.

Han er bekymret for de mulige konsekvensene:

- Om de ikke får studentavgiften må de stenge, og da er de ute på en farlig vei. Jeg vil anta at om man ikke finner en løsning som kan åpne universitetet for regulær undervisning, kan man frykte at universitetene stenger ned på veldig kort tid.

- Den nye studentopprøret har blåst liv i det som var veldig aktivt i fjor. Nå vet man ikke helt hva som kommer til å skje. Det er mye penger vi snakker om, og det er ikke til å komme unna en økning.

Hvit rase-dominanse

Tjønneland trekker historiske linjer til opprøret:

- Opprøret uttrykker en misnøye som har ligget og gjæret i lang tid. Denne misnøyen går ut på at det ikke har skjedd de helt store endringene for folk flest og for svarte. Bak det det egentlig handler om, studieavgiften, ligger det en misnøye over det mange oppfatter som fortsatt hvit-rase dominanse, også på universitetene.

Ifølge Tjønneland pågår det nå en form for mekling, og flertallet av studentene ønsker at universitetet Witwatersrand skal åpnes igjen.

fra extra

(Dagbladet): – Den viser mangel på respekt for internasjonalt dopingarbeid. Det er ethvert lederskap sitt ansvar å sørge for at man har rene utøvere og arbeider mot doping.

Slik lyder Thorild Widvey krasse kritikk av Norges Skiforbunds håndtering av dopingdommen til Martin Johnsrud Sundby.

Den tidligere kulturministeren er nå styremedlem i det internasjonale dopingbyrået WADA, og sparer ikke på kruttet når hun overfor TV 2 karakteriserer måten forbundet har taklet saken som «meningsløs».

- Regelverket nasjonalt og internasjonalt er slik at det er utøverens ansvar, ene og alene, å sørge for at hun eller han er «clean». Det nytter ikke å skylde på andre. Og hvis det er slik at de som jobber med disse sakene ikke har det rette etiske perspektivet, må selvfølgelig Norges Skiforbund ta konsekvensen av det, sier hun.

Det var i juli at skiforbundet la fortalte om saken mot Johnsrud Sundby, og det ble også klart at han blir fratatt sammenlagtseieren i verdenscupen 2014/15, samt de to seirene i Tour de Ski.

Landslagslege Knut Gabrielsen tok på seg skylda etter å ha kommet med anbefalinger om dosering på astmamedisinen.

Det ble også understreket gjentatte ganger at Sundy var helt og holdent uten skyld i det som hadde skjedd.

Dette mener Widvey ikke holder mål.

Dagbladet oppdaterer saken

fra extra

(Dagbladet): I 1997 slo popgruppa Aqua gjennom med den verdenskjente hiten «Barbie Girl» og gjorde enorm suksess på slutten av 90-tallet og tidlig på 00-tallet, med låter som «Doctor Jones» og «Turn Back Time».

I 2011 ble førstnevnte kåret til 90-tallets verste låt.

Bandet, som gjorde Lene Nystrøm, René Dif, Søren Rasted og Claus Norreen til verdensstjerner, solgte hele 28 millioner album på verdensbasis.

I 2001 ble gruppa oppløst, men tidligere i høst ble det kjent at Aqua gjør comeback i forbindelse med minifestivalen «Vi elsker 90′erne 2017», og skal turnere Danmark rundt og holde en rekke konserter neste år.

Nå spekuleres det imidlertid om årsaken til comebacket er pengemangel.

Danske Ekstra Bladet har nemlig gjort en gjennomgang av Aqua-medlemmenes økonomi, som viser at alle fire medlemmenes selskaper har milliongjeld, skriver svenske Aftonbladet.

Går i minus

Ekstra Bladets gjennomgang viser at René Dif, gjennom selskapet sitt Dif Holding ApS skylder rundt fem millioner danske kroner. I tillegg finnes det svært få eiendeler tilknyttet selskapet.

I fjor hadde han en inntekt på rundt 100 000 danske kroner. Det er penger som lå i selskapet. For å livnære seg har den tidligere stjerna, som i 2003 ble dømt for vold mot sin ekskjæreste, prøvd å selge mat. Han åpnet i 2006 en restaurant i København. Den gikk konkurs etter kort tid.

Nå selger han ifølge den danske avisa hamburgere fra en bil på festivaler og gatelangs.

Det har heller ikke gått bra med økonomien til Claus Norreen. Selskapet hans Danny Red Holding AS har nesten 14 millioner danske kroner i gjeld.

Ifølge den danske avisa skyldes noe av dette et huskjøp han gjorde på åtte millioner danske kroner. Huset leies i dag ut, og har økt i verdi med to millioner.

I fjor tjente likevel Aqua-stjerna rundt 820 000 danske kroner gjennom holdingselskapet sitt.

Lever som kongelige

I 2001 giftet Lene Nystrøm seg med bandkollegaen Søren Rasted. Sammen har de barna Billy og India, og hele familien bor sammen i Danmark.

