bilindustrien

Bruk to timer på søndag – her kan du melde deg på som bøssebærer.

fra RØDE KORS

DENNE RECAPEN ER MERKET «S» FOR «SJUKT MASSE SPOILERE»

SESONG 3: I forrige episode: Isak oppdaget at hans Bromeo allerede hadde funnet sin Julie (eller Sonja, da).

LØRDAG 13:30

Gutta har glemt at det er helg og henger ved basketbanen i skolegården. Isak leser gjennom gårsdagens meldinger fra Emma, der hun går fra å skjelle ham ut for at han løy, til å unnskylde seg, til å klikke igjen når han fortsatt ikke svarer. Et meltdown i miniatyr.

De andre kommer bort og lurer på hvorfor han dumpet dem i går. Han får høre at det var «lø» av ham å gjøre, og jeg kjenner varmen bre seg i hjertet over at 99-gutta fortsatt bruker samme sjargong som vi gjorde flere år før de i det hele tatt var født. «SKAM» snakker virkelig til oss på tvers av generasjoner.

Isak skylder på den tidløse unnskyldningen «stress», men gutta vil fortsatt ikke la det ligge. Han prøver å hoste seg ut av en forklaring, som om det noen gang har fungert (sånn går det når foreldregenerasjonen overlater oppdragerrollen til amerikanske dagtidssitcoms), men fremdeles presser de på. TA ET HINT DA, GUTTER!

Til slutt ser Isak seg nødt til å spille sitt slipp-ut-av-fengsel-gratis-kort, nemlig moren. Jonas lar det med ett ligge.

MANDAG 03:03

Isak ligger våken om natten. Han drar fram laptopen, og søker opp en «Are you gay?»-test, som reduserer hele spørsmålet om legning til styling-preferanser og hvor lett man begynner å gråte. Konklusjonen er at han er «20% Gay», men vi snakker vel ikke akkurat fagfellevurdert forskning som ligger til grunn her.

Stakkars, lille Isak-jollen, drivende retningsløst på det åpne havet. Alt han speider etter er en trygg havn å fortøye seg til, men det eneste han ser i horisonten er flamboyante stereotypier eller barsk bro-kultur, og han føler seg like utilpass begge steder.

Så da må det vel være ham det er noe galt med? Og da må han vel bare bli til en annen, da? En som passer inn? Han skriver inn «how to get turned on by a woman if you are gay», og samtlige hjerter i Norden synker unisont. Sukk.

MANDAG 11:53

Isak romsterer i skapet sitt, med mer i armene enn han klarer å bære, og stæsj og lærebøker i biologi ramler ukontrollert ut rundt ham og lager kaos som var de sponset av Institutt for Utdanningsrelaterte Metaforer ved Westerdals Høyskole.

Vilde kommer bort og maser på kosegruppevorset han lovet å arrangere. Han prøver å sno seg unna og si at det ikke går, fordi han tross alt bor i et kollektiv og må tenke på de andre som bor der. Men Vilde har allerede snakket med Eskild, og han syntes det var helt kult. Men hva med Linn? Hun vil nok i hvert fall si nei. Vilde tar omsider bladet fra munnen og sier det vi alle har tenkt om den lille muldvarpen som bor dypt nedi alle pleddene i det offisielle «SKAM»-kollektivet™: Linn er dypt deprimert. Hun trenger hjelp, hun trenger å sosialiseres, for eksempel ved å ha vors hjemme hos seg.

Diskusjonen er over, og Isak blir stående igjen og tenke på sitt neste google-søk:

Han oppdager Emma, og skrur på sjarmen i et forsøk på å komme inn i varmen igjen. Og manipulasjoner som dette har han langt mer anlegg for enn å lyve seg ut av vorsefarser, så det tar ikke lang tid før den naive Emma-hjorten nok en gang er fanget i frontlysene hans (Jepp, Institutt for Bil- og Jaktrelaterte Metaforer).

Men la oss ikke være så blåøyde at vi tror Isak gjør dette av storsinn eller dårlig samvittighet. Den forelskede førstisen er nok snarere i ferd med å ende opp som collateral damage i noens offensive forsøk på å bygge seg et ugjennomtrengelig panser av insisterende normalitet. Dette kan bli stygt.

(I mellomtiden, på internett: Ms. Fixit-Vilde og Isak har følgende Facebook-passiar:

Og Isak sjekker av med «GS». GS? Hva i ALL VERDEN betyr GS? Er dette et forsøk på å røyke ut oss over, tja, la oss si 25? Jeg kan både skjelne min «lol» fra min «yolo», og er sabla mye dyktigere til å google enn Isak, men det nærmeste jeg kommer her er «Good Shot», «Girl Scout», «Golden Shower» og landskoden for Sør-Georgia. Men greit det, jeg trenger ikke vite det. TTYN. Care.)