Det i en bolig som Aftonbladet omtaler som et «lite slott». Eiendommen «Øxeholm» ligger like utenfor Birkerød, og ble i 2006 kjøpt av paret for 26 millioner danske kroner.

De profilerte ektefellene har også et sommerhus i Tisvildeleje, som ble kjøpt for rundt 3,2 millioner kroner. På tross av store verdier i eiendommer, har de ikke kommet seg unna gjelda.

Ekstra Bladet anslår at de skylder rundt ti millioner danske kroner sammenlagt. De lider imidlertid ingen nød, ettersom de har omtrent 12 millioner danske kroner i et av selskapene de eier.

Ti konserter

Da nyheten om Aquas comeback først sprakk tidligere i høst, var jubelen stor blant fansen. Arrangørene forklarte da at de hadde forsøkt å få tak i kvartetten i flere år.

- Det er ingen hemmelighet at jeg lenge har jobbet med å få Aqua til å opptre i «Vi elsker 90′erne». Aqua er et av de aller største danske verdensnavn vi noen gang har hatt, skrev arrangøren Riffi Haddaoui blant annet i en pressemelding.

- Jeg er utrolig glad for å kunne si at de blir hovednavnet til i alle fall ti av konsertene våre i 2017.

René Dif bekreftet også nyheten

- Vi gleder oss til å komme i form og bli klare til å gi alt på scenen, uttaler han i pressemeldingen.

fra extra

(Dagbladet): Gareth Bale og Real Madrid har ikke fått det helt til å stemme i sesongstarten og står med fire strake kamper uten seier.

Men den walisiske spilleren har også hatt en del å tenke på utenfor fotballarenaen. Familien til forloveden Emma Rhys-Jones har nemlig blitt utsatt for flere branner den siste tiden.

En mann er pågrepet i forbindelse med de påsatte brannene i byene Glamorgan og Cardiff, som gjorde ødeleggelser på biler og hus tilknyttet Rhys-Jones’ besteforeldre og tanter. Det skriver Daily Post. Også innad i familien skal det ha vært disputter, og en del av familien har klandret en annen for uføret de nå har havnet i.

Angrepene mot den utvidede familien har ført til at både Real Madrid og det walisiske fotballandslaget har tatt grep:

I slutten av september hadde Bale tre bevæpnede vakter utenfor hotellrommet i forbindelse med bortekampen mot Las Palmas på Gran Canaria, skriver The Sun.

- Dette er ikke knyttet til Bale

Mandag bekreftet Wales-trener Chris Coleman at også de har økt vaktholdet rundt lagets store stjerne denne uka.

Wales møter Østerrike på bortebane torsdag og Georgia hjemme til helgen.

- Gareth skal få den støtten han ønsker fra oss. Han heter Gareth Bale, så det vil alltid være folk som ønsker å snuse i hans privatliv, sier Coleman, ifølge Evening Standard.

- Men disse tingene er egentlig ikke knyttet til Gareth. Dette gjelder noen som er koblet til noen som er koblet til Gareth, legger Coleman til.

- Glamourmodell med penger og dop

Bakgrunnen for angrepene mot svigerfamilien og slektningene skal være en konflikt mellom Emma Rhys-Jones’ kusine – den tidligere glamourmodellen Epiphany Dring – og ukjente personer.

Ifølge The Sun skal feiden ha eskalert forrige måned da denne kusina forsvant på mystisk vis angivelig med en koffert med over tre millioner kroner, i tillegg til narkotika og svært kostbare klokker. Da en av mennene bak en av ildspåsettelsene ble stilt for retten, fikk de høre at Dring skal ha blitt involvert i en narkotikaliga med røtter i Midtøsten.

The Daily Mail skriver at moren til Dring ikke har sett datteren sin på flere uker, men at hun angivelig skal ha flyttet midlertidig til sine besteforeldre i Cardiff.

Politiet tror nå at Dring, som tidligere har stilt opp som nakenmodell i en rekke magasiner, har forlatt landet. Det vurderes også om Drings mor skal få politibeskyttelse.

Bale har foreløpig ikke kommentert konflikten eller vaktholdet, men ifølge britiske aviser tar både Coleman og Bale situasjonen med stor ro.

Likevel vil ikke det walisiske landslaget ta noen sjanser.

EM-eventyr

Selv om sesonginnledningen ikke har vært helt ideell i Real Madrid-drakta, kan Bale se tilbake på en kruttsterk avslutning på fjorårssesongen og et imponerende EM med Wales.

Han scoret i straffekonkurransen da Real Madrid sikret sin 11. Champions League-triumf, og EM-eventyret tok ikke slutt før de møtte Portugal og lagkamerat Cristiano Ronaldo i semifinalen.

27-åringen scoret tre mål, og er med det landets mestscorende spiller i mesterskap gjennom tidene.

I år har han scoret tre mål på åtte kamper i alle turneringer for de hvitkledde fra den spanske hovedstaden.