ONSDAG 13:43

Måpende tenåringsguttefjes hypnotiseres av dansende tenåringsjentekropper som ondulerer i sakte film, før kamera stikker innom Isak som ikke skjønner hva greia er og kjeder vettet av seg. Det er danseaudition, og den tightskledde, mannlige koreografen forteller de håpefulle jentene at alle er veldig flinke, men de er bare ute etter seks dansere til revyen.

Gutta klapper og oppmuntrer dem som best de kan, mens Isak slenger ut et malapropos om hvor homofil koreografen var. Jonas skjønner ikke hvor han vil hen. Hva så om koreografen var homo? «Du bare påpeker at han er gay, liksom. Dritfet observasjon, Isak.»

Som egentlig er akkurat den reaksjonen en blivende skapsprenger som Isak bør ønske seg fra vennegjengen sin, men i stedet går han i konfrontasjon og lurer på hvorfor Jonas er så sur i dag.

«Jeg?» svarer Jonas. «Det er jo du som har vært fakkings sånn dritnebbete til alt!»

«Nebbete?» nebber Isak tilbake med nebbet sitt, men så kommer Even bort og gir tilbake luen han glemte. Situasjonen blir rar, gutta lurer på hvor han glemte den, og Isak skal til å prøve å hoste seg ut av det igjen før Even leser situasjonen og sier at det bare var i kantina. Even går, og Isak avfeier ham som en revynørd. Ouch.

FREDAG 19:20

Det er tid for revyvors, og vi unner oss et nytt dypdykk i revyordlisten for å få litt kontekst:

Isak sitter og prater med Emma og briefer om sin kjennskap til nittitalls-hiphop, blant annet Nas, som han har hatt et nært og personlig forhold til helt siden Even introduserte ham for det i forrige uke. Og snakker om sola, tror du ikke Even dukker opp i døren akkurat da! Smilefjes! Og han har med seg Sonja, ja. Tristefjes.

Isak markerer seg ved å gå rett inn for klinings med Emma, og så starter en av de stiligvondeste scenene «SKAM» har gjort på lenge. I neonlyset på dansegulvet begynner en relasjonell kald krig mellom Isak og Even, et rustningskappløp med klining som våpen, og deres respektive kvinner som uskyldige bikiniatoller der de emosjonelle prøvesprengningene skal foregå.

Isak har hele tiden øynene festet på Even, og akkurat da du trodde du ikke kunne gå lenger uten å puste, så setter Even øynene i ham tilbake.

For en studie i intens spenningsbygging med mikroskopiske virkemidler.

Vorset er over, og neonlysene erstattet av skarp virkelighet. Maxien er her og taksameteret går. Isak sier han skal sykle ned, og blir igjen alene og rydder. Mens han står der kommer Even tilbake. Han skal sykle, han også.

Isak stivner fullstendig, mens Even snakker om at forholdet mellom ham og Sonja går dårlig, og drar en intrikat bløff om at hvis han slår opp så vil hun tro det er på grunn av beinprotesene hennes. Isak kjøper sjokkert bløffen en stund, før han innser at Even snurrer ham rundt lillefingeren. Han her kan lære deg en ting eller to om å dra troverdige løgner, Isak.

Even skifter gir, går litt nærmere Isak, og spenningsfeltet dem i mellom blir så sterkt at man står i fare for å få stråleallergianfall gjennom skjermen. Å. Fy. Flate. Even ser på Isak. Isak ser ned, aldri mer dratt mellom sine to verdener enn nå. Even lener hodet inn mot ham. Tiden står stille.

Og så smeller det i døra.

Typisk «SKAM». Når våre bønner er blitt hørt og Noora omsider kommer tilbake fra London, så skjer det på det minst beleilige tidspunktet du kan tenke deg.

—

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

• Episode 8
• Episode 9
• Episode 10
• Episode 11
• Episode 12

Sesong 3:

• Episode 1
• Episode 2

Bruk to timer på søndag – her kan du melde deg på som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Våren 2013 takket Sir Alex Ferguson for seg ved roret i Manchester United, og med det var en era i klubben over.

Mannen som ble håndplukket til å ta over var Fergusons landsmann David Moyes, men som kjent gikk ikke det helt som planlagt.

Den første sesongen endte med en sjuendeplass, og Moyes måtte ta sin hatt og gå allerede før sesongen var ferdigspilt.

Noe galt

Klubblegenden Ryan Giggs var assistent under Moyes, og i et innlegg i The Telegraph forteller han i dag at han tidlig skjønte at noe var galt.

- Det å signere Marouane Fellaini helt på slutten av overgangsvinduet som klubbens eneste storsignering, var et tegn på at ting ikke var som det skulle. Manchester United har ofte hentet spillere sent, for eksempel Dimitar Berbatov i 2008, men denne gangen var det annerledes. Denne gangen var det mer panikkartet.

Giggs vil heller ikke legge skylda ene og alene på Moyes for at det har gått nedover med Manchester United etter at Ferguson sluttet.

- Han kom inn uten å kjenne dynamikken i klubben, når enkelte spillere trengte hvile, hvem som burde spille hvilke kamper, hvem som trengte pisken og hvem som trengte gulroten. Vi som har vært igjennom det kunne selvsagt hjelpe ham litt med dette, men det er kunnskap en manager må opparbeide seg over tid.

- Ikke uunngåelig

Mangt og meget har blitt sagt om at det var uunngåelig at klubben ville slite etter at en størrelse som Ferguson forsvant.

Det er derimot Giggs uenig i.

- Vi vant Premier League med 11 poeng, og det var så mange vinnere i det lage. Ja, både jeg, Rio (Ferdinand), Nemanja Vidic og Patrice Evra begynte å dra på årene, men med riktige spillerkjøp kunne den overgangen fungert. Vi kunne blitt erstattet av unge sultne spillere som hadde den riktige mentaliteten.

Dyrt

Moyes ble etterfulgt av Louis van Gaal, som igjen ble erstattet av José Mourinho før denne sesongen.

Der spillerkjøpene var et problem under Moyes, har portugiseren vært langt mer effektiv, og denne sommeren har både Paul Pogba, Henrikh Mkhitaryan, Zlatan Ibrahimovic og Eric Bailly kommet inn portene på Old Trafford.

Fotballobservatoriet CIES har faktisk slått fast at laget til Mourinho er det dyreste klubblaget gjennom tidene, men det har likevel ikke gitt noen ubetinget suksess.

Så langt ligger de rødkledde på sjuendeplass, fem poeng bak serieleder og nabo Manchester City, og søndag venter Mourinhos tidligere arbeidsgiver Chelsea borte på Stamford Bridge.

Bruk to timer på søndag – her kan du melde deg på som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Lara Gut har fininnstilt formen til sesongstart. Sveitseren leder storslalåmen i Sölden klart etter 1. omgang. Ragnhild Mowinckel er nummer 12, mens Nina Løseth følger på plassen bak.

Gut er suveren etter at 30 utøvere har satt utfor i verdenscupåpningen i Sölden. Amerikanske Mikaela Shiffrin på 2. er 1.42 sekunder bak, fulgt av italienske Marta Bassino (+1.84). Mowinckel er hele 3.12 bak lederen, mens Løseth er seks hundredeler bak lagvenninnen.

– Jeg hadde full kontroll hele veien, men det ble altfor «pent». Da blir du overkjørt her. Lara virker å være i en egen klasse, men vi får se. Selv har jeg alle muligheter til å kjøre meg opp i 2. omgang, sa Løseth til NRK etter 1. omgang.

Sterkt utgangspunkt

Løseth hadde startnummer én i sesongdebuten i Østerrike. Hun kom seg gjennom 1. omgang uten store feil.

– Hun virker «ålreit» fornøyd. Spørsmålet er om hun burde turt å gi på litt mer, sa NRKs kommentatorer.

Svaret kom umiddelbart. Lara Gut, som kom på startnummeret etter, dundret inn til klar ledertid. Ingen av konkurrentene maktet å matche sveitseren, som nå har et drømmeutgangspunkt før finaleomgangen.

– Lara Gut tok full kontroll på løypa i denne førsteomgangen, kommenterte NRKs ekspert Marius Arnesen.

– Mye positivt

Ragnhild Mowinckel fikk en bra start, men fikk det ikke helt til å stemme lenger ned i løypa. Hun kjørte likevel inn like foran Løseth.

– Mye positivt i kjøringen til Ragnhild, sa Arnesen.

Maren Skjøld har ikke satt utfor ennå. Hun har startnummer 58 i Sölden.

Amerikanske Lindsey Vonn er ikke med i sesongpremieren. Stjernen prioriterer i stedet bokpromotering.

(NTB)

Bruk to timer på søndag – her kan du melde deg på som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Jenny Skavlan verner om datteren Åse på seks måneder, som hun har sammen med Thomas «Fingern» Gullestad. Det er hun tydelig på i et stort intervju i siste utgave av motebladet Costume, som hun også fronter med bilde på coveret.

- Det er ingen grunn til å tro at barnet ditt har lyst til å være i rampelyset bare fordi du er det selv, sier hun blant annet.

Hun forteller til Costume at hun ikke er opptatt av å sanke likes og få bekreftelse, verken på seg selv eller barnet, i sosiale medier.

- Det er mange kjente mennesker som har lagt ut så mange bilder av barna sine at jeg hadde kjent dem igjen på gata, sier hun til motebladet.

Jenny Skavlan mener bestemt at alle har rett til et privatliv, også barn som ikke kan bestemme for seg selv. Derfor er hun veldig klar på at den lille kjernefamilien verner om lille Åse.

Men hun innrømmer at hennes nærmeste får bilder på Snapchat og Whatsapp.

Jenny Skavlan er fortida aktuell med filmen «Børing 2», og hun skal også lede tv-aksjonen 23. oktober, der pengene Røde Kors.

Bruk to timer på søndag – her kan du melde deg på som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Den indiske politikeren og vise-delstatsministeren i delstaten Bihar i India, Tejashwi Yadav, har fått over 44 000 frierier på meldingstjenesten WhatsApp.

Det melder Times of India.

26 år gamle Yadav, en tidligere cricket-stjerne, opprettet nemlig et nummer hvor folk kunne sende inn klager om veier de mente var dårlige.

Men de aller fleste forvekslet klagenummeret med Yadavs private nummer.

Så begynte strømmen av frierier å komme.

- Takk gud for at jeg er singel

- Av 47 000 meldinger som ble sendt inn til nummeret, er drøyt 44 000 av dem frierier til Yadav. Bare 3000 handlet om veier, sier en talsperson for delstatsmyndighetene i Bihar, ifølge Times of India.

Meldingene fra de kvinnelige frierne inneholdt personlig informasjon, blant annet om kroppsfasong, hudfarge og høyde.

Yadav selv ser på frieri-flommen med humoristiske øyne.

Han skal ifølge den indiske storavisa ha fortalt pressen at hvis han hadde vært gift, hadde han trolig fått store problemer på hjemmebane som følge av den massive frieri-flommen.

- Takk gud for at jeg er singel, sier Yadav spøkefullt.

Sønn av parti-grunnlegger

Bihar er en av 29 delstater i India, et land med over 1,2 milliarder innbyggere. Bihar ligger nordøst i India, og grenser til Nepal i nord. Delstaten har en befolkning om lag 100 millioner mennesker.

Yadav er en del av partiet Rashtriya Janata Dal, eller Nasjonalt folkeparti på norsk, et parti som har base i Bihar.

Partiet ble grunnlagt av Yadavs far, Lalu Prasad Yadav, som tidligere var delstatsminister i delstaten.

Før Tejashwi Yadav ble politiker, spilte han cricket for laget Delhi Daredevils.

Bruk to timer på søndag – her kan du melde deg på som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Terrorgruppa IS skal ha henrettet 284 gutter og menn i den irakiske byen Mosul de siste dagene.

Dette melder CNN, som støtter seg på irakiske etterretningskilder. Henrettelsene skal ha funnet sted torsdag og fredag.

En koalisjon har omringet storbyen Mosul i det nordlige Irak og forsøker å presse IS ut. CNN skriver at terroristorganisasjonen benyttet en bulldoser for å samle de døde menneskene i én stor massegrav. Noen av ofrene skal ha vært barn, og samtlige 284 ble skutt.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Al Hussein, uttrykket nylig bekymring over at IS på mandag tok rundt 550 familier fra landsbyer rundt Mosul til fange.

Menneskelige skjold

Flere meldinger hevdet at familiene skulle brukes som menneskelige skjold i møte med koalisjonen som var på vei mot Mosul, for å unngå luftangrep mot byen.

- Vi er svært bekymret over rapportene som sier at IS bruker sivile som menneskelige skjold i og rundt Mosul, mens den irakiske hæren rykker nærmere. Det kan føre til sivile tap, sier FNs Zeid Ra’ad Al Hussein, ifølge New York Daily News.

Bare noen tusen innbyggere har klart å flykte, mens andre har forskanset seg i sine hjem i påvente av at kampene skal starte i den IS-kontrollerte storbyen.

Til nå har irakiske regjeringsstyrker og milits tatt kontroll over landsbyer utenfor Mosul.

FN har også mottatt rapporter om at sivile som motsetter seg IS blir skutt og drept, ifølge Al Hussein.

Titusener av irakiske regjeringssoldater, sjiamuslimske militssoldater, sunnimuslimske stammekrigere og kurdiske militssoldater deltar i offensiven, som støttes av den amerikanskledede koalisjonen.

Én million på flukt

For to dager siden kom meldinger om at flere IS-ledere nå har rømt Mosul.

- Vår melding til IS er at deres ledere forlater dem. Vi har observert bevegelser ut av Mosul, sa generalmajor Gary Volesky i den amerikanske hæren på onsdag.

Volesky spådde at utenlandske krigere som har kjempet på vegne av IS kommer til å utgjøre mesteparten av de gjenværende jihadistene i byen, og at de ikke har muligheter til å dra noe annet sted. Rundt 5000 IS-soldater skal fortsatt være igjen i byen.

Storbyen Mosul hadde tidligere 2,5 millioner innbyggere, hvorav flertallet var sunnimuslimer. Anslaget over dagens innbyggertall varierer fra 600.000 til 1,5 millioner, ifølge NTB. Det antas at urolighetene i det nordlige Irak kan sende så mange som én million mennesker på flukt neste år. Flere tusen av disse ventes å finne veien til Norge.

Angrep andre steder

I går ettermiddag kom meldinger om at IS tok ansvaret for angrep mot flere regjeringsbygg i den kurdiske byen Kirkuk. Minst 19 mennesker ble drept i angrepet, ifølge BBC. 12 IS-krigere skal også ha mistet livet i angrepet.

- På grunn av den pågående operasjonen i Mosul, ønsker IS å skape problemer andre steder i landet for at de skal trekke styrkene sine bort fra Mosul. I tillegg ønsker de at IS-angrep andre steder vil få opp moralen til IS i Mosul, sier fortalte Kirkut-guvernør Najm al-Din Karim til BBC.

Bruk to timer på søndag – her kan du melde deg på som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Norsk-somaliske Amal Adens innlegg om erfaringer fra Navs voksenopplæring vekket i går stort engasjement i sosiale medier.

Under tittelen «Hun hater Norge, men hun er veldig glad i pengene hun får fra NAV», forteller hun blant annet om en somalisk kvinne som hun har gitt navnet «Fatumo»:

«Jeg ser «Fatumo» som fordomsfull, men det virker noen ganger som hun verken vet hva hun sier eller gjør. Hun hater Norge, men hun er veldig glad i pengene hun får fra NAV. Hun respekterer verken norske lover, regler eller verdier. Men hun går til NAV og forteller hva hun har krav på, hun kjenner til alle slags stønader. Personer som «Fatumo» tar og tar. «Fatumo» er en av de som nekter å jobbe der det selges alkohol eller svin. Hun har også fått tilbud om jobb på sykehjem, men hun vil ikke pleie menn. «Fatumo» mener det bør finnes egne jobber for muslimer, jobber der menn og kvinner ikke må jobbe sammen.»

Innlegget ble blant annet delt av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug på Facebook.

«I dette innlegget har modige Amal Aden konkrete eksempler på personer som har kommet til Norge men som ikke vil tilpasse seg norsk arbeidsliv. Viser nok en gang behovet for å reise denne debatten! De politisk korrekte får kalle meg det de vil. Jeg kommer til å fortsette å ta opp de vanskelige temaene vi må snakke om!», skriver hun.

- Man kan ikke reservere seg

På nettsidene sine skriver NAV at alle kommuner i Norge tilbyr voksenopplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere over 16 år. Noen er nødt til å delta, mens andre kan melde seg på på frivillig grunnlag.

De som går på voksenopplæring, kan gjøre det samtidig som de mottar dagpenger, i inntil ett år.

Til Dagbladet opplyser Anita Mølmesdal Sivertsen, kontorleder i NAV, at det har hendt at personer ikke vil ta jobber på grunn av blant annet religion.

- Vi har opplevd at noen vegrer seg mot å ta jobb eller praksisplass på grunn av religiøs, politisk, kulturett eller etisk overbevisning. Men dette skjer ikke ofte, og det har ikke vært problematisk å håndtere, sier hun til Dagbladet.

NAVs regler på området er klare: Man må i utgangspunktet si ja til den jobben som blir tilbudt.

- For å ha rett til dagpenger må man være såkalt reell arbeidssøker. Det betyr at personen som hovedregel må være villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, hvor som helst i landet, uavhengig av om det er heltid eller deltid. Dette står i folketrygdloven. En arbeidssøker kan derfor i utgangspunktet ikke reservere seg mot jobb av religiøse grunner uten at dette får konsekvenser for dagpengene. Dersom personen opplyser om slik reservasjon når hun eller han søker om dagpenger, vil søknaden bli avslått. Dersom vedkommende har fått innvilget dagpenger og så takker nei til et jobbtilbud av ulike årsaker, vil dagpengene bli stanset, sier Sivertsen.

Få somaliske kvinner i arbeid

Ifølge SSBs oversikt over sysselsatte innvandrere i siste del av 2015, kommer flere innvandrermenn enn -kvinner seg ut i jobb.

«Blant innvandrere i alt hadde menn en sysselsettingsandel på 63,7 prosent og kvinner 56,4 prosent, som utgjør en forskjell på 7,3 prosentpoeng».

I mai i år la SSB fram en artikkel der det kommer fram at fire av fem somaliske kvinner som har kommet til Norge, ikke er i jobb.

- Vi vet noe om hovedtrekkene i islam og andre religioner, men i hvilken grad religion styrer den enkelte som kommer til Norge, vet vi ikke. Vi vet spesielt ikke hvilken rolle islam spiller inn på den lave sysselsettingen. Kvinner fra andre muslimske land eller Somalias naboland greier seg adskillig mye bedre i det norske arbeidsmarkedet, enn somaliske kvinner, sier Lars Østby.

Østby er forfatter av artikkelen og forsker ved SSB. Han mener at introduksjonsordningen er særlig viktig for integreringen av innvandrere som kommer til Norge.

- Og særlig for somaliske kvinner, hvor en så stor andel av dem nylig har ankommet Norge. Hvordan det fungerer er i utgangspunktet et politisk spørsmål, men det norske samfunnet møter ofte innvandrere med en tanke om at integreringen er vårt fellesansvar. Introduksjonskurset skal forberede dem på å komme ut i det norske samfunnet, enten det er i utdanning eller i arbeid. Man har en politisk gitt målsetting om at 70 prosent av dem som på et tidspunkt slutter, skal være i jobb eller utdanning før det har gått et år. For innvandrerkvinner generelt når man ikke det målet. For menn er statistikken bedre.

Vant til andre forhold

Østby mener at forskjellen mellom antall innvanderermenn og – kvinner som er sysselsatt, i stor grad skyldes gitte roller.

- Mange av kvinnene er del av nyopprettede eller nylig gjenforente familier, dermed blir de borte når de skal oppdra barn. De kommer fra land hvor yrkesdeltakelsen er mye lavere enn i Norge og hvor det ikke finnes et offentlig omsorgsapparat som gjør at de kan delta i arbeidslivet, selv om de har stiftet familie.

Det kan imidlertid hende at statisikken vil se lysere ut i framtida.

- Den somaliske innvandrergruppa blir ofte oppfattet som de som vanskeligst lar seg integrere i det norske samfunnet, men jeg mener at det ganske negative bildet vi får av yrkesdeltakelsen i dag, er nesten det samme som vi hadde av vietnamesere på starten av 90-tallet. I dag er vietnameserne mønsterdeltakere. Jeg har ikke noe grunnlag for å at at jeg tror at det vil endre seg, men det er heller ikke gitt at det kommer til å holde seg like dårlig som det er nå.

Bruk to timer på søndag – her kan du melde deg på som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Hvem er folk flest, vanlige folk, den tause majoritet? Finnes de? Har de et felles ståsted? En felles fornuft som er på kollisjonskurs med elitene i samfunnet?

Hvis svarene er ja, er etablerte politikere i trøbbel. Argumentene fyres opp av stadig nye protestpartier over hele Europa. Av antipolitikeren Donald Trump i USA. Det brer seg en frykt både i Europa og USA over fenomenet «populisme». Forskere har kalt vår tid for «populismens tidsalder». Og da den tidligere presidenten for Europarådet, Herman Van Rompuy, ble spurt om hva som var Europas største trussel, svarte han populisme.

Tankegodset er ikke bare Europas største trussel. Det er samme strømninger Donald Trump surfer på i USA for øyeblikket. Undersøkelser viser at det er menn med lav utdannelse som mener at landet de bor i er på katastrofens rand, som er de populistiske kreftenes støttespillere. De er sinte, frustrerte og føler seg sviktet av makthaverne i Washington eller i Brussel. Men det er farlig å påføre dem en psykiatrisk diagnose eller redusere dem til en avgrenset sosiologisk gruppe. Da forstår man ikke fenomenet.

Det er Jan-Werner Müller, tysk professor i politisk teori ved Princeton University i USA, som advarer mot forenklede forklaringer på vår tids populistiske tendenser. Han har nylig utgitt boka «What is Populism?» som er oversatt til en rekke språk og snart utkommer på norsk. Der analyserer han fellestrekk ved populistiske lederskikkelser og undersøker deres påstander om å representere «folket» og den såkalte «folkeviljen», i den grad noe sånt finnes. Müller er utropt til «den nye Habermas» for sin populisme-forskning.

Han påpeker at ideen om et homogent folk er ren fiksjon. Når en Donald Trump sier at han er folkets stemme, er det han selv som putter ordene i munnen på en forestilling om hans folk. Politikere som hevder de er folkets redskap, lever i en fantasiverden. Men den populistiske fantasien kan være farlig, for populismen kjennetegnes ved at den fornekter mangfoldet i det moderne samfunnet. Slik virker den ekskluderende. I våre dager kan både innvandrere, homofile og vegetarianere risikere å bli utdefinert fra det ekte folket.

Populistiske ledere mener at de, og bare de, representerer folket. Müller trekker fram Recep Tayyip Erdogan som eksempel ved noe den tyrkiske presidenten uttalte foran opposisjonspolitikerne: «Vi er folket. Hvem er dere?» Den britiske Brexit-forkjemperen Nigel Farage feiret resultatet av folkeavstemningen som «en seier for det virkelige folket», som om de 48 prosent av britenes som stemte for å forbli i EU, ikke var virkelige folk.

Både i USA og Europa finnes populismen hyppigst på høyresida. Den er ikke nødvendigvis antielitistisk opposisjonspolitikk. Politikere slutter ikke å være populister når de selv kommer til makt og selv utgjør eliten. Eksempler er Ungarns Viktor Orbán og Polens Jaroslaw Kaczynski. Sistnevnte omtaler opposisjonen som landssvikere: «Polakker av verste slag, med forræderi i genene». Hans partifelle, den polske utenriksminister Witold Wasczcykowski har advart mot mangfoldet som EU står for. Der risikerer man å få «en ny blanding av kulturer og raser, en verden av syklister og vegetarianere, som bekjemper enhver form for religion.»

Populister er konspirasjonsteoretikere. I likhet med Donald Trump har de tendenser til å sette spørsmålstegn ved valgresultater når de ikke vinner selv. Da foregår det alltid noe bak ryggen deres; noen har en skjult agenda som vanlige folk ikke får innsikt i. Men når de selv har makt, utøver de en type diskriminerende lov og rett: For mine venner er alt tillatt, for mine fiender – fengsel. Jan-Werner Müller ser på Donald Trumps valgkamp som noe i nærheten av en karikatur av populisme-begrepet. Men ikke desto mindre advarer han mot å ta for lett på fenomenet.

Politiske kommentatorer må ikke la seg forføre av ideen om «eliten mot folket», mener han. Populister er ikke, slik de ynder å framstille seg selv, et korrektiv til elitens makt. Ved å påberope seg en folkevilje de ikke representerer, er de en fare for demokratiet. De må utfordres. Ifølge Müller gjøres det best ved å snakke med populistene, som er noe helt annet enn å snakke som populistene.

Bruk to timer på søndag – her kan du melde deg på som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Hvordan er det å sitte i et klasserom der de andre elevene lærer brøk, mens man selv regner differensialligninger i hodet? Hvordan lærer man seg gode arbeidsvaner når alt er enkelt og man aldri får utfordringer? Hva skjer hvis man bokstavelig talt kjeder vettet av seg og begynner å utagere eller trekke seg helt inn i seg selv?

Opplæringsloven § 5–1 sier at de elevene som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av undervisningen, har rett på spesialundervisning. I forarbeidene til opplæringsloven er det derimot beskrevet at denne retten ikke gjelder elever som lærer raskere enn sine jevnaldrende.

Som følge av det politiske ønsket om å få flere elever til å prestere på høyt nivå ble Jøsendalutvalget oppnevnt av regjeringen i fjor. Utvalget la 15. september frem en NOU for Stortinget: «Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial». Den peker på at alle har krav på tilpasset opplæring, også de flinke.

Men det er en logisk kortslutning og uheldig når de videre konkluderer med at elever med stort læringspotensial ikke skal ha rett på spesialundervisning, selv om de har behov for særskilt tilrettelagte tiltak.

Høy intellektuell kapasitet er ikke ensbetydende med gode resultater i skolen, og både internasjonal og norsk forskning har vist at denne gruppen elever står i fare for å få sosiale vansker, underprestere, utvikle atferdsvansker og droppe ut av skolen hvis de ikke får undervisning tilpasset sine evner og forutsetninger.

Utvalget deler elevene inn i to grupper, de med stort læringspotensial og de med ekstraordinært læringspotensial. Den siste gruppen elever går også inn under begrepene evnerik, begavet, akademisk talent og det engelske begrepet «gifted». Hvis elevpopulasjonen følger normalfordelingen av intellektuell kapasitet vil det si cirka 2,2 prosent, eller om lag 14 000 elever i grunnskolen.

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i den norske skolen. Opplæringen skal differensieres og tilpasses etter elevenes evner og forutsetninger, men det er ikke en individuell rettighet. Selv i et fremragende læringsmiljø vil det være noen som ikke har mulighet til å få tilstrekkelig utbytte av den ordinære tilpassede opplæringen, og som da har behov for særskilte tilrettelagte tiltak.

For disse elevene er det noe som står i veien for utbyttet. Det kan være relatert til for eksempel lærevansker, sosiale vansker, relasjonsvansker eller atferdsvansker. Disse elevene har da rett på spesialundervisning. Tilpasset opplæring skal favne om de aller fleste elevene, mens spesialundervisning skal gi et ytterligere tilbud for de som har et ekstra behov.

De som har behov for spesialundervisning har behov for noe annet utover den ordinære undervisningen. Det kan være i form av andre læringsmål, spesifikke sosiale utviklingsmål, annerledes organisering eller andre spesifikke tiltak som vil hjelpe eleven til å få tilstrekkelig utbytte av undervisningen. Jeg skal gi to eksempler på at dette også er aktuelt for de med ekstraordinært læringspotensial:

«Lisa» er en begavet elev med et særskilt talent innen skriving. Likevel klarer hun ikke å produsere noe i timene. På skolen legger hun seg ofte med hodet på pulten og stenger seg inn i seg selv, eller utagerer gjennom prating eller knuffing med sidemannen. Lærerne vet at hun ikke presterer opp mot sitt potensial, men hun får ikke tilrettelagte oppgaver likevel.

«Andreas» ble henvist til Pedagogisk-psykologisk tjeneste i 2. klasse på grunn av uro og atferdsproblematikk. Under utredningen ble det oppdaget at han hadde en intellektuell kapasitet på alder med barn som er fire til fem år eldre enn han. Læreren trodde eleven hadde ADHD, men uroen hadde en annen årsak.

Lisa fikk ikke utfordringer og reagerte med problematisk atferd og trakk seg inn i seg selv. Andreas fikk heller ikke utfordringer og begynte tidlig med problematisk atferd. Det er tydelig at disse elevene har behov for noe annet enn det ordinære. For Lisa og Andreas er det kanskje ikke snakk om lærevansker, men undervisningsvansker?

Utvalget hadde en glimrende anledning til å se på forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning i en oppdatert kontekst. Men de la seg dessverre på den gamle linjen om at elever med stort læringspotensial kun har rett til spesialundervisning hvis de også har lærevansker, selv om de ikke har tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning. Kan det være politiske eller økonomiske årsaker til denne konklusjonen?

Ja, det er opplagt en økonomisk kostnad ved at enda flere skal få rett til spesialundervisning. Men både på individ- og samfunnsnivå er det problematisk å ikke få utløst potensialet til disse elevene, ved blant annet atferdsproblematikk og frafall. Gevinstene ved å bruke alle verktøyene i verktøykassen på et tidlig tidspunkt kan være betydelige.

Spesialpedagogikken sitt overordnede mål er å redusere barrierer, hindre at vansker utvikler seg, og bidra med særskilte tiltak for å gi en likeverdig opplæring. Dette bør gjelde alle elever.

Bruk to timer på søndag – her kan du melde deg på som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Søndag er det duket for den årlige tv-aksjonen, hvor tusenvis av nordmenn banker på dører og ber relativt sett velfødde nordmenn om å bidra til å hjelpe mennesker i kriserammede områder.

Årets tv-aksjon går til Røde Kors som skal hjelpe i ni land, inkludert Syria og Sør-Sudan. Det er forventet at 240 millioner kroner vil samles inn. Men nå møter Røde Kors kritikk.

Finansavisen har de siste dagene «avslørt» at Røde Kors har tre milliarder kroner i et fond. Sannheten er 2,5 milliarder kroner.

Det har blant annet fått Christian Tybring-Gjedde (Frp) til å reagere. Det er god grunn til å være kritisk til tv-aksjonen og hjelpeorganisasjoner. Mye av hjelpen brukes ineffektivt, kontrollen med midlene har tradisjonelt vært liten og noen ganger gjør hjelpen mer skade enn den hjelper. Men hvorfor det skulle være problematisk at Røde Kors sitter på et fond, er vanskelig å forstå.

Fondet ble opprettet i 2007 da Røde Kors ikke lenger fikk lov til å drive med spilleautomater. Fondet sikrer organisasjonen 90 millioner kroner årlig i avkastning, totalt 560 millioner kr siden 2007.

Å kreve at de først må bruke opp fondet før de får andre penger, vil være som å kreve at vi bruker opp oljefondet før vi tar inn flere skatteinntekter. Det vil være svært kortsiktig tenkt.

Ingenting tyder på at verden vil bli et sted uten konflikter og nød med det første. At Røde Kors planlegger for framtida, er noe vi bør støtte, ikke kritisere.

Fondet sikrer en helt nødvendig uavhengighet fra myndighetene og en mulighet til å agere umiddelbart når nød oppstår. Et stort problem med mange hjelpeorganisasjoner er at de er så avhengig av statlig støtte at de ikke er fri til å ta uavhengige avgjørelser etter det beste faglige skjønn. Røde Kors’ fond er en av flere pilarer som sikrer denne uavhengighet.

Tybring-Gjeddes kritikk går inn i rekken av dårlig fundert kritikk av hjelpeorganisasjonene. Det vesentlige er verken hvor mye penger organisasjonen har på bok, eller hvor mye som brukes på administrasjon, men hvor mye hver krone gitt i bistand hjelper mennesker i nød.

Her er det dessverre mange hjelpeorganisasjoner som kommer til kort og vi har en lang vei å gå før vi gir hjelp så effektivt som vi kan. Men av de etablerte organisasjonene så er det grunn til å sette vår lit til Røde Kors.

De opprettholder viktige institusjoner i det internasjonale samfunn, de har et veletablert rykte som gjør det mulig for dem å hjelpe i områder der andre ikke når og de har kompetente folk på bakken.

Nordmenn kan trygt gi så det monner når bøssebærerne kommer og banker på døra på søndag